gjort det slutt og føler meg alene og redd

[Gjest Anonymous]

Jeg har skrevet et par innlegg på kg for et par år siden, om at typen min synes jeg er uinteressant, og at han gjorde mg trist til tider. Nå er det slutt med denne typen (min første type) Jeg var helt knust en liten uke, men så slapp jeg mer av og gikk ut og festet, og var med venner. Men nå plutselig (det har vært slutt i rett over en måned nå) kommer de snikende tankene: Har han funnet ei ny jente?, Savner han meg ikke i det hele tatt? osv.

Har ikke snakket med ham på 2 uker nå, men han ringte meg tre ganger den uken(for tre uker siden) og lurte på hvor det- og -det var. Jeg prøvde å virke non- chalant, og holdt meg til tema. Jeg ville ikke at han skulle se at jeg var lei meg. Men nå begynner jeg å lure på hva som skjer hos ham. Vi bor et stykke unna, og har ikke felles venner lengre nå, så jeg får ikke høre noe.

Off, det føles bare så jævlig ut nå. Savner han med alle bein jeg har i kroppen. Selv om jeg vet at det var lurt av oss å gjøre det slutt. Alle sanger minner om han, jeg finner hans boxere og sokker hos meg og bare begynner å strigråte. Vil at han skal komme løpende med 1000 røde roser og si at han elsker meg. Men det gjør han jo ikke. HAn elsker meg ikke, og har aldri gjort det heller. HAn var en nydelig gutt i begynnelsen, var det jeg som ødela ham?

*sutre*

Det var så mye galt i vårt forhold! Vet ikke hva som skjedde.

Noen som sitter på utsiden av denne følelsen og har noe trøstende å si?

[Gjest Anonymous]

Jeg er redd for at jeg kommer til å bli sittende alene. For øyeblikket virker det totalt utenkelig å leve sammen med noen annen mann. bare det å kysse en annen gjør meg skikkelig kvalm.

Vi hadde det ikke bra sammen, og jeg fortjente bedre. MJeg vil ikke ha det slik som vi hadde det, men jeg vil ha ham. Føler meg ensom og forlatt nå som alle har gått tilbake til hverdagen, og jeg blir sittende igjen alene.

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg har vært der. Og for å ta det beste først: Du blir faktisk bedre. Mye bedre. Men det tar tid, og det kommer du ikke utenom.

Du har lov til å sørge. For det er en sorgprosess du er inne i. Om du har det slik jeg har hatt det, sørger du ikke bare over ham, men over flere ting: Det å ha NOEN, minner dere har hatt, følelsen av å være glad i noen og at noen er glad i deg. Analyser situasjonen og finn ut om det virkelig er han du savner. Eller det å ha noen. For han hadde jo tydeligvis ikke bare positive egenskaper... :-?

Du har lov til å sørge. Og det er nå du trenger vennene dine. Bruk dem, det er det de er der for.

Og for all del, ikke sørg hele tiden. Ta vare på deg selv, skjem deg bort, kjøp noe du har lyst på (men uten at det går over styr), spis noe godt. Og plei deg selv! Tren, smink deg, gjør ting som gjør at du føler deg vel.

Ta tiden til hjelp, det er det viktigste. Det blir bedre etter hvert. :trøste:

[Gjest Anonymous]

Takk. Jeg bruker vennene min, men jeg føler at jeg kveler dem. Jeg forteller dem hvor vondt jeg har det, og de prøver som regel å skrive noe trøstende tilbake. Men jeg jeg føler at jeg kveler dem. Jeg føler meg liten og desperat og utrygg.

Nei, han hadde ikke bare gode egenskaper, og jeg tror det var lurt av oss å gjøre det slutt.Jeg elsker ham enda, og vil nok det i laaang tid fremover. Men jg klarte ikke å stole på ham i slutten. HAn var utro (kun kyssing) for ca et år tilbake. Jeg trodde jeg skulle komme over det, men når det var dårlig i slutten var det noe av det jeg var reddest for.

det som var det jævligste var at han ikke gråt eller var skikkelig lei seg når vi gjorde det slutt. Jeg måtte prøve å forklare ham hvorfor dette gjorde vondt, fordi han har problemer med å kjenne følelser sier han. Han tror aldri han han elsket noen, fordi han vet ikke hvordan det kjennes ut.

