Er samfunnet avhengig av religion for å holde høy moralsk standard?

[Gjest Minesveiper]

Jeg synes folk oppfører seg ganske kaldt mot hverandre til tider. Jeg kommer ikke akkurat fra det fineste strøket, og det er kanskje tydeligere i slike miljø, men man ser jo det også mellom relasjoner mellom menn og kvinner hvor folk er utroe, ghoster hverandre osv. Jeg føler at ettersom man har bevegd seg lengre og lengre bort fra kristendommen, har også moralen i samfunnet blitt dårligere. Jeg er ikke religiøs bare så det er sagt.

Hvis man for eksempel ta utgangspunkt i Freeud sin teori om personlighet, så deler han personligheten inn i tre deler; Id, Ego og SuperEgo. 

"Id i psykoanalysen, senteret for de fundamentale instinkter og drifter". 

https://snl.no/id_i_psykoanalysen

"Ego, innen psykoanalytisk terminologi den delen av personligheten som er i bevisst kontakt med omverdens realiteter, og som hele tiden forsøker å forene ytre krav med på den ene siden lyster, og drifter (id) og på den annen side egne moralske forestillinger og oppfatninger (superego)."

https://snl.no/ego

"Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelse og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse."

https://snl.no/superego

Jeg mener jo da at religion og da kristendommen i Norge en gang i tiden satte en moralsk standard. Når befolkningen var kristne ble den moralske standarden lært til barna, og siden folk ble utstyrt med tankesett, holdninger og ideer av høy moralsk karakter så holdt "superegoet" til folkene i populasjonen de biologiske instinktene og driftene i sjakk. Folk var derfor i større grad greie med og mot hverandre. Nå når barneoppdragelse er litt mer opp til hver enkelt forelder blir ikke ikke alle barn utstyrt med det som skal til for å ha god moral. Når de senere vokser opp så holder ikke superegoet de biologiske driftene og instinktene i sjakk slik at det er lettere for folk å oppføre seg dårlig. De bare gjør som de vil uten å tenke særlig over om det er rett eller galt. Jeg sier ikke at ting er helt krise nå, og at alle oppfører seg dårlig, men jeg mener at den moralske standarden er lavere i dag.

Spørsmålet er jo da om samfunn egentlig er avhengig av religion for å holde høy moralsk standard? Hvis ikke, hva skal til for å øke den moralske standarden? 

Endret 23. juli 2018 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Uten å gå helt inn i debatt om "objektiv vs. relativ" moral, som gjerne er en heftig debatt mellom kristne og ikke kristne: Ja, jeg er delvis enig, Dvs: Kristendommen var en av faktorene i å etablere en "absolutt" samfunnsmoral blant de tidligere generasjonene, men det var jo store sekulære strømninger også. Det var flere enn man tror blant etterkrigsgenerasjonen som ikke var kristne, men man kan jo si at de fleste av dem oppførte seg "bra de" også. Og det handler da ikke bare om religion, men om oppdragelse, kultur og samhold. 

For etterkrigsgenerasjonene hadde nok en hardere oppdragelse med mer fokus på korrekt oppførsel, uansett om foreldrene var kristne eller ei. Mye av det som tas for gitt i barneoppdragelse i dag hadde aldri blitt praktisert av etterkrigsgenerasjonens egne foreldre. Det var også mindre innvandring og følgelig mer homogen kultur, noe som igjen gjør det lettere å oppnå samhold i et samfunn. 

Grunnen til det "moralske forfallet" vi ser i dag er kompleks, og lar seg neppe belyse på KG, men for å ta for meg noe: Innvandring, neo-liberalisme og større økonomiske forskjeller mellom folk har gjort at samfunnet har blitt litt "klare seg mer selv" enn det var tidligere. Det er vanskeligere å få jobb siden vi har blitt flere (antall gode jobber man kan leve av og som gir et minimum av sosial verdi stiger ikke proprorsjonalt med befolkningsøningen), og folk må generelt kjempe litt mer for å få sosial anerkjennelse og en god fremtid. 

Anonymkode: eabc6...22d

[AnonymBruker]

Det er da gjort så mye stygt i div. religioners navn - inkludert kristendom - at vil gå langt i å argumentere for at verden ville vært et bedre sted uten religion.

Se bare på de mer strengt kristne miljøene her i Norge. Det er fordømmelse av det meste som er annerledes, homofile, trans osv blir ikke mye inkludert gitt.... Elsk din neste gjelder visst bare for de som er akkurat lik en selv. Skinnhellighet i fleng. Så mye som skjer bak lukkete dører. At noen ser for seg å ha funnet "den ene rette og sanne veien" gir dem også en stygg følelse av å være bedre enn andre - og gir seg selv en følt rett til å si hva som er rett og galt for hvordan andre skal leve sine liv.

En slik type "moral" er vi langt bedre tjent med at får mindre plass.

Anonymkode: 1ef3f...f4d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er da gjort så mye stygt i div. religioners navn - inkludert kristendom - at vil gå langt i å argumentere for at verden ville vært et bedre sted uten religion.

Se bare på de mer strengt kristne miljøene her i Norge. Det er fordømmelse av det meste som er annerledes, homofile, trans osv blir ikke mye inkludert gitt.... Elsk din neste gjelder visst bare for de som er akkurat lik en selv. Skinnhellighet i fleng. Så mye som skjer bak lukkete dører. At noen ser for seg å ha funnet "den ene rette og sanne veien" gir dem også en stygg følelse av å være bedre enn andre - og gir seg selv en følt rett til å si hva som er rett og galt for hvordan andre skal leve sine liv.

En slik type "moral" er vi langt bedre tjent med at får mindre plass.

Anonymkode: 1ef3f...f4d

Det er et godt poeng at ikke religion nødvendigvis alltid er tolerant den heller. Selv om en objektiv moral innad i gruppen fører til mer "harmoni" i gruppen, så ligger det også en del tilslørt forakt for folk som ikke er som seg selv. Sier ikke at dette gjelder alle kristne, men man kan ikke feie under en stol at kristendom har fremmedgjort andre deler av befolkningen. Derfor ligger løsningen ikke i å gjeninnføre en spesifikk religion, men heller ta noen elementer fra den, begrense innvandring, og fokusere på å redusere økonomiske ulikheter. 

Anonymkode: eabc6...22d

[visp]

Religionen har jo hatt et tak på folk ved å bruke frykt, men ja, man visste hva som var greit og ikke.

Den umoralen du nevner føler jeg kommer mer av at vi idag blir bombadert av inntrykk gjennom sosiale medier. Vi får informasjon kontinuerlig og den informasjonen er igjen en inngangsport til videre informasjon. Jeg er ganske så sikker på at vi ikke er skapt til å kunne håndtere så enormt mange inntrykk som man får idag. Vi har tilgang på alt, hele tiden og når man hele tiden leser hva andre mener om saker og ting blir man påvirket av det enten man vil eller ei.

Grensene viskes ut mer og mer og det er vel fordi mennesket er skapt nettopp for å søke etter det som slukker nysgjerrigheten, lysten etc. Behovet for å bli sett har enorm konkurranse i mylderet av inntrykkene og man tøyer grensene lengre og lengre, også fordi man skal overgå andre.

Du nevner ghosting som et eksempel. Jeg er veldig sikker på at det fenomenet der aldri i verden hadde dukket opp om man måtte se personene man har med å gjøre i øynene. Så kan man spørre seg hvor normalt det egentlig er å forholde seg til fremmede mennesker på date etter date etter date og samtidig ikke bli kynisk og apatisk. Det er jo som å se etter et kult maleri på Allposters; man blir aldri ferdig for det er heeeelt sikkert et man ikke har sett enda som tiltaler en enda mer. Det er akkuat det datingmarkedet har blitt idag. Ikke så rart at folk blir slitne av det samtidig som man skal late som om man er med på leken, ikke lar seg såre, er kul og laidback, nettopp fordi man leser om igjen og om igjen at det er slik folk takler det (for gud forby om man skulle vise seg mennesklig).

Jeg tror også at tilgangen vi idag har til alt av materialistiske ting gjør at dette brukes som en sutteklut. Vi trenger egentlig ikke mennesker på samme måte som før for vi kan dekke et behov vi har med å kjøpe akkurat det som skulle passe seg akkurat der og da. Man er gjennom sosiale medier involvert i hundrevis av "venner", men hadde kanskje fått litt sjokk den dagen man logget seg helt av en periode.

Ellers har jeg lest endel av postene dine og tror ikke verden hadde vært så hard som den nå har blitt om flere var som deg:)

[AnonymBruker]

1 time siden, Minesveiper skrev:

Jeg synes folk oppfører seg ganske kaldt mot hverandre til tider. Jeg kommer ikke akkurat fra det fineste strøket, og det er kanskje tydeligere i slike miljø, men man ser jo det også mellom relasjoner mellom menn og kvinner hvor folk er utroe, ghoster hverandre osv. Jeg føler at ettersom man har bevegd seg lengre og lengre bort fra kristendommen, har også moralen i samfunnet blitt dårligere. Jeg er ikke religiøs bare så det er sagt.

Hvis man for eksempel ta utgangspunkt i Freeud sin teori om personlighet, så deler han personligheten inn i tre deler; Id, Ego og SuperEgo. 

"Id i psykoanalysen, senteret for de fundamentale instinkter og drifter". 

https://snl.no/id_i_psykoanalysen

"Ego, innen psykoanalytisk terminologi den delen av personligheten som er i bevisst kontakt med omverdens realiteter, og som hele tiden forsøker å forene ytre krav med på den ene siden lyster, og drifter (id) og på den annen side egne moralske forestillinger og oppfatninger (superego)."

https://snl.no/ego

"Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelse og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse."

https://snl.no/superego

Jeg mener jo da at religion og da kristendommen i Norge en gang i tiden satte en moralsk standard. Når befolkningen var kristne ble den moralske standarden lært til barna, og siden folk ble utstyrt med tankesett, holdninger og ideer av høy moralsk karakter så holdt "superegoet" til folkene i populasjonen de biologiske instinktene og driftene i sjakk. Folk var derfor i større grad greie med og mot hverandre. Nå når barneoppdragelse er litt mer opp til hver enkelt forelder blir ikke ikke alle barn utstyrt med det som skal til for å ha god moral. Når de senere vokser opp så holder ikke superegoet de biologiske driftene og instinktene i sjakk slik at det er lettere for folk å oppføre seg dårlig. De bare gjør som de vil uten å tenke særlig over om det er rett eller galt. Jeg sier ikke at ting er helt krise nå, og at alle oppfører seg dårlig, men jeg mener at den moralske standarden er lavere i dag.

Spørsmålet er jo da om samfunn egentlig er avhengig av religion for å holde høy moralsk standard? Hvis ikke, hva skal til for å øke den moralske standarden? 

Jeg ville likt bedre en verden hvor moral ikke var et konsept overhode.

Anonymkode: 66b24...c36

[Nicathv]

Det er helt feil.

Forskning viser at samfunn med lavere religiøsitet skårer høyere på ting som lykke, respekt for menneskerettigheter, fravær av kriminalitet osv. Det betyr ikke nødvendigvis at mer religiøsitet fører til mindre lykke eller lavere moral, men det er hevet over enhver tvil at mer religiøsitet ikke fører til mer lykke eller høyere moral.

https://whyevolutionistrue.wordpress.com/2018/03/20/the-2018-un-world-happiness-report-most-atheistic-and-socially-well-off-countries-are-the-happiest-while-religious-countries-are-poor-and-unhappy/

https://whyevolutionistrue.wordpress.com/2012/05/13/the-correlation-between-religiosity-and-well-being-among-u-s-states/

Endret 23. juli 2018 av Nicathv

[AnonymBruker]

Hvis de skal følge en religiøs moralisme må religion være viktig, men den praktiske medmenneskeligheten i land ser ut til å være omvendt proporsjonal med religiøsiteten.

Anonymkode: e6916...9f6

[Gjest Minesveiper]

2 hours ago, Nicathv said:

Det er helt feil.

Forskning viser at samfunn med lavere religiøsitet skårer høyere på ting som lykke, respekt for menneskerettigheter, fravær av kriminalitet osv. Det betyr ikke nødvendigvis at mer religiøsitet fører til mindre lykke eller lavere moral, men det er hevet over enhver tvil at mer religiøsitet ikke fører til mer lykke eller høyere moral.

Det sier på en måte seg selv at dersom et land har en religion med dårlig moral, så vil også moralen i det samfunnet bli dårlig. Uansett, hvor står det at religion ikke fører til høyere moral? Misset jeg det?

Ellers linker du først og fremst til et studie om lykke hvor de da har kommet fram til.

The study found, as always, that happiness is strongly correlated with variables like income, healthy life expectancy, social support, freedom, trust and generosity. (Note: religiosity isn’t mentioned, at least not that I can find.)

De sjekket korrelasjonen mellom religion og lykke senere som han vist til.

De skriver ellers: 

When conditions are good, and there’s lots of social support, including help for sick people, old people, free medical care, and so on, then there’s no need to be religious, no need to supplicate a god for what your society can’t provide. When you’re well off, your country gradually loses religion, the thesis of Norris and Inglehart in the preceding link.

Sånn som vi har sett i Norge for eksempel. Virker fornuftig.

In short, what makes people happy is not religion, but material well being and the assurance of material aid."

That’s supported by the study’s finding that immigrants, including Muslims from the Middle East, quickly gain the happiness of their new country, while (I suspect), still keeping their religion, though perhaps in an attenuated form.

Når religiøse mennesker får leve i samfunn med bra Income og alt det der er de lykkelige.

Ellers skriver han om en teori: 

It is likely that people either turn to religion or maintain their religion when their social situation is so dire that they’re unhappy.

Jeg var egentlig mest interessert i å diskutere moral da, og kan egentlig være enig i at religion ikke nødvendigvis fører til bedre moral, men det har en del å si hvilken religion man snakker om, og hvordan den blir praktisert.  

 

Endret 24. juli 2018 av Minesveiper

[Gjest Minesveiper]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Uten å gå helt inn i debatt om "objektiv vs. relativ" moral, som gjerne er en heftig debatt mellom kristne og ikke kristne: Ja, jeg er delvis enig, Dvs: Kristendommen var en av faktorene i å etablere en "absolutt" samfunnsmoral blant de tidligere generasjonene, men det var jo store sekulære strømninger også. Det var flere enn man tror blant etterkrigsgenerasjonen som ikke var kristne, men man kan jo si at de fleste av dem oppførte seg "bra de" også. Og det handler da ikke bare om religion, men om oppdragelse, kultur og samhold. 

For etterkrigsgenerasjonene hadde nok en hardere oppdragelse med mer fokus på korrekt oppførsel, uansett om foreldrene var kristne eller ei. Mye av det som tas for gitt i barneoppdragelse i dag hadde aldri blitt praktisert av etterkrigsgenerasjonens egne foreldre. Det var også mindre innvandring og følgelig mer homogen kultur, noe som igjen gjør det lettere å oppnå samhold i et samfunn. 

Grunnen til det "moralske forfallet" vi ser i dag er kompleks, og lar seg neppe belyse på KG, men for å ta for meg noe: Innvandring, neo-liberalisme og større økonomiske forskjeller mellom folk har gjort at samfunnet har blitt litt "klare seg mer selv" enn det var tidligere. Det er vanskeligere å få jobb siden vi har blitt flere (antall gode jobber man kan leve av og som gir et minimum av sosial verdi stiger ikke proprorsjonalt med befolkningsøningen), og folk må generelt kjempe litt mer for å få sosial anerkjennelse og en god fremtid. 

Anonymkode: eabc6...22d

Høres fornuftig ut. 

[Gjest Minesveiper]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er et godt poeng at ikke religion nødvendigvis alltid er tolerant den heller. Selv om en objektiv moral innad i gruppen fører til mer "harmoni" i gruppen, så ligger det også en del tilslørt forakt for folk som ikke er som seg selv. Sier ikke at dette gjelder alle kristne, men man kan ikke feie under en stol at kristendom har fremmedgjort andre deler av befolkningen. Derfor ligger løsningen ikke i å gjeninnføre en spesifikk religion, men heller ta noen elementer fra den, begrense innvandring, og fokusere på å redusere økonomiske ulikheter. 

Anonymkode: eabc6...22d

Jeg er enig med deg. Er for eksempel fan av de 10 bud som noe man kan ta fra kristendommen. 

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.

Disse to kan man godt fjerne.

1. Du skal holde hviledagen hellig. (Diskuterbar)
2. Du skal hedre din far og din mor.
3. Du skal ikke slå i hjel.
4. Du skal ikke bryte ekteskapet. (Modifiser denne til noe som passer dagens samfunn)
5. Du skal ikke stjele.
6. Du skal ikke tale usant om din neste.
7. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
8. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste (Med mindre han er ok med det) 

Fine leveregler. Hvis man bare legger på et par til så hadde det vært en god begynnelse. 

 

2 hours ago, visp said:

Religionen har jo hatt et tak på folk ved å bruke frykt, men ja, man visste hva som var greit og ikke.

Den umoralen du nevner føler jeg kommer mer av at vi idag blir bombadert av inntrykk gjennom sosiale medier. Vi får informasjon kontinuerlig og den informasjonen er igjen en inngangsport til videre informasjon. Jeg er ganske så sikker på at vi ikke er skapt til å kunne håndtere så enormt mange inntrykk som man får idag. Vi har tilgang på alt, hele tiden og når man hele tiden leser hva andre mener om saker og ting blir man påvirket av det enten man vil eller ei.

Grensene viskes ut mer og mer og det er vel fordi mennesket er skapt nettopp for å søke etter det som slukker nysgjerrigheten, lysten etc. Behovet for å bli sett har enorm konkurranse i mylderet av inntrykkene og man tøyer grensene lengre og lengre, også fordi man skal overgå andre.

Du nevner ghosting som et eksempel. Jeg er veldig sikker på at det fenomenet der aldri i verden hadde dukket opp om man måtte se personene man har med å gjøre i øynene. Så kan man spørre seg hvor normalt det egentlig er å forholde seg til fremmede mennesker på date etter date etter date og samtidig ikke bli kynisk og apatisk. Det er jo som å se etter et kult maleri på Allposters; man blir aldri ferdig for det er heeeelt sikkert et man ikke har sett enda som tiltaler en enda mer. Det er akkuat det datingmarkedet har blitt idag. Ikke så rart at folk blir slitne av det samtidig som man skal late som om man er med på leken, ikke lar seg såre, er kul og laidback, nettopp fordi man leser om igjen og om igjen at det er slik folk takler det (for gud forby om man skulle vise seg mennesklig).

Jeg tror også at tilgangen vi idag har til alt av materialistiske ting gjør at dette brukes som en sutteklut. Vi trenger egentlig ikke mennesker på samme måte som før for vi kan dekke et behov vi har med å kjøpe akkurat det som skulle passe seg akkurat der og da. Man er gjennom sosiale medier involvert i hundrevis av "venner", men hadde kanskje fått litt sjokk den dagen man logget seg helt av en periode.

Ellers har jeg lest endel av postene dine og tror ikke verden hadde vært så hard som den nå har blitt om flere var som deg:)

Gode poeng

Leser innleggene mine selv av og til  og synes det er vanskelig å finne en god balanse mellom å være politisk korrekt, og skrive det som er nærmest sannheten. Er mer politisk korrekt i oppførsel irl, men takk takk

Endret 24. juli 2018 av Minesveiper

[Sosialliberal]

17 hours ago, Minesveiper said:

 

 

Spørsmålet er jo da om samfunn egentlig er avhengig av religion for å holde høy moralsk standard? Hvis ikke, hva skal til for å øke den moralske standarden? 

Det er skrevet mye om det i bøker og på nett. 

Jeg tenker man må dele spørsmålet i to. Det første spørsmålet er "hva er moralsk?" Her vil folk naturligvis være uenige i hvert fall når det kommer til ting som dating, forhold, osv.  Noen mener man kan være utro om den andre personen behandler en dårlig, mens andre mener utroskap ikke er greit uansett.  Enkelte religiøse har jo også ment at mannen ikke kan voldta sin egen kone for hun har samtykket til sex ved å gifte seg. 

Det andre spørsmålet går på om religion påvirker om en overholder de moralske reglene man selv sier man tror på.  Undersøkelser har vel vist at man er mer villig til å gjøre umoralske handlinger om man tror man kan slippe unna med dem.  Om man virkelig tror at gud følge med på en hele tiden så burde det tale for at en er mindre villig til å begå umoralske handlinger. 

