AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #1 Skrevet 28. juli 2018 Jeg har en venn som jeg har kjent i over 10 år, vi har alltid vært veldig nære og jeg føler at jeg kan snakke med han om absolutt alt. Vi har ingen hemmeligheter for hverandre. Han har sett meg vokse opp, gråte, ha det vanskelig, kjempe og bli sterkere i løpet av den tiden vi har kjent hverandre. Med andre ord så har vi alltid vært der for hverandre. Det endret seg fullstendig for 3 år siden da jeg ble psykisk syk. Da jeg ble syk ble jeg ganske raskt innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling og endte opp med å være innlagt i 6 måneder før jeg endelig ble skrevet ut. Siden det har jeg blitt diagnostisert med schizofreni, angst, depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg har også hatt flere akuttinnleggelser der jeg har måttet bli lagt inn på tvang da jeg har nektet å ta i mot behandling frivillig. Disse innleggelsene har heldigvis ikke vært så lange som den første da de har vart i rundt en måned hver. Vennen min har fra starten av (da han fikk vite at jeg hadde blitt psykisk syk og var innlagt) ytret veldig sterke og fordomsfulle meninger rundt dette med diagnosene mine, behandling, innleggelse og psykiatrien generelt. Jeg har hele veien vært veldig opptatt av å være åpen uten å dele for mye, være bevisst på å bare snakke om det når jeg får spørsmål der det er naturlig å si noe angående dette. Jeg er også veldig forsiktig med å passe på å ikke bruke vennene mine som støtte eller behandlere når jeg har det vanskelig. Det at han ikke støtter meg og tar så stor avstand har egentlig gjort at jeg har trekt meg helt unna han. Jeg tar ikke kontakt med han lenger og svarer bare dersom han snakker til meg først. Det gjør ganske vondt, spesielt siden jeg ser på han som en av mine aller nærmeste venner, eller han er vel kanskje ikke det lenger, men han var i alle fall det før alt dette skjedde. Noen som har gått gjennom det samme eller bare har noen tips eller råd til meg? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker jo egentlig ikke å miste han som venn, men jeg innser vel egentlig at jeg ikke har så mye annet valg enn å gi slipp på han og på vennskapet som vi en gang hadde. Anonymkode: ac5ca...b49
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #3 Skrevet 28. juli 2018 Akkurat nå, BearMama skrev: Hva sier han om psykisk sykdom da? Han har blant annet sagt at de som er psykisk syke velger å være syke selv, at de som sliter psykisk er svake, at de som prøver å ta livet sitt ikke fortjener å leve, at man ikke kan forvente å få noe støtte fra andre fordi man selv setter seg i situasjonen som man er i (dette sa han til meg etter at jeg hadde blitt innlagt etter en ekstremt vanskelig periode i livet mitt). Slike ting som det. Anonymkode: ac5ca...b49
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #4 Skrevet 28. juli 2018 Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d 1
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #5 Skrevet 28. juli 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d Jeg kan bare svare for meg selv, men for min del så fikk jeg sykdommene så gradvis at jeg ikke merket noe til det selv. Det var foreldrene mine som til slutt tok meg med til fastlegen og fikk meg til å gå til behandling og til slutt også innlagt. Anonymkode: ac5ca...b49
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #6 Skrevet 28. juli 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d Kan du ikke holde den totale uvitenheten din vekk fra denne tråden? Dy skjønte ikke engang at det passet seg svært dårlig i denne tråden? Anonymkode: b4efa...063 9
Gjest BearMama Skrevet 28. juli 2018 #7 Skrevet 28. juli 2018 (endret) 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har blant annet sagt at de som er psykisk syke velger å være syke selv, at de som sliter psykisk er svake, at de som prøver å ta livet sitt ikke fortjener å leve, at man ikke kan forvente å få noe støtte fra andre fordi man selv setter seg i situasjonen som man er i (dette sa han til meg etter at jeg hadde blitt innlagt etter en ekstremt vanskelig periode i livet mitt). Slike ting som det. Anonymkode: ac5ca...b49 Da hadde jeg faktisk blitt forbanna og provosert. Han vet tydeligvis lite om psykisk sykdom og aner lite om hvordan mennesker er satt sammen. Schizofreni er ikke noe en velger å få. Som om man kan «tenke» seg ut av en sykdom som kan bli såpass alvorlig at en kan splitte personligheten og se og høre ting som ikke er der. Hadde en «venn» behandler meg sånn så hadde jeg kuttet han ut tvert. Han skal ikke få dra deg ned. Du er sterk som jobber med dette, får hjelp og det du trenger er folk som løfter deg opp. Ikke uintelligente mennesker som spyr ut negativ energi og prøver å rakke deg ned. Endret 28. juli 2018 av BearMama
Gjest BearMama Skrevet 28. juli 2018 #8 Skrevet 28. juli 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d Fordi de ofte ikke vet at de syke...
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2018 #9 Skrevet 28. juli 2018 7 minutter siden, BearMama skrev: Da hadde jeg faktisk blitt forbanna og provosert. Han vet tydeligvis lite om psykisk sykdom og aner lite om hvordan mennesker er satt sammen. Schizofreni er ikke noe en velger å få. Som om man kan «tenke» seg ut av en sykdom som kan bli såpass alvorlig at en kan splitte personligheten og se og høre ting som ikke er der. Hadde en «venn» behandler meg sånn så hadde jeg kuttet han ut tvert. Han skal ikke få dra deg ned. Du er sterk som jobber med dette, får hjelp og det du trenger er folk som løfter deg opp. Ikke uintelligente mennesker som spyr ut negativ energi og prøver å rakke deg ned. Ja, det gjør meg ganske sint og provosert om jeg skal være helt ærlig. Jeg har forståelse for at ikke alle mennesker har like stor kunnskap om psykisk sykdom, behandling, psykiatrien o.l, men man kommer langt bare ved å ville lære og ved å ha et ønske om å lytte. Men han virker så fastlåst i sine meninger og fordommer at det virker ikke som det nytter å prøve å nå inn til han i det hele tatt dessverre. Det er synd, for på de fleste andre områder er han virkelig en utrolig god venn og person. Som sagt er det tungt å måtte ende vennskapet som vi hadde. Anonymkode: ac5ca...b49
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #10 Skrevet 29. juli 2018 Hvis han er sånn hvorfor gidd å ha han som venn? Anonymkode: db9cb...ebf
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #11 Skrevet 29. juli 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d Kanskje fordi man ikke vet hvordan man setter på bremsene, om man i det hele tatt har noen. Fortell oss gjerne hvordan man gjør det. Anonymkode: d9284...3c7 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #12 Skrevet 29. juli 2018 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis han er sånn hvorfor gidd å ha han som venn? Anonymkode: db9cb...ebf Fordi at på alle andre områder så er han en som jeg ønsker å ha som venn, vi også vært venner lenge og han betyr også ufattelig mye for meg. Anonymkode: ac5ca...b49
penny_ Skrevet 29. juli 2018 #13 Skrevet 29. juli 2018 (endret) 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ofte lurt på hvorfor de psykisk syke lar det gå så til helvete? At de ikke setter bremsene på tidligere? Alle kan vel ikke det, men noen må da kunne det? Anonymkode: d22e4...23d Kanskje noen kan det, og kanskje de også gjør det? Eller kanskje de som kan det egentlig ikke er så veldig syk? Kanskje bare litt smådeppa? De menneskene som ser hva som skjer og som kommer seg ut av det på egenhånd har sikkert ikke "potensiale" til å bli schizofren f.eks.? Endret 29. juli 2018 av penny_
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #14 Skrevet 29. juli 2018 17 timer siden, AnonymBruker skrev: "Jeg har hele veien vært veldig opptatt av å være åpen uten å dele for mye, være bevisst på å bare snakke om det når jeg får spørsmål der det er naturlig å si noe angående dette. Jeg er også veldig forsiktig med å passe på å ikke bruke vennene mine som støtte eller behandlere når jeg har det vanskelig". Anonymkode: ac5ca...b49 Dette er det mange med kroniske lidelser som lurer seg selv med. De tror de prater så lite om det men i virkeligheten så tar deres sykdom over hele livet deres og de kan ikke treffe venner og kjente en gang uten at man skal diskutere sykdommen deres. Anonymkode: ae365...df4 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #15 Skrevet 29. juli 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er det mange med kroniske lidelser som lurer seg selv med. De tror de prater så lite om det men i virkeligheten så tar deres sykdom over hele livet deres og de kan ikke treffe venner og kjente en gang uten at man skal diskutere sykdommen deres. Anonymkode: ae365...df4 Du får ikke la dine dårlige erfaringer blir generaliserende Anonymkode: b4efa...063 3
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2018 #16 Skrevet 29. juli 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Dette er det mange med kroniske lidelser som lurer seg selv med. De tror de prater så lite om det men i virkeligheten så tar deres sykdom over hele livet deres og de kan ikke treffe venner og kjente en gang uten at man skal diskutere sykdommen deres. Anonymkode: ae365...df4 Det er jo så klart vanskelig for meg å si hvor vidt jeg faktisk følger dette da man må se det fra utsiden for å si noe om det, men det er jo sant at det er noe jeg prøver på og er opptatt av. Anonymkode: ac5ca...b49
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå