Klarer ikke stole på folk

[AnonymBruker]

Jeg har et problem med å stole på andre, forteller aldri noe om meg selv, redd det skal bli brukt mot meg, jeg klarer ikke å tilgi eller glemme noe andre har sagt eller gjort mot meg, jeg tåler ikke å få avslag da tenker jeg de ikke liker meg, jeg er veldig mistenksom av meg.

Er dette normalt? andre som har det sånn ?

Anonymkode: 3a025...ad5

[AnonymBruker]

Av erfaring har jeg blitt sånn.

Anonymkode: efce7...4f8

[AnonymBruker]

Er ikke helt på det nivået men sliter med å stole på andre, skal en del til før jeg deler noe sensitivt etter visse erfaringer.

Når man opplever div ting så blir man bare sann, kjedelig men like greit synes jeg.

»Jeg kan tilgi, men aldri glemme.»

Anonymkode: 5b6da...00d

[AnonymBruker]

Kan det være tegn på sosialangst eller paranoia?

TS

Anonymkode: 3a025...ad5

[AnonymBruker]

Sjæl, men det er på grunn av ting, som har skjedd tidligere. 

Anonymkode: 0c794...b05

[AnonymBruker]

Paranoid personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 3027c...83a

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Paranoid personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 3027c...83a

Hvorfor tror du det ?

TS

Anonymkode: 3a025...ad5

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Desverre er det et resultat av erfaringer. En psykolog jeg har snakket med definerte det som en avart av sosial angst, men vil også utrede meg for det han tror kan være en unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Kan tilføye at jeg har mann, barn, slekt og "venner". Jeg liker egentlig ikke å tilbringe tid med noen (bortsett fra barna mine og tidvis mannen min), men spiller glad og hyggelig når jeg ikke slipper unna (bursdagsfeiringer feks). Er på et punkt i livet der jeg egentlig drømmer om å bli eremitt, men føler jeg ikke kan forsvinne før barna er store nok til å flytte hjemmefra. Jeg skjønner at dette ikke er en heldig tankegang, men jeg synes livet er enklest når jeg kan være i fred for andre.

Anonymkode: bad51...e8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det ?

TS

Anonymkode: 3a025...ad5

Jeg tror vel ikke noe som helst om deg, men du har trekk fra det - akkurat som meg. Det betyr altså ikke at du har det, men at du har noen personlighetstrekk i den retningen.

Anonymkode: 3027c...83a

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også sånn. Desverre er det et resultat av erfaringer. En psykolog jeg har snakket med definerte det som en avart av sosial angst, men vil også utrede meg for det han tror kan være en unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Kan tilføye at jeg har mann, barn, slekt og "venner". Jeg liker egentlig ikke å tilbringe tid med noen (bortsett fra barna mine og tidvis mannen min), men spiller glad og hyggelig når jeg ikke slipper unna (bursdagsfeiringer feks). Er på et punkt i livet der jeg egentlig drømmer om å bli eremitt, men føler jeg ikke kan forsvinne før barna er store nok til å flytte hjemmefra. Jeg skjønner at dette ikke er en heldig tankegang, men jeg synes livet er enklest når jeg kan være i fred for andre.

Anonymkode: bad51...e8c

uff, dette var som å lese om meg.

den franske eksistensialisten jean paul sartre hadde en frase:

»helvete er de andre»

sånn føler jeg det ofte. vil bare være i fred. evt kun tilbringe tid med de få

nære jeg er trygg på.

fikk beskjed en gang om at jeg burde jobbe i politiet pga de analytiske/paranoide/krisemaksimerende og forberedt til enhver situasjon egenskapene mine😂

Anonymkode: 1199c...0df