Andre ting som påvirker om en overholder sine moralske regler er ofte hvor nært man står den man gjør handlingen mot. Det skal mer til for å gjøre urett mot en man er i familie med enn en man ikke kjenner.  Om alle hadde samme religion så er det grunn til  tro at man ville  handlet mer moralsk siden man da hadde følt et sterkere bånd til hverandre enn om f.eks halvparten var kristne og halvparten jøder. 

[AnonymBruker]

Ja, de gode gamle dagene da Norge blir kristnet under tvang og der man fjernet rettigheter kvinner tidligere hadde hatt og gjorde dem til undermennesker. Tiden der man slo barna når de var ulydige, og utstøtte de som var alkoholikere eller på andre måtet brakte skam over familien. Om du var shizofren var du besatt av djevelen, samme med homofili. 

Ellers så ser man at dess mer religiøs en befolkning er, dess mer krig, vold og forskjellsbehandling er der. Se bare til de mest konfliktsfylte områdene per idag, mange av de er direkte motivert av religion der man forsøker utrydde eller undertrykke mennesker som ikke følger den samme religionen

 

Anonymkode: 6fd16...c03

[AnonymBruker]

En religion tilbyr et system. Et operativsystem.

Hvis man ikke klarer å lage et system selv må man låne et system. Et system som gjør en litt større enn hvis man hadde vært lost og måtte ha diktet opp et system selv, et system som kanskje hadde vært manglende. Eller kanskje det hadde blitt bra for hvis man tvinges til noe av nødvendighet så må man jo. Men de færreste er i den situasjonen at de kan utvikle et system i ro og mak i barndommen  

Voksenpersonene har gjerne en agenda og dessuten er det så lett når andre bare gjør det man sier. Agenda, feks foreldrene ønsker å bli elsket av barna sine og bruker barnas tid på å elske seg selv.

Det er gjerne bedre enn noe de ville klart å fikse på egenhånd. 

Jeg tror det er slik for mange. 

Anonymkode: 199c2...09f

[herzeleid]

Det er nok i alle fall noe i det at når normer og standarder brytes ned og byttes ut endrer dette adferden til folk i samfunnet betraktelig. 

Så tror jeg samtidig denne endringen er ganske midlertidig. Vi har tross alt en del preferanser fra naturens side, og disse lar seg ikke viske ut på kort tid. Derfor ser vi fortsatt eksempelvis at mange ikke ønsker å være ‘den jenta’, at en har tradisjonelle preferanser osv. til tross for at mange jobber beinhardt for å bryte disse ned.

[Sugerøret]

Så de som ikke er religiøs, har lav [ere] moral ? 

 

[Guppy88]

5 minutter siden, Sugerøret skrev:

Så de som ikke er religiøs, har lav [ere] moral ? 

 

Nei, det har vi ikke.

[Sugerøret]

On 7/25/2018 at 5:49 PM, Guppy88 said:

Nei, det har vi ikke.

Nettopp ! Lei av at moral, medmenneske og nestekjærliget er moe kun kristne (religiøse) har.

 

[T-Rex]

I moderne samfunn er religion erstattet av et lovverk, som gjenspeiler samfunnets normer. Det holder i massevis. Lovene må selvsagt oppdateres etterhvert som normene endrer seg.

[AnonymBruker]

3 hours ago, T-Rex said:

I moderne samfunn er religion erstattet av et lovverk, som gjenspeiler samfunnets normer. Det holder i massevis. Lovene må selvsagt oppdateres etterhvert som normene endrer seg.

Religion med en gud har den fordelen at guden alltid ser hva du gjør og kan straffe deg. I det vanlige samfunnet har vi bare politiet som har begrenset mulighet for overvåkning. Jeg tror det ateistisk samfunn utvikler en viss kynisme hvor man spekulerer i sjansen for å bli tatt og hvilken straff det vi kunne medføre. Da vil man f.eks. vurdere faren for å bli tatt hvis håndverkeren foreslår å ta jobben svart. Hvis man derimot vet at den dømme gud som ser alt så kan man ikke være med på svart arbeid.

Jeg vil nå innbille meg at de som tror på et liv etter døden er mindre redd for døden og dermed mer lykkelige. De har også det religiøse fellesskapet som gir sosial trygghet. Jeg vil derfor anta at religiøse er både mer moralske og mer lykkelige.

Anonymkode: a1d4c...9db