Interessert i noen som er i rusbehandling

[AnonymBruker]

Jeg kom i kontakt med en fyr for en liten stund siden som jeg har snakket med daglig, og det høres kanskje veldig voldsomt ut å si det men samtalene med han har vært dagens høydepunkt siden. Etter en liten stund fortalte han meg at han måtte være ærlig og fortelle om at han er i behandling for rus-avhengighet og at han hadde full forståelse for om jeg ikke ville ha kontakt med han lenger. Da svarte jeg - som jeg virkelig mener - at det ikke endret mitt syn på han overhodet, og at jeg virkelig ønsket å fortsette å ha kontakt med han. Jeg satte kjempestor pris på ærligheten og tok det veldig bra. Jeg har selv hatt tøffe perioder i livet, noe som har økt forståelsen min for at mennesker ender opp med rus som en utvei. Og det at han er i behandling og virkelig er motivert gjør at jeg ikke ser noen grunn til å slutte å ha kontakt med han. Det viser at han har innsett at han har et  problem og at han er motivert til å ta tak i det.

Vi fortsatte å snakke en stund, helt til jeg våknet opp til en melding som gjorde meg mer opprørt enn jeg har vært på lenge. Kort oppsummert skrev han at han virkelig hadde sansen for meg og at jeg var en bra dame, men at han mente at han ikke var bra for meg. Han mente også at avstanden og aldersforskjellen (8 år) kunne bli et problem. Det er forståelig at han i sin situasjon mener at han ikke er bra for meg, men når jeg har fortalt han at den kontakten jeg har med han betyr mye for meg og at samtalene vi har er høydepunktet i løpet av en dag så blir jeg bare frustrert og lei meg. Og det med avstand og alder har han vært klar over fra dag en, så jeg føler nærmest at alt dette egentlig bare er en unnskyldning for å kutte kontakten med meg. Samtidig så lurer jeg på om det er noen som har erfaring med dette? Jeg har lyst til å kjempe for å holde kontakten med han - for å overbevise han, men samtidig må jeg bare akseptere det han skriver. 

Anonymkode: dcce5...c26

[AnonymBruker]

Vet ikke hva du spør etter her...

Men selv ville jeg skygget banen hvis jeg fant ut at en mann var rusavhengig/i behandling for rusavhengighet. Det hadde vært annerledes om han hadde lagt dette bak seg og vært rusfri en god stund før vi møttes.

Eksen min var rusavhengig og var et mareritt å leve med. Han var utro og voldelig, og mest sannsynlig var han slik han var fordi han hadde det jævlig med seg selv (derfor han ruset seg, og dette gjorde igjen at han ble fæl å være med). Jeg maste om at han skulle søke hjelp, men dette oppsøkte han først når jeg gikk fra han. Han gjorde det for å få meg tilbake. Jeg var da ferdig.

Hadde liten tro på at han ville klare det, ikke for å være "slem". Men vet hvor vanskelig dette kan være. Men han her klarte det faktisk. Er mange år siden nå, og han har hatt en fast jobb siden han kom ut av behandlingen. Ser langt bedre ut enn han gjorde på den tiden. Og han har fått seg en dame han virker lykkelig med. Så jeg vil si han har klart seg bra, og jeg tror han som rusfri er en langt bedre kjæreste enn han noen gang var som rusavhengig.

Så noen kommer seg jo ut av det, og det er kjempe bra. Men jeg ville absolutt ikke gamblet med det. Er som sagt et helvetesild å leve med. Og det er ikke alltid like lett å gå når man først har blitt glad i personen. Jeg gikk først når han hadde ødelagt meg en god del.

Mitt råd til deg er å gå videre.

Anonymkode: c4cd0...0a6

[AnonymBruker]

Quote

et helvetesild å leve med

Det heter en sild. Evt. ei sild om det er ei damesild.

Anonymkode: 78b26...02e

[Cbunke90z]

Dette er tricky for jeg kan mye om miljøet, ikke av direkte personlig erfaring. Jeg har ikke noe imot folk som ruser seg og klarer å fungere normalt dagen etterpå, men vokste opp med de som ikke klarte den biten, så jeg har holdt meg unna. Om dette er første gang han er blitt edru og det enda ikke har gått et år er det ca 35% sjanse for at han faller tilbake, en av grunnene til at de ikke anbefaler seriøse forhold i starten er at de bruker personer som en erstatting for rusmidlet og så når vanlige problemer kommer så vet de ikke hvordan de skal takle dem uten alkohol. Så ser jeg også den andre siden at noen som for eksempel sovgern min traff søstern min 2 måneder etter rehabilitering. Hadde begynt å få livet sitt på plass både fysisk, mentalt og jobb og så traff han henne når hun var 24 og han var 30. Han følte også at han var for gammel for henne, men hun var fast bestemt på at om han ikke drakk så kom hun til å være der for han, men gav han også en advarsel at hun ikke kunne ta noen sjanser så om han drakk kom hun til å trekke seg. 