MAnge ganger håpet og trodde jeg at han bare var redd for å bli såret, men han holdt det linja ut. Ikke vet jeg. Jeg føler meg bare så trist, og sutrete, og fortvilet over at ingen drar meg opp av denne smørja.

[Gjest Anonymous]

For det første: Ingen kan dra deg opp av denne smørja, det må du gjøre selv. Men du må gi deg selv tid. Og det er sunt og normalt å ha slike følelser som du har. Ikke bekymre deg for det. Og du, om vennene dine blir kvelt får de si i fra.

Når det gjelder hans følelser, tror jeg mange menn har et annet syn på dette enn vi kvinner har. Jeg tror nok at han er og har vært lei seg, men kanskje han ikke slipper til følelsene sine slik du gjør? :-?

Vi jenter er jo lært opp til å snakke med andre om følelser, vise dem og kjenne på dem. Det er ikke guttene. De snakker ikke om slikt, og for mange er det nok fremdeles slik at de føler seg svake om de innrømmer for seg selv og andre at de har det vanskelig. Dermed tror jeg de stenger følelsene inne i seg.

Kanskje du tross alt har det lettere enn ham likevel? Jeg har i hvert fall erfaring med at slike ting innhenter deg uansett....

[Gjest Anonymous]

Enig med de to andre.

Ta deg tid til å sørge over forholdet og kjæresten din. Det er naturlig, logisk og bra å sørge.

Men på et punkt må du ta et valg.

Skal du velge å sørge over det brutte forholdet og denne kjæresten din du egentlig ikke vil ha eller skal du velge å gi deg selv en ny start???

Valg er en aktivitet. Det er noen du må gjøre og som ikke kommer av seg selv.

Kan hende det hjelper med en slags plan. Sett opp noen ønsker for sommeren med delmål utover våren. Hva skal du gjøre i påsken?? 17.mai?? Holder du deg i aktivitet og tar initiativet til fester og sammenkomster med venner skaper du positive ringvirkninger som vil hjelpe deg ut av sorgen.

[Gjest Anonymous]

Det er noe av det som er problemet mitt nå. De fleste vennene mine har type, og besteveninna mi skal gifte seg nå. Føler jeg blir sittende alene igjen. Ale mine fremtidsplaner ble liksom revet bort. Jeg vil ikke trenge meg på hos de parene, men vil ikke bli sittende igjen alene. Prøver å være mye med venner, men vil ikke bli snakket om som " Å nej, hun skal jo alltid dingel med.." typ.

[Gjest Anonymous]

Hvis bestevenninna di skal gifte seg, er det vel nok av ting du kan ta tak i i forbindelse med bryllupet hennes(tale sang, gå til frisøren, kjøpe kjole, lage bordkort, utdrikningslag etc etc).

Tror det er lurt i å fokusere på helt andre ting enn denne eksen din og det at du er alene.

[Gjest Anonymous]

sutrer litt til jeg....

Hver morgen når jeg våkner opp, kjennes det som om noen sitter på brystet mitt. Føles utrolig tungt at i dag er en ny dag, uten ham. Når går dette over?

Men jeg gleder meg også.... til å bli forelsket igjen. Gleder meg til noen synes jeg er fantastisk, og ikke klarer å være borte fra meg. Gleder meg til å bli elsket. Hvis det er "ment to be", med eksen min,... kommer han ikke løpende da??

[Elle Melle]

Kjærlighetssorg er en ekte sorg, og den kjennes som det også.

Selv om du vet det var rett, kan du sørge like mye (uten at det betyr at du har gjort en feil vurdering).

Husk at du skal gjennom en lang prosess: Du skal venne deg av med at han er der, du skal legge fra deg alle drømmer og planer for fremtiden sammen med denne mannen, du skal venne deg til at du er "jeg" og ikke "vi"...

