Er du syk og dater eller dater du noen som er syk?

[AnonymBruker]

Noen som kan dele erfaringer om tittel emnet?

Anonymkode: 41a91...525

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk, og dater. Har en pause nå, men har nylig datet. Jeg er åpen og ærlig om det fra start. Nå er jeg faktisk og allergisk mot parfyme, så må jo gi beskjed om det før første date, så han ikke dukker opp dynket i parfyme.

Noen mister interessen med en gang, sykdommen kommer opp. Andre gir det en sjanse. Selv mener jeg at det ikke er til stor hindring, med mindre det er en svært aktiv mann, som ønsker at kjæresten skal være det samme. Jeg elsker sex, og kan ha mye sex. Jeg klarer å gjøre husarbeid og lage mat. Jeg reiser, liker å gå på kino, stand up, restaurant osv. Jeg kan gå på en rolig søndagstur. Og jeg har ingen problemer med at mannen har en hobby og venner, det er egentlig bare fint.

Jeg har ingenting imot å date andre som er syke, så lenge de ikke er pleietrengende. For jeg vil ha masse sex og reise.

Anonymkode: d21d7...21c

[AnonymBruker]

På 24.7.2018 den 16.45, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk syk, og dater. Har en pause nå, men har nylig datet. Jeg er åpen og ærlig om det fra start. Nå er jeg faktisk og allergisk mot parfyme, så må jo gi beskjed om det før første date, så han ikke dukker opp dynket i parfyme.

Noen mister interessen med en gang, sykdommen kommer opp. Andre gir det en sjanse. Selv mener jeg at det ikke er til stor hindring, med mindre det er en svært aktiv mann, som ønsker at kjæresten skal være det samme. Jeg elsker sex, og kan ha mye sex. Jeg klarer å gjøre husarbeid og lage mat. Jeg reiser, liker å gå på kino, stand up, restaurant osv. Jeg kan gå på en rolig søndagstur. Og jeg har ingen problemer med at mannen har en hobby og venner, det er egentlig bare fint.

Jeg har ingenting imot å date andre som er syke, så lenge de ikke er pleietrengende. For jeg vil ha masse sex og reise.

Anonymkode: d21d7...21c

Vel der har jeg et problem, jeg kan ikke reise noe særlig. Må følge rutinen min ganske strengt for å klare meg fra dag til dag. Jeg kan onanere så jeg vil vel kunne ha et sex liv om jeg noen gang mister jomfrudommen. Men jeg vet ikke hvor regelmessig jeg ville klart å ha det, og jeg må bruke kortison krem pga trang forhud for at den skal gå lettere tilbake når jeg er hard. Så siden jeg aldri har hatt sex vet jeg ikke hvordan sex liv jeg vil kunne ha, om hun trenger penetrasjons sex vær eneste dag tror jeg det ville blitt vanskelig, men hadde hun akseptert bruk av leker, fingre og munn, hadde ikke hatt noe imot å sette på en sleeve eller strap on for at hun skulle føle at hun fikk sex dagene jeg ikke klarer å ha sex. Men ikke mange damer som er interessert i så mange hindringer. Jeg fikk endelig ufør i slutten av april så har nå fått råd å kjøpe meg egen leilighet og har bodd for meg selv for første gang. Har holdt på med en veldig flott dame via messenger og caming, vi har bare ikke kunnet møtes fordi barnefaren ikke er inne i bilde og hun er noe syk selv så er vanskelig for henne å skal kunne kjøre de timene de vil ta å komme til meg. 

Hun har vært veldig mye fram og tilbake i det siste, iblant virker hun veldig på, sender meg sexy bilder og oppforder meg til å gjøre det samme. Og føler også at når vi har hatt skikkelig alvorlige samtaler har hun akseptert meg, men så kan det plutselig snu hvor det blir et stort problem for henne og hun vil kutte kontakten. Så går det noen dager eller en uke og hun beklager, spør om vi kan glemme at det skjedde og gå tilbake som vanlig. Og jeg aksepterer fordi jeg vet jeg ikke fortjener kjærlighet på noe vis, så at hun viser oppmerksomhet og omsorg iblant føles så godt at jeg ignorerer at hun har såret meg ganske hardt et par ganger med ting hun har sagt. Jeg vil ikke gå inn på hva hun har sagt for da fargelegger jeg henne bare feil, hun er ikke en ond person, men hun har sagt selv at iblant tenker hun seg ikke om å sette seg i andre sine sko og sier ting uten å tenke seg om.

