Såret etter kommentar fra mamma

[AnonymBruker]

Min mor som jeg har hatt veldig lite kontakt med gjennom oppveksten er psykisk syk. Jeg ville ringe henne for å høre hvordan det gikk. Gruet meg endel fordi jeg har litt dårlig samvittighet over å ikke ha opprettholdt kontakten med henne og føler vel egentlig ikke jeg kjenner henne så godt. Jeg sa navnet mitt og at jeg var datteren hennes. Husker ikke helt hvorfor jeg sa akkurat det, men.. Da sa hun at hun ikke hadde noen datter. Vanskelig for dere å vite hva hun tenker, men er det mulig at hun har blitt så syk at hun har glemt meg, er hun bitter, eller kan det være dårlig samvittighet fordi hun ikke har kunnet vært der som hun skulle? Tenker litt på den kommentaren og lurer på om hun kanskje skammer seg over meg, eller om jeg var veldig vanskelig som liten.. 

Anonymkode: cd4c3...2d3

[AnonymBruker]

Kjære deg. Dette handler tydeligvis om henne, ikke deg. Du må ikke ta det personlig, for når hun er psykisk syk og ikke har kunnet ta seg av deg, har hun alvorlige problemer med seg selv.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg søkt profesjonell hjelp, der du kan snakke med noen om dette, for skjønner godt at det må være vanskelig, sårende å høre sånt. Psykologer har taushetsplikt, du kan også bytte hvis du ikke føler du møter rett psykolog. 

Ellers vil jeg råde deg til å gjøre gode ting mot deg selv, ting som du liker å gjøre, som gjør deg godt. Bruk egne evner, vær glad i deg selv :)

Klem fra meg

Anonymkode: 13a8d...767

[AnonymBruker]

Glemte å si istad at jeg tror det handler mer om at hun har dårlig samvittighet/skam i forhold til dette. Nå vet jeg jo ikke hvor syk hun er, hvis hun f.eks tar sterke medikamenter, kan dette også påvirke psyke/hukommelse. 

Men igjen. du må ikke ha noe dårlig samvittighet. Det er jo hun som har sviktet som mor.

Anonymkode: 13a8d...767

[AnonymBruker]

Du skal ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet uansett. 

Er det fordi hun er sur fordi du ikke har holdt kontakten så burde hun skamme seg fordi hun heller ikke har gjort det. Sannsynligvis sykdommens feil.  

Er det fordi hun ikke husker deg så blir det rart å komme inn i livet hennes nå, og uansett er det sykdommens/medikamentene sin feil.

Er det fordi hun synes du var vanskelig som liten og skammer seg over deg er det fordi HUN hadde så mye med seg selv at hun ikke klarte å fokusere på barnet sitt. Du ble neglisjert og ba om oppmerksomhet. Sykdommens feil. 

Anonymkode: fa429...bec

[AnonymBruker]

Hun er syk, det er ikke hennes feil. Du hadde og har en syk mor, og det er absolutt ikke din feil. Livet er ikke alltid som man kunne håpe. Klem til deg!

Anonymkode: b53a3...28a