Han er 13 år eldre enn meg

[AnonymBruker]

Jeg har, som tittelen sier, møtt en mann som er 13 år eldre enn meg. Jeg er 29, han 42. Har aldri følt en spesiell tiltrekning mot eldre menn og har heller aldri vært med en som har såpass høy alder.

Vi har vært på hils i mange år, da kun overfladisk prat og fjas i forbifarten, men dette endret seg da vi fikk match på Tinder. Han kom opp, jeg trykket "liker" mest for moroskyld. 

Nå har vi møttes tre ganger, i kveld var den tredje. Jeg må ærlig innrømme at fyren sjarmerer meg i senk (og i seng denne kvelden). Er 13 år for mye? Jeg tenker at det kanskje ikke burde bli noe mer siden aldersforskjellen er så stor, men herremin for en herlig mann han er! Morsom, sjarmerende, karismatisk, og god så langt jeg har erfart. Jeg tenker på hvordan det blir når jeg er 40, han 53, jeg 50, han 63 osv. Vil egentlig møte en mann jeg kan være sammen med resten av livet, men vi er på mange måter på samme sted i livet - ingen av oss vil ha flere barn og begge lever stabile liv. Han spurte om vi kunne møtes igjen, og jeg sa selvsagt ja. 

Er det lurt å begi seg ut på dette, eller burde jeg tenkte meg mer om? 

Vi er begge aktive mennesker med en forkjærlighet for samme hobbyen, noe jeg synes er storartet. 

Anonymkode: 046d3...a02

[BiancaWhite]

Innafor dette..hvem bryr seg.

kjenner et par hvor det er større aldersforskjell. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BiancaWhite skrev:

Innafor dette..hvem bryr seg.

kjenner et par hvor det er større aldersforskjell. 

Takk for svar! 

Forstår at ingen bryr seg, og selv bryr jeg meg heller ikke om hva andre måtte mene, dessuten er han en mann jeg ville vært stolt over å være sammen med.  Det jeg tenker på er hvordan det kan komme til å bli når vi blir eldre. Jeg vil jo være relativt ung når han begynner å bli gammel. Nå vet ikke jeg om dette forholdet skal vare til siste slutt, men hvis det gjør det. Vil liksom passe litt på hjertet mitt. 

Hvor stor forskjell er de mellom de du kjenner? 

Anonymkode: 046d3...a02

[BiancaWhite]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! 

Forstår at ingen bryr seg, og selv bryr jeg meg heller ikke om hva andre måtte mene, dessuten er han en mann jeg ville vært stolt over å være sammen med.  Det jeg tenker på er hvordan det kan komme til å bli når vi blir eldre. Jeg vil jo være relativt ung når han begynner å bli gammel. Nå vet ikke jeg om dette forholdet skal vare til siste slutt, men hvis det gjør det. Vil liksom passe litt på hjertet mitt. 

Hvor stor forskjell er de mellom de du kjenner? 

Anonymkode: 046d3...a02

Hva mener du med å passe på hjertet ditt? Kjærligheten når det først byr seg? Det synes jeg, for den vokser ikke på trær, selv om irriterende mange her mener at "finn deg en annen, du forelsker deg bare du bruker nok tid med han". 

Det er 20 ish år mellom de jeg kjenner. 

Ja det med alder er noe jeg ville tenkt over, men deres alder er ikke sååååå stor. Kommer an på hvordan dere tar vare på helsa deres også. Når vi nevner det med å bli den yngste i forholdet tror jeg de jeg kjenner skal bekymre seg litt mer for å si det slik. 

[AnonymBruker]

Ja, akkurat det du skriver. Jeg er enig med deg, ikke med de andre - det er ikke lett å finne en man virkelig liker. 

20 år er ganske mye mer. Kanskje jeg tenker for mye. Vi er sunne og friske begge to. 

Jeg funderer vel på alderdommen. Det å skulle leve uten en man elsker i mange år fordi personen dør en naturlig død lenge før en selv. Kanskje den andre til og med dør når jeg blir pensjonist. 😞 Deprimerende tanker på nattestid, gitt. Jeg er egentlig et glad menneske. 😂 

Det er mulig jeg romantiserer det litt vel mye nå. Er fremdeles litt svimmel, på den gode måten, etter møtet med han i kveld. 

Anonymkode: 046d3...a02

[BiancaWhite]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, akkurat det du skriver. Jeg er enig med deg, ikke med de andre - det er ikke lett å finne en man virkelig liker. 

20 år er ganske mye mer. Kanskje jeg tenker for mye. Vi er sunne og friske begge to. 

Jeg funderer vel på alderdommen. Det å skulle leve uten en man elsker i mange år fordi personen dør en naturlig død lenge før en selv. Kanskje den andre til og med dør når jeg blir pensjonist. 😞 Deprimerende tanker på nattestid, gitt. Jeg er egentlig et glad menneske. 😂 

Det er mulig jeg romantiserer det litt vel mye nå. Er fremdeles litt svimmel, på den gode måten, etter møtet med han i kveld. 

Anonymkode: 046d3...a02

Da bør du gå for det. De jeg kjenner virker ikke bekymret for å si det slik.

Å leve uten en man elsker er noe man kan gjøre når som helst i livet. Det gjør jeg og det er ikke pga alderen. Skal ikke gå inn på det her nå, det verste er jo at jeg ikke ble avvist heller men at jeg ble for redd for følelsene og konsekvensene rundt det. Alderdommen er noe jeg selv ikke er så glad for. Man kan jo miste noen når som helst uansett.

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og dater en på 42. Fungerer bra så langt 😊

Anonymkode: f64e3...9b3

[AnonymBruker]

Jeg er 50 samboer med mann 66.  Funker kjempefint, men forstår bekymringen din rundt risikoen for å bli alene relativt tidlig. Min samboer er sprek både fysisk og psykisk. Han er den av oss som springer halvmaraton og er selvsagt fremdeles i full jobb. 

Lykke til. Kjærligheten er ikke lett å finne så slå til når den dukker opp😊

Anonymkode: 2d8a4...9bd

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og dater en på 38 år, 13 år mellom oss. Vi er dritforelsket i hverandre. På starten var aldersforskjellen en dealbreaker, men etterhvert merker vi lite av det. 

Det går nok bra så lenge dere er ment for hverandre.

Anonymkode: 8e4e1...f30

[AnonymBruker]

Flere i min familie har 12-13 års forskjell i sine ekteskap. Helt Uproblematisk.😊

Anonymkode: 14681...e0d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Flere i min familie har 12-13 års forskjell i sine ekteskap. Helt Uproblematisk.😊

Anonymkode: 14681...e0d

Og nå er forøvrig parene 42 og 55,  53 og 66

Anonymkode: 14681...e0d

[Lycka]

Ikke noe problem. Kjør på 😊

[Million]

Du er gammel nok til å bestemme selv, og 13 års aldersforskjell er ikke hårreisende mye. 20-25 års forskjell er litt...mer usmakelig. Når det blir så mye blir gubben litt mere "gammel gris".

Kjør på. 13 år er innafor.

Endret 26. juli 2018 av Million

[Pal Fungi]

Det er 17 års aldersforskjell mellom foreldrene mine og de har vært gift i snart 40 år

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 50 samboer med mann 66.  Funker kjempefint, men forstår bekymringen din rundt risikoen for å bli alene relativt tidlig. Min samboer er sprek både fysisk og psykisk. Han er den av oss som springer halvmaraton og er selvsagt fremdeles i full jobb. 

Lykke til. Kjærligheten er ikke lett å finne så slå til når den dukker opp😊

Anonymkode: 2d8a4...9bd

Takk for at du forstår akkurat hva jeg mener. Nå vil det ikke være et problem. Vi er jo begge unge, dessuten er han som din mann, veldig aktiv, sporty og sunn. 

Jeg får se det litt an. Vi er tross alt fremdeles bare i begynnelsen av noe som kanskje kan bli noe. 🙂

Takk for svar, alle sammen! 

Anonymkode: 046d3...a02

[BerntHulken]

16 timer siden, BiancaWhite skrev:

Innafor dette..hvem bryr seg.

kjenner et par hvor det er større aldersforskjell. 

Jeg vet om mange forhold med større aldersforskjell. Ingen bryr seg.

[AnonymBruker]

For meg er 13 år for mye. Om det er for mye for deg eller ikke må du nesten avgjøre selv

Anonymkode: 1d1b9...1a5

[AnonymBruker]

13 år er overhode ikke mye!!

Meg og samboer er det 16 år.

Jeg 24 å samboer 40.

Anonymkode: 6c179...4ce

[Hawking radiation]

Det finnes en slags regel som kan gi en pekepinn på hva som er "sosialt akseptabelt". Den kalles "halve alderen pluss syv-regelen". Det betyr for ditt vedkommende at det forholdet du vurderer er "innafor". Han du liker er 42. Halvparten av det er 21. Plusser vi på syv så blir det 28. Du er 29. Altså er det ok. Ellers er det en del kjente ektepar hvor aldersforskjellen er enda større. Eksempelvis er kona til USAs president 24 år yngre. Kona til Frankrikes president er 24 år eldre enn ham. Du kan også lese mer inngående om dette med aldersforskjell i en veldig god artikkel på Wikipedia, med navnet "Age disparity in sexual relationships"   

[AnonymBruker]

Jeg forstår jo bekymringen, men man kan ikke beskytte seg mot alle sorger i dette livet. Satt på spissen kan jo like gjerne han miste deg til kreft om 10 år, det betyr jo ikke at de ti årene ikke var verdt sorgen. Jeg ville sett hvor det går og løst ev. problemer etter hvert som de måtte oppstå. Akkurat nå dater jeg en mann som er 11-12 år yngre enn meg. Han sier han ikke ønsker seg egne barn (og jeg er ikke ute etter en stefar til mine, kun en kjæreste), men de kan jo endre seg, og da blir det slutt (jeg skal ikke ha flere barn uansett). Jeg velger likevel å ta sjansen  Aldersforskjellen merker vi ikke noe til, jeg er nok en ganske ung sjel selv om jeg har alt på stell.

Anonymkode: ee4d3...e2e