Ufør, uerfaren mann som nylig har fått seg egen bolig, hvor mye bør jeg si på forhånd?

[AnonymBruker]

Beklager at dette ble langt, har til og med fjernet en lang paragraf fordi det ble for mye, så for de som bare vil gi direkte svar nå som jeg prøver meg på dating bør jeg fortelle nøyaktig hvorfor jeg er ufør og ikke har noen erfaring med kvinner, eller er det best å late som at man har peiling tils de utvikler nok følelser? Og skulle du først finne noen som var ufør som du faktisk likte hvilke krav ville du hatt for at du skulle kunne tenke deg forhold med han? De som liker å reise mye, trener hver dag og vil ha flere fjellturer i uka vil jeg jo selvfølgelig ikke matche med og det er helt greit. Men om ikke ufør er et problem for deg hvilke krav måtte partner kunne forfylle for at du skulle kunne tenke deg et forhold?

Har de siste 7 årene vært igjennom et rent helvete, innlagt utallige ganger på sykehuset pga sykdom, overlevd et selvmordsforsøk da jeg allerede levde med ekstreme smerter hver eneste dag. Så døde moren min og det knakk meg fullstendig da det hadde bare vært oss to i mange år før faren min sluttet å drikke når jeg var 13. De ble sammen igjen og han har prøvd å reparere så mye som mulig og har fått blitt kjent med søstern min fra hans tidligere ekteskap som også har bodd hos oss med tvillingene sine, og etter jeg ble syk så har han og søsteren min stilt opp mye og gjort alt de kunne for at jeg skulle kunne leve et så normalt liv som mulig. Men jeg var definitivt en mamma's gutt, ikke at hun var ekstremt overbeskyttende på det viset at hun aldri lot meg gjøre feil. Hun til og med oppmuntret ofte alene tid mellom meg og faren min når han ble nøkter fordi hun ville jeg skulle ha et positivt mannlig forbilde å se opp til, hun hadde prøvd så godt hun kunne men viste også at det er ting menn bare kan lære fra andre menn. Men jeg var punching bagen på skolen, både psykisk og fysisk, så har aldri vært god på å slippe inn andre mennesker og ihvertfall ikke vise svakhet. Så det gjorde at den eneste jeg stolte på helt var moren min for hun kunne både være streng og autoritær uten å være slem, og kunne snakke med henne om alt selv om jeg unngikk å snakke om jenter da det bare føltes kleint å snakke om. Hun oppfordret meg til å faktisk prøve å gå ut på byen, be noen med ut på date (på et tidspunkt spurte hun meg faktisk rett ut om jeg var homofil og sa det var helt greit for henne hun ville bare at jeg skulle ha et lykkelig liv) og sa at det er en risk å bli såret men at det er verdt det når man finner rett person. Så hun har aldri prøvd å holde meg igjen på noe som helst vis.

Etter jeg ble syk så ble dating lagt helt på hylla, trodde jo enda at jeg kom til å finne noe som ville hjelpe og at jeg bare kom til å skremme bort kvinner ved å la dem se meg på mitt verste. Så døde moren min og sendte meg ned i et mørket jeg ikke trodde jeg ville komme meg ut av så bestemte meg for å avslutte alt, og lever av ren tilfeldighet idag. Faren min og søstern min har gjort det de kan for å hjelpe, spesielt økonomisk da jeg har store medisinske utgifter, og bare veldig nylig har jeg fått den økonomiske hjelpen jeg har krav på så ble lettere å bo hjemme enn å måte plage dem til å komme til meg hver dag for å hjelpe meg med ting som pleierne nå gjør. 

Jeg har begynt å stikke hodet mitt inn i dating app verden og blitt kjent med en del jenter, og har selvfølgelig måttet forklare at jeg er ufør for å forklare hvorfor jeg ikke jobber men ikke gitt dem de detaljerte diagnosene mine eller livshistorien min. Vil liksom at de skal se "handicapable" versjon av meg, og ikke den udugelige blodsugeren som jeg har vært gjennom hele livet mitt. Men to av dem vil nå treffes for en ordentlig date, ene er sykepleier selv om er veldig nysgjerrig på hva som er galt med meg. En del av meg har lissom lyst å bare skrive en ordentlig detaljert beskjed og håpe at hun godtar det. Jeg har lyst å bli forelsket igjen og oppleve å bli elsket tilbake for en gangs skyld, jeg er bare egentlig ikke interessert i den biten av datingen hvor man skal gjøre ting om til et mysterium. Vil helst skippe til den delen hvor man ligger å koser på sofaen men skjønner også at å fjerne steg fra datingen vil kan ende opp med at kvinner mister interessen. Og å være 29, ufør og kommer aldri til å kunne ha et helt normalt liv gjør at det er et fåtall av kvinner som en gang vil vurdere meg så føler jeg må være ekstra strategisk for å holde interessen. Jeg er dårlig på å kysse, jeg vet ikke hvordan man har sex for uten om hvordan det fungerer mekanisk, men ved å ha tatt utdanning fra kjelleren min har jeg ihvertfall brukt tiden på å utvide intellektet mitt og kan derfor ha samtale om et ganske vidt spektrum av emner. De kvinnelige vennene mine kommer ofte til meg med problemene sine for jeg er veldig flink på det teoretiske og har lett for å se hva de burde gjøre, jeg bare ikke er flink å gjøre det samme når det kommer til å vurdere meg selv. En av dem pleier å si at om jeg ikke hadde vært syk ville jeg sikkert vært player fordi jeg er flink til å få kvinner til å føle seg komfortable, og vet hvordan man kan utfordre dem uten at det føles som at de blir snakket ned til. Men føler det er fordi jeg ikke har noen annen agenda enn at jeg liker å være venn med dem etter all dritt jeg har opplevd, disse to jentene vil jeg gå på date med for å finne ut hvem jeg burde satse på. Føler meg også som litt drittsekk fordi jeg ikke vet hvem jeg er mest interessert i på forhånd og at jeg ikke klarere å la være å fantasere hvordan det vil være å kysse dem. Jeg dagdrømmer om å holde rundt dem slik jeg har sett utallige menn gjøre med kvinner når de er på byen, og så være modig nok til å kysse dem og å være god på det, for om jeg vet at de ikke nyter det vil jeg bare få enda mer skyldfølelse enn jeg allerede har.

Nå som jeg faktisk har egen bolig vil jo sjansen også være stor for at om jeg ender opp med å bli likt tilbake av en av dem så vil de naturlig nok ha sex, og har prestasjons angst, vil nok ikke ha problem med å bli hard, men å holde ut tilstrekkelig lenge nok til at de får noe ut av det er noe helt annet. Vil gjerne at dama skal komme først slik at hun ikke blir skuffet om jeg kommer fort og jeg kan få være litt egoistisk når jeg bli ridd og få fokusert og kjent på mine følelser gjennom opplevelsen. Er åpen for å lære, og har ikke urealistiske forestillinger/forventninger rundt sex, men jeg kommer nok til å føle så mye ulike ting på en gang at jeg vil føle meg mest trygg om dama kan ta kontrollen litt første gang. 

 

Noen som dater eller har datet menn som var ufør, hvordan fikk/får dere det til å fungere? Noen kvinner som har datet eldre menn hvor de ikke hadde sex før deg og hva er "do's and don'ts" jeg burde vite om for å ikke gjøre samme feil som de mennene, eller hva gjorde som som var bra første gangen som kan være verdt for meg å sjekke ut? 

Anonymkode: a178d...839

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg så ville jeg vært ærlig om at du er ufør, men ventet med å fortelle noe særlig rundt diagnoser og din historie før dere har møttes noen ganger. Hvis de spør om diagnosen din, er dette noe du kunne ha laget en kortversjon av? Omfattende innføring i andres menneskers vanskelige situasjoner blir gjerne overveldende om de blir servert med en gang og får folk til å trekke seg unna. Når man har fått en relasjon og begynt å bry seg om noen er det lettere å forholde seg til disse tingene.

Kommer dere i snakk om tidligere forhold så trenger du ikke si noe annet enn at du ikke har hatt noe sørlig seriøse/langvarige forhold. Du har bare ikke møtt den riktige. Og går det så langt at dere skal være intime så er vel det viktigste å ta seg god tid, bruke hendene dine til å kjenne seg fram, ikke være hardhendt. Hold øyekontakt og gi komplimenter. 

Den dårlige samvittigheten du har, den må du bare legge på hylla først som sist. Det er helt ok å gå på date med to forskjellige jenter når du ikke har lovet noen av dem noen ting. Man må møtes først for å se om det er kjemi. Har du det med begge må du derimot ta et valg på hvilke av dem du vil møte igjen, for det er ikke ok å date to stykker samtidig over tid.

Husk at du er bra nok som du er!

Anonymkode: 9fc2b...718