Arv og misnøye blant stebarn

[AnonymBruker]

Vi er en fanilie med mine, dine og våre barn. Jeg har en fra tidligere på 10, min samboer har en fra tidligere på 14 og sammen har vi en på 1 år. 

I vinter mistet jeg min kjære far. Jeg var enebarn og dermed eneste arving. Da han var borte viste det seg at han hadde opprettet testamente hvor mine to barn har fått arv på 200 000 kr hver. Mens jeg arvet resten av hus og verdier. 

Penger er ikke noe vi snakker mye om hjemme hos oss. Men Mitt stebarn har i løpet av sommeren fått greie på at det er kommet arv til min 10-åring og min 1-åring, og barnet og mammaen har laget bråk om at hen ikke har fått tilsvarende. Jeg var selv ikke klar over min fars testament før etter hans bortgang. Og jeg ser det slik at dette er naturlig i en storfamilie som vår. Mannens 14-åring vil i sin tur få arv fra sin familie (mor og far), som min eldste ikke får noen del i. 

Men dette er blitt såpass mye bråk om at min samboer har ymtet frampå om at jeg skal gi hans eldste barn penger av min farsarv for at det skal være rettferdig Noe jeg virkelig ikke har tenkt å gjøre. De pengene som jeg har arvet bruker jeg til å betale ned lån på hus og studier, samt nytt tak til vårt hjem. Det er blitt så mye rabalder rundt dette at deler av ferien vår er blitt ødelagt pga sur og misfornøyd stemning. Jeg mener at min arv, er min arv. Og at samboers eldste dessverre må forstå at hen ikke har rett på arv fra min far, selv om småsøskn og halvsøsken har mottatt. Er det noen som har noen gode tips til hvordan angripe dette.

Anonymkode: 60eb5...bc9

[AnonymBruker]

Men i alle dager?!?! Hva slags mann er det du har skaffet deg som lar en 14-åring i det hele tatt mene noe sånt?

Arv er en ting der blodsbånd går foran. Jeg er sjokkert over at samboeren din i det hele tatt tar det opp med deg. Han burde jo få både barnet sitt og alle andre som ikke har noe med dette å gjøre til å klappe igjen. Jeg hadde vært ekstremt skuffet over mannen min om han kom med et sånt forslag, eller i det hele tatt la opp til at dette er noe som er ok å snakke om. Hverken din mann, ditt stebarn eller (herregud) stebarnets mor har noenting med denne saken å gjøre. Hvis mannen din vil gi eldstebarnet noe, så får han spare opp selv og gi (men også huske den minste felles, så det blir likt). 

Anonymkode: a984c...486

[Gjest padawan]

Jeg synes heller ikke stebarnet skal få noe. Det er uansett penger som kommer han til gode da du kommer til å bruke noe av det på mat, hus og hjem eller whatever.

Endret 24. juli 2018 av padawan

[Gjest mimoe]

Din stesønn arver fra sin egen mors-side. End of discussion!!!!

Gud asså, alt hva folk kan legge seg borti og lage problemer utav...

Kondolerer med din far ❤

[EvaLena]

Stebarnet ditt har ikke krav på en eneste krone, stå på ditt. Skulle da bare mangle!

[Leonaen]

Du skal ikke gi noe til ditt stebarn og mannen din har ingenting han skulle sagt. Vi har en arvelov her og den skal følges. Når din far har testamentert bort til dine barn, så var det hans valg og det skal ikke bestrides. Hvis det blir så mye om å gjøre så kan du si til han at dere kan sette opp en avtale om at den dagen din stesønn arver penger fra hvem det måtte være så skal han dele med seg til dine barn. Så skal du se pipa får en annen lyd. Makan 😡

[AnonymBruker]

Fortell stebarnet at han arver sine besteforeldre en dag å da vil ikke ditt barn få noe. 

Anonymkode: 9da2a...7f2

[Morten1]

Jeg hadde sagt det som det er, stebarn har ikke krav på noe, legg det frem slik det er at du bruker penger på oppgraderinger på felles bolig som alle nyter godt av. 

[Apis]

Bare jeg som tenker det er forståelig at dette kan virke sårt for en 14 åring? For det første må dere sette dere ned og forklare på en ordentlig måte, ikke bare avfeie med at slik er det, uansett hvordan dere velger og løse det 

[Morten1]

Jeg syns forøvrig at mannen din hørest ut som en tøffel som gir etter for press fra eksen og ungen sin. Han kunne svar de så enkelt med at arveloven har klare rettningslinjer og de har både du og testamentet fulgt. 

[Ananas.]

Hvordan har barnet fått vite dette i utgangspunktet? 

Her må far sette seg ned med barnet og forklare hvordan arv fungerer, og hvorfor det er naturlig at det er morfarens egne barnebarn som arver pengene, og at han har egne foreldre og besteforeldre han kommer til å arve dersom det blir noe igjen etter dem. Om din far hadde et «likt» og nært forhold til både stebarnet og de andre to barna, må dere kanskje være mer forberedt på å si at dere forstår at det oppleves vanskelig for ham at det ble gjort forskjell når det ikke gjøres forskjell ellers, men at det er slik det ofte er med arv, og at din del av pengene behøves til andre ting. Hvis mannen allerede har tatt fjortenåringens parti så vedkommende har hørt det, ville jeg blitt så rasende at jeg egentlig ikke vet hva jeg ville gjort, for da sitter du med svarteper uansett hva du velger å gjøre. 

[Leonaen]

Jo jeg kan godt forstå at det er vanskelig for en 14 åring å forstå, man er sårbar. Men det er bare slik. Folk blir liksom gale når det kommer til å få penger man ikke har krav på. Det er sånn med mine, dine og våre barn. Når man ikke er biologisk barn av en arvtaker, så har man ikke krav på noe heller, om det ikke er testamentert bort til den. Og det er leit. Men det var her bestefar sitt valg ene og alene. Og da er det sånn. Jeg skjønner godt at familier blir splittet og det blir mye drama, når det kommer til arv. Men man må jo bare godta det. Jeg kjenner til en familie med 7 barn, hvor det var forskjellige fedre. 3 arvet nesten en mill hver, mens resten ikke fikk noen ting. Harmonisk familie før arv og dødsfall, kaos og drama etter arv og dødsfall. 

[Kattugla]

Kondolerer med tapet av din far. Jeg, er enig med samtlige som har svart her. Ditt stebarn har ikke noe krav på arv etter din far og det er helt hårreisende at hans foreldre forsøker å regelrett presse deg til å gi fra deg deler av din farsarv til et barn som ikke er blant arvingene. Dette mens du er midt i sorgprosessen etter å ha mistet din kjære far. Du kan si nei med god samvittighet for dette er fullstendig urimelig oppførsel fra de andre.

[draug 75]

Jeg er enig med det som kommer fram ellers her.

Spør følgende: hvor mye får din tiåring fra din manns slekt i arv?
Nå må jeg ta et forbehold her, for vi vet ikke hva slags forhold 14åringen hadde til din far. Det er imidlertid rart hvis det forholdet var noe spesielt til forhold når faren din ikke har tilgodesett noe som helst til 14åringen.

På sett og vis kan jeg forstå dette her fra 14åringens mor: hun er opptatt av å karre mest mulig inn til sin 14åring og tar sannsynligvis ikke andre hensyn i denne saka. 14åringen på sin side er ikke så voksen at det blir forstått andre behov enn egne (jeg har sjøl vært 14).

Jeg er overrasket over hvor lite man diskuterer og blir enige om arv og eiendom når man gifter seg og har særkullsbarn med inn. 

[vintage]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men dette er blitt såpass mye bråk om at min samboer har ymtet frampå om at jeg skal gi hans eldste barn penger av min farsarv for at det skal være rettferdig  

Anonymkode: 60eb5...bc9

Mener han at ditt stebarn skal arve flere ganger, da? For det er vel aldri snakk om at de to andre skal få del i  stebarnets arv når den tid kommer?

Lite imponert over mannen din oppi dette.

Endret 24. juli 2018 av vintage

[Villa2000]

Er mannen din helt i vater? Jeg skjønner at en 14 åring kan synes at dette virker urettferdig, men det er jo merkelig at mannen din pusher på at du skal gi ham 200 tusen for at han skal få penger han ikke har krav på?

Penger skaper splid når en fordeling føler urettferdig, og det gjør det tydeligvis i denne familien. Uansett hva som er ihht loven eller ikke.

Jeg tror at en skikkelig samtale med mannen og 14 åringen vil være det beste. Dersom dem fortsatt synes at dette er blodig urettferdig så ville jeg nok hørt med dem hva din sønn fra tidligere ville få den dagen arven skal fordels på motsatt side. Det morsomme er at dersom besteforeldrene på den andre siden gjør likt så vil deres fellesbarn sitte med 400 tusen og så vil begge de eldste "kun" ha 200 tusen. Blir det også urettferdig for dem da? Det som man glemmer her er at de to eldste har en til familie som dem får arv fra som deres fellesbarn ikke vil få noe ifra.

Hva dersom dere begge dør? Da vil deres fellesbarn arve halvparten og de eldtse arve 1/4 hver. Blir det rettferdig?

Etter min mening så er arvesystemet i dag rettferdig. Man arver det som man har krav på. Om faren til TS sitt eldste barn dør og etterlater seg 50 millioner. Skal han da fordele dette med de andre? Nei. For det er nemlig ikke riktig.

Det som er viktig er at barna forstår at livet ikke er rettferdig. Det er ikke slik at om din halvbror arver 200 tusen så skal du også gjøre det. Å forklare dette til 14 åringen blri nok tungt, men han får bare håpe at hans egne besteforeldre stryker med kjapt så han også får penger! /Ironi

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en fanilie med mine, dine og våre barn. Jeg har en fra tidligere på 10, min samboer har en fra tidligere på 14 og sammen har vi en på 1 år. 

I vinter mistet jeg min kjære far. Jeg var enebarn og dermed eneste arving. Da han var borte viste det seg at han hadde opprettet testamente hvor mine to barn har fått arv på 200 000 kr hver. Mens jeg arvet resten av hus og verdier. 

Penger er ikke noe vi snakker mye om hjemme hos oss. Men Mitt stebarn har i løpet av sommeren fått greie på at det er kommet arv til min 10-åring og min 1-åring, og barnet og mammaen har laget bråk om at hen ikke har fått tilsvarende. Jeg var selv ikke klar over min fars testament før etter hans bortgang. Og jeg ser det slik at dette er naturlig i en storfamilie som vår. Mannens 14-åring vil i sin tur få arv fra sin familie (mor og far), som min eldste ikke får noen del i. 

Men dette er blitt såpass mye bråk om at min samboer har ymtet frampå om at jeg skal gi hans eldste barn penger av min farsarv for at det skal være rettferdig Noe jeg virkelig ikke har tenkt å gjøre. De pengene som jeg har arvet bruker jeg til å betale ned lån på hus og studier, samt nytt tak til vårt hjem. Det er blitt så mye rabalder rundt dette at deler av ferien vår er blitt ødelagt pga sur og misfornøyd stemning. Jeg mener at min arv, er min arv. Og at samboers eldste dessverre må forstå at hen ikke har rett på arv fra min far, selv om småsøskn og halvsøsken har mottatt. Er det noen som har noen gode tips til hvordan angripe dette.

Anonymkode: 60eb5...bc9

Hadde gitt mannen ett ultimatum; enten ordner han opp i egne rekker og får sin side til å holde fred, ellers så får han signere skilsmissepapirer. 

Dette er uhørt. Stebarnet arver sin familie, ikke stefamilien. Håper inderlig at de voksne i denne sammensatte familien har opprettet både samboeravtale og gjensidige testamenter, ellers blir det en uhyre interessant situasjon dersom f.eks. far faller fra og mor skal leve videre med konflikter. 

Anonymkode: a232e...494

[Polly Ester]

Jeg skjønner ikke hvordan dette kan lage så stor splid og rabalder? 

Hvorfor skjønte verken moren eller tenåringen at arv er noe spesielt som har med biologisk familie å gjøre? At det har med lover og regler å gjøre? 

Jeg skjønner ikke hva moren til stebarnet har med dette å gjøre? Det er jo helt hinsides. Er det moren som har hauset opp tenåringen til å si at det er urettferdig? 

Har tenåringen vokst opp med din far som "ekstrabestefar" og hatt et veldig godt forhold til han og at det er grunnen til at tenåringen er lei seg og føler at det er urettferdig? 

Dette med følelser er vanskelig i den alderen (følelser er vanskelig i alle aldre, egentlig) og hvis tenåringen føler seg utenfor fordi h*n ikke har fått penger som de andre søsknene så skjønner jeg litt at h*n er lei seg, men at det har eskalert til at moren blander seg inn og faren mener at du skal gi av dine arvepenger til h*n, det skjønner jeg ikke. 

Noen må jo forklare denne mora hvordan arv og lover fungerer i Norge. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Kattugla skrev:

Kondolerer med tapet av din far. Jeg, er enig med samtlige som har svart her. Ditt stebarn har ikke noe krav på arv etter din far og det er helt hårreisende at hans foreldre forsøker å regelrett presse deg til å gi fra deg deler av din farsarv til et barn som ikke er blant arvingene. Dette mens du er midt i sorgprosessen etter å ha mistet din kjære far. Du kan si nei med god samvittighet for dette er fullstendig urimelig oppførsel fra de andre.

For en idiot av en fyr du er sammen med. 

Nå må han rydde opp og forklare for tenåringen sin hvem som arver hvem. Unødvendig situasjon dette, fullstendig bortkastet tid og energi. Skal en 14 årings umodne følelser få ta overhånd over all fornuft og rasjonalitet...? 

Anonymkode: 19dc6...ab0

[Violetta]

Har du spurt mannen din om hans foreldre tilgodeser ditt barn ved et kommende arveoppgjør?