Englepus Skrevet 8. mars 2005 #1 Del Skrevet 8. mars 2005 Noen som har gode råd om hvordan man takler vanskelige mødre som skyver all skyld over på andre og bryr seg lite om at barnet får lide? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #2 Del Skrevet 8. mars 2005 1. For å gi råd må man ha inngående kjennskap til saken. Det der er et altfor generelt spørsmål. 2. Det hjelper ofte å prøve å se saken fra to sider. 3. Familierådgivning? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
loop Skrevet 8. mars 2005 #3 Del Skrevet 8. mars 2005 Det er ihvertfall viktig at man ikke er med på "bråket" hun inviterer til, men svelger en kamel eller to for å skjerme barnet. Oppgjør får man ta uten barna til stede. Men, som nevnt over her, det er alltid to sider og man løser ikke et problem ved å bare se på den ene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Englepus Skrevet 8. mars 2005 Forfatter #4 Del Skrevet 8. mars 2005 Hun er umulig å snakke med. Gutten skulle på karatetrening idag, noe pappa har ordnet og betalt, og drakten var borte. Dette var pappas skyld, selvom gutten hadde den på seg når han ble kjørt hjem etter forrige trening. Resultat: ikke mer karate før drakten dukker opp. Gutten fortalte mor om karaten, hennes reaksjon var "åja". Han var helt på gråten når han fortalte det til pappa. Det virker ikke som om hun bryr seg døyten om hvordan ungen har det! Hun gjør ingenting for å prøve å aktivisere han og hjelpe han til å få seg venner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #5 Del Skrevet 8. mars 2005 Hun er umulig å snakke med. Gutten skulle på karatetrening idag, noe pappa har ordnet og betalt, og drakten var borte. Dette var pappas skyld, selvom gutten hadde den på seg når han ble kjørt hjem etter forrige trening. Resultat: ikke mer karate før drakten dukker opp. Gutten fortalte mor om karaten, hennes reaksjon var "åja". Han var helt på gråten når han fortalte det til pappa. Det virker ikke som om hun bryr seg døyten om hvordan ungen har det! Hun gjør ingenting for å prøve å aktivisere han og hjelpe han til å få seg venner. Er du helt sikker på det med at hun ikke gjør noe for å skaffe han venner? Og i så fall; vet du hvorfor? Det er ikke alltid lett... Jeg kan tenke meg flere grunner til at det kan være slik. Og det er jo like mye farens oppgave, ikke sant? Kanskje han kan ta seg av det feltet? Har uansett vanskelig for å tro at hun ikke bryr seg om hvordan gutten har det. Du høres veldig ensidig ut... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Englepus Skrevet 8. mars 2005 Forfatter #6 Del Skrevet 8. mars 2005 Gutten har ingen venner, så hun gjør tydeligvis ikke så mye på det området. Det er jo tross alt hun som har den daglige omsorgen, vi bor i samme by men i et annet område. Pappa gjør det han kan. Men det er ikke så lett med en mor som ikke vil samarbeide. Det er utrolig frustrerende når du bare får kjeft og "ikke mitt problem" uansett.. Har kjent henne i 6 år nå så jeg tror jeg vet litt om hvordan hun er. Har ingenting imot henne bortsett fra dette. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #7 Del Skrevet 8. mars 2005 Gutten har ingen venner, så hun gjør tydeligvis ikke så mye på det området. Det er jo tross alt hun som har den daglige omsorgen, vi bor i samme by men i et annet område. Pappa gjør det han kan. Men det er ikke så lett med en mor som ikke vil samarbeide. Det er utrolig frustrerende når du bare får kjeft og "ikke mitt problem" uansett.. Har kjent henne i 6 år nå så jeg tror jeg vet litt om hvordan hun er. Har ingenting imot henne bortsett fra dette. Det er ikke sikkert han har så lett for å få venner. Vet ikke hvor gammel han er, men barn kan være veldig selektive når det gjelder hvem de vil være venner med (det er jo voksne også). Synes du dømmer henne veldig hardt, uten at det virker som du ser det fra hennes side. Det å være alene med barn er slitsomt, og det er ikke alle tign som er like rett å rekke over eller gjøre noe med. Mest sannsynlig så ser hun jo problemet og prøver å gjøre noe med det. Eller påstår du at hun ikke er glad i barnet sitt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Englepus Skrevet 8. mars 2005 Forfatter #8 Del Skrevet 8. mars 2005 Nå er jeg egentlig ute etter råd til hvordan vi skal gripe saken an, om det er noen vi kan kontakte.. Det beste for barnet er jo om foreldrene klarer å samarbeide.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #9 Del Skrevet 8. mars 2005 Nå er jeg egentlig ute etter råd til hvordan vi skal gripe saken an, om det er noen vi kan kontakte.. Det beste for barnet er jo om foreldrene klarer å samarbeide.. Skolen, helsesøster, andre foreldre... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #10 Del Skrevet 8. mars 2005 . Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #11 Del Skrevet 8. mars 2005 . Synes du dømmer henne veldig hardt, uten at det virker som du ser det fra hennes side. Det å være alene med barn er slitsomt, og det er ikke alle tign som er like rett å rekke over eller gjøre noe med. Mest sannsynlig så ser hun jo problemet og prøver å gjøre noe med det. Eller påstår du at hun ikke er glad i barnet sitt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 8. mars 2005 #12 Del Skrevet 8. mars 2005 Noen som har gode råd om hvordan man takler vanskelige mødre som skyver all skyld over på andre og bryr seg lite om at barnet får lide? Du får el aldri vite sannheten om denne saken. hele sannheten. Er det du som mener hun er vanskelig? la mann og exs ta den saken. Du skal ikke være en person som står midt i den .Det er ikke ditt problem. Sannheten har tre sider. Hans, exen og sannhetn. en exskone blir bare så j vanskelig når han får seg en ny. Synd den nye bruker et slikt ord på et menneske han har elsket,giftet seg med,hatt herlig sex med,fått barn med. er aldri den nye vanskelig???? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 9. mars 2005 #13 Del Skrevet 9. mars 2005 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 9. mars 2005 #14 Del Skrevet 9. mars 2005 Sannheten har tre sider. Hans, exen og sannhetn. en exskone blir bare så j vanskelig når han får seg en ny. Synd den nye bruker et slikt ord på et menneske han har elsket,giftet seg med,hatt herlig sex med,fått barn med. er aldri den nye vanskelig???? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Far til 2 Skrevet 9. mars 2005 #15 Del Skrevet 9. mars 2005 Noen som har gode råd om hvordan man takler vanskelige mødre som skyver all skyld over på andre og bryr seg lite om at barnet får lide? Det er desverre slik at tidligere samboere/kjærester altfor ofte ønsker å "ta rotta på den andre" etter et samlivsbrudd. Dette medfører som oftest at krigen som pågår mellom foreldrene i hovedsak blir barnas problem. Barn er med andre ord det mest brukte våpenet foreldre har, - og bruker, i sin konflikt med tidligere partner. I deres tilfelle ville jeg forsøkt å snakke med moren og få henne til å si HVORFOR hun mener den manglende karatedrakten er fars problem. Dessuten kan dere jo spørre HVA mor har gjort for å bedre situasjonen for barnet som tydligvis tilbringer altfor mye tid alene. Men det er viktig å spørre på "riktig måte". Hvis ikke øker konfliktnivået enda mer. Men ikke la mor styre konfliktene dit hun vil. Det vil bare gå ut over barnet i enda større grad. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå