Nabogutten driver meg til vanvidd

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 5 år og en baby på 6 måneder. De to siste ukene har jeg vært alene med begge, siden mannen min er på jobb.

Denne våren/sommeren har hun på 5 fått begynne å gå ut å leke alene innenfor et avtalt område. Det går veldig fint. De er et par barn på samme alder som liker å leke sammen.

Nå er det bare nabogutten på 6 år som er hjemme. Og han gjør meg snart gal. Han skal bestemme alt. Han sjefer datteren min rundt fra morgen til kveld. Tar sykkelen hennes, presset henne til å spørre meg om is og godteri døgnet rundt, ødelegger leker med vilje. Når hun sier at hun vil gå inn, skriker han «nei» blokkerer døra så hun ikke skal gå. Når jeg kommer, løper han mens han hyler «jeg skal aldri leke med deg mer!!!» 

Det rare her er at hun elsker å leke med han. Hun snakker om han hele tiden, vil ut å se om han vil leke. Han roper opp fra hagen vår, og hun blir overlykkelig.. jeg fatter ikke at hun vil.

Skhønner at de er små og det krangles mye i denne alderen. Men det får da være måte på. Hvor er foreldrene? Jeg ser de omtrent aldri. Hva kan jeg si/gjøre med situasjonen? Skal jeg ta fernopp med foreldrene? Jeg har prøvd å snakke med han. Sier at datteren min blir lei seg når han gjør sånn og sånn. At hun bestemmer selv når hun vil gå inn. Hjelper ho ikke..

Anonymkode: d6be3...38c

[AnonymBruker]

Legger til at vi ikke har sittet hjemme i hus/hage i to uker, men jeg har en sønn med ekstra behov som ikke er så lett å ta med på ting. Spesielt nå i varmen.. men jeg vil jo bare rømme stedet for å komme bort fra naboungen. 

Vi har vært på div lekeplasser og stranda for å komme oss bort litt å finne på noe, men da sitter datteren min å tyter om han «lurer på hva han gjør nå..» «Skulle ønske jeg kunne leke med han nå» 🤯

TS.

Anonymkode: d6be3...38c

[Arkana]

Jeg hadde snakket litt med foreldrene. Det er ikke uvanlig at mange barn, i likhet med mange voksne, er mer sjefete og tar en lederrolle under lek, men jeg synes dette er mer enn vanlig sjefing/krangling mellom barn og bør tas tak i. Når du er til stede er det selvfølgelig helt greit å irettesette ham og er han inne hos dere eller i deres hage er det deres regler som gjelder. Snakk også med datteren din om at det er hun som bestemmer over seg selv og hva hun har lyst til å gjøre.

Når det er sagt synes jeg ikke det er rart at hun liker å leke med ham. Yngre barn ser ofte opp til eldre barn, og han er nok ikke slik du beskriver hele tiden, men har sannsynligvis også mange gode sider (akkurat som at ditt barn ikke er noe englebarn hele tiden). Og så kan det jo være mer rundt dette vi ikke vet, altså en årsak til atferden som gutten ikke kan noe for, men uansett er det greit å gi foreldrene et lite hint om dette og hvordan det oppleves for datteren din. Det er de som må være mer på banen og passe på ham. Man ikke kan la et barn være uten tilsyn hvis det ikke klarer å oppføre seg ordentlig. Man må følge med, rettlede hvis nødvendig og gi gradvis slipp ettersom man ser at det fungerer bra. 

[AnonymBruker]

Virker som han stort sett er overlatt til seg selv ja.. Har snakket med datteren min flere ganger om at hun bestemmer når hun vil gå inn. Det er ikke han som bestemmer. At hun kan forklare at hun blir lei seg når han ødelegger ting og sperrer veien for henne. Tok det opp med han også i dag, da han plutselig kom vandrende inn i stua vår uten forvarsel.. 

Foreldrene er polske, så jeg får prøve meg på engelsk. Forstått et sånn at de ikke snakker norsk. Får vel bare stå til. Er så konfliktsky 😩

TS

Anonymkode: d6be3...38c

[AnonymBruker]

Du må være ute sammen med dem og korrigere uakseptabel adferd. Hvis han ikke hører, kan han ikke være i hagen hos dere. Vær konsekvent, og send han hjem når det trengs. Evt. følg han hjem og prøv å forklare foreldrene.

Anonymkode: 5fa83...078

[Gjest BearMama]

Har inntrykk av at polske foreldre som ikke har vært her lenge og ikke kan norsk er veldig på fri oppdragels.

Vi kom til en offentlig lekeplass der to polske gutter sjefet og kommanderte.

Begeret toppet seg da en av de,  prøvde å sparke bort ungen min. Da sto jeg over dem og var klinkende klar på at de ikke skulle røre sønnen min, at det var en offentlig lekeplass og at alle måtte få leke. De så på meg med store øyne som om de aldri hadde fått tilsnakk før i sitt liv. Jeg sto over dem med haukeøyne og etter noen minutter gikk de. Foreldrene så jeg aldri noe til.

I sekundet de gikk strømmet de andre barna til da disse to tydeligvis hadde dominert og bestemt lenge før vi kom og ingen andre foreldre hadde turd å si noe.

Endret 29. juli 2018 av BearMama