få nye venner av motsatt kjønn

[Gjest Catwoman]

Er jo mange som har venner av motsatt kjønn, når de går inn i et forhold.

Men sett at du er i et forhold, og blir kjent med en ny mann, som du utvikler et vennskap med. Eller at det går andre veien at han treffer ei ny jente han utvikler et vennskap med.

Hva tenker dere her inne om det?

For min del tror jeg at jeg hadde følt det feil om jeg skulle få meg en ny guttevenn nå, andre veien vet jeg ikke hva jeg ville følt.

[Laila]

Det kommer litt an på.

Hvis du hadde vennen før du gikk inn i et forhold.Eller om du ble venn etter at forholdet var innledet.

Jeg for min del har en guttevenn,før jeg gikk inn i forholdet jeg nå er i.

Og jeg vil ikke kutte ut denne vennen.

Men jeg hadde nok ikke skaffet meg en venn av motsatte kjønn etter jeg ble sammen med kjæresten.

Og det samme tenker jeg om det var omvendt.Like for like.

[Gjest Catwoman]

nå snakket jeg jo kun omhvis man får nye venner av det motsatte kjønn når man allerede er i et forhold da

[Laila]

Ja,da ville jeg nok ikke gjort det.Ikke fordi at det er noe galt i det,men jeg kan forstå at det ikke alltid er lett for partneren å finne roen med det.

Min partner finner ikke engang roen med den vennen jeg allerede har.

Så å skaffe nye ville fort blitt et stort problem hos oss.

[Gjest Anonymous]

nå snakket jeg jo kun omhvis man får nye venner av det motsatte kjønn når man allerede er i et forhold da  

Mulig jeg er treg, men hva er problemet???

Å få nye kamerater etter at man allerede er i et forhold gjør vel ingenting.

Jeg har fått 2 nye kamerater (tidl. kollega og treningskompis) etter at jeg ble samboer og hverken han eller noen andre reagerer da på det. Hvorfor skulle de det???

Skjønner fortsatt ikke problemet, jeg........

[Gjest Catwoman]

Mulig jeg er treg, men hva er problemet???

er vel ingen som har sagt det er et poblem er det?

[Gjest treg]

For min del tror jeg at jeg hadde følt det feil om jeg skulle få meg en ny guttevenn nå.

Hvis du hadde følt det feil, er det vel et ørlite problem???

Hvorfor hadde det vært feil å få en ny guttevenn nå??

Er det pga. frykten for utroskap?

Hadde det vært bedre om det var en felles guttevenn?

Hva om han også var i et forhold?

[Gjest Catwoman]

men jøss...

Det her var noe jeg kom til å tenke på siden det har vært så mye snakk om venner av det motsatt kjønn ol. i det siste.

Det var ment som et spørsmål til alle her på forumet, hva folk tenker om det.

At jeg tror jeg kanskje ville følt det litt feil, betyr ikke at jeg har et problem med det, var ikke det denne tråden handlet om.

[Nabodama]

Ville ikke innledet et fortrolig vennskap med en av motsatt kjønn nå, nei.

Og hadde ikke likt det hvis mannen min gjorde det samme heller. Det er han enig i, forresten.

Fortroligheten min hører hjemme hos mannen min, det er ingenting jeg ikke kan snakke med ham om. Det ville føltes feil for oss begge hvis jeg skulle blitt veldig god venn med en annen mann nå, på den måten at bare vennen min og jeg skulle gjøre ting sammen uten mannen, dele fortrolige tanker osv.

Vil ikke ekskludere mannen min sånn.

Mannen min er ikke typen til å ha jentevenner på den måten, så det er ikke noe aktuelt problem for meg den veien. Vi har begge venner av motsatt kjønn fra før, og ingen av oss har problemer med det.

Synes en skal behandle den andre slik en selv vil bli behandlet, det lever vi etter begge to.

[Gjest the imp]

Jeg tror jeg hadde følt meg veldig "innestengt" i et forhold dersom samboeren min hadde reagert på at jeg fikk nye venner av motsatt kjønn etter at vi ble sammen. Jeg har selv fått nye venner av motsatt kjønn etter at vi ble sammen, og jeg har vært ute med denne gutten når kjæresten min er på jobb. Denne gutten er også en god venn av kjæresten min.

Ser ikke helt noen grunn til at det skal være verre å få en venn av motsatt kjønn etter at man har blitt sammen med noen enn før. Hvorfor er det så feil med en av motsatt kjønn? Ville det da vært like feil å få en venn av samme kjønn? Jeg tenker nemlig ikke kjønn når jeg innleder et vennskap, jeg tenker: Dette er en person jeg føler meg vel med, som jeg liker å gjøre ting sammen med, som jeg kan skravle i vei med. Det ligger overhodet ikke noe romantisk i det, det bare er en person jeg trives med. Om det er en gutt eller en jente er totalt likegyldig.