Jeg har full forståelse at vi begge er i en vanskelig situasjon, og jeg har latt henne være de gangene hun har villet stoppe. Men blir veldig forvirret når hun da starter kontakten igjen. Nå som jeg bor for meg selv har vi også snakket om at hun kan komme til meg om hun kan få moren sin til å være barnepasser til sønnen sin. Men er redd for å få opp håpet, hva om hun faktisk kommer og så går alt bra tils hun snur mens vi holder på. Nå må jeg være veldig forsiktig, jeg mener selvfølgelig ikke at hun ikke har lov å si nei på noe som helst tidspunkt. Føler hun at det blir feil så skal hun ikke tvinges til å forsette. Det bare kommer til å kreve ekstremt mye tillit fra min side å tørre å være seksuell med henne, og blir jeg da avvist mens vi holder på enten for at hun ikke liker smaken av meg, mener jeg er for stygg uten klær, mener jeg er for kort utstyrt selv om hun har sagt at hun synes jeg er mer enn lang nok og har go bredde når hun fikk meg til å starte med sexting. Er redd for at det kommer til å ødelegge det lille jeg har av selvtillit igjen. 

Anonymkode: 41a91...525

[AnonymBruker]

Depresjon og kognitiv svekkelse etter spisevegring. Jeg sliter med svimmelhet og å orientere meg, og kan få panikk av å kjenne sult, som igjen forverrer svimmelheten. Jeg er mye bedre enn jeg var da jeg jobber godt med bedringen. Alikevel er det ting som er i veien når jeg "dater". Jeg treffer menn for å henge/se film/spise junk/pule, og blir god venn med dem. Jeg vil ikke bli kjæreste med noen før jeg er ok igjen, fordi det er vanskelig for dem å bli kjent med hele meg akkurat nå. Jeg orker ikke å bli med ut på noe, og om jeg blir svimmel så er jeg nesten ikke til å få kontakt med i verken tale eller blikk. Men jeg stresser ikke, gjør meg ingenting om jeg ikke finner ny kjæreste da et av mine mål er å være helt trygg i meg selv og i eget selskap, og et forhold skal være utav glede og lyst og ikke nød og trang. Jeg er åpen om utfordringene om det dukker opp noe der det trengs forklaring. Ingen har vært kjipe eller skuffa, men heller forståelsesfulle og kjærlige😊 og jeg forklarer det aldri på en måte som gjør at jeg er et offer og at det er synd på meg, jeg forteller om hva jeg gjør for å forbedre det og at jeg er positiv til at jeg skal bli bedre.

Anonymkode: 9d70e...644

[Maestro]

Hmm, er psykisk syk med psykose. Skal på date neste uke, en som jeg har prata med veldig lenge. Han vet om dette, å dømmer meg ikke. Men, ønsker ikke forhold før jeg er 100% frisk.  

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon og kognitiv svekkelse etter spisevegring. Jeg sliter med svimmelhet og å orientere meg, og kan få panikk av å kjenne sult, som igjen forverrer svimmelheten. Jeg er mye bedre enn jeg var da jeg jobber godt med bedringen. Alikevel er det ting som er i veien når jeg "dater". Jeg treffer menn for å henge/se film/spise junk/pule, og blir god venn med dem. Jeg vil ikke bli kjæreste med noen før jeg er ok igjen, fordi det er vanskelig for dem å bli kjent med hele meg akkurat nå. Jeg orker ikke å bli med ut på noe, og om jeg blir svimmel så er jeg nesten ikke til å få kontakt med i verken tale eller blikk. Men jeg stresser ikke, gjør meg ingenting om jeg ikke finner ny kjæreste da et av mine mål er å være helt trygg i meg selv og i eget selskap, og et forhold skal være utav glede og lyst og ikke nød og trang. Jeg er åpen om utfordringene om det dukker opp noe der det trengs forklaring. Ingen har vært kjipe eller skuffa, men heller forståelsesfulle og kjærlige😊 og jeg forklarer det aldri på en måte som gjør at jeg er et offer og at det er synd på meg, jeg forteller om hva jeg gjør for å forbedre det og at jeg er positiv til at jeg skal bli bedre.