Det har gått bra med dem, men han gjorde faktisk nøyaktig det samme som han du snakker med i starten. Han mente at han ikke fortjente henne, og ville beskytte henne fra han fordi han var redd for å gjøre flere ting galt. Hun var ganske så bestemt på at det var han hun ville ha og viste at han likte henne like godt som hun likte ham, men var i den vanskelige stillingen så det tok litt tid før han aksepterte at hun ikke kom til å dra noe sted med mindre han faktisk hadde sagt at han ikke ville ha henne. Om dette er noe du virkelig vil, og du føler han gir deg så mye. Så kan du jo prøve å se om han vil møtes, si at du kommer til å la han være ifred om om det virkelig er det han vil. Men om han føler noe av det du føler for han, så vil du gi dette en ordentlig sjanse fordi han gjør at du føler deg bra. Sier han nei da så vil ville jeg gått videre, men om du tror det faktisk kan være noe der så er det synd å la noe som dårlig timing komme i veien for et bra forhold. 

[AnonymBruker]

Hold deg unna! Det er dømt til å gå på ræva. 

Anonymkode: a43af...18f

[Xcase33]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kom i kontakt med en fyr for en liten stund siden som jeg har snakket med daglig, og det høres kanskje veldig voldsomt ut å si det men samtalene med han har vært dagens høydepunkt siden. Etter en liten stund fortalte han meg at han måtte være ærlig og fortelle om at han er i behandling for rus-avhengighet og at han hadde full forståelse for om jeg ikke ville ha kontakt med han lenger. Da svarte jeg - som jeg virkelig mener - at det ikke endret mitt syn på han overhodet, og at jeg virkelig ønsket å fortsette å ha kontakt med han. Jeg satte kjempestor pris på ærligheten og tok det veldig bra. Jeg har selv hatt tøffe perioder i livet, noe som har økt forståelsen min for at mennesker ender opp med rus som en utvei. Og det at han er i behandling og virkelig er motivert gjør at jeg ikke ser noen grunn til å slutte å ha kontakt med han. Det viser at han har innsett at han har et  problem og at han er motivert til å ta tak i det.

Vi fortsatte å snakke en stund, helt til jeg våknet opp til en melding som gjorde meg mer opprørt enn jeg har vært på lenge. Kort oppsummert skrev han at han virkelig hadde sansen for meg og at jeg var en bra dame, men at han mente at han ikke var bra for meg. Han mente også at avstanden og aldersforskjellen (8 år) kunne bli et problem. Det er forståelig at han i sin situasjon mener at han ikke er bra for meg, men når jeg har fortalt han at den kontakten jeg har med han betyr mye for meg og at samtalene vi har er høydepunktet i løpet av en dag så blir jeg bare frustrert og lei meg. Og det med avstand og alder har han vært klar over fra dag en, så jeg føler nærmest at alt dette egentlig bare er en unnskyldning for å kutte kontakten med meg. Samtidig så lurer jeg på om det er noen som har erfaring med dette? Jeg har lyst til å kjempe for å holde kontakten med han - for å overbevise han, men samtidig må jeg bare akseptere det han skriver. 

Anonymkode: dcce5...c26

Rus avhengighet ? så spennende ...du vil få en fulltidsjobb med å være terapauten og den som "fikser" han  

Kkkkkjøør på  ikke noe å tape ...ikke la muligheten slippe og la han forstå at DU er den typen kvinnfolk som liker å være der og gjerne være en boksesekk også om det skulle behøves i de mørke stundene der avhengigheten banker på døren mest. 

[AnonymBruker]

"Tro på folk når de sier hvem de er", sa poeten Maya Angelou. Han sier han ikke er bra for deg, tro på han, og ikke hør på den dårlige samvittigheten du får av å droppe en "stakkars som tror han ikke er god nok". 

 

Anonymkode: 86578...1ef

[Cbunke90z]

5 timer siden, Xcase33 skrev:

Rus avhengighet ? så spennende ...du vil få en fulltidsjobb med å være terapauten og den som "fikser" han  

Kkkkkjøør på  ikke noe å tape ...ikke la muligheten slippe og la han forstå at DU er den typen kvinnfolk som liker å være der og gjerne være en boksesekk også om det skulle behøves i de mørke stundene der avhengigheten banker på døren mest. 

Ja for guds skyld ikke gje folk en eneste sjanse fordi de har hatt noe vanskelig i livet du ikke forstår. Om han slutter å få henne til å føle seg bra og gjør sine problemer om til hans så bør hun droppe han tvert. Men noen folk forandrer seg faktisk.

[Tusseladen]

Ville holdt meg unna. Det kan jo gå bra, men sjansen for det motsatte er stor. Rusavhengige har gjerne en egen personlighet som gjør at hver gang de har større problemer rømmer de unna med f.eks. rus. Løgner og dårlige unnskyldninger må du regne med. Dessuten manglende evne til å ta ansvar.

[Xcase33]

6 hours ago, Cbunke90z said:

Ja for guds skyld ikke gje folk en eneste sjanse fordi de har hatt noe vanskelig i livet du ikke forstår. Om han slutter å få henne til å føle seg bra og gjør sine problemer om til hans så bør hun droppe han tvert. Men noen folk forandrer seg faktisk.

Tror du dem på rus har hatt problemer i livet vi andre ikke noengang har hatt ? er ikke kommet så langt ut på sjøen har du vel? 

Nei mennesker kan lure deg til å tro at de har forandret seg men de er den samme...samme legning, lyster, avhengighet, personlighet  på godt og vondt. 

[isw]

Det kan gå bra, men:

- Med rus følger ofte kriminalitet

- Med rus følger ofte vold

- Med rus følger ofte utagering

- Med rus følger ofte tilbakefall

- Med rus følger ofte personlighetsforstyrrelser.

- Med rus følger ofte vanskeligheter i relasjoner.

- Med rus følger ofte dårlig økonomi

Ja, det finnes de som holder seg rusfrie. Men vil du virkelig løpe denne risikoen?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Xcase33 skrev:

Tror du dem på rus har hatt problemer i livet vi andre ikke noengang har hatt ? er ikke kommet så langt ut på sjøen har du vel? 

Nei mennesker kan lure deg til å tro at de har forandret seg men de er den samme...samme legning, lyster, avhengighet, personlighet  på godt og vondt. 

Det er ikke min erfaring. Hva har legning med dette å gjøre? 

Anonymkode: a9ad8...800

[Cbunke90z]

3 timer siden, Xcase33 skrev:

Tror du dem på rus har hatt problemer i livet vi andre ikke noengang har hatt ? er ikke kommet så langt ut på sjøen har du vel? 

Nei mennesker kan lure deg til å tro at de har forandret seg men de er den samme...samme legning, lyster, avhengighet, personlighet  på godt og vondt. 

Sier mer om omgangskretsen din enn om folk. Er 100 stykker alene som jeg kjenner personlig hvor når de var 20 til 30 ville du trodd du kunnet forutse framtiden deres. De fant ting som var bedre og fikk bli gamle og grå med normale liv de selv ikke trodde var mulig.

[Xcase33]

1 minutt siden, Cbunke90z said:

Sier mer om omgangskretsen din enn om folk. Er 100 stykker alene som jeg kjenner personlig hvor når de var 20 til 30 ville du trodd du kunnet forutse framtiden deres. De fant ting som var bedre og fikk bli gamle og grå med normale liv de selv ikke trodde var mulig.

Hva din definisjon av "normal" vil si aner jeg ikke. Heller vet jeg ikke hvor bra personlig man kan kjenne 100 personer. I min bok holder det ikke bare å legge dem til venner på FB. Det er rett og slett ikke noe timer i døgnet til å bygge en relasjon til 100 personer og vedlikeholde over flere tiår...ja faktisk fra de var unge og vakre til de ble gamle og grå?

Så utfra ditt perspektiv så konkluderer du deretter? må du gi deg...sånt kan du ikke seriøst underbygge dine meninger. 
Søren ikke rart mange ikke forstår hvordan ting henger sammen når det er på denne måten de resonerer seg frem til fasiten. 

[AnonymBruker]

Følg hjertet ditt. Folk kan forandre seg, bare kjør på.

Anonymkode: 4c67a...6b6

[T-Rex]

On 7/29/2018 at 12:15 PM, AnonymBruker said:

Jeg kom i kontakt med en fyr for en liten stund siden som jeg har snakket med daglig, og det høres kanskje veldig voldsomt ut å si det men samtalene med han har vært dagens høydepunkt siden. Etter en liten stund fortalte han meg at han måtte være ærlig og fortelle om at han er i behandling for rus-avhengighet og at han hadde full forståelse for om jeg ikke ville ha kontakt med han lenger. Da svarte jeg - som jeg virkelig mener - at det ikke endret mitt syn på han overhodet, og at jeg virkelig ønsket å fortsette å ha kontakt med han. Jeg satte kjempestor pris på ærligheten og tok det veldig bra. Jeg har selv hatt tøffe perioder i livet, noe som har økt forståelsen min for at mennesker ender opp med rus som en utvei. Og det at han er i behandling og virkelig er motivert gjør at jeg ikke ser noen grunn til å slutte å ha kontakt med han. Det viser at han har innsett at han har et  problem og at han er motivert til å ta tak i det.

