Skremmende uvirkelighetsfølelse

[AnonymBruker]

Det føles ut som at jeg ikke er tilstede i kroppen, det føles ut som at jeg lever i en drøm. Jeg greier ikke konsentrere meg, altfor vanskelig å henge med i samtaler. Jeg greier ikke tenke klart, så det er vanskelig å komme på noe å si når jeg snakker med andre folk. Det føles ut som at det er noen andre som styrer kroppen min. Jeg føler at jeg ikke har kontroll over hva jeg gjør. Når jeg holder på med noe (f.eks. spise, gå, se på film osv.), så stopper jeg ofte opp, og spør meg selv «hvorfor gjør jeg dette nå?», «er det noen som har tatt over kroppen min, og styrer alt jeg gjør?». Dere skjønner det at jeg er livredd for å miste kontrollen/bli gal! Jeg sliter mye med angst... Tør såvidt gå ut døra, tenk hvis jeg får et angstanfall (får alltid angstanfall når jeg er ute). Noen som har vært i lignende situasjon? Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har hørt at det hjelper å legge fokuset over på noe annet, men jeg veit ikke... Bør jeg prate med noen? Takk på forhånd! (:

Anonymkode: ddaa2...465

[AnonymBruker]

Ja, du bør prate med noen. Kan dette passe:
https://www.lommelegen.no/annet/forskning/artikkel/dissosiative-lidelser/69023110?

Anonymkode: 0f103...da2

[Maestro]

Ikke for og skremme, men hadde det slik da jeg var igang med psykosen min. Anbefaler og oppsøke lege ASAP.

[Gjest Jegskulleønskeat]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det føles ut som at jeg ikke er tilstede i kroppen, det føles ut som at jeg lever i en drøm. Jeg greier ikke konsentrere meg, altfor vanskelig å henge med i samtaler. Jeg greier ikke tenke klart, så det er vanskelig å komme på noe å si når jeg snakker med andre folk. Det føles ut som at det er noen andre som styrer kroppen min. Jeg føler at jeg ikke har kontroll over hva jeg gjør. Når jeg holder på med noe (f.eks. spise, gå, se på film osv.), så stopper jeg ofte opp, og spør meg selv «hvorfor gjør jeg dette nå?», «er det noen som har tatt over kroppen min, og styrer alt jeg gjør?». Dere skjønner det at jeg er livredd for å miste kontrollen/bli gal! Jeg sliter mye med angst... Tør såvidt gå ut døra, tenk hvis jeg får et angstanfall (får alltid angstanfall når jeg er ute). Noen som har vært i lignende situasjon? Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har hørt at det hjelper å legge fokuset over på noe annet, men jeg veit ikke... Bør jeg prate med noen? Takk på forhånd! (:

Anonymkode: ddaa2...465

Det høres ut som at du dissosierer. Ville tatt kontakt med lege. Har du opplevd traumer? Hvor lenge har du hatt det som dette?

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd så masse traumer, bortsett fra at jeg har slitt med sterk angst siden jeg var liten. Har hatt det på denne måten siden jeg var 12-13 år. Uvirkelighetsfølelsen kjenner jeg kun på i perioder der jeg sliter med masse angst. Når jeg har det bra, legger jeg ikke merke til uvirkelighetsfølelsen.

Anonymkode: ddaa2...465

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke opplevd så masse traumer, bortsett fra at jeg har slitt med sterk angst siden jeg var liten. Har hatt det på denne måten siden jeg var 12-13 år. Uvirkelighetsfølelsen kjenner jeg kun på i perioder der jeg sliter med masse angst. Når jeg har det bra, legger jeg ikke merke til uvirkelighetsfølelsen.

Anonymkode: ddaa2...465

Man trenger ikke å ha opplevd traumer for å få uvirkelighetsfølelse, det er også noe som kan komme ved sterk angst. Det er ikke farlig, men ubehagelig selvsagt. Hvis du klarer å tenke, "Ok, nå er jeg veldig redd, derfor får jeg denne følelsen, men det er ikke farlig, bare ubehagelig", så tror jeg du fortere vil roe deg ned  . Altså ikke ase deg selv opp med å tenke, Nå blir jeg gal etc, det blir du nemlig ikke, det viser bare at hjernen er sterkt preget av angst, altså er du ikke gal, du har bare angst.

Anonymkode: 52c1b...2e5

[Khloe P.T]

Har hatt det slik ved sterk angst. Jeg var også redd for å bli gal. Husker legen min betryggende meg med at de som tror de blir gal i all hovedsak ikke blir det. Dette er flere år siden og jeg har gått til flere psykologer som har hjulpet meg til å bli bedre. Det aller beste rådet jeg kan gi deg er faktisk å bare gi faen. Det er ikke farlig - bare slipp taket og prøv å slapp av.

[AnonymBruker]

Gå til psykolog. Det du opplever er dissosiasjon, du kobler deg av verden. Jeg har det selv og vet hvor fullstendig jævlig det kan være. Min har også blir verre med tiden, dog jeg får psykisk hjelp til dags dato. Du lærer deg teknikker som kan hjelpe deg ut av det, når det står på som verst!

Anonymkode: 98c9f...145