Fostre barn når man har autisme

[AnonymBruker]

Jeg har i lang tid planlagt å knyte tubene mine. Men jeg gjør det ikke fordi jeg ikke vil ha barn. Men av personlige  og helsemessige grunner. 

Men jeg har lurt på nesten like lenge hvordan det er å fostre  barn / adoptere når man er autistiske og ha bipolar lidelse. Er bare 22 år gammel nå så hadde jo ikke  vært snakk om før om 8-12 år fra nå. Og innen da vil alle symptomer av lidelsene  være kontrollert for  lenge siden.

Noen som har erfaring? Prøvde Google rundt  men fant inne noe på det.  

Synes bare det er greit å vite om jeg kan holde håpet oppe og drømme vidre  om et liv med barn. Eller om jeg bare bør starte å legge om fremtiden for godt.

Anonymkode: 93a76...1e0

[Gjest anonnym]

ta p-stav... det har jeg gjort. da er du steril i 3 år, og du kan enkelt skifte den om du ønsker nye 3 sterile år etter det, og så nye, og nye og nye.. men poenget er at du kan skifte mening om 8-10 år som du sier, ved å enkelt ta den ut. kanskje det finnes andre hjelemidler for dine diagnoser da. kanskje du har en super partner som kan stille opp mye, kanskje symptomene for biopolar lidelse er mindre, du vet aldri! en p- stav koster ca 1000 for 3 år. og er gjort enkelt hos fastlegen og er i prinsippet det samme som å sterilisere seg, da det er det sikreste prevensjonsmiddelet vi kvinner har.  så jeg ville forsøkt det før du gjør noe så alvorlig som å sterlisere deg, ( noe du ikke har lov til å gjøre før du er 25 uansett, så du har uansett 3 mer år å tenke på det på før du kan gjløre det i norge, evt bare en p-stav sin lengde til.) ikke ta fra deg selv mulighet til å få barn før du har alle svar, du har tross alt trygge prevensjonsmidler tilgjengelig. klem til deg<3

[AnonymBruker]

2 hours ago, anonnym said:

ta p-stav... det har jeg gjort. da er du steril i 3 år, og du kan enkelt skifte den om du ønsker nye 3 sterile år etter det, og så nye, og nye og nye.. men poenget er at du kan skifte mening om 8-10 år som du sier, ved å enkelt ta den ut. kanskje det finnes andre hjelemidler for dine diagnoser da. kanskje du har en super partner som kan stille opp mye, kanskje symptomene for biopolar lidelse er mindre, du vet aldri! en p- stav koster ca 1000 for 3 år. og er gjort enkelt hos fastlegen og er i prinsippet det samme som å sterilisere seg, da det er det sikreste prevensjonsmiddelet vi kvinner har.  så jeg ville forsøkt det før du gjør noe så alvorlig som å sterlisere deg, ( noe du ikke har lov til å gjøre før du er 25 uansett, så du har uansett 3 mer år å tenke på det på før du kan gjløre det i norge, evt bare en p-stav sin lengde til.) ikke ta fra deg selv mulighet til å få barn før du har alle svar, du har tross alt trygge prevensjonsmidler tilgjengelig. klem til deg<3

Desverre kommer jeg ikke til å ombestemme meg pga helsen min. Desverre er ikke p stav eller spiral et alternativ pga noen av mine mentale lidelser. Jeg vil på et eller annent tids punkt prøve å klø ut gjenstandene.

Personlig liker jeg ikke å gå inni detaljene på hvorfor jeg ikke kan føde mine egene barn. Og det er ingen lov om man kan gjøre det før man er 25år det er kun etikk  det går på. 

Jeg har og desverre tokofobia noe jeg har hatt mere som hele live mitt. Jeg har vært gravid og for å være helt ærlig vil jeg heller drepe meg selv enn å måtte gå igjennom det igjen ( tok abort i uke 8 ) 

Jeg lever i en konstant frykt over at jeg skal bli gravid igjen til det punkt hvor jeg har nesten blitt asexuel  noe som har gått utover forholdet til meg og min partner. Og nei det er ikke pga ham... det er fordi det fjerner  den eneste tingen vi kan ha sammen som vi ikke kan ha med noe  andre og det får oss til å føle oss så langt borte fra hverandre. Jeg føler meg skyldig over at jeg ikke blir kåt  på en sånn utrolig mann. Og han er redd for at jeg har sluttet elske ham. 

Desverre så er det sånn at permanent sterilisering er min eneste utvei. Og en utvei jeg tar med glede! Jeg vil ikke være redd hver gang jeg får et symptom som kan indikere graviditet ( som er ganske mange ) og jeg stoler ærlig talt ikke på prevensjon midler mere. Ble gravid på pilla ( som jeg tar akuratt kl 17 hver dag. ) og implementasjon skjedde mens jeg hadde mensen noe som strider  i mot alle odds og gjøre selv gynekologen og legen min overasket. 

Så om du ikke har noen svar på det med fostring og adopsjon ser jeg helst at  du lar være å kommentere. Jeg vet alt om prevangsjons midler og dette er den jeg vil ta, den sikreste og mest permanente.

Anonymkode: 93a76...1e0

[AnonymBruker]

Hva om barnet får omgangssyken eller forkjølelse?

Anonymkode: 88076...03e

[AnonymBruker]

Hvis du har så mye psykiske problemer som det du forteller her vil jeg tro det blir vanskelig for deg å få lov til å adoptere.

Anonymkode: d134b...dd2

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at du skal bli symptomfri? Du blir ikke frisk av autisme...
De fleste bipolare får jo også svingninger og dårlige perioder tross medisinering.

Anonymkode: 4fc51...81d

[AnonymBruker]

Du skriver at om noen år vil symptomer av lidelsen være kontrollert. Jeg vet ikke helt hva du mener med det. Det du nevner her lever du med resten av livet. Spesielt bipolar går ofte opp og ned. Har aldri hørt at noen med bipolar si at om ti år er symptomene under kontroll. 

Det stilles strenge krav til helse hvis du skal adopterer. Er du i full jobb? 

Anonymkode: 6058a...3a6

[AnonymBruker]

Tror sjansen for at du får ha fosterbarn eller adoptere med de diagnosene er svært liten dessverre. Kommer selvsagt an på hvordan du fungerer i hverdagen, men likevel...

Anonymkode: 0274e...df5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i lang tid planlagt å knyte tubene mine. Men jeg gjør det ikke fordi jeg ikke vil ha barn. Men av personlige  og helsemessige grunner. 

Men jeg har lurt på nesten like lenge hvordan det er å fostre  barn / adoptere når man er autistiske og ha bipolar lidelse. Er bare 22 år gammel nå så hadde jo ikke  vært snakk om før om 8-12 år fra nå. Og innen da vil alle symptomer av lidelsene  være kontrollert for  lenge siden.

Noen som har erfaring? Prøvde Google rundt  men fant inne noe på det.  

Synes bare det er greit å vite om jeg kan holde håpet oppe og drømme vidre  om et liv med barn. Eller om jeg bare bør starte å legge om fremtiden for godt.

Anonymkode: 93a76...1e0

Går det an å være bipolar autist?

Anonymkode: 015ed...077

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går det an å være bipolar autist?

Anonymkode: 015ed...077

Kanskje ts er autist og partneren bipolar. 

Anonymkode: 2b8a0...6f9

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Går det an å være bipolar autist?

Anonymkode: 015ed...077

Autisme fungere dessverre ikke som vaksine mot psykiske lidelser...

[AnonymBruker]

Barnetoget ditt er gått for lengst med de diagnosene der. Å få barn er ingen menneskerett, tenk på at det skal ha en trygg og god oppvekst - med alt det innebærer av oppfølging, tilstedeværelse, osv. Selv om du har en dårlig periode (tilogmed med medisinering, for det vil skje), så er barnet fremdeles der og trenger deg 120%.

Lykke til med livet uten barn, det fikser du! Lån dere en hund heller f.eks., og se om det fungerer.

Anonymkode: 85757...679

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Barnetoget ditt er gått for lengst med de diagnosene der. Å få barn er ingen menneskerett, tenk på at det skal ha en trygg og god oppvekst - med alt det innebærer av oppfølging, tilstedeværelse, osv. Selv om du har en dårlig periode (tilogmed med medisinering, for det vil skje), så er barnet fremdeles der og trenger deg 120%.

Lykke til med livet uten barn, det fikser du! Lån dere en hund heller f.eks., og se om det fungerer.

Anonymkode: 85757...679

Unnskyld meg? Selv med de to diagnosene på  jeg godt ta vare på barn? Og jeg har alt dyr som jeg klarer fint å ta vare på.

Valget å ikke få egene barn er også basert på at jeg ikke vil gi min autisme og bipolar lidelse vidre. Men du må være klar over at jeg har høyt funksjonabel autisme og bipolar  type  to.

Hadde forstått arguments ditt om jeg var bipolar type en og lavt funksjonerende autistisk men jeg er i sosial standar helt "normal" funksjonerende.

Synes du er veldig negativ med den kommentaren, at du får meg til å virke så lite fungerende at jeg må låne en hund før jeg kjøper meg? Jeg har vokst opp blande dyr og barn så det er ikke sånn at jeg er helt inkompetent

Anonymkode: 93a76...1e0

[AnonymBruker]

Du kan nok slå det fra deg først som sist. Selv om du mener du fungerer godt nok til tross for diagnosene, så vil ikke de som skal vurdere og godkjenne deg se forbi dem. Det er veldig strenge krav når man skal ta vare på andres barn.

Anonymkode: 4bc8d...61e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan nok slå det fra deg først som sist. Selv om du mener du fungerer godt nok til tross for diagnosene, så vil ikke de som skal vurdere og godkjenne deg se forbi dem. Det er veldig strenge krav når man skal ta vare på andres barn.

Anonymkode: 4bc8d...61e

Vel jeg skal ikke akuratt være alene foreldre og om de skal vurdere meg må de og vurdere meg som person og mitt hjem i forhold til å ta vare på barn. Men jeg vil og være mere rettet mot fostring av tenåringer pga manglen på hjem og stabilitet for dem. Og det gir barnevernet en større interesse  i oss som foster foreldre selv om jeg ikke er 100% "normal".

