Gjør ting feil hver gang [Sosiale sammenhenger]

[AnonymBruker]

Blir oppgitt over meg selv noen ganger. Jeg har fått bedre selvtillit i det siste, men har fremdeles følelsen av at jeg gjør feil hver gang jeg er med folk. Det er liksom ALLTID en ting jeg gjør hver eneste gang nesten som er feil, og det stresser meg. Heldigvis ikke like ille som for noen år siden, men det kan sette en liten demper på humøret et par minutter. 

Men går jo over etterhvert. Jeg vet ikke helt, trenger vel bare å lufte ut et sted.

Noen eksempler kan være at jeg går av feil busstopp, tar en lengre vei når jeg bestemmer meg for å gå til den jeg besøker, hjelper å lage mat men gjør det feil eller på en måte verten jeg hjelper ikke gjør det på (fungerer jo fint for meg så da gjør jeg det jo selvfølgelig sånn jeg er vant til), jeg gjør ting feil med småbarn til venner (selv om ungen selv ser ut til å kose seg og ikke blir lei seg, typ lek og kos, jeg tilbyr aldri å mate unger da venner helst vil gjøre det selv, de er ganske rigide på dette og generelle rutiner og jeg gidder ikke risikere å mate barn på feil måte), jeg føler jeg sier ting feil, jeg glemmer ting av og til som egentlig ikke er så viktig, pakker bagasje feil (var en periode jeg brukte sekk og poser pga jeg ikke hadde råd til koffert), osv.

Dette er småtterier, men det stresser meg jo at det liksom ALLTID er meg og det virker som vennene mine aldri gjør feil noen gang. Jeg vet jo at jeg ikke ser alt de gjør hele tiden så for alt jeg vet driter de seg ut like mye eller kanskje til og med mer enn meg. 

Jeg vet jo at det ikke ødelegger vennskapene, de vil jo fremdeles være med meg, men jeg hater denne følelsen. Føler meg som et barn som blir irettesatt, selv om vi alle er i samme aldersgruppe. Kan si at de har oppnådd mer enn meg og kanskje virker mer voksne på den måten, selv om jeg fint kan ta vare på meg selv og har ingenting som skulle tilsi at noe er "galt" sånn sett. Jeg har bare brukt lengre tid på noen områder pga mental helse og dårlig økonomi.

Uff, klager veldig nå, jeg ser det når jeg leste det om igjen og det ble langt 😂 Men er det noe folk kjenner seg igjen i? Følte jeg hadde kommet så langt når det gjaldt selvtillit, men har visst fremdeles litt igjen når det gjelder i sosiale situasjoner, som igjen også har blitt bedre etter jeg ble bedre kjent med folk. Må jo virke helt sær, men alt skjer ikke på en gang hver gang, det er liksom en liten ting men det føles som mye etter en lengre periode.

Anonymkode: 73f7d...3a6

[AnonymBruker]

Ja, jeg har litt dette forholdet til min storesøster. Hun er fem år eldre, og de fem årene er ganske markante. Hun var i full jobb før meg, bedre betalt jobb enn meg, hadde samboer før meg og alle disse "merkelappene". Personlig mener jeg ikke hun er genuint mer moden på alle områder (jeg vil ikke beskrive henne som intellektuell, og jeg er nok mer belest), men hun har beholdt dette søster-overtaket. I tillegg er hun mer konfronterende enn meg, som av natur er konfliktsky. Så det blir ofte til at hun forteller meg "hvordan ting skal være". 

Nå er jeg i slutten av tyveårene, og voksen, og vil gjerne ut av denne dynamikken. 

Anonymkode: 96d15...e3b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir oppgitt over meg selv noen ganger. Jeg har fått bedre selvtillit i det siste, men har fremdeles følelsen av at jeg gjør feil hver gang jeg er med folk. Det er liksom ALLTID en ting jeg gjør hver eneste gang nesten som er feil, og det stresser meg. Heldigvis ikke like ille som for noen år siden, men det kan sette en liten demper på humøret et par minutter. 

Men går jo over etterhvert. Jeg vet ikke helt, trenger vel bare å lufte ut et sted.

