AnonymBruker Skrevet 24. juli 2018 #1 Skrevet 24. juli 2018 Jeg er 21 år, bor hjemme men flytter til høsten. Har ofte savnet å få klemmer og kos av mamma og pappa. Mitt yngste søsken får det, men med meg er det ikke "naturlig". Føler ikke at vi er så nærme. Spesielt hvis jeg drar, eller nå som jeg flytter så skulle jeg ønske jeg fikk en klem når jeg drar, eller hver gang jeg drar etter ferie eller kommer hjem. Er mye redd for at noe skal skje, og at jeg ikke har klemt de på et år osv. Redd de skal havne i bilulykke eller noe, også skal jeg angre. Jeg kan telle klemmer på en hånd de siste fem årene. Det er veldig upersonlige og høflige klemmer. Nå har det blitt veldig "rart" å klemme dem. Jeg kan derfor ikke ta det opp eller si noe. Føler jeg tråkker over deres grenser hvis jeg prøver å klemme de. Savner skikkelig omsorg og følelsen av trygghet, og bare at de viser litt kjærlighet. Er det noen som har opplevd noe lignende hvor dette har kommet tilbake etterhvert? Det har vært sånn her siden jeg var cirka 12-13 år. Anonymkode: fc1c8...825
Maestro Skrevet 24. juli 2018 #4 Skrevet 24. juli 2018 Har det slik med pappa, han gir kun klem med bursdag eller andre "store" dager. Mamma skal kose hele tiden.
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #5 Skrevet 25. juli 2018 Kan ikke huske å ha fått klem av noen av de, må isåfall ha skjedd før jeg var 4 år for kan virkelig ikke huske noe etter det Anonymkode: cf500...1f9
FluffyJuggernaut Skrevet 25. juli 2018 #6 Skrevet 25. juli 2018 Det virker nesten som de sluttet å klemme deg når du ble eldre. Kanskje du hadde en periode i tenårene når du ikke likte klemmer, og de tror de respekterer din intimsone? Jeg syns du skal ta initiativ til å gi de en klem. Skulle du bli avvist, så kan du jo fortelle at du savner det. De første gangene når dere begynner å klemme igjen så blir det kanskje litt stivt, men det er nok for det er uvant. 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #7 Skrevet 25. juli 2018 7 timer siden, FluffyJuggernaut skrev: Det virker nesten som de sluttet å klemme deg når du ble eldre. Kanskje du hadde en periode i tenårene når du ikke likte klemmer, og de tror de respekterer din intimsone? Jeg syns du skal ta initiativ til å gi de en klem. Skulle du bli avvist, så kan du jo fortelle at du savner det. De første gangene når dere begynner å klemme igjen så blir det kanskje litt stivt, men det er nok for det er uvant. Men i hvilke situasjoner? Syntes det er vanskelig å initiere Anonymkode: fc1c8...825
exictence Skrevet 25. juli 2018 #8 Skrevet 25. juli 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men i hvilke situasjoner? Syntes det er vanskelig å initiere Anonymkode: fc1c8...825 Bor du hjemme enda? Eller bor du for deg selv? Bor du hjemme, kan du gi en klem når som helst når du kommer inn i det rommet de er. Bare si hei mamma, om så. Bor du for deg selv, så gi en klem når de kommer eller du kommer på besøk.
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #9 Skrevet 25. juli 2018 Jeg hadde det også sånn. Tror jeg var ganske avvisende i ungdommen så de holdt seg unna. Jeg ønsket flere klemmer så jeg begynte å klemme dem selv. Ta på dem med hånden osv. Jeg ga klem når jeg skulle gå ut dørene. Det har gått så langt nå at vi sier vi er glade i hverandre. Og det er herlig!! ❤️ Må bare si at i begynnelsen var klemmene stive og rare. Jeg begynte å ta mer tak og ga gode klemmer, og det gjor de og. Pappa er fortsatt stiv etter 7 år med "klemmetrening" men han smiler stort og retter seg stolt opp i ryggen etterpå ❤️ morsomt Stå på! Du kan få det til du også 💪 Anonymkode: 4abb8...48c 4
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #10 Skrevet 25. juli 2018 Jeg veit ikke hva som er vanlig i familier, men siden du bor hjemme, kan det ikke være så verst, med tanke på alderen din. De få gangene jeg møter morra mi, så er det alltid en litt anstrengt klem, noen millimeter fra kinnet. Det er kjempe rart. Jeg tror morra mi er redd for å bli smitta av fett, siden hu ikke liker tjukke folk. Og absolutt ikke meg. Look on the bright side.. you’re old enough to make your own decisions. Anonymkode: 02299...04a
Gjest Mysticgirl Skrevet 25. juli 2018 #11 Skrevet 25. juli 2018 Kan heller aldri huske å ha fått kos eller klem i barndommen. Begynte selv å klemme de i voksen alder etter besøk og sånn. Var veldig stivt og rart siden de aldri har vist ømhet på den måten. Jeg begynte med det siden jeg opplevde at andre gjorde det i sin familie og med venninner osv. Da oppdaget jeg at det kanskje var vanlig med klemmer og begynte å klemme de og 😂 Synes enda det er litt stivt og rart, men nå tar de selv initiativ til å klemme når vi drar fra et besøk
Outlander Skrevet 25. juli 2018 #12 Skrevet 25. juli 2018 Gå opp til moren din, gi henne en stor klem og si takk mamma for alt du har gjort for meg- kommer til å savne deg virkelig når jeg flytte ut. GARANTERE at du får en skikkelig klem tilbake
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #13 Skrevet 25. juli 2018 Jeg begynte å klemme faren min etter han fylt 70. Nå klemmer jeg ham hver gang jeg ser han. Så det er ikke for sent å begynne. Anonymkode: 1f2d5...0be
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #14 Skrevet 25. juli 2018 Tror ofte det er sånn rundt tidlig tenårene at tenåringen ofte trekker seg unna, ikke at det alltid er sånn men det hender. Som firebarns mamma var den ene min sånn i tidlig tenårene, så da slutta jeg med det. I dag så får alle en klem når de kommer og når de drar igjen, og kanskje ett par mens de er på besøk. Men gi mammaen din en klem, så går det nok seg til igjen! Anonymkode: 98253...614
Lothlorien- Skrevet 25. juli 2018 #15 Skrevet 25. juli 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 21 år, bor hjemme men flytter til høsten. Har ofte savnet å få klemmer og kos av mamma og pappa. Mitt yngste søsken får det, men med meg er det ikke "naturlig". Føler ikke at vi er så nærme. Spesielt hvis jeg drar, eller nå som jeg flytter så skulle jeg ønske jeg fikk en klem når jeg drar, eller hver gang jeg drar etter ferie eller kommer hjem. Er mye redd for at noe skal skje, og at jeg ikke har klemt de på et år osv. Redd de skal havne i bilulykke eller noe, også skal jeg angre. Jeg kan telle klemmer på en hånd de siste fem årene. Det er veldig upersonlige og høflige klemmer. Nå har det blitt veldig "rart" å klemme dem. Jeg kan derfor ikke ta det opp eller si noe. Føler jeg tråkker over deres grenser hvis jeg prøver å klemme de. Savner skikkelig omsorg og følelsen av trygghet, og bare at de viser litt kjærlighet. Er det noen som har opplevd noe lignende hvor dette har kommet tilbake etterhvert? Det har vært sånn her siden jeg var cirka 12-13 år. Anonymkode: fc1c8...825 Har aldri hatt en familie hvor vi på død og liv skal klemme hverandre hele tiden. Det er jeg glad for. Synes dette med klemming og fysisk kontakt blir så hypet i media og samfunnet, det er barnslig. Har aldri tvilt på at foreldrene mine er glade i meg, trenger ikke klemmer i tide og utide, har ikke behov for bekreftelser. Vi klemmer til jul, bursdager etc. Det er mer enn nok for meg.
Outlander Skrevet 25. juli 2018 #16 Skrevet 25. juli 2018 2 minutter siden, Lothlorien- said: Har aldri hatt en familie hvor vi på død og liv skal klemme hverandre hele tiden. Det er jeg glad for. Synes dette med klemming og fysisk kontakt blir så hypet i media og samfunnet, det er barnslig. Har aldri tvilt på at foreldrene mine er glade i meg, trenger ikke klemmer i tide og utide, har ikke behov for bekreftelser. Vi klemmer til jul, bursdager etc. Det er mer enn nok for meg. Hvordan hjelpe det når ts vil faktisk ha klemmer? At din familie ikke vil eller like klemmer hjelper veldig lite når faktisk ts vil at foreldrene skal klemme litt oftere? 1
Lothlorien- Skrevet 25. juli 2018 #17 Skrevet 25. juli 2018 7 minutter siden, Outlander skrev: Hvordan hjelpe det når ts vil faktisk ha klemmer? At din familie ikke vil eller like klemmer hjelper veldig lite når faktisk ts vil at foreldrene skal klemme litt oftere? Prøver å få frem at det ikke er så unormalt å ikke klemme hele tiden, ikke hokus pokus å forstå det utfra mitt innlegg.
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2018 #18 Skrevet 25. juli 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde det også sånn. Tror jeg var ganske avvisende i ungdommen så de holdt seg unna. Jeg ønsket flere klemmer så jeg begynte å klemme dem selv. Ta på dem med hånden osv. Jeg ga klem når jeg skulle gå ut dørene. Det har gått så langt nå at vi sier vi er glade i hverandre. Og det er herlig!! ❤️ Må bare si at i begynnelsen var klemmene stive og rare. Jeg begynte å ta mer tak og ga gode klemmer, og det gjor de og. Pappa er fortsatt stiv etter 7 år med "klemmetrening" men han smiler stort og retter seg stolt opp i ryggen etterpå ❤️ morsomt Stå på! Du kan få det til du også 💪 Anonymkode: 4abb8...48c dette er drømmen! Alltid drømt om å høre at de sier de er glade i meg vet at de er det, men de har aldri vist eller sagt det, det er mer en selvfølge Anonymkode: fc1c8...825
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå