Utagering på arbeidsplass

[AnonymBruker]

Jeg har den siste tiden hatt deltidsjobb i en bolig for psykisk utviklingshemmede, og jeg tror det er noe av det mest slitsomme jeg noen gang har opplevd. De som bor der utagerer omtrent hver dag, og selv om noen dager er bedre enn andre, har du også de dagene som er helt jævlige. Hvordan klarer dere som har slike jobber å jobbe der år etter år? Hver dag når jeg kommer hjem har jeg vært helt utslitt fordi kroppen alltid er i helspenn, siden du må være på vakt for ikke å bli slått osv. Hvordan holder dere ut dette? 

Jeg kommer nok aldri til å ta en sånn jobb i fremtiden, og jeg har fått helt sinnsykt stor respekt for de som faktisk jobber med dette i flere år! 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det er stor gjennomtrekk av ansatte på brukerne med mest problematferd. Kunne ikke tenkt meg å jobbe med det selv, jobber med utviklingshemmede som ikke utagerer, og det er en kjempefin jobb! Hilsen vernepleier.

Anonymkode: 0c365...3c4

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk er at det er stor gjennomtrekk av ansatte på brukerne med mest problematferd. Kunne ikke tenkt meg å jobbe med det selv, jobber med utviklingshemmede som ikke utagerer, og det er en kjempefin jobb! Hilsen vernepleier.

Anonymkode: 0c365...3c4

Jeg kan tenke meg at det nok er en veldig fin jobb med brukere som ikke utagerer. Jeg ante egentlig ikke hva jeg gikk til da jeg begynte, og hadde ikke forestilt meg at det skulle være slik. Har aldri hatt en slik jobb før. Før tenkte jeg at det sikkert var en veldig fin jobb, selv om den nok uansett har sine utfordringer, men etter å ha hatt denne jobben har jeg bare blitt veldig skeptisk til å i det hele tatt skulle jobbe med utviklingshemmede. 

Noen av de jeg har jobbet med har fortalt at de har jobbet med noen av de brukerene som er der i over 20 år, og jeg forstår virkelig ikke hvordan de har klart det! 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

Er vel en av de jobbene i samfunnet som man kan sette merkelappen "personlig egnethet" på, hvertfall hvis man skal jobbe med det over tid. Klart, de fleste jobber er jo slik at noen egner seg mer til dem, mens andre ikke. Men forskjellen på "vanlige" jobber og "ekstreme" jobber er at de som ikke egner seg sjelden holder ut i lengden, mens man ofte fint kan stå i en "vanlig" jobb lenger selv om man kanskje ikke egner seg 100%. 

Anonymkode: cae4e...de1

[AnonymBruker]

De fleste slutter jo å utagere. Er det som er målet. Gi omsorg og forståelse få forståelse til hvorfor utagering skjer.

 

Anonymkode: 37579...937

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel en av de jobbene i samfunnet som man kan sette merkelappen "personlig egnethet" på, hvertfall hvis man skal jobbe med det over tid. Klart, de fleste jobber er jo slik at noen egner seg mer til dem, mens andre ikke. Men forskjellen på "vanlige" jobber og "ekstreme" jobber er at de som ikke egner seg sjelden holder ut i lengden, mens man ofte fint kan stå i en "vanlig" jobb lenger selv om man kanskje ikke egner seg 100%. 

Anonymkode: cae4e...de1

Det der er nok veldig sant! Jeg vet at det finnes vernepleiere der som ikke orker å jobbe med de tyngste brukerne, mens noen som er ufaglærte har gjort det i 20 år og ser ikke for seg å gjøre noe annet. Men uansett hvor personlig egnet man måtte være, så står det utrolig mye respekt av de som har den jobben til daglig. Spesielt når arbeidsvaktene er på 12-14 timer også. Jeg hadde aldri klart å ha en slik jobb 100% i et år engang. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De fleste slutter jo å utagere. Er det som er målet. Gi omsorg og forståelse få forståelse til hvorfor utagering skjer.

 

Anonymkode: 37579...937

Når de ikke har sluttet å gjøre det på 40-50 år så er det nok ikke bare å gi de en klem og så bare slutter de.. 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er nok veldig sant! Jeg vet at det finnes vernepleiere der som ikke orker å jobbe med de tyngste brukerne, mens noen som er ufaglærte har gjort det i 20 år og ser ikke for seg å gjøre noe annet. Men uansett hvor personlig egnet man måtte være, så står det utrolig mye respekt av de som har den jobben til daglig. Spesielt når arbeidsvaktene er på 12-14 timer også. Jeg hadde aldri klart å ha en slik jobb 100% i et år engang. 

Når de ikke har sluttet å gjøre det på 40-50 år så er det nok ikke bare å gi de en klem og så bare slutter de.. 

Anonymkode: 668d8...00c

Ja, det er helt klart respektabelt å stå i den type jobber i store deler av eller hele sitt yrkesaktive liv. I tillegg til personlig egnethet handler det også om mestringsteknikker slik at man passer på å lade batteriene når man ikke er på jobb. Er nok også en god dose empati, at man greier å ta innover seg at brukerne som regel er de som lider mest, for selv om det er de som utagerer, så er det de som er pasient på disse stedene, der man forsøker å redde den lille biten av livskvalitet som er igjen for brukerne. For husk at det er de som er "taperne", og som går glipp av det livet ellers kunne vært. De som tenker sånn, tror jeg nok kommer langt i slike jobber. 

Anonymkode: cae4e...de1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er nok veldig sant! Jeg vet at det finnes vernepleiere der som ikke orker å jobbe med de tyngste brukerne, mens noen som er ufaglærte har gjort det i 20 år og ser ikke for seg å gjøre noe annet. Men uansett hvor personlig egnet man måtte være, så står det utrolig mye respekt av de som har den jobben til daglig. Spesielt når arbeidsvaktene er på 12-14 timer også. Jeg hadde aldri klart å ha en slik jobb 100% i et år engang. 

Når de ikke har sluttet å gjøre det på 40-50 år så er det nok ikke bare å gi de en klem og så bare slutter de.. 

Anonymkode: 668d8...00c

Nå har jeg jobbet innen det i 30år og de aller fleste slutter med utagering, er fulstendig klar over at en klem ikke er det som skal til. 

Anonymkode: 37579...937

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er helt klart respektabelt å stå i den type jobber i store deler av eller hele sitt yrkesaktive liv. I tillegg til personlig egnethet handler det også om mestringsteknikker slik at man passer på å lade batteriene når man ikke er på jobb. Er nok også en god dose empati, at man greier å ta innover seg at brukerne som regel er de som lider mest, for selv om det er de som utagerer, så er det de som er pasient på disse stedene, der man forsøker å redde den lille biten av livskvalitet som er igjen for brukerne. For husk at det er de som er "taperne", og som går glipp av det livet ellers kunne vært. De som tenker sånn, tror jeg nok kommer langt i slike jobber. 

Anonymkode: cae4e...de1

Du har nok helt rett. Jeg ser ikke på meg selv som noe særlig uempatisk eller noe sånt, men jeg må innrømme at jeg sliter med å føle omsorg for noen som slår meg. Ja, jeg forstår det som ligger bak og alt det der, men jeg passer rett og slett ikke til det. Heldigvis (for både meg og brukerene) er det ikke dette jeg utdanner meg til. Denne deltidsjobben har likevel virkelig fått meg til å innse hvilken jobb de som jobber der gjør, og de fortjener mye mer anseelse i samfunnet enn det de får! 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg jobbet innen det i 30år og de aller fleste slutter med utagering, er fulstendig klar over at en klem ikke er det som skal til. 

Anonymkode: 37579...937

Jeg vet ikke hvorfor de brukerene jeg har jobbet med ikke har sluttet med det enda, men det har de altså ikke. 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke passet til det. 

Mannen min har derimot jobbet med de tyngste «brukerne» med kraftig utagering i over 17 år nå. Han passer perfekt til det; stor, sta, blid, sosial, tåler både bæsj, spytt og blod. 

Du har gått på kurs i voldsmestring, Ts? Det tror jeg er veldig viktig. 

Anonymkode: 0d035...a85

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke passet til det. 

Mannen min har derimot jobbet med de tyngste «brukerne» med kraftig utagering i over 17 år nå. Han passer perfekt til det; stor, sta, blid, sosial, tåler både bæsj, spytt og blod. 

Du har gått på kurs i voldsmestring, Ts? Det tror jeg er veldig viktig. 

Anonymkode: 0d035...a85

Jeg har ikke gått på noe kurs. Jobber som ufaglært assistent, men har altså sagt opp da jeg ikke egner meg til denne jobben. 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok helt rett. Jeg ser ikke på meg selv som noe særlig uempatisk eller noe sånt, men jeg må innrømme at jeg sliter med å føle omsorg for noen som slår meg. Ja, jeg forstår det som ligger bak og alt det der, men jeg passer rett og slett ikke til det. Heldigvis (for både meg og brukerene) er det ikke dette jeg utdanner meg til. Denne deltidsjobben har likevel virkelig fått meg til å innse hvilken jobb de som jobber der gjør, og de fortjener mye mer anseelse i samfunnet enn det de får! 

Jeg vet ikke hvorfor de brukerene jeg har jobbet med ikke har sluttet med det enda, men det har de altså ikke. 

Anonymkode: 668d8...00c

Mente på ingen måte at du var uempatisk, bare at jeg tror at de som holder ut med denne typer jobber i lengden tar seg tid til å virkelig reflektere over empatien de har, og at de greier å holde fokus på det selv når de står i situasjoner som potensielt er farlige (som f. eks. utagerende voldsbruk fra ustabile brukere). 

Anonymkode: cae4e...de1

[AnonymBruker]

På 29.7.2018 den 22.32, AnonymBruker skrev:

Mente på ingen måte at du var uempatisk, bare at jeg tror at de som holder ut med denne typer jobber i lengden tar seg tid til å virkelig reflektere over empatien de har, og at de greier å holde fokus på det selv når de står i situasjoner som potensielt er farlige (som f. eks. utagerende voldsbruk fra ustabile brukere). 

Anonymkode: cae4e...de1

Neinei, var ikke slik jeg oppfattet det heller. Bare påpekte at jeg er fullstendig klar over at jeg nok ikke egner meg til den typen jobb. 

Ikke lenge igjen til jeg skal på jobb igjen nå, og merker at jeg gruer meg veldig.. 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

De slår jo ikke for å slå. De ER ikke sykdommen sin. De HAR en sykdom. Som resulterer i utfordrende atferd.

Er overrasket over at de tar inn en helt ufaglært assistent til en slik type bruker, hvis det er så ille som du sier. Da skal man både ha vergekurs og utdannelse, så man vet hva målrettet miljøarbeid, forebygging og skadeavverging går ut på.

Anonymkode: f3edf...4f7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De slår jo ikke for å slå. De ER ikke sykdommen sin. De HAR en sykdom. Som resulterer i utfordrende atferd.

Er overrasket over at de tar inn en helt ufaglært assistent til en slik type bruker, hvis det er så ille som du sier. Da skal man både ha vergekurs og utdannelse, så man vet hva målrettet miljøarbeid, forebygging og skadeavverging går ut på.

Anonymkode: f3edf...4f7

Nei, de slår ikke for å slå, men det er fortsatt svært ubehagelig å bli slått uansett årsak. 

Så vidt jeg vet heter det heller ikke sykdom når man er psykisk utviklingshemmet ol. 

Anonymkode: 668d8...00c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de slår ikke for å slå, men det er fortsatt svært ubehagelig å bli slått uansett årsak. 

Så vidt jeg vet heter det heller ikke sykdom når man er psykisk utviklingshemmet ol. 

Anonymkode: 668d8...00c

Nei. Såklart. Det er en diagnose. Men de kan ha tilleggssykdom/diagnoser som trigger utfordrende atferd i form av vold.

Anonymkode: f3edf...4f7