Noen eksempler kan være at jeg går av feil busstopp, tar en lengre vei når jeg bestemmer meg for å gå til den jeg besøker, hjelper å lage mat men gjør det feil eller på en måte verten jeg hjelper ikke gjør det på (fungerer jo fint for meg så da gjør jeg det jo selvfølgelig sånn jeg er vant til), jeg gjør ting feil med småbarn til venner (selv om ungen selv ser ut til å kose seg og ikke blir lei seg, typ lek og kos, jeg tilbyr aldri å mate unger da venner helst vil gjøre det selv, de er ganske rigide på dette og generelle rutiner og jeg gidder ikke risikere å mate barn på feil måte), jeg føler jeg sier ting feil, jeg glemmer ting av og til som egentlig ikke er så viktig, pakker bagasje feil (var en periode jeg brukte sekk og poser pga jeg ikke hadde råd til koffert), osv.

Dette er småtterier, men det stresser meg jo at det liksom ALLTID er meg og det virker som vennene mine aldri gjør feil noen gang. Jeg vet jo at jeg ikke ser alt de gjør hele tiden så for alt jeg vet driter de seg ut like mye eller kanskje til og med mer enn meg. 

Jeg vet jo at det ikke ødelegger vennskapene, de vil jo fremdeles være med meg, men jeg hater denne følelsen. Føler meg som et barn som blir irettesatt, selv om vi alle er i samme aldersgruppe. Kan si at de har oppnådd mer enn meg og kanskje virker mer voksne på den måten, selv om jeg fint kan ta vare på meg selv og har ingenting som skulle tilsi at noe er "galt" sånn sett. Jeg har bare brukt lengre tid på noen områder pga mental helse og dårlig økonomi.

Uff, klager veldig nå, jeg ser det når jeg leste det om igjen og det ble langt 😂 Men er det noe folk kjenner seg igjen i? Følte jeg hadde kommet så langt når det gjaldt selvtillit, men har visst fremdeles litt igjen når det gjelder i sosiale situasjoner, som igjen også har blitt bedre etter jeg ble bedre kjent med folk. Må jo virke helt sær, men alt skjer ikke på en gang hver gang, det er liksom en liten ting men det føles som mye etter en lengre periode.

Anonymkode: 73f7d...3a6

Vet du hva....

Du er en av disse personene som masseproduserer gode historier og latter.

Hvis du greier å ikke være selvhøytidelig og selv tulle med dine «feiltrinn» så blir det veldig bra....

Det er få forunt å være den morsomme....så at du har det skal du dyrke.

Hvor kjedelig er ikke mennesker som aldri gjør feil liksom?

Anonymkode: a85f0...491

[Gjest Mass]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du føler at du gjør det feil. Jeg får inntrykk av at du gjør det på din måte som fungerer for deg og det er jo ikke feil - selv om andre evt ønsker å gjøre ting på en annen måte. Det ligger jo ikke ute noen fasitsvar på hvordan man skal gjøre ting.

Det med sekk og poser - du fant en løsning og lot deg ikke hindre i å reise selv om du ikke hadde koffert. 

Endret 27. juli 2018 av Mass

[AnonymBruker]

Jeg kjente det som du i tenårene. Tror jeg stresset mye med å gjøre folk fornøyde i sosiale settinger, så hadde jeg dårlige struktur i hvordan jeg tilbrakte dagene.

At du har pose og sekk til bagasje er helt legitimt om du ikke har koffert. Ingen har råd til alt. Hadde en vennine som alltid gikk på trening med klærne i remapose selv om hun hadde både sekk og bag hjemme, hun ga faen og tok det letteste og raskeste. 

Jeg mangler flere ting som det virker folk på min alder har; lappen, hus, barn, mann, sånn der yogabukse (jeg er alltid den eneste dama uten på treningssenteret), men jeg gjør ting jeg har lyst til som de aldri får muligheten til pga sine valg, så det er helt ok. 

Det virker som du kanskje er klumsete? Er du god til å stoppe opp og bare være i nuet og observere ting rundt deg? Det kan være en god ide for å trene hjernen til å vurdere neste valg litt bedre. Bli bedre til å spørre de rette spørsmålene før du setter i gang med noe. F.eks med matlagingen; "kan du gi meg et kjapt overblikk over hvordan jeg skal lage/kutte dette?".

Og så kan du puste dypt oftere og minne deg sjøl på at du kan bare være deg, og så lenge du ikkje gjør noen harme så er det meget ok+. Og hver gang vi gjør feil så kommer det en neste gang der vi kan gjøre det rett. I mellomtiden skal vi ikke kjefte på oss sjøl, men oppmuntre og snakke fint til i speilet. Kjeft og skam hjelper aldri til å forandres.

