Dere som har venner med funksjonshemminger, er det temaer dere ikke snakker om ?

[AnonymBruker]

Jeg snakket med en fyr på et kurs jeg var på i helgen, som har en kompis som har blitt veldig hardt skadet etter en trafikkulykke. Samtalen dreide seg inn på hva som var ok å snakke om når livet ble snudd opp ned for kameraten. Han fortalte at han droppet all praten om toppturene  og skiturene han var på, da han tenkte at det ville gjøre kompisen trist. Han vil jo ikke lenger være aktiv friluftsmann i rullestol. Samtidig legger han jo veldig bånd på seg selv, og det kan jo slå uheldig ut i forhold til vennskapet.

 

Jeg har en venninne som er sterkt svaksynt+ en masse andre komplikasjoner som har gjort henne helt ufør. Hun har ikke så mye energi i hverdagen, og har vanskelig for å organisere og planlegge ting. Jeg synes hun tar det likevel ganske bra, men merker at jeg også legger litt bånd på meg med tanke på hva jeg forteller. Jeg er mye ute og farter, men forteller ikke så mye  om det, med mindre hun spør meg. Jeg tenker at det må være vondt å høre venner fortelle om steder, som en godt kunne tenkt seg å reise til selv.  Jeg vil ikke gjøre henne alt for misunnelig heller. Hvis jeg var overlykkelig fordi jeg hadde funnet mannen i mitt liv, så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde betrodd henne det først, jeg vet at hun synes det er vanskelig å forholde seg til at alle går videre i livet, mens hennes liv står stille.

 

Hva er dere erfaringer? 

 

 

Anonymkode: 4dff0...916

[AnonymBruker]

Førstnevnte i rullestol kan jeg godt forstå at man legger litt bånd på, samtidig så er han fortsatt den samme personen. Han syntes ski og toppturer er fett, så er egentlig litt dårlig gjort av kompisen og ikke prate om det. Tenk hvis han egentlig vil ta del i minnene, og se bilder etc. Han føler seg sikkert enda med handicap når folk unngår å prate om ting, pga han er i rullestol. 

Venninna di kan fint høre om turene dine og livet ditt. Syntes hele greia her var litt merkelig, ikke hvordan jeg ville gjort det, men hadde såklart analysert personen og situasjonen jeg var i , for å sjekke ut om dette var noe jeg kunne prate om der og da  

Anonymkode: 36731...067

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ønsket at de rundt meg skulle sensurere hva de snakker om til meg, om jeg satt i rullestol (el.l). Jeg er da den samme personen uansett. Og det hadde også vært en fin måte for meg å få oppleve ting gjennom den som forteller. Det er jo bare fint å høre at venner er glade og har det fint. Det ville faktisk vært litt trist om venner skapte denne distansen til meg fordi de tror jeg ville vært misunnelig. Jeg kan skjønne at det kanskje ville vært vanskelig å høre om alt det som er uoppnåelig i perioden rett etter ulykken f.eks, men over tid tenker jeg at det blir å stikke hodet i sanda.

Anonymkode: e8f1b...ae8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Førstnevnte i rullestol kan jeg godt forstå at man legger litt bånd på, samtidig så er han fortsatt den samme personen. Han syntes ski og toppturer er fett, så er egentlig litt dårlig gjort av kompisen og ikke prate om det. Tenk hvis han egentlig vil ta del i minnene, og se bilder etc. Han føler seg sikkert enda med handicap når folk unngår å prate om ting, pga han er i rullestol. 

Venninna di kan fint høre om turene dine og livet ditt. Syntes hele greia her var litt merkelig, ikke hvordan jeg ville gjort det, men hadde såklart analysert personen og situasjonen jeg var i , for å sjekke ut om dette var noe jeg kunne prate om der og da  

Anonymkode: 36731...067

Denne venninna mi er vanskelig å lese. Det kan skyldes at hun har vært blind lenge, og derfor ikke har så mye mimikk som andre. 

Dagene går veldig i ett for henne, merker jeg. Det blir jo sånn når en ikke har jobb, og er avhengig av bpa for å få hverdagen til å gå rundt. 

Har pleid å kjøpe med noe til henne fra stedene jeg har vært på. Spør om om turen så prater jeg om det, eller så  pleier jeg å prate om noe annet. Det er også med folk som hun ikke kjenner, så alt er jo ikke like interessant for henne heller.

 

 

 

Anonymkode: 4dff0...916

[AnonymBruker]

Har en funksjomshemmet vennine, og snakker med henne om alt jeg ellers ville snakket om med resten av vennene mine. For meg er hun som alle andre, og jeg ser ikke på hennes hemning som en svakhet.

Har aldri diskutert eller spurt henne helt presist hva hemning hennes går ut på, ettersom vi sjeldent diskuterer det + det ikke har noe å si for hvem hun er. Og hun har i flere anledninger nevnt hvordan hun verdsetter måten jeg er på med henne.

Det er visstnok ikke alle som behandler henne lik andre, og det er en befriende følelse når du har folk i din vennekrets som ikke legger stor vekt på hemning din. Hun blir jo stadig påminnet om at hun er funksjonshemmet i stor sett alle andre aspekter i livet hennes..

Nå er jo alle forskjellige, så du må nokk tilpasse deg til de individelle personene du snakker om.

Anonymkode: 680fe...d5c

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg har ei venninne som sitter i rullestol. Jeg har aldri spurt henne om hvorfor hun sitter der, men vi kan snakke om alt annet. Veldig åpen og positiv er hun av natur. Nydelig jente.

Jeg tror alle ønsker at livet skal leves så normalt som mulig. De er tre sterke mennesker som ikke vil at folk skal sensurere det de sier. Jeg vil heller ikke at folk skal gjøre det med meg.

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat