Bør vi gå over til statsdrevet landbruk?

[AnonymBruker]

Landbruk er som kjent ikke markedsmessig lønnsomt i Norge. Det er andre grunner til at landet ønsker landbruk i et værhardt land om vårt.

De to viktigste grunnene er matsikkerhet (selvforsyning) og for å hindre at landet gror igjen. Eventuelt kan også argumentet om spredt bosetting legges til siste argument.

Altså er det ikke markedsmessige hensyn til at det blir drevet landbruk i Norge. Bønder i Norge er dessuten kronisk fattige og er helt avhengig av at staten kompenserer de for konjunktursvingninger og uforutsette hendelser. Som manglende regn, rovdyr, høye kraftforpriser, lave kjøttpriser osv.

For mange kan det høres ut som et gufs fra sovjet-tiden. Men bør ikke Norge egentlig kun ha statsdrevne landbruk? Staten tar all fortjeneste (som ikke blir noe siden det ikke er lønnsomt), men også all risiko. Det er statens interesse av å holde Norge selvforsynt med mat og sikre spredt bosetting som avgjør hvor mye de vil spytte inn av penger i hvert enkelt landbruk og hvor stort hvert enkelt bruk skal være. Bruket kan bestyres av en ansatt bonde som får en grei og sikker lønn og er ansatt i staten. Dersom det er behov for flere ansatte så ansettes disse på lik linje som med en hvilken som helst statlig virksomhet.

Argumenter mot en slik løsning er som alltid med offentlige virksomheter, lav innovasjon og effektivitet. Men hvor godt dokumentert er egentlig dette argumentet. Rent anekdotisk kan jo nevnes statlige virksomheter som SSB og Univeristetssykehusene som driver inovasjon på  høyt nivå, og som sikkert er kostnadseffektive også.

Er ikke dette en løsning?

 

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

Å være bonde er ikke en jobb, det er en livsstil. Så nei, det ville verken vært lønnsomt eller lurt. I så fall blir det en heidundranes lønn, ellersom en bonde jobber til alle døgnets tider, inkludert helger og helligdag. 

Anonymkode: 5d96a...2ae

[AnonymBruker]

Sånn som landbruket er per nå er det nærmest statsdrevet. Man kan pokker meg ikke forvalte landbrukseiendommene som man selv vil. 

Anonymkode: 32b5c...af0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å være bonde er ikke en jobb, det er en livsstil. Så nei, det ville verken vært lønnsomt eller lurt. I så fall blir det en heidundranes lønn, ellersom en bonde jobber til alle døgnets tider, inkludert helger og helligdag. 

Anonymkode: 5d96a...2ae

Det er mange som jobber skift uten å ha "heidundranes" lønn, f. eks. sykepleiere, politi, brannvesen, folk som jobber i det private som har døgnbemanning osv....Vi hadde nok sett en form for skiftordning hvis det hadde vært statlige gårder. Men jeg ser riktignok ikke helt hvordan det kan skje. Gårder har gått i arv i en mannsalder, og disse familiene ville nok hatt en ganske grassal sum for å selge gården, og skulle staten kjøpt mange nok gårder til å kunne sørge for selvforsyning ville det nok blitt meget dyrt. I tillegg hadde man risikert å tape masse kompetanse, det er langt fra sikkert at de bønder som selger hadde ønsket å jobbe på gården som statlig ansatt, eller som ansatt i en statseid bedrift av noe slag. 

Anonymkode: e02d5...809

[AnonymBruker]

Fordi det funket så bra i sovjet og zimbabwe mener du

Anonymkode: 2a8d6...eb0

[matrobot]

Jeg tror og håper at i framtiden kan «vertikale» bondegård løse «bondeproblemet» i Norge (og verden). En vertikal bondegård vil si at man planter med flere etasjer istedenfor å ha et enormt område. Det er en stund siden jeg har lest artikkelen om det, så jeg er usikker på hvor lang de er i utviklingen.

[Capt. Obvious]

4 minutter siden, matrobot skrev:

Jeg tror og håper at i framtiden kan «vertikale» bondegård løse «bondeproblemet» i Norge (og verden). En vertikal bondegård vil si at man planter med flere etasjer istedenfor å ha et enormt område. Det er en stund siden jeg har lest artikkelen om det, så jeg er usikker på hvor lang de er i utviklingen.

Og tar man det videre kan man se for seg hele lukkede miljøer/biosfærer over flere etasjer, som da også kan fungere som lokale gårder selv der forholdene ellers ikke ville ligget til rette for jordbruk (f. eks. lite naturlig jord, forurensning osv...)

[AnonymBruker]

Mange bønder i dag klager over at de aldri har fri, er kronisk fattige, og må tigge staten for sau som blir tatt. Bruk etter bruk blir lagt ned fordi bønder ikke lenger orker å jobbe døgnet rundt for en slikk og ingenting.