Vi fortsatte å snakke en stund, helt til jeg våknet opp til en melding som gjorde meg mer opprørt enn jeg har vært på lenge. Kort oppsummert skrev han at han virkelig hadde sansen for meg og at jeg var en bra dame, men at han mente at han ikke var bra for meg. Han mente også at avstanden og aldersforskjellen (8 år) kunne bli et problem. Det er forståelig at han i sin situasjon mener at han ikke er bra for meg, men når jeg har fortalt han at den kontakten jeg har med han betyr mye for meg og at samtalene vi har er høydepunktet i løpet av en dag så blir jeg bare frustrert og lei meg. Og det med avstand og alder har han vært klar over fra dag en, så jeg føler nærmest at alt dette egentlig bare er en unnskyldning for å kutte kontakten med meg. Samtidig så lurer jeg på om det er noen som har erfaring med dette? Jeg har lyst til å kjempe for å holde kontakten med han - for å overbevise han, men samtidig må jeg bare akseptere det han skriver. 

Anonymkode: dcce5...c26

Jeg har bare lest overskriften. Svaret er nei.

[AnonymBruker]

Hadde han vært stabil og nykter i flere år er det annerledes. Da fortjener folk selvfølgelig en ny sjanse! Men når han er i behandling hadde jeg styrt unna. De fleste er på utallige slike opphold og de fleste klarer ikke holde seg nyktre over tid.

Har selv vært i et sånt forhold. Han sprakk hver eneste gang (amfetamin og alkohol). Endte opp med at han nesten banket meg ihjel rusa....

Styr unna, det er ikke verdt det! Dessuten blir mange av de veldig kjærlighetssyke når de er et sånt sted og ikke kan ruse seg. Mange blir manipulerende og plutselig har du blitt sjarmert og sitter i saksa. Da har du blitt forelsket og oppriktig glad i det mennesket og det er vanskelig å bryte ut når de begynner å ruse seg igjen.

Anonymkode: 27540...492

[Cbunke90z]

14 timer siden, Xcase33 skrev:

Hva din definisjon av "normal" vil si aner jeg ikke. Heller vet jeg ikke hvor bra personlig man kan kjenne 100 personer. I min bok holder det ikke bare å legge dem til venner på FB. Det er rett og slett ikke noe timer i døgnet til å bygge en relasjon til 100 personer og vedlikeholde over flere tiår...ja faktisk fra de var unge og vakre til de ble gamle og grå?

Så utfra ditt perspektiv så konkluderer du deretter? må du gi deg...sånt kan du ikke seriøst underbygge dine meninger. 
Søren ikke rart mange ikke forstår hvordan ting henger sammen når det er på denne måten de resonerer seg frem til fasiten. 

Er jeg bestevenn med alle? selvfølgelig ikke, men har møt alle IRL (du må huske det fantes en tid hvor man holdt kontakt med hverandre uten noen hjelp fra sosial medier) og tilbringt alt fra flere uker til noen måneder sammen med dem på rotasjon i feriene deres. Og når jeg sa gammel og grå mente jeg selvsagt at jeg da ble kjent med dem når de var eldre og så når jeg ble voksen så var de blitt gamle. Har hørt livshistoriene deres siden jeg var liten, de ble sett på som tapere av folk som deg. At de ikke hadde noen framtid og kom til å drikke seg ihjel, men så klarte de å få livet på plass. Enten fikk tilbake kontakt med tapt familie eller aldri hadde trodd de kunne få en familie som ville være glad i dem og har både fått barn og barnebarn. Det jeg legger i normalt er at du føler at du fungerer i hverdagen, har nok til et okej liv og har folk so bryr seg om deg. Selvfølgelig av de 100 så er det også de av dem som ikke fikk seg barn fordi det var rett og slett ikke noe de ville ikke noe feil i det, men de fikk rottegift ut av livet sitt, eller alkohol som du sikkert kaller det. Og selv om flere av dem var kjent som "funksjonerbare" alkoholikere, og at noen av dem var bekymret for at de kom til å fungere dårlig sosialt uten, så vil alle av dem si seg enig i at livene deres er langt bedre, de føler at de bidrar isteden for å være en byrde for andre. Og det var ikke like skummelt å være sosial uten som de trodde.