Når er barn gamle nok til å få noe ut av å reise jorda rundt?

[AnonymBruker]

Slik at de kan huske de forskjellige stedene, se på det som meningsfulle opplevelser, kanskje lære noe og få gode minner?

Det er ikk snakk om å reise sammenhengende, men ta de med et par nye steder hver år.

Anonymkode: fcc79...83b

[AnonymBruker]

Tenårene vil jeg si. 

Anonymkode: 5415b...f18

[AnonymBruker]

Oi, ikke før? Skolebarn vil vel få mye ut av det?

Anonymkode: fcc79...83b

[AnonymBruker]

Husker særdeles lite av de ti første årene mine. Husker kun ferier som gikk i dass, som hytta midt på et jorde med en sinna okse.  Så tror nok de blr være fra 10 og oppover, men de vil få mest utav opplevelsene jo eldre de er.

Anonymkode: 6dcf4...bee

[Gjest Overrasket]

Med tanke på min egen barndom, vil jeg si at jeg hadde hatt god utbytte av det fra 7-8 år og oppover. 

[Gjest Stella Rose]

Rundt skolestart.

[AnonymBruker]

Vi hadde med en fireåring på en tur til den andre siden av jordkloden (Oceania). Han fikk mye ut av turen (to mnd), og det er noe vi og han fremdeles snakker mye om, flere år senere. Men jeg ville ikke reist med et yngre barn - det vil ikke huske noe, og det blir mye mer stress for foreldrene å reise så langt. 

Anonymkode: 09acf...868

[T-Rex]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Slik at de kan huske de forskjellige stedene, se på det som meningsfulle opplevelser, kanskje lære noe og få gode minner?

Det er ikk snakk om å reise sammenhengende, men ta de med et par nye steder hver år.

Anonymkode: fcc79...83b

Hvorfor er det så viktig at de skal ha utbytte av de ulike stedene? Holder det ikke at de får en god ferieopplevelse sammen med voksne, som trives med å komme et nytt sted?

Når det er sagt, kan barn få minner fra temmelig lav alder. Det Overrasket skriver er nok ikke så feil. Barn som er enda mindre, vil se på bilder av seg selv på reisemålene, og derigjennom få et forhold til disse stedene.

[Belima]

 Det er først fra syvårsalderen man har en normal hukommelsesfunksjon, og det kan skyldes at språket og begrepssystemet må være fullt utviklet. Man kan imidlertid konstatere at barn under tre år har en fungerende langtidshukommelse. Den fungerer bare ikke så godt uten støtte fra en voksen, sier Berntsen.
Hentet fra det jeg henviser til under.

https://forskning.no/psykologi/2014/04/hvor-langt-tilbake-kan-vi-huske

[AnonymBruker]

Kommer an på om de i det hele tatt liker å reise og reke. For noen, meg selv inkludert, var det bare et jævla mas. Foreldre som skal realisere seg selv er noe herk.

Anonymkode: b7bc8...5b6

[hjertesukka]

For min del ville jeg ventet til barna hadde lært seg litt engelsk. Det er noe med å kunne kommunisere litt med andre og ikke minst greit at de kan forklare ting og tang i en nødsituasjon.

[reiseglad]

Har hatt med barna på lange reiser fra de var fire. De husker noen detaljer fra opplevelsene, støttet av bilder og historiene rundt. Mest husker de fra uker hvor vi bodde hos lokalbefolkning og i nabolag, og løp rundt med de andre ungene. Og språk/kommunikasjon lærer de, trenger slett ikke å snakke engelsk. Unngå storbyer som Bangkok før de blir større, det blir mest kav og mas. 

[hjertesukka]

3 timer siden, reiseglad skrev:

Har hatt med barna på lange reiser fra de var fire. De husker noen detaljer fra opplevelsene, støttet av bilder og historiene rundt. Mest husker de fra uker hvor vi bodde hos lokalbefolkning og i nabolag, og løp rundt med de andre ungene. Og språk/kommunikasjon lærer de, trenger slett ikke å snakke engelsk. Unngå storbyer som Bangkok før de blir større, det blir mest kav og mas. 

Jeg ser for meg flere episoder der det kan være svært nyttig å kunne noen engelsk ord. Feks hvis barn og foreldre kommer bort fra hverandre- trenger ikke være dramatisk. Da ville jeg hvertfall at mitt barn skulle forstå dette- what is your name, how old are you osv- slik jeg forestiller meg at spørsmålene ville lyde.

 

[AnonymBruker]

Husker at jeg hatet å reise som barn, fordi jeg likte forutsigbarhet og var sær i matveien. Likte heller ikke når foreldre var stresset. 

Fikk mast meg til å være hos besteforeldre mens mor og far reiste, det likte jeg mye bedre  

Fra tenårene ble jeg glad i å reise og som voksen har jeg reist veldig mye. 

Merker dessverre at min 3-åring ikke trives godt på reise. Hun har det gøy, men er oppfarende og ustabil i humøret. 

Anonymkode: 7ddbe...c0d

[AnonymBruker]

Jeg husker nesten ingenting av reisene vi var på før jeg ble 12-13 år. Jeg hadde sikkert utbytte av det der og da fra jeg var mye yngre, men jeg husker så godt som ingenting av det. Og det har ikke farget min oppvekst på noen idyllisk måte eller gjort meg til et såkalt godt menneske fordi jeg har "sett verden"

Anonymkode: a5401...0a1

[reiseglad]

10 timer siden, hjertesukka skrev:

Jeg ser for meg flere episoder der det kan være svært nyttig å kunne noen engelsk ord. Feks hvis barn og foreldre kommer bort fra hverandre- trenger ikke være dramatisk. Da ville jeg hvertfall at mitt barn skulle forstå dette- what is your name, how old are you osv- slik jeg forestiller meg at spørsmålene ville lyde.

 

Tja, det kan du kanskje si. Problemet er at det ikke er engelsk alle steder som er "hovedspråket". Vi mistet for eksempel vår treåring i Legoland, og han skjønte ikke dansk, så han forsto ikke hva de sa da de prøvde å få ham til å fortelle navnet sitt. Og mange steder snakker de nesten bare spansk, eller svært dårlig engelsk, så kommunikasjonen vil bli dårlig uansett. Våre barn ble gode både på indonesisk og litt spansk, og det var før de fikk engelsk på skolen. 

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det kommer veldig an på barna. Vi har tre barn og har reist med alle siden de var babyer. De elsker å reise, de har vokst så utrolig mye på reisene våre, dette bekreftet lærerne på skolen også. Vår minste på 4 får også mye ut av reisen. Akkurat nå er vi på vår siste dags sommerferie og selv om det blir godt å komme hjem som det alltid er så sitter vi igjen med mange mange gode minner om de siste to ukene. Vi reiser ikke på typiske charter ferier men setter sammen vår egen opplevelses ferie. Anbefaler også å filme masse og ta bilder, dette føler vi har gjort at barna husker bedre. 

Anonymkode: aadc5...5e0

[AnonymBruker]

Mest utbytte får de om de får dra og utforske verden på egenhånd som ungdommer/unge voksne. Ingen turer på slep etter foreldrene kan bli som det.

Anonymkode: 39afb...952

[AnonymBruker]

Om du ønsker at barna skal huske hele turen og alle opplevelsene; gjerne etter 10 år. Jeg husker lite av feriene mine før det. Men det betyr ikke at jeg ikke fikk noe ut av feriene før dette. Og noen opplevelser husker man jo gjerne ekstra godt, selv om man er ganske ung. Å reise kan jo gjøre unger åpne for nye opplevelser og andre mennesker osv. Så jeg vil tro at fra de er 4 år vil de nok kunne nyte ferien like mye som foreldrene i alle fall!

Anonymkode: eb9be...a2c

[hjertesukka]

13 timer siden, reiseglad skrev:

Tja, det kan du kanskje si. Problemet er at det ikke er engelsk alle steder som er "hovedspråket". Vi mistet for eksempel vår treåring i Legoland, og han skjønte ikke dansk, så han forsto ikke hva de sa da de prøvde å få ham til å fortelle navnet sitt. Og mange steder snakker de nesten bare spansk, eller svært dårlig engelsk, så kommunikasjonen vil bli dårlig uansett. Våre barn ble gode både på indonesisk og litt spansk, og det var før de fikk engelsk på skolen. 

Hvis det er et problem at man reiser dit folk ikke snakker engelsk, så må foreldrene ta det på sin egen kappe. I Danmark snakkes engelsk såvidt jeg vet. Noen fraser på spansk bør man lære barna hvis man reiser mye i spansktalende land.