Jeg tror mange ville valgt yrket om det hadde medført levlige arbeidstider, ferie og normal lønn.

En overgang til statlige drevne landbruk ville foregått over lang tid. Staten kjøper ikke bruk av noen. De tar over driften fra bønder som ikke lenger vil.

Ref: argumentet om å hindre at landet gror igjen og selvforsyning av mat. Ikke profitt.

De bøndene som ønsker å fortsette å drifte familiegården sin skal selvsagt få lov til det. Men kan ikke lenger regne med subsidier.

Og til de som helt forventet trekker inn Sovjet og Zimbabwe. Les litt historie så vil dere oppdage at grunnen til at det ikke funket er ikke at det var statsdrevet, men at det var drevet av inkompetente og korrupte politikere som hadde helt andre agendaer enn å drive landbruk.

Det er heldigvis ingen som foreslår å privatisere SSB bare fordi et statlig drevet statstikkbyrå ikke fungerer i Kongo.

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange bønder i dag klager over at de aldri har fri, er kronisk fattige, og må tigge staten for sau som blir tatt. Bruk etter bruk blir lagt ned fordi bønder ikke lenger orker å jobbe døgnet rundt for en slikk og ingenting.

Jeg tror mange ville valgt yrket om det hadde medført levlige arbeidstider, ferie og normal lønn.

En overgang til statlige drevne landbruk ville foregått over lang tid. Staten kjøper ikke bruk av noen. De tar over driften fra bønder som ikke lenger vil.

Ref: argumentet om å hindre at landet gror igjen og selvforsyning av mat. Ikke profitt.

De bøndene som ønsker å fortsette å drifte familiegården sin skal selvsagt få lov til det. Men kan ikke lenger regne med subsidier.

Og til de som helt forventet trekker inn Sovjet og Zimbabwe. Les litt historie så vil dere oppdage at grunnen til at det ikke funket er ikke at det var statsdrevet, men at det var drevet av inkompetente og korrupte politikere som hadde helt andre agendaer enn å drive landbruk.

Det er heldigvis ingen som foreslår å privatisere SSB bare fordi et statlig drevet statstikkbyrå ikke fungerer i Kongo.

Anonymkode: 89262...c38

Jeg er enig i at landbruk nok kunne vært attraktivt for flere dersom man ikke ha måttet jobbet døgnet rundt som gårdeier og/eller gårdsarbeider, men jeg tror ikke å gjøre det statlig er veien å gå. Det finnes andre måter å stimulere folk til å jobbe på gårder, en ting kunne f. eks. vært ennå kraftigere skatte- og avgiftslettelser eller at man slipper arbeidsgiveravgift eller lignende slik at gårdeierne hadde hatt større økonomisk mulighet til å leie inn hjelp. I tillegg kunne det ført til sårt tiltrengte arbeidsplasser på mindre steder og sommerjobber for ungdom som kunne tenke seg å lære gårdsdrift med tilhørende potensiell inngangsvektor som gårdsarbeider/eier senere i livet. 

Staten kan uansett ikke bare "ta over" gårder uten å gi økonomisk kompensasjon for det. Gårder flest er privat eiendom, og som for mange representerer betydelige verdier i mangemillionersklassen. De største gårdene kan fort være verdt titalls- eller kanskje hundre millioner eller så, når man tar i betraktning store landområder, gårdsmaskiner, buskap, driftsbygninger, hovedbygning osv. Det er ingen oppegående folk som lar noen "ta over driften" sånn uten videre uten å bli kjøpt ut, så dette ville da blitt meget dyrt for staten.

Anonymkode: e02d5...809

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Staten kan uansett ikke bare "ta over" gårder uten å gi økonomisk kompensasjon for det. Gårder flest er privat eiendom, og som for mange representerer betydelige verdier i mangemillionersklassen. De største gårdene kan fort være verdt titalls- eller kanskje hundre millioner eller så, når man tar i betraktning store landområder, gårdsmaskiner, buskap, driftsbygninger, hovedbygning osv. Det er ingen oppegående folk som lar noen "ta over driften" sånn uten videre uten å bli kjøpt ut, så dette ville da blitt meget dyrt for staten.

Dette må vel logisk nok bety at argumentet om at vi må hindre at norge gror igjen bare er tull?

Staten tar over jordbrukeseiendommer som folk har overgitt. "overtagelse" kan jo være så mangt, som for eksempel at eier fortsatt eier, men fester bort eiendommen til staten som drifter gården. Uten subsidier er det nok mange som må tenke over hva som er best å gjøre med eiendommen sin.

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må vel logisk nok bety at argumentet om at vi må hindre at norge gror igjen bare er tull?