Anonymkode: 93a76...1e0

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg? Selv med de to diagnosene på  jeg godt ta vare på barn? Og jeg har alt dyr som jeg klarer fint å ta vare på.

Valget å ikke få egene barn er også basert på at jeg ikke vil gi min autisme og bipolar lidelse vidre. Men du må være klar over at jeg har høyt funksjonabel autisme og bipolar  type  to.

Hadde forstått arguments ditt om jeg var bipolar type en og lavt funksjonerende autistisk men jeg er i sosial standar helt "normal" funksjonerende.

Synes du er veldig negativ med den kommentaren, at du får meg til å virke så lite fungerende at jeg må låne en hund før jeg kjøper meg? Jeg har vokst opp blande dyr og barn så det er ikke sånn at jeg er helt inkompetent

Anonymkode: 93a76...1e0

Du svarer ikke på mitt spørsmål. Er du i vanlig full jobb eller utdannelse? Har du vanlig økonomi osv. Hvis du fungerer helt normalt kan du søke om både fosterbarn, og adopsjon. 

Jeg sier ikke dette for å såre deg, men det høres meget rart ut å ha to så alvorlige diagnoser og helt vanlig funksjonsnivå. Klarer du ha orden på økonomi, klarer å være i full jobb, følge opp barn selv i dårlige perioder, og holde problemer som angst o.l avgrenset til deg selv er jo det utrolig bra. Men ut ifra det du skriver så virker det som du sliter ganske mye. Du virker aggressiv i det innlegget jeg siterer, du har så sterk tokofobi at du må sterilisere deg, og det virker som du tror at symptomer på bipolar og autisme vil forsvinne. 

 

Anonymkode: 6058a...3a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg? Selv med de to diagnosene på  jeg godt ta vare på barn? Og jeg har alt dyr som jeg klarer fint å ta vare på.

Valget å ikke få egene barn er også basert på at jeg ikke vil gi min autisme og bipolar lidelse vidre. Men du må være klar over at jeg har høyt funksjonabel autisme og bipolar  type  to.

Hadde forstått arguments ditt om jeg var bipolar type en og lavt funksjonerende autistisk men jeg er i sosial standar helt "normal" funksjonerende.

Synes du er veldig negativ med den kommentaren, at du får meg til å virke så lite fungerende at jeg må låne en hund før jeg kjøper meg? Jeg har vokst opp blande dyr og barn så det er ikke sånn at jeg er helt inkompetent

Anonymkode: 93a76...1e0

En kan virkelig ikke sammenligne barn og dyr 

Anonymkode: 8cbd7...cd3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel jeg skal ikke akuratt være alene foreldre og om de skal vurdere meg må de og vurdere meg som person og mitt hjem i forhold til å ta vare på barn. Men jeg vil og være mere rettet mot fostring av tenåringer pga manglen på hjem og stabilitet for dem. Og det gir barnevernet en større interesse  i oss som foster foreldre selv om jeg ikke er 100% "normal".

Anonymkode: 93a76...1e0

Hvorfor spør du hvis du har bestemt deg for hva svaret skal være?

Anonymkode: 4bc8d...61e

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 30.7.2018 den 13.33, AnonymBruker skrev:

Vel jeg skal ikke akuratt være alene foreldre og om de skal vurdere meg må de og vurdere meg som person og mitt hjem i forhold til å ta vare på barn. Men jeg vil og være mere rettet mot fostring av tenåringer pga manglen på hjem og stabilitet for dem. Og det gir barnevernet en større interesse  i oss som foster foreldre selv om jeg ikke er 100% "normal".

Anonymkode: 93a76...1e0

Jeg tror det er mye mer utfordrende å ta til seg et fosterbarn som er ungdom. De har ofte større bagasje enn de minste barna. Jeg vil dermed hevde at å få inn en ungdom er vanskeligere enn et barn, og når et barn kan være så sterkt traumatisert som jeg var, så er dette voldsomt vanskelig å skulle oppdra. 

De aller fleste fosterbarn er traumatiserte og trenger at det blir tatt spesielle hensyn til. Å få fosterbarn om det er barn eller ungdom er vanskelig uansett, men skulle jeg satset på en av dem så ville jeg tenkt at det var lettere med et barn nettopp fordi ungdommene har levd mye lenger i traumene enn de bitte små barna. Jeg hadde tenkt at det hadde vært større sjanse for at det gikk bra om man tok til seg et lite barn. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel jeg skal ikke akuratt være alene foreldre og om de skal vurdere meg må de og vurdere meg som person og mitt hjem i forhold til å ta vare på barn. Men jeg vil og være mere rettet mot fostring av tenåringer pga manglen på hjem og stabilitet for dem. Og det gir barnevernet en større interesse  i oss som foster foreldre selv om jeg ikke er 100% "normal".

Anonymkode: 93a76...1e0

Det du nevner her er jo mye vanskeligere enn å få et eget barn, noe som igjen blir ekstra utfordrende med dine plager.

Anonymkode: 4fc51...81d