Anonymkode: 9d70e...644

Har problemer med det indre øret så jeg blir så lett svimmel at jeg måtte slutte å kjøre bil, kan ikke risikere å bli svimmel bak rattet. Men høres ut som du ihvertfall får intimitet, hadde selvsagt foretrukket en partner jeg er forelsket i, men jeg hadde ønsket jeg hadde funnet noen kvinner som hadde villet henge med meg slik som menn vil med deg,  behøver ikke å pule en gang (vet ikke hvordan man gjør det, eller retteresagt jeg vet ikke hvordan man gjør det bra så føler det vil være mye press), jeg har bare lyst å bli holdt og kysse litt, kan telle på en hånd antall kvinner jeg har kysset og er såpass gammel nå at det tallet er ganske så patetisk 😛 

15 timer siden, Maestro skrev:

Hmm, er psykisk syk med psykose. Skal på date neste uke, en som jeg har prata med veldig lenge. Han vet om dette, å dømmer meg ikke. Men, ønsker ikke forhold før jeg er 100% frisk.  

Opplever du at menn flest ikke dømmer deg for det eller er han en av de sjeldne? Merker jeg knapt får sagt kronisk syk før damene snur på hælene. 

Anonymkode: 41a91...525

[AnonymBruker]

Mann i 30årene, har problemer med armene, kan gjøre gjøre normale ting, men får vondt jo mer jeg gjør, derfor kan jeg ikke jobbe da jeg sliter nok med å være hjemme bare.

Ikke at jeg er så populær på dating fronten (utseende)men de fleste løper så fort de hører at man ikke jobber å sliter med armene.

Prøver å finne ut hva som er galt med armene, men utredning tar lang tid og har derfor valgt å unngå dating, føler ikke at jeg er god nok.

Anonymkode: e02cd...f09

[AnonymBruker]

Jeg har Aspergers og bor sammen med kjæresten min, vi har vært sammen i 2 1/2 år og det funker utrolig bra ☺️

Anonymkode: 16baa...cb1

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har Aspergers og bor sammen med kjæresten min, vi har vært sammen i 2 1/2 år og det funker utrolig bra ☺️

Anonymkode: 16baa...cb1

Det var spørsmål om man dater. 

Anonymkode: 9274b...257

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mann i 30årene, har problemer med armene, kan gjøre gjøre normale ting, men får vondt jo mer jeg gjør, derfor kan jeg ikke jobbe da jeg sliter nok med å være hjemme bare.

Ikke at jeg er så populær på dating fronten (utseende)men de fleste løper så fort de hører at man ikke jobber å sliter med armene.

Prøver å finne ut hva som er galt med armene, men utredning tar lang tid og har derfor valgt å unngå dating, føler ikke at jeg er god nok.

Anonymkode: e02cd...f09

Ja med mindre det er noe de vet at de kan fikse fordi det er vanlig eller at det må gjøres kjapt som for eksmepel brudd etter ulykker, hjerte problemer eller kreft så får man kjapt time. Men om det er dehabiliterende ting som gjør at man ikke klarer å være i jobb og har bare nok energi til å klare seg på egenhånd fra dag til dag så må man forvente å miste et par år. Tok meg over 5 år før jeg var ferdig utredet, selv om både fastlegen, saksbehandleren min på nav og de jeg var på arbeidsevne vurdering hos mente at jeg ikke hadde noe å hente og det viktigste var å finne en måte å klare meg selv på. Så tok det likevel evigheter å bli ufør, så man har ikke særlig bra økonomi heller. Hadde økonomien vært bedre kunne jeg reist til utlandet tidligere men skal endelig reise til Nederland i november for behandling og medisiner som ikke er vannedannende og gjør at jeg kan fungere bedre og legen jeg har snakket med mener på at jeg vil kunne klare å komme meg tilbake i 20-30% jobb om noen år. Det koster 285.000 så der går alle sparepengene jeg startet med når jeg var 16, men om det kan gi meg et noe normalt liv er det verdt det. Kanskje kvinner ikke vil springe ifra meg fordi de hører ufør. 

Anonymkode: 41a91...525

[AnonymBruker]

Dater en med epilepsi, han har veldig svak, ingen risting eller fråding, blir kun tom i blikket.

Anonymkode: dfb6e...57d