Anonymkode: 3362a...a42

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva....

Du er en av disse personene som masseproduserer gode historier og latter.

Hvis du greier å ikke være selvhøytidelig og selv tulle med dine «feiltrinn» så blir det veldig bra....

Det er få forunt å være den morsomme....så at du har det skal du dyrke.

Hvor kjedelig er ikke mennesker som aldri gjør feil liksom?

Anonymkode: a85f0...491

Haha det er jo en fin måte å se det på! Jeg er ikke særlig selvhøytidelig generelt, men er mest den følelsen av å bli irettesatt som om jeg er et barn som slår inn først. Men går heldigvis over fort. Tror jeg er ekstra sensitiv for tiden pga varmen, og da er det lettere å bli nedfor for min del. 

Skal definitivt ta det med videre, jeg liker jo å være morsom og få folk til å le!

Anonymkode: 73f7d...3a6

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjente det som du i tenårene. Tror jeg stresset mye med å gjøre folk fornøyde i sosiale settinger, så hadde jeg dårlige struktur i hvordan jeg tilbrakte dagene.

At du har pose og sekk til bagasje er helt legitimt om du ikke har koffert. Ingen har råd til alt. Hadde en vennine som alltid gikk på trening med klærne i remapose selv om hun hadde både sekk og bag hjemme, hun ga faen og tok det letteste og raskeste. 

Jeg mangler flere ting som det virker folk på min alder har; lappen, hus, barn, mann, sånn der yogabukse (jeg er alltid den eneste dama uten på treningssenteret), men jeg gjør ting jeg har lyst til som de aldri får muligheten til pga sine valg, så det er helt ok. 

Det virker som du kanskje er klumsete? Er du god til å stoppe opp og bare være i nuet og observere ting rundt deg? Det kan være en god ide for å trene hjernen til å vurdere neste valg litt bedre. Bli bedre til å spørre de rette spørsmålene før du setter i gang med noe. F.eks med matlagingen; "kan du gi meg et kjapt overblikk over hvordan jeg skal lage/kutte dette?".

Og så kan du puste dypt oftere og minne deg sjøl på at du kan bare være deg, og så lenge du ikkje gjør noen harme så er det meget ok+. Og hver gang vi gjør feil så kommer det en neste gang der vi kan gjøre det rett. I mellomtiden skal vi ikke kjefte på oss sjøl, men oppmuntre og snakke fint til i speilet. Kjeft og skam hjelper aldri til å forandres.

Anonymkode: 3362a...a42

Er nok litt klumsete ja. Det ligger nok mest i at jeg er mer sikker på ting hjemme hos meg selv og blir usikker hos andre fordi de gjør ting annerledes, og jeg regner med de helst vil ha ting på sin måte i sine hjem. Det vil jo gjerne jeg hjemme hos meg selv. Er vel vanlig det? Har hatt ganger jeg blir nedfor fordi jeg har kuttet pølser på min måte istedenfor den måten verten ville ha det på, men da var jeg også langt nede i depresjonskjelleren så alt gjorde meg jo trist. Så ille er det ikke lenger, heldigvis.

Pølsene smakte jo like godt selv om de var kuttet i litt større biter. 

Takk for fine tips! Alle som har svart, jeg setter stor pris på det 😄 Skal nok gå bra! Får heller puste ut mer og prøve å gjøre ting mindre på automatikk, for det har jeg en tendens til å gjøre.

Anonymkode: 73f7d...3a6

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortsette å gjøre ting som du pleier og la deg være degselv! 

Begynn å akseptere degselv for du virker veldig usikker og det har du ingen grunn til. 

Alle kan ikke gjøre alt likt og det er jo helt greit, er det ikke? 

Ang irettesettelse bør du lære deg å tåle det. Jeg flirer bare og takker for tips når noen irettesetter meg pga småting. Jeg vil vel egentlig ikke kalle det irettesettelse engang, mer poengtering og det er helt greit det om det ikke gjøres med en ekkel tone. Du vil nemlig få problemer mtp jobb og fremtidige sure sjefer om du ikke tåler at andre forteller deg hvordan de ville gjort den eventuelle handling. 

Anonymkode: 81f5f...aa5