2-åring som ikke hører etter

[AnonymBruker]

Nå frykter jeg at jeg får mammapolitiet etter meg, men akkurat nå føler jeg meg rådløs.

Jeg dusjet barnet mitt i kveld (2 og et halvt år). Hun nektet å høre etter på hva enn jeg ga beskjed om og jeg måtte telle rolig til ti for å ikke miste beherskelsen helt. Jeg ble mer og mer irritert, og jo mer irritert jeg ble, desto mer lo hun av meg. Endte med at jeg sa: "hvis du ikke hører etter nå, blir det ingen nattafortelling eller nattasang i kveld". Hun hørte fortsatt ikke etter og jeg la henne som normalt, ga henne en klem og sa "god natt, mamma er glad i deg", men jeg sang ikke og fortalte ikke nattafortelling.

Det var noe hyling og gråt og jeg følte det skar i mammahjertet mitt, men følte at når jeg allerede hadde "truet" med noe, så måtte jeg faktisk holde det, eller så vil hun aldri forstå straff.

Det jeg da lurer på er om det er noen som har andre typer straff? Hun hører etter på dagtid, men før kvelden er det et mareritt for meg. Jeg tenker at slik som "null TV (som et eksempel) i morgen" ikke vil gå inn, for når morgendagen kommer, vil hun kanskje ikke skjønne hvorfor hun straffes da. 

Anonymkode: 5c4bf...ddc

[mintgrønn]

Jeg tror det er viktig at konsekvensene har sammenheng med det ungen gjør galt.  "Hvis du ikke hører etter og bare tuller, har vi ikke tid til ... (barnetv, nattasang etc)." Hvis det er hyling hver kveld går det jo også an å se om det må gjøres om på rutinene. Må hun legges tidligere? For mye aktiviteter på ettermiddagen? Etc. 

Jeg syns det er bra at du gjennomførte "trusselen". Ungen blir ikke skada av det. Foreldre nå til dags er alt for redde å straffe ungene sine og det fører bare til ufordragelig barn. De får ingen psykiske problemer av å gå glipp av en nattasang😁

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mintgrønn skrev:

Jeg tror det er viktig at konsekvensene har sammenheng med det ungen gjør galt.  "Hvis du ikke hører etter og bare tuller, har vi ikke tid til ... (barnetv, nattasang etc)." Hvis det er hyling hver kveld går det jo også an å se om det må gjøres om på rutinene. Må hun legges tidligere? For mye aktiviteter på ettermiddagen? Etc. 

Jeg syns det er bra at du gjennomførte "trusselen". Ungen blir ikke skada av det. Foreldre nå til dags er alt for redde å straffe ungene sine og det fører bare til ufordragelig barn. De får ingen psykiske problemer av å gå glipp av en nattasang😁

Ja, du har kanskje rett i det, men jeg er usikker på hva som kan passe i denne situasjonen. Jeg må kanskje tenke over hvordan jeg sier ting, det du siterte var veldig greit og det tror jeg toåringen kan forstå.

Det er ikke hyling hver kveld, men det er at hun tuller så mye og ikke hører etter, bare spreller og løper avgårde midt i bleieskift. I kveld ble det nok litt sent, den skal jeg ta på meg, men normalt blir det ikke det. Ellers har rutinene vært faste i mange måneder.

Takk for en liten oppmuntring i det minste, det trengte jeg  

Anonymkode: 5c4bf...ddc

[Minlillelykke]

Vår er riktig nok tre, men han kan være en håndfull. Vi står i det. I ferien har vi vært nødt til å ta han vekk fra situasjonen samtlige ganger da han blir slem med lillesøster. For oss virker det som han blir veldig rastløs av å ha ferie da han sjeldent er slik på bhg dager. 

[AnonymBruker]

Mange tøffe tak i den alderen. Med begge mine fungerer det rimelig greit med telling til fem - «dersom du ikke har reist deg opp innen jeg har telt til fem, kommer jeg til å plukke deg opp og bære deg over skulderen». De første gangene må du bruke det på enkle konsekvenser som står tidsmessig nær den handlingen du responderer på, slik at sammenhengen blir klar. Når vanen er etablert må jeg som regel ikke telle lengre enn til tre før jeg får en reaksjon, men det fungerer ikke i de verste trassanfallene.

