Hva synes dere om foreldre som ikke lar barna velge linje selv?

[AnonymBruker]

Bør de få velge det de vil eller høre på foreldre? Jeg fikk velge det jeg ville. Jeg slet med konsentrasjonsvansker på ungdomsskolen, men gjorde det best i kunst og håndverk... trivdes ikke nødvendigvis så mye bedre med det, men mamma og lærerne begynte og prate om design og håndverk på vgs, fordi det virket som det var dette jeg klarte best. Var ingenting innenfor det jeg ville bli. Og studiespesialisering burdte jeg ikke ta fordi der var det for mye teori. Jeg fikk likevel en enorm mistrivsel på design og droppet ut pga derpresjon. 
Ei venninne valgte helse og sosial og sa hun hadde valgt sts dersom hun kunne valgt om igjen. Jeg tok påbygg da.

Har et søsken som er veldig teoretisk av seg. Vil helst gå IKT da han interesserer seg på data, men faren mener han skal ta ren studiespesialisering. Jeg sier han kan ta IKT og så påbygg, men faren mener at ren sts ser best ut på pairet. 

Anonymkode: 39535...4b7

[Vampen]

De bør få velge selv. Den det dette gjelder er ungdommen og mor og fars rolle i det hele er å komme med råd og tips. Ikke ta valget for dem. Når man skal velge linje nærmer man seg også voksenlivet, og dette er en fin øvelse i nettopp det å være selvstendig. 

[AnonymBruker]

Da jeg skulle velge vgs var mamma VELDIG imot at jeg skulle velge medier og kommunikasjon. Jeg valgte det likevel. Da jeg tre år etter skulle velge linje for videre studier ville jeg gjøre noe heeelt annet, men da var det mamma som mente jeg skulle fortsette å studere kommunikasjon plutselig. 

Anonymkode: 4a99f...929

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan plante / gro en mentalitet der ungen tviler på egen interesse, og heller velger å gjøre som foreldrene vil. Det finnes UTROLIG mange nyutdannede som hater jobben sin, nettopp pga. slik atferd. 

Det er snakk om unge som hele tiden fikk høre at man bare kan studere Økonomi / Jus / Medisin / Teknologi, og at det beste du kan oppnå er å få gode karakterer. Så kom de inn på "drømmestudiene", og etter 1 år i jobben så mistrives de som faen. 

Er det alltid tilfellet? Nei, så absolutt ikke. Men jeg tror at om ungene blir oppdratt til å ikke ha egen mening, eller følge egne drømmer, så kan de lett bli en "dørmatte" som først og fremst tenker på hva andre tenker om dem og deres valg, framfor egne behov. 

Jeg mener heller at foreldre burde oppfordre ungene til å følge egne drømmer, men også presentere et edruelig bilde om hvordan arbeidsmarkedet er. Da mener jeg ikke å si ting som "Nei, musiker skal du ikke bli! Bare se på alle de arbeidsledige musikerne der ute" - men oppfordre dem til å også se på alternative karrierer rundt musikken.

Men nå forsnakker er jeg meg nok litt. Ref VGS, så ville jeg bare valgt det jeg likte best. Jeg ble "presset" til å ta Allmenne fag, og det var så totalt feil som det kunne bli. Jeg endte opp med drittkarakterer (2.8 i snitt) som begrenset svært mange studier. 

Hadde jeg vært ung igjen, så hadde jeg tatt yrkesfag som jeg planla, og så en påbygning etter noen år i jobb, før videre studier. 

Anonymkode: 904cc...520

[Xayah]

Da jeg gikk på VGs så var det begrenset av hva man kunne studere grunnet området jeg bodde i. Foreldrene mine nektet at jeg skulle flyttte for å studere noe jeg syntes er interessant, så jeg lot det være og studerte studiepesialisering. Det var vanskelig, hard, umotiverende dager og masse teori! Masse prøver.. masse øving ... jeg ble skikkelig lei og til slutt begynte jeg å skulke.. 1 dag ble om til 28 dager totalt hele året og 40 timer. 

Jeg synes ikke foreldre har rett til å velge ting for oss, fordi i enden av alt sammen, så går det utover oss. Det går ikke utover dem. Nå har jeg ikke verdens beste snitt, 36 poengsum. Og det er ingenting foreldrene mine kan gjøre noe med for å gjøre dette bedre. Å ta opp fag koster penger, og de er ikke lenger pliktig til å betsle det når man først blir voksen . 

så sånn sett, DUMT at foreldrene kan ha den retten til å gjøre valgene for deg når du er ungdom, fordi når voksenlivet kicker inn og ting går til helvete grunnet dårlige valg i fortid, så står man der helt alene og håpløs. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det kan plante / gro en mentalitet der ungen tviler på egen interesse, og heller velger å gjøre som foreldrene vil. Det finnes UTROLIG mange nyutdannede som hater jobben sin, nettopp pga. slik atferd. 

Det er snakk om unge som hele tiden fikk høre at man bare kan studere Økonomi / Jus / Medisin / Teknologi, og at det beste du kan oppnå er å få gode karakterer. Så kom de inn på "drømmestudiene", og etter 1 år i jobben så mistrives de som faen. 

Er det alltid tilfellet? Nei, så absolutt ikke. Men jeg tror at om ungene blir oppdratt til å ikke ha egen mening, eller følge egne drømmer, så kan de lett bli en "dørmatte" som først og fremst tenker på hva andre tenker om dem og deres valg, framfor egne behov. 

Jeg mener heller at foreldre burde oppfordre ungene til å følge egne drømmer, men også presentere et edruelig bilde om hvordan arbeidsmarkedet er. Da mener jeg ikke å si ting som "Nei, musiker skal du ikke bli! Bare se på alle de arbeidsledige musikerne der ute" - men oppfordre dem til å også se på alternative karrierer rundt musikken.

Men nå forsnakker er jeg meg nok litt. Ref VGS, så ville jeg bare valgt det jeg likte best. Jeg ble "presset" til å ta Allmenne fag, og det var så totalt feil som det kunne bli. Jeg endte opp med drittkarakterer (2.8 i snitt) som begrenset svært mange studier. 

Hadde jeg vært ung igjen, så hadde jeg tatt yrkesfag som jeg planla, og så en påbygning etter noen år i jobb, før videre studier. 

Anonymkode: 904cc...520

Dette er er ren spekulasjon.

Anonymkode: a0f78...0c9

[AnonymBruker]

Jeg synes barna skal få velge selv, men foreldre kan få komme med råd. 

Jeg tenkte på å gå musikk, mens min mor mente jeg burde gå allmenn pga realfagene. Akkurat da tenkte jeg å bli et yrke som ikke hadde krav til spesiell studiekompetanse, men tidligere hadde jeg ønsket å bli et yrke som hadde krav om det (lenge). Jeg valgte å høre på min mor. Hun sa etterpå at da hun hørte meg spille instrumentet mitt på niendeklasse-avslutningen, angret hun...

Men det var hun som fikk rett. 😉 Jeg ville nok hatt det MYE morsommere på vgs hvis jeg hadde gått musikk, men jeg endte opp med å trenge de realfagene. Å gå musikk ville kostet meg minst ett år og ganske mye penger.

Anonymkode: b5d8b...0f7

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bør de få velge det de vil eller høre på foreldre? Jeg fikk velge det jeg ville. Jeg slet med konsentrasjonsvansker på ungdomsskolen, men gjorde det best i kunst og håndverk... trivdes ikke nødvendigvis så mye bedre med det, men mamma og lærerne begynte og prate om design og håndverk på vgs, fordi det virket som det var dette jeg klarte best. Var ingenting innenfor det jeg ville bli. Og studiespesialisering burdte jeg ikke ta fordi der var det for mye teori. Jeg fikk likevel en enorm mistrivsel på design og droppet ut pga derpresjon. 
Ei venninne valgte helse og sosial og sa hun hadde valgt sts dersom hun kunne valgt om igjen. Jeg tok påbygg da.

Har et søsken som er veldig teoretisk av seg. Vil helst gå IKT da han interesserer seg på data, men faren mener han skal ta ren studiespesialisering. Jeg sier han kan ta IKT og så påbygg, men faren mener at ren sts ser best ut på pairet. 

Anonymkode: 39535...4b7

Ifølge LOVEN så har barn rett til å velge vgs selv. Foreldre kan gi råd men ikke bestemme. 

Altfor mange som ikke er opplyst om dette. 

[AnonymBruker]

Jeg er forøvrig helt enig i at barn kan oppfordres til å velge etter interesser OG presentere et edruelig bilde av arbeidslivet. Jobbmuligheter, lønn og arbeidstider ER viktig. Det er det ingen som helst tvil om. 

Anonymkode: b5d8b...0f7

[AnonymBruker]

Vi foreldre kjenner våre barn, og med litt mer livserfaring synes jeg vi bør snakke om valg av utdanning og linjer på VGS. Men, ungdommen velger, så får vi heller om noen år si: Hva var det jeg sa🤣

Ser  det ikke som et problem at man bruker vgs til å tenke over fremtiden og hva man vil bli. Som  15/16 år er det få som vet hva de vil bli, å det er helt greit.

Anonymkode: 77327...8e0

[AnonymBruker]

Valgte helse og sosialfag, og hoppet mye av og på til jeg til slutt valgte å ta påbygg. Om jeg kunne velge igjen hadde jeg valgt studiespes. med musikk. Angrer. 

Anonymkode: 6a274...779

[AnonymBruker]

Linje på vgs velger man selv. Men man sliter jo litt hvis man feks er avhengig av hybel dekket av foreldrene og de nekter. 

Anonymkode: cc393...feb

[Leifern]

Foreldre har da ingenting de skulle ha sagt her. Kan ikke huske at de var involvert, søknad ble levert inn på skolen.

[Chiyo]

Foreldre har ikke rett til å bestemme hvilken linje barna skal gå på. Det strider mot barneloven. 

Sitat

§ 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.
Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7#KAPITTEL_6

[bekka79]

Min ungdom har akkurat stått denne prosessen nå. På bakgrunn av at han har vært umotivert og skolelei det siste året. Han har slitt med konsentrasjonen og vært vanskelig å få på skolen. Jeg rådet han til hva han burde velge. Men hadde støttet han uansett om han han hadde valgt å ikke lytte til mitt råd.

[AnonymBruker]

Helt fra jeg var liten visste jeg at det var innen helse jeg ville jobbe. Jordmor eller sykepleier. Jeg sleit meg gjennom barne- og ungdomsskolen pga liten konsentrasjon pga. jeg ble utsatt for incest som 10-12 åring. På bakgrunn av det (konsentrasjon) mente min mor at jeg absolutt ikke burde ta studiespesialisering da det var mye jobb/fag, men at jeg heller burde ta helse- og sosialfag. Vel, det gjorde jeg men da andreåret nærmet seg og jeg måtte ta et valg for 2.året var det ingen av valgene som frista. Hjelpepleier skulle jeg ikke bli, og alt det andre virket uinteressant. Ente opp med hudpleier etter å ha pekt i blinde. 

Til syvende og sist slutta jeg på hudpleier, starta på vg1 på nytt og satset på frisørutdannelsen istede. Jeg var møkk lei skole og ville bare ut i jobb. 

I voksen alder har jeg tatt opp de 6 fagene jeg måtte ha for generell studiekompetanse og begynt på sykepleien. Det er med andre ord ALDRI for sent  

Anonymkode: 98bd7...2dc

[AnonymBruker]

Dette er jo ungdommens valg. Vi har hatt mange samtaler omkring dette, fordeler og ulemper ved seg ulike valgene. Min yngste velger nå å bli tømrer, den første som tar en yrkesrettet utdanning i en akademiker familie. Alle applauderer han. 

Vi oppmuntrer han til å ta påbygning. Han har også snakket med venner av oss som er håndverkere. De har gitt han gode råd. 

Det viktigste er vel at barnet ditt velger livet sitt selv? Min mor drømte i alle år om å jobbe med økonomi, og i alle år prøvde hun å påvirke meg til å gå den retningen. Jeg hadde vært et dypt ulykkelig menneske.....

Anonymkode: 01ccd...ea0

[Ritter]

Jeg lot foreldrene mine få siste ordet, med det som følge at jeg likte studiet greit nok, men det var ikke det jeg "brant for". Etter noen år bestemte jeg meg for å søke dit jeg egentlig hadde tenkt. Angrer ingenting, jeg lærte mye, og ble mer moden for den jobben jeg har i dag.

Det er ikke feil at foreldrene engasjerer seg, men å legge press på den som fra før kan være usikker, det er ikke riktig.