Normalt å ikke ha lyst til å være sammen hver dag i starten av et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann nå i et par måneder. Pga barn og avstand har vi fått til og treffes ca en gang i uka, noen ganger to. Ellers har vi daglig kontakt på melding. 

Jeg trives godt med ham, samtidig som jeg merker at han nok liker meg litt mer enn jeg liker ham.. eller, jeg vet ikke, det er mulig jeg tar feil. 

Nå har vi begge barnefri, og egentlig god tid til å være sammen. Kun denne ene uka her egentlig. Allikevel kjenner jeg at jeg ikke har behov for å være med ham så mye. Han vil helst være sammen hver dag, mens jeg synes det er veldig godt å ha litt alenetid. Så jeg fortalte ham at jeg hadde planer de fleste dagene, men at vi kunne treffes 2 av disse 7 dagene. Han syntes det var helt ok, selv om han kanskje ble litt skuffa (han verken viste det eller ble sur på noen som helst måte). Men så begynner jeg jo å tenke... det er vel kanskje et dårlig tegn at jeg ikke har lyst å være med ham 24/7? Er det ikke vanlig i starten av et forhold at man har lyst å være sammen så mye som mulig? Endelig har vi sjansen til å overnatte osv hos hverandre, men jeg foretrekker å sove alene? Det er vel kanskje ikke beste utgangspunktet?? 

Andre som synes det er godt med space, også i begynnelsen av et forhold når man egentlig skal være kjempeforelska?? Eller er det er rødt flagg? 

Anonymkode: 92249...811

[AnonymBruker]

Ja, da ville jeg kjent ekstra godt etter om det er et forhold du ute etter i utgangspunktet. Virker ikke som du har overskudd eller de rette følelsene for denne frieren når lysten er SÅ fraværende.

Anonymkode: 16063...572

[Trolltunge]

Skulle dette være så unormalt at det betyr at forholdet ikke er liv laga, så hadde ikke jeg blitt gift. Jeg var veldig glad for at han bodde langt unna da vi møttes, for jeg hadde behov for tid både med ham og uten ham. Tror rett og slett at følelser ikke hadde fått tid og anledning til å blomstre hos meg dersom vi var sammen hele tiden i starten. Jeg trengte tiden alene for å virkelig få kjenne etter hva jeg følte. At det var godt å tenke på ham og savne ham. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var riktig da jeg møtte min eks-mann for 11 år siden. Jeg hadde absolutt ikke behovet for møtes hver dag. Behøvde ikke prate på telefonen hver dag heller. Var helt greit for meg å bare møtes i helgene, også helt i starten av forholdet. Vi giftet oss 2 år senere og i dag er vi skilt. Følelsene mine var aldri helt på plass.

For 1,5 år siden møtte jeg min nåværende kjæreste, og jeg hadde et ønske om å møte han daglig, men det hadde vi ikke anledning til i starten og jeg savnet han hver dag. Vi blir samboere til høsten og følelsene mine denne gangen er helt annerledes og jeg er mer sikker på at han her er mer rett for meg.

Anonymkode: da5ed...861