Jeg synes også det fungerer å gi tilsynelatende frihet til barnet dersom en situasjon begynner å skli ut - f.eks. i dusjen kan du spørre om barnet ønsker å holde dusjhodet selv, eller vaske magen med litt såpe e.l. Mange barn blir lett avledet av muligheten til å få gjøre noe på egenhånd. Det samme prinsippet ligger bak valg mellom to ting: «vil du ha denne eller denne pysjen i kveld?» eller belønning som egentlig ikke er en belønning: «dersom du står stille og hjelper til med dusjingen, kan du få velge pysj selv/ta på bleien stående/ta på tannkrem på tannbørsten»».»

Lykke til! Vanskelig alder, masse forståelse og ingen pekefingre fra meg . De fleste av oss har måttet gjennomføre lite gjennomtenkte trusler ! 

Anonymkode: ed5f0...411

[Puffin]

Jeg driver og leser Hedvig Montgomery sin "Foreldremagi" for tiden og syns den har veldig mange gode og konkrete råd.

Ellers, enkle ting som å stokke om på hvordan man gir beskjeder har hatt god effekt med sønnen på 2.5 her. "Vil du X?" han bekrefter, og så sier jeg "Nå skal vi vaske håret og så kan vi X" da blir han oftere med på det enn hvjs jeg bare hadde sagt "nå skal vi vaske håret". Han aksepterer noe han ikke liker for at vi skal gjøre noe han liker. Når all energien er oppbrukt og han er overtrøtt da er det ingenting som fungerer.

[AnonymBruker]

I stedet for å si "nå SKAL vi/du" kan du prøve å si "jeg vil at du skal". Å forandre fokus på den måten fungerer ofte når barna er i den verste "trassalderen". Husk at trass ikke oppstår fordi barna vil være vanskelige, det er alltid noe bak. De tester grenser fordi de har blitt bevisst sin egen rolle i familien og verden, og lurer på hvem de er og hvor de står i forhold til andre. De tester også grensene til mor/far/omsorgspersoner fordi det ligger en trygghet i faste rammer. Vær konsekvent, men så rolig du klarer. Det er bedre å ta noen steg tilbake og puste litt, tenk deg om før du snakker, og gjenta, gjenta, gjenta. Det går inn, det bare virker ikke sånn. En dag er det borte, og selv om det føles fjernt nå vil du etter hvert le av denne perioden

Det noen skriver over her om å gi to alternativer er også kjempebra! La barnet ta del i avgjørelsene som tas i hverdagen. Medvirkning er veldig forebyggende når det gjelder konflikter, og barna vokser mye på det. La dem ta del i husarbeidet, selv om de kanskje ikke akkurat hjelper, i den forstand. De får da følelsen av mestring, noe som er nyttig å gi dem på så mange områder som mulig når mestringsfølelsen i f.eks språket kanskje ikke er der. Det ligger mye frustrasjon bak det å forstå hva alle sier, men ikke klare å uttrykke seg så godt som man vil. Mange barn føler frustrasjon på grunn av det, og det kan til tider føles overveldende for alle.

Et tips er å høre med barnehagen barnet ditt går i også. De opplever dette hver eneste dag og har både kunnskap og erfaring når det kommer til akkurat dette.

Lykke til TS!

Anonymkode: b2fc4...8c4

[Sushi]

Jeg tror det å be barnet om å «høre etter» er for vagt og uforståelig - spesielt for en som er så liten. Vær så konkret du kan, og si hva du vil at hun skal gjøre eller enn hva hun ikke skal gjøre.

Ellers er det jo fint med konsekvenser og veldig bra at du gjennomfører det du har sagt. Likevel ville jeg prøvd å unngå å straffe ved å inndra «leggetid-kos» som lesing og sang. Det er dumt å få en slik slutt på dagen. Men det går an å belønne med ekstra mye lesing hvis hun er veldig rask, for eksempel  

Jeg tror du har mye igjen for å være ekstra tålmodig i denne fasen, det blir bedre!