hvordan skal jeg reagere...

[Gjest Forundelig]

Jeg har en samboer som jeg har bodd med i 3 måneder. han er mye ute å reiser, og vi har derfor mye savn men også enormt mye glede i forholdet. Det er tungt når han er borte, og man bygger opp en forventning til når man møtes. Så møtes man og har det helt topp i ett - par tre dager... Men så, føler jeg !!! at det går litt ned i en dal. At det blir litt voldsomt...man er litt mye sammen i noen dager også kommer liksom den enorme nedturen. Jeg føler han virker sur når jeg ringer på dagen, eller at han syns jeg maser om at vi skal finne på ting og legger planer. Jeg vet ikke - er dette normalt.. kanskje jeg ikke skal bekymre meg så mye og la det gå seg til. Men jeg blir litt sånn at jeg bekymrer meg og tenker at han kanskje er lei og trenger tid.. men han sier det ikke er noe når jeg spør. ÅHH!! det er så irriterende og barnslig. Jeg spr og prøver å løse det, mens han blir bare "slapp" som han sier - skal jeg overse det? (skal sies at jeg har dårlig selvtillit og sliter med en litt lett depresjon om dagen)

[Nabodama]

Hvis du ringer ham mye på dagtid, når han jobber, er det kanskje ikke så rart om han virker sur.

Jeg har det ofte travelt på jobb, og har ikke tid til så mye prating med mannen min på tlf da. Hvis vi ringer hverandre, er det som oftest for å gi beskjeder osv. Jeg vet at jeg fort ville blitt utålmodig og kort hvis jeg hadde en partner som forventet koseprat når jeg var på jobb.

[Gjest Anonymous]

Man kan jo liksom ikke ha det helt super-duper-topp hele tiden, så for meg høres det naturlig ut med en liten dal etter at det største klimakset er nådd.

Det kan jo hende han trenger litt tid for seg selv etter 2-3 intense dager med deg. Det er ikke nødvendigvis noen kritikk til deg eller at han er mindre glad i deg. Noen trenger bare litt mer tid for seg selv og litt mer rom rundt seg enn andre mennesker.

[Gjest Forundelig]

det ser ut som det er jeg som må jobbe litt med min egen selvtillit. Jeg har lett for å tenke at det ikke er bra nok (at jeg ikke er bra nok) at han er lei osv.. det er selvfølgelig ikke bra å tenke slik - men den indre stemmen kommer snikende.. Nei, jeg har ringt han 2 ganger ..en gang i går og en gang i dag..kun for å gi korte beskjeder eller si noe som var viktig. Men vi er litt forskjellige der og jeg må vel bare akseptere det og arbeide med meg selv...

[Gjest gjesta]

Jeg forstår deg...

Jeg hadde blitt såret om han ble sur når jeg ringte,

vertfall siden dere ser hverandre så lite..

Men alt er bare fint når dere er sammen?

Hvorfor blir han irritert?

[Gjest Forundelig]

Alt er fint når vi er sammen, igår kom jeg hjem til middag. Og søndag var han oppvartende hele dagen. Men så plutselig så ser det ut som det kommer en bølgedal for hans del.. at han liksom når et metningspunkt. Kanskje er det for at han ikke er vant til å ha stabilt forhold.. men mye reising osv.. Jeg vet sannelig ikke hvorfor han blir irritert, men igår sa han unnskyld for det.. men samme skjer i dag igjen..så det ser ut som det er en ond sirkel - men NOE er det jo og jeg kan jo ikke hoppe på han for at han skal si det... noen fler råd???

[Gjest Anonymous]

dere har bodd sammen i bare 3mnd, og dere er vant til å ikke vær sammen..da må du bare regne med dette..vi er i et avstandsforhold, og er mye sammen når vi treffes, men vi blir rimelig lei av det etterhvert..og vi vet at det er fordi at ja nå har vi vært for mye sammen..man glemmer å sette pris på hverandre..dette er noe vi er klar over, vi vet vi blir lei, men vi greier fortsatt å holde fokuset på at vi setter EGENTLIG pris på hverandre og elsker hverandre likevel..selv om vi er møkklei

[Gjest gjesta]

Det har nok litt med at han er vant til mer tid alene/med andre når han er borte. At det blir litt mye når han er hjemme med deg. Men det betyr ikke at han er uinteressert i deg!

Skal han reise mye fremover. Hvis dere får det mer stabilt og han ikke reiser vekk så ofte, blir det nok bedre..

[Gjest Anonymous]

Høres ut som om han får kvelningsfornemmelser.

Ta initiativet til å være fra hverandre selv neste gang. Si at "nå har vi sittet oppå hverandre i 8 timer, så jeg stikker ut en tur. Ser deg om 2 timer".

Prøv å begrense deg med å ringe og tekste. Virker bare masete.........

[Gjest Forundelig]

De to siste dagene har vært så frustrerende.. jeg vil ha kos og nærhet..jeg vil ha sex. Men jeg føler han trekker seg unna. Dette er min skrekk. At nå skal vi gli fra hverandre. Sa i dag tidlig at jeg ville ha mer kos, men han skjønner ikke hva jeg mener..han sier: ja, men jeg lå tett inntil deg igår kveld. jada..han gjorde det - men det er ikke nok for meg. Jeg vil kjenne begjær jeg.. Og det får jeg IKKE nå. Uff, jeg er helt knust..har prøvd å ta initiativ til sex noen ganger, men det er heller dårlig.. kanske gå sånn..HJELP!! Jeg vil ha sex, kos og begjær - men kan jo ikke tvinge han til det..men hva kan jeg gjøre..skal jeg holde meg rolig og vente til han tar initiativ..slik at han ikke føler noe press...ellre hva?

[Nabodama]

I det første innlegget ditt sier du at han synes du maser noen ganger.

Kanskje det er nettopp det som er feilen?

Og når ting går litt dårligere, blir du litt stresset, skal finne ut hva det er, og maser enda litt om det?

Kanskje du bare skal roe litt ned og være litt mer laidback?

[Gjest Forundelig]

Ja det er vel kanskje det.. at jeg må roe ned. Litt uvant dette. vi har vært sammen i snart 1 år. og i tidligere forhold har det vært så mye nærkontakt og "passion" - kanskje derfor jeg også blir litt vel "på tuppa" ..... :oops:

[Gjest Anonymous]

Kanskje han føler det litt sånn som meg..

Vi har også et forhold der vi er en del borte fra hverandre. Jeg er vant med å være alene litt og "klare" meg selv med alle hverdagens plikter. I denne tiden er det godt å savne han, og se frem til at vi skal møtes igjen. Så kommer han og vi har det topp et par dager som du også sier. Men så blir det for mye.Han tar helt "styring" på mine ting som jeg er vant til å ordne selv, føler at jeg blir den passive delen av forholdet for han er overalt..Når det gjelder kos; jeg liker også å kose, men jeg må få sitte alene litt av og til uten at noen tar på meg eller stryker på meg hele tiden. Jeg er også glad i sex, men av og til må jeg også få lov til å tenke på det eller savne før han "setter igang". Har knapt kommet under dyna, så er han på alle de punktene som jeg har lyst til å "spare" til litt senere i akten hvis du skjønner..Jeg kan ikke bare skru på en bryter og bli tent med en gang det passer for han liksom..Og verst av alt; når jeg er på jobb eller andre steder uten han så må jeg svare på meldinger eller tlf fra han hele tiden. Jeg får ikke tid til å savne han!! Og da blir det slitsomt, rett og slett.

Mulig det er slik som dette han også føler det. Tenk over det, så du ikke kveler han. For i mitt tilfelle så kommer det nok til å ødelegge forholdet til slutt..

[Gjest Gjesta]

Jeg skjøner deg veldig godt... :o Jeg hadde også blitt bekymret om det var slik...jeg er nok litt avhengig av en mann somer hengiven og oppmerksom og som er glad for å finne på ting sammen meg mesteparten av tiden... ..kanskje det er jeg som er litt urealistisk....

[Gjest Forundelig]

jaja jeg får roe meg ned..vente og gi han spillerom...tja- skal forsøke hvertfall.. kanskje han syns det blir litt mer spennende da... får håpe hvertfall

[Gjest gjesta]

jaja jeg får roe meg ned..vente og gi han spillerom...tja- skal forsøke hvertfall.. kanskje han syns det blir litt mer spennende da... får håpe hvertfall

Bare husk å snakke med ham hvordan du føler også. Du fortjener å ha en som VISER han elsker deg.. Og begge må gi og ta hvis et forhold skal fungere. klem!