Staten tar over jordbrukeseiendommer som folk har overgitt. "overtagelse" kan jo være så mangt, som for eksempel at eier fortsatt eier, men fester bort eiendommen til staten som drifter gården. Uten subsidier er det nok mange som må tenke over hva som er best å gjøre med eiendommen sin.

Anonymkode: 89262...c38

Men om man fortsatt stod som eier, så ville de fleste nesten garantert krevd noen form for kompensasjon da også, en eller annen form for leieinntekter. Privat eiendom er de fleste ikke villige til å la andre de ikke kjenner disponere fritt uten at de blir kjøpt ut eller evt. leies ut. 

Og om staten truer med å kutte subsidier som pressmiddel for å få folk til å oppgi gårdene sine for dårlige betingelser for eieren, så oppnår staten bare at de heller da velger å selge til noen andre og tjene betydelig mer, kanskje til internasjonalt selskap som kjøper opp store landområder for turisme etc. Resultatet vil kunne bli økt risiko for at landbruket da legges ned, hvilket er kontraproduktivt hvis formålet med oppkjøpsstrategien er å sikre landbruket. 

Anonymkode: e02d5...809

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men om man fortsatt stod som eier, så ville de fleste nesten garantert krevd noen form for kompensasjon da også, en eller annen form for leieinntekter. Privat eiendom er de fleste ikke villige til å la andre de ikke kjenner disponere fritt uten at de blir kjøpt ut eller evt. leies ut. 

Og om staten truer med å kutte subsidier som pressmiddel for å få folk til å oppgi gårdene sine for dårlige betingelser for eieren, så oppnår staten bare at de heller da velger å selge til noen andre og tjene betydelig mer, kanskje til internasjonalt selskap som kjøper opp store landområder for turisme etc. Resultatet vil kunne bli økt risiko for at landbruket da legges ned, hvilket er kontraproduktivt hvis formålet med oppkjøpsstrategien er å sikre landbruket. 

Anonymkode: e02d5...809

Det er det feste betyr. Leie.

Spådommen om hva dagens landeiere vil gjøre med eiendommen sin uten statssubsidier stemmer dårlig med virkeligheten. Faktisk forfaller flere og flere jordbrukseiendommer landet rundt fordi eier har gitt opp å drive bruk.

At flere og flere eiendommer forfaller og gror igjen er jo faktisk hovedargumentet for å fortsette med jordbrukssubsidier. Så hvor har du det fra at utenlandske oppkjøpere kommer til Norge og hiver om seg med penger.  Og hvis andre kjøpere stod i kø ville vi vitterlig ikke hatt et problem med stadig flere nedlagte bruk og et land som gror igjen.

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er det feste betyr. Leie.

Spådommen om hva dagens landeiere vil gjøre med eiendommen sin uten statssubsidier stemmer dårlig med virkeligheten. Faktisk forfaller flere og flere jordbrukseiendommer landet rundt fordi eier har gitt opp å drive bruk.

At flere og flere eiendommer forfaller og gror igjen er jo faktisk hovedargumentet for å fortsette med jordbrukssubsidier. Så hvor har du det fra at utenlandske oppkjøpere kommer til Norge og hiver om seg med penger.  Og hvis andre kjøpere stod i kø ville vi vitterlig ikke hatt et problem med stadig flere nedlagte bruk og et land som gror igjen.

Anonymkode: 89262...c38

Ofte vil man ha det i familien, også med tanke på Odel/Arv. Men mange av disse som allerede er nedlagt har også vært "hobbygårder", dvs. ofte ikke store nok for å leve helt av. Siden mange av dem ligger i ulendt terreng er de ikke nødvendigvis de mest attrektive eiendommene for investorer heller. 

Men det vil bli et problem hvis mange av de større gårdene også legges ned, og dette er gjerne landområder som vil bli ansett som langt mer attraktive. 

Jada, jeg er ikke uenig i at man skal fortsette med jorbrukdssubsidier. Men jeg ser ikke hvordan staten skulle gått ennå lenger og "overta" selve eiendommene.

Anonymkode: e02d5...809

[AnonymBruker]

Etter at Danmark avskaffet odelsrett i 1926 er Norge eneste gjenværende land i den vestlige verden med en odelslov. Odel har med tiden opparbeidet seg sterkere og sterkere motstand med årene og kommer til å bli avskaffet før eller siden. De største motstanderene mot odelsretten er faktisk bøndene. Odel er uansett ikke til hinder, da det bare avgjør hvem som blir grunneier.

At det vanskelig å drive gård i Norge er nettopp grunnen til at de bør være statlige. På den måten kan staten spytte inn så mye penger de vil for å oppnå målene om matsikkerhet og sikre at landet ikke gror igjen. Bønder i dag må drive etter målet om å brødfø seg og sin familie. Det er to helt forksjellige utgangspunkter for drift.

Staten trenger altså ikke at gården de drifter er lønnsom, bare den er med å sikrer matsikkerhet og hindrer at landet gror igjen. I tillegg vil statlig drift føre til en bedre styring av hva som produseres. Så slipper vi situasjoner med overproduskjon av lam og manko på korn for eksempel. For et land som Norge, hvor det er umulig å drive jordbruk lønnsomt, er dette etter min mening den beste måten å drive et jordbruk på.

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

Hjelp !! Må det være så svart hvitt ? Staten kan vel ha noen gårder side om side m private bønder ? Slik som m meieriene ? Huff. Neitakk til sovjet. 

Anonymkode: fe7f5...24d

[AnonymBruker]

Hjelp !! Må det være så svart hvitt ? Staten kan vel ha noen gårder side om side m private bønder ? Slik som m meieriene ? Huff. Neitakk til sovjet. 

Anonymkode: fe7f5...24d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter at Danmark avskaffet odelsrett i 1926 er Norge eneste gjenværende land i den vestlige verden med en odelslov. Odel har med tiden opparbeidet seg sterkere og sterkere motstand med årene og kommer til å bli avskaffet før eller siden. De største motstanderene mot odelsretten er faktisk bøndene. Odel er uansett ikke til hinder, da det bare avgjør hvem som blir grunneier.

At det vanskelig å drive gård i Norge er nettopp grunnen til at de bør være statlige. På den måten kan staten spytte inn så mye penger de vil for å oppnå målene om matsikkerhet og sikre at landet ikke gror igjen. Bønder i dag må drive etter målet om å brødfø seg og sin familie. Det er to helt forksjellige utgangspunkter for drift.

Staten trenger altså ikke at gården de drifter er lønnsom, bare den er med å sikrer matsikkerhet og hindrer at landet gror igjen. I tillegg vil statlig drift føre til en bedre styring av hva som produseres. Så slipper vi situasjoner med overproduskjon av lam og manko på korn for eksempel. For et land som Norge, hvor det er umulig å drive jordbruk lønnsomt, er dette etter min mening den beste måten å drive et jordbruk på.

Anonymkode: 89262...c38

Det er mulig at det er fornuftig å ikke ha odelsrett, men om man avskaffer odelsretten, så vil en gård/eiendom likevel være gjenstand for "ordinær" arv, siden det uansett om man har odelsrett eller ikke, representerer en betydelig verdi for grunneier. Det er ikke noe man bare kan tro grunneier gir fra seg under press om å trekke tilbake jordbrukssubsidier, særlig når det gjelder attraktive gårder som kan kjøpes opp og brukes til andre formål. 

Jeg vil snarere påstå at det nettopp er fortsatt jordbrukssubsidier som bør fortsette og om mulig økes for å kompensere for at det er vanskelig å drive gård lønnsomt, på den måten fortsetter man å sikre matsikkerheten. Ser man at det blir overproduksjon av noe, og underproduksjon av noe annet, så kan man heller midlertidig innrette jordbruksstøtten slik at man gir litt mer til bønder som produserer det som har vært underprodusert noen år. 

Og som sagt har statlig eierskap også utfordringer med eierskap og kompetanse man risikerer å tape (Bemerk at jeg med eierskap i dette siste avsnittet ikke tenkte på hvem som er grunneier slik vi allerede har diskutert, men at bonden føler noen form for eierskap til gården sin. Det er svært viktig insentiv i alt av næringsliv). 

Anonymkode: e02d5...809

[AnonymBruker]

Det man trenger er bærekraftig gårdsdrift ! Ikke monokultur og plyndring og ødeleggelse av råvarer (jord)!

Anonymkode: fe7f5...24d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelp !! Må det være så svart hvitt ? Staten kan vel ha noen gårder side om side m private bønder ? Slik som m meieriene ? Huff. Neitakk til sovjet. 

Anonymkode: fe7f5...24d

Det må ikke, men kom gjerne med argumenter for andre løsninger. Jeg blir ikke helt overbevist av "argumenter" som - neitakk til sovjet.

Anonymkode: 89262...c38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og som sagt har statlig eierskap også utfordringer med eierskap og kompetanse man risikerer å tape (Bemerk at jeg med eierskap i dette siste avsnittet ikke tenkte på hvem som er grunneier slik vi allerede har diskutert, men at bonden føler noen form for eierskap til gården sin. Det er svært viktig insentiv i alt av næringsliv). 

Det var derfor jeg tok dette opp allerede i første innlegg. Hovedargumentet mot statlig drift er alltid lav innovasjon og effektivitet. Men hvor godt dokumentert er egentlig dette argumentet. Husk også at argumentet, i dagens form, har sitt opphav i USA under den kalde krigen. Særlig frontet av anti-government-kapitalister som Milton Friedman.

Når man gjentar noe lenge nok, blir det til slutt sannhet. Riktig eller ei.

Anonymkode: 89262...c38