[Gjest treg]

Veldig enig med the imp.

Ikke det at jeg har tenkt så mye over dette tema, men det tar jeg forsåvidt som et positivt tegn.

Venner kan man aldri få nok av uansett kjønn og når i livet de kommer.

[Gjest Anonymous]

Enig med the Imp. Jeg har fått nye guttevenner mens jeg har vært i det forholdet jeg er i, blant annet i en periode da jeg bodde i utlandet og så kjæresten èn gang på fire måneder. Får faktisk "fortere" guttevenner enn jentevenner, kanskje fordi gutter er lettere å prate fag/interesser/tull med og man ikke trenger å nå så langt inn for å få tillit og fortrolighet. Føler hengivenhet ovenfor guttevennene, på samme måte som jentevenner, men hadde jeg lurt på om jeg hadde romantiske følelser for vedkommende ville jeg vært svært forsiktig.

Hadde sikkert blitt littegranne sjalu om kjæresten min fikk nye jentevenner - men ikke seriøst. Han jobber tross alt med nesten bare kvinnelige kolleger, som jeg har møtt ved flere anledninger.

Ellers hadde jeg ikke følt meg bekvem hvis jeg måtte avvise folk jeg likte å omgås/hadde noe felles med av frykt for å såre kjæresten. Kjæresten min er en fin fyr, men vi trenger begge input hver for oss, gjennom venner og dyrking av egne interesser.

[Nabodama]

Klart en omgås folk i sosiale sammenhenger og på jobb, og trives med folk en har noe til felles med uansett kjønn.

Men jeg hadde ikke satt igjen mannen min hjemme for å gå ut med en ny guttevenn, det hadde jeg ikke.

Tror det har litt å si hvordan miljøet er der en bor, og alder også.

[Gjest Anonymous]

Hadde blitt utrolig bekymret om jeg ikke kunne gått ut med en guttevenn uten mannen min - eller fått nye guttervenner. Hvilket land bor vi i eller hvilken tid lever vi i egentlig????????????

[Nabodama]

Vi lever ihvertfall i en meg-meg-og-mitt-verden.

[Gjest Anonymous]

Men jeg hadde ikke satt igjen mannen min hjemme for å gå ut med en ny guttevenn, det hadde jeg ikke.

Jeg ville ikke hatt guttevenner jeg ikke kunne ta med mannen min for å møte/gå ut med, det ville jo vært suspekt. Men om han ikke kunne/ville/var til stede er jeg jaggu glad jeg kan gå ut med dem likevel.

Når du sier vi lever i en jeg-meg-mitt-verden; mener du kanskje mest deg-deg-og-ditt?

[Nabodama]

He he, nei jeg mente at vi er lite villige til å gi avkall på ting vi har lyst til selv.

[Potetskrell]

Jeg har dårlig erfaring med å ha guttevenner som singel og jeg velger derfor ganske bevisst å ikke få meg venner av motsatt kjønn når jeg er i et forhold.

Når det gjelder en partner, legger ikke jeg opp retningslinjer for hvem som skal omgås og ikke, men det er klart jeg har en mening og vibber ute som vil fortelle meg om hva denne eventuelle venninnen måtte være ute etter, eller ikke.

[nallemaja]

dette snakke jeg og mannen min om for flere år siden. Vi var(og er) begge enige at man ikke skal få nye venner av motsatt kjønn. Ikke sånn at vi ikke kan bli kjent med folk av motsatt kjønn, eller omgås, men ikke sånn at det blir MIN venn og ikke hans. Ingen av oss ville gått ut sammen med en venn av motsatt kjønn mens den andre sitter hjemme.

Men vi er ikke vanskelige altså. jeg jobbet et sted der det jobbet så godt som bare mannfolk, og der ble jeg kjempegod venn med en jeg jobbet sammen med, men vi møttes ikke på fritiden uten at enten kona hans var der eller mannen min, uten at dette var bevisst, det var vel naturlig for alle at det ble slik

[Gjest seroxata]

jeg ser ikek noe problem i det i det hele tatt jeg...

opp gjennom mine forhold, så har det ofte blitt til at jeg har blitt kjent med mange nye menn mens forholdet pågår( noen av disse er naturlig nok venner av typen, men ikke alle)

Har aldri hatt noe problemer med det fra min side. Har hendt at typer er blitt forelsket i meg, men jeg har ikke gjengjeldt dette..

Til dags dato sitter jeg igjen med flere guttevenner enn jentevenner tror jeg