Alt dette er MYE til sammen, det tar tid og det gjør vondt.

MEN, var mannen ikke rett for deg, så er det verd det harde arbeidet!!!

Du blir sterk (etter hvert), og du gir deg selv muligheten til å finne en som gir deg et liv som er slik som du vil ha det, i stedet for et liv fullt av kompromisser og skuffelser.

Mange av oss har hatt de hardeste kjærlighetssorgene over mennesker som har vist seg å være aller minst passende som potensiell livspartner, det er ikke nødvendigvis noen logikk i slike følelser.

Min aller første kjærlighetssorg var grusom og varte lenge (jeg tror jeg var veldig sjokkert over å ha blitt dumpet av min beste venn), men du hvor glad jeg er for at jeg ikke er gift med den rare mannen...

Nå her jeg funnet mannen i mitt liv, noe jeg aldri hadde gjort uten den forferdelige tiden med dyp kjærlightssorg.

Lykke til, det er verd det i lengden selv om det tar lang tid og er vondt som f...!

[Nella]

Du kan da ikke mene at det er "ment to be" med eksen når dere ikke hadde det bra.

Og dette er ille en stund. Men som de sier over her, det er kun deg selv som kan dra deg opp. Ingen kan gjøre det for deg.

Du må komme deg videre. Få bort tanken på at dette er din feil alene og at du på noen måte har ødelagt han. For det har du ikke.

Utifra det du skriver så høres det jo kanskje greit ut at det er slutt også. Funker ikke å ha det sånn.

Og du må da ikke tenke på at du plager vennene dine. Det er jo en grunn til at de er vennene dine. De bryr seg og vil hjelpe. Men du må ta tak i dette selv også. Du må bli fornøyd med deg selv, klare å trives i eget selskap innimellom. Ta deg en tur på et kjøpesenter, kikke, prøv og kanskje kjøp deg noe fint. En tur til frisør hjelper på. Det koster å ha kjærlighetssorg (aldri shoppa så mye på en mnd jeg).

Sett opp ei liste over alle negative sider på han sånn for deg selv. Gå imellom de.

Be inn noen venninner på en skikkelig jentekveld (de kan helt sikkert ta seg fri fra typer og unger), disk opp med litt hyggelig stemning. Ost, kjeks og vin. Lag spleiselag av det f.eks Prøv å kos deg da og ikke bare depp.... Så ta dere en tur ut å kikke litt.

Livet må gå videre og det finnes noe så mye bedre for deg der ute!

[Gjest Anonymous]

For meg hjalp det å sammenligne det med å slutte å røyke. Hver gang jeg fikk lyst på en røyk (og det var ofte) måtte jeg mobilisere alle argumenter for det valgte jeg hadde tatt. "savnet" var spesielt vanskelig i sosiale situasjoner, men det hjalp med en liste over hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde + små belønninger.

[Gjest gjesta]

han gjorde mg trist til tider. Nå er det slutt med denne typen (min første type)  

Selv om jeg vet at det var lurt av oss å gjøre det slutt. Det var så mye galt i vårt forhold! Vet ikke hva som skjedde.

Jeg forstår deg godt, at det går an å savne exen din. Det var din første, og du har ikke møtt en ny enda.. det er uvant å være alene tror jeg, men jeg tror du har gjort det rette, etter det du skriver her.

Det tar litt tid.. prøv å gjøre masse ting som glemmer ham, og vær med venninner. Tenk heller på at du sikkert snart, eller etterhvert (når du er klar!) møter en NY gutt, som vil gi deg kjærligheten du fortjener

[Gjest Anonymous]

Men tenk om jeg ikke finner en ny. Tenk om jeg blir sittende alene. Takler ikke tanken på at han kanskje har funnet seg ei ny. Blir dirkete kvalm, og i grunnen vil jeg ikke vite det. Fy hekkan så vanskelig dette er. Aldri følt noe lignende. Får ikke gjort noe av det jeg skulle fått gjort, er helt lam og bare sitter å tenker på ham.

[Gjest Anonymous]

Sorgen din er fortsatt svært fersk og jeg innbiller meg at du er relativt ung. I tillegg er dette ditt første brudd.

Ikke noe rart i at du føler deg lammet og skrekkslagen.

Foreslår at du går i gjennom alle de tingene som ikke stemte i forholdet deres. Hvorfor gjorde han deg trist? Hva skrev du om i innleggene dine for et par år siden? Hva var alt det gale i forholdet deres?

Husk på hva du skrev i første innlegget ditt: Han elsker deg ikke. Hvem vil ha en som ikke elsker deg?

Prøv å finn en positiv kraft i sorgen. Hva har du lært av den og hvordan kan du utvikle deg videre basert på denne erfaringen.

Den vonde følelsen går lettere over hvis du velger å bli kvitt den. Den verste du kan gjøre er å lulle deg inn i sorgen. Jeg vet, jeg lullet meg inn i 10 år etter et brudd......... og vil absolutt ikke anbefale deg det samme.

[Gjest gjesta]

Men tenk om jeg ikke finner en ny. Tenk om jeg blir sittende alene. Takler ikke tanken på at han kanskje har funnet seg ei ny. Blir dirkete kvalm, og i grunnen vil jeg ikke vite det. Fy hekkan så vanskelig dette er. Aldri følt noe lignende. Får ikke gjort noe av det jeg skulle fått gjort, er helt lam og bare sitter å tenker på ham.

Du blir ikke sittende alene

Hvor gammel er du?

Uansett, du sier jo selv at han ikke var rett for deg...

En dag vil du treffe en ny, men før den tid er det lett

å tenke på "den siste"... Bare sånn det er.

Tiden leger alle sår. Jeg forstår det er vanskelig å tenke

positivt. :trøste:

[Gjest Anonymous]

jeg er 22 år.

Det var en del ting med forholdet vårt som slet på meg.

Vi bodde forskjellige steder, og det var en helt annen kultur der han bodde enn der jeg bodde. De hadde aldri med seg kjærestene på fest, mens jeg er vandt med det.

Vi ble veldig ofte sittende å bare se film, fordi vi ikke var med andre par. Han ville ikke være med mine venenr fordi han hadde nok venner. Jeg følte at han ikke ville reise på ferie med meg, fordi det ville bli kjedelig. HAn var utro (kysset en annen jente.. eksen) og jeg slet med å stole på han. Jeg hørte han flere ganger dra hvite løgner for foreldre og venner. Så jeg lurte på om han gjorde det med meg også.

HAn slet med følelser, klarte ikke sette ord på følelser.

HAn syntes at det var slitsomt at jeg gråt, fordi det bare var en måte for meg å få trøst på og vinne diskusjonen?!

Vær oppmerksom på at nå ramser jeg bare opp hans feil, jeg har plenty selv.

[Gjest Anonymous]

Høres ut som en dust.

Vær glad du er kvitt fyren.

Gled deg over at våren snart er her. Kanskje blir du forelsket igjen.

[Elle Melle]

Flott! Bra liste over hans feil!

Og så en liste over dine egne GODE egenskaper (sånn for selvtillitens del):

Du er reflektert

Du er følsom

Du er for trofasthet i et forhold

Du liker ikke løgn

Du er for å vise at man verdsetter den man er sammen med, og får denne til å føle seg satt pris på

...og så kan du fortsette! :-)

[Gjest Anonymous]

Noe av det jeg er dårligst på er min selvtillitt. Jeg er veldig usikker på hvajeg står for, eller var jallefall det. Jeg var livredd for å bli sint på noe han gjorde, i tilfelle at jeg noengagn kom til å gjøre det samme. Ville ikke kaste stein hvis jeg satt i glasshus.

Har problemer med å ta til meg ting folk sier om min personlighet, hvis de synes jeg har flott personlighet. Tenker som oftest at da kjenner de meg ikke ordentlig. Off, dette høres ikke bra ut.