Har du noen gang vært utro?

[Gjest Anonymous]

..og var det verdt det?

Var det et engangstilfelle?

Vil du gjøre det igjen om du fikk sjansen og ingen fant ut?

Vil gjerne høre noen synspunkter..

[Gjest Anonymous]

Min mann har vært utro.

Det var ikke et engangstilfelle, men et forhold.

Han synes ikke det var verdt det. Som så mange andre fant han ut at det var bedre å pleie gresset han hadde enn å tro at gresset var grønnere på andre siden.

Om han får pleie gresset er jo en annen historie, siden gresset nå er brunt og livløst.

Jeg tror ikke han ville ha gjort det om igjen om ingen fant det ut. Han syntes nemlig selv han hadde vært en kløpper på å skjule forholdet, men jeg visste det likevel. Helt fra starten. Om man kjenner partneren sin godt, merkr man det umiddelbart. Han var jo også et klassisk tilfelle av den utro prototypen

Jeg tror på ingen måte han synes det var verdt å miste det han hadde i samboer og barn. Dette er nå noen måneder siden og han er enda "på prøve". Jeg vet ikke om jeg kan leve med sviket. Ikke selve utroskapen, men alle løgnene.

Og helt ærlig; om jeg skulle ha vært utro nå, ville jeg sørget for at han fikk vite det.

Hilsen en på den andre siden.

[Gjest Anonymous]

Til deg ovenfor: Hvis du visste om det helt fra starten, hvorfor lot du det fortsette?

Jeg har selv vært utro. Var to ganger med samme mannen. Jeg var da i et samboerforhold som fra min side var dødt. På denne måten fikk jeg et spark bak til å komme meg ut av forholdet. Jeg skulle selvsagt ikke ha gjort det, men sånn ble det. Min ex vet ikke om at jeg gikk hele veien med denne andre mannen, men har nok tenkt seg det, siden jeg nå er sammen med han jeg v ar utro med.

For meg var det absolutt verdt det, jeg fant jo ut at ganske riktig så var gresset mye grønnere på andre siden, det var ingen vits å holde seg til det kjedelig tørre gresset jeg hadde.

[Gjest Anonymous]

Til deg ovenfor: Hvis du visste om det helt fra starten, hvorfor lot du det fortsette?

Jeg har selv vært utro. Var to ganger med samme mannen. Jeg var da i et samboerforhold som fra min side var dødt. På denne måten fikk jeg et spark bak til å komme meg ut av forholdet. Jeg skulle selvsagt ikke ha gjort det, men sånn ble det. Min ex vet ikke om at jeg gikk hele veien med denne andre mannen, men har nok tenkt seg det, siden jeg nå er sammen med han jeg v ar utro med.

For meg var det absolutt verdt det, jeg fant jo ut at ganske riktig så var gresset mye grønnere på andre siden, det var ingen vits å holde seg til det kjedelig tørre gresset jeg hadde.

Når jeg konfronterte han med mine mistanker nektet han. Til slutt åpnet jeg en melding på telefonen hans.

[Champagne]

Jeg har vært utro mot en ex. Han studerte i utlandet, og jeg fikk lov til å rote litt rundt mens han var ute av landet. Det ble ikke helt som planlagt, jeg ble forelska i han jeg rota med, og han i meg. Han hadde også kjæreste. Vi holdt på i to mnd før vi gjorde det slutt med kjærestene våre og ble sammen. Dette ble et forhold fylt av sjalusi og ingen kunne stole på den andre. Det ble selvsagt slutt etter en stund, og ingen kommer helt over den andre selvom vi ikke kan være sammen, for jeg kan ikke være sammen med en jeg ikke sotoler på.

Jeg kommer aldri mer til å være utro, fører ikke noe positivt med seg for den ene eller den andre. Har veldig dårlig samvittighet overfor kjæresten (ex'en) hans, men ikke så mye overfor min ex siden han hadde tillatt det. Dette er noe som ALDRI skjer igjen!

[Nella]

Har aldri vært utro.

Har heller aldri vært på tanken. Har det så bra som jeg har det så hvorfor ødelegge det? Gresset er sjelden grønnere på andre sia.

[Gjest Anonymous]

Har ikke vært utro mot han jeg nå er sammen med. Og det kommer jeg ikke til å være heller. Han er altfor verdifull.

Mot min exmann derimot var jeg utro. Han var så slem mot meg, og jeg søkte etterhvert trøst andre steder. Jeg angret ikke, og han fant det aldri ut. Han var jo nesten aldri hjemme så. Det rettferdiggjør ikke min utroskap, men jeg står for det jeg gjorde da.

Jeg vet hvordan det føles, en kortvarig glede der og da, men ingen langvarig god følelse. Har ikke behov for å være utro nå. Får alt jeg behøver her hjemme både psykisk og fysisk.

Som om jeg skulle skrevet det selv!

[Gjest Anonymous]

Men hva om man er utro bare for sexens sin skyld da, en eller to ganger?

Noen som har gjort det?

Jeg har vært sånn halvveis utro en gang. Jeg hadde en elsker. Vi har ikke ordentlig kjærester, heller nære venner som møttes hver kveld etter jobb og hadde sex. Vi holdte på et års tid med dette.

En helg han var borte, så endte jeg opp med en gammel venn av meg. Jeg hadde dårlig samvittighet etterpå, selv om jeg ikke hadde forbud om å ha sex med andre.

Så jeg tror at hvis jeg var utro, ville samvittigheten knekke meg...

Men jeg tenker på det noen ganger..

[Gjest Cinntra]

For noen er det helt "naturligt" de stoler ikke på seg selv og derfor ikke på noen andre.

Skadet selvbilde, og behov for bekreftelse og spenningssøkende kan være noe av årsaken, eller?

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri vært utro, selv om sjansen var der mange ganger. Men min ex var overbevist om at jeg var det, og han ga seg ikke før forholdet vårt ble ødelagt pga hans mistanker.

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sånn halvveis utro en gang. Jeg hadde en elsker. Vi har ikke ordentlig kjærester, heller nære venner som møttes hver kveld etter jobb og hadde sex. Vi holdte på et års tid med dette.

I min verden kalles dette å være utro! Og ikke halvveis på noen måte!

[hecuba]

Har aldri vært utro.. Hater å skuffe folk jeg er glad i..

Har tilogmed fått dårlig samvittighet ovenfor personer jeg egentlig ikke har et forhold til heller..

Sa engang nei til en person jeg likte ganske godt fordi en venn av meg var forelsket i meg(og jeg ville ikke såre han).. Har dunket hodet i bordet noen ganger etter det, ja..

[Gjest Gjesta]

Nei, det har jeg ikke vært som jeg kan huske da

[Gjest Anonymous]

For noen er det helt "naturligt" de stoler ikke på seg selv og derfor ikke på noen andre.

Skadet selvbilde, og behov for bekreftelse og spenningssøkende kan være noe av årsaken, eller?

Akkurat sånn har jeg det! Kan man få hjelp med dette noe sted??

[Dødspingvinen]

I min verden kalles dette å være utro! Og ikke halvveis på noen måte!

Tror du misforsto hva som ble skrevet her. På dette tidspunktet var hun ikke sammen med noen nadre. Disse to var ikke kjærester, bare "knullvenner". Når han var bortreis igjen, hadde hun en one-night-stand med noen, og hadde dårlig samvittighet for den. Selv om det egentlig ikke var utroskap.

[Nasseline]

Har ikke vært utro mot han jeg nå er sammen med. Og det kommer jeg ikke til å være heller. Han er altfor verdifull.

Mot min exmann derimot var jeg utro. Han var så slem mot meg, og jeg søkte etterhvert trøst andre steder. Jeg angret ikke, og han fant det aldri ut. Det rettferdiggjør ikke min utroskap, men jeg står for det jeg gjorde da.

Jeg vet hvordan det føles, en kortvarig glede der og da, men ingen langvarig god følelse. Har ikke behov for å være utro nå. Får alt jeg behøver her hjemme både psykisk og fysisk.

Samme her. Men jeg kommer ikke til å gjøre det mot min nåværende samboer, nei.

[Mona]

..og var det verdt det?

Var det et engangstilfelle?

Vil du gjøre det igjen om du fikk sjansen og ingen fant ut?

Vil gjerne høre noen synspunkter..

Nei. Selvsagt ikke.

[Gjest Gitte]

\d

Endret 11. juli 2007 av Gitte