Negativ mor som sliter meg ut

[AnonymBruker]

Min mor er uføretrygdet og har vært det i mange år. Vi bor 3-4 timer unna hverandre og møtes derfor ikke så ofte, men snakker daglig på telefon. Jeg føler hun bruker meg som en klagemur, hun bare snakker om negative ting og hvor fælt hun har det, både mtp sykdom, økonomi og livet generelt. Hun gjentar gjerne samme regla 3-4 ganger i løpet av en telefonsamtale. Jeg føler jeg ikke får «lov» til å ha det bra og får dårlig samvittighet av å fortelle henne positive opplevelser fra min hverdag. Har flere ganger sagt at jeg har en fin dag og ikke ønsker å snakke om kun hvor fælt ting er, men heller positive ting. Da får jeg til svar at «alt hun gjør er visst galt og ingenting er bra nok for meg».. 

Hvordan kan jeg si til henne på en pen måte at jeg ikke er interessert i å høre på alle problemene hennes 70 ganger i uka?

Anonymkode: fcc05...4a1

[visp]

Det er ikke normalt å snakkes hver dag. Skjønner godt at det sliter på deg. Du må nesten si til henne at du synes det tar mye tid og foreslår at dere prøver en gang i uka til å begynne med.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, visp skrev:

Det er ikke normalt å snakkes hver dag. Skjønner godt at det sliter på deg. Du må nesten si til henne at du synes det tar mye tid og foreslår at dere prøver en gang i uka til å begynne med.

Det virker ikke som problemet er at de snakker ofte, men at moren stort sett alltid er negativ når de snakkes.

Anonymkode: a3495...44a

[visp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det virker ikke som problemet er at de snakker ofte, men at moren stort sett alltid er negativ når de snakkes.

Anonymkode: a3495...44a

Ja, men hun kommer neppe til å kvitte seg med moren og da er det greit å holde energitapet til et minimum.

[AnonymBruker]

Er hun narsissist eller? Siden hun sier at "ingenting er godt nok for deg" når du ikke vil høre på gnålet hennes, som det er din feil liksom

Anonymkode: c0364...96c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, visp skrev:

Ja, men hun kommer neppe til å kvitte seg med moren og da er det greit å holde energitapet til et minimum.

Ja, det er sant, men det spørs om ikke moren da kommer til å klage på at de snakkes så sjeldent. Type: Du har visst aldri tid til å snakke med meg du...

Anonymkode: a3495...44a

[visp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant, men det spørs om ikke moren da kommer til å klage på at de snakkes så sjeldent. Type: Du har visst aldri tid til å snakke med meg du...

Anonymkode: a3495...44a

Jo, men klagingen får hun uansett. Her må hun beskytte seg selv litt. Jeg skjønner ikke helt hvordan hun har tid til å snakke med moren hver eneste dag heller.

[AnonymBruker]

Høres ut som min mor. Jeg pleier å prøve å ta telefonsamtalene med henne fra bilen, og skylder på tunneler hvis hun klager... Ellers så legger jeg den på kjøkkenbenken med lav lyd på og sier "mhm" innimellom bare.

Anonymkode: 8035e...bd3

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant, men det spørs om ikke moren da kommer til å klage på at de snakkes så sjeldent. Type: Du har visst aldri tid til å snakke med meg du...

Anonymkode: a3495...44a

Er akkurat det jeg er bekymret for. Tidligere har hun sagt at jeg alltid er så opptatt og aldri har tid til henne.. til tross for at vi kan snakke opptil flere timer om dagen. 

Jeg er kjempeglad i henne og synes det er koselig å prate, men alt blir bare så negativt. Vi var nylig på ferie, og hver gang jeg snakket med henne sa hun at hun var sjalu fordi hun selv ikke kunne reise på ferie pga. dårlig økonomi. Fikk høre gang på gang hvor synd hun synes på seg selv og hvor mye hun hadde fortjent en ferie. Virket ikke som om hun unnet meg det i det hele tatt. 

Anonymkode: fcc05...4a1

[Raven.Writingdesk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er akkurat det jeg er bekymret for. Tidligere har hun sagt at jeg alltid er så opptatt og aldri har tid til henne.. til tross for at vi kan snakke opptil flere timer om dagen. 

Jeg er kjempeglad i henne og synes det er koselig å prate, men alt blir bare så negativt. Vi var nylig på ferie, og hver gang jeg snakket med henne sa hun at hun var sjalu fordi hun selv ikke kunne reise på ferie pga. dårlig økonomi. Fikk høre gang på gang hvor synd hun synes på seg selv og hvor mye hun hadde fortjent en ferie. Virket ikke som om hun unnet meg det i det hele tatt. 

Anonymkode: fcc05...4a1

Jeg er enig med @visp 

Du må sette grenser. 

Jeg har selv aldri lyden på, på telefonen. Det fikk jeg kjeft for allerede for rundt 10 år siden, jeg skulle jo helst være tilgjengelig døgnet rundt. Da ga jeg klar beskjed om at jeg har aldri lyden på, og det er slik jeg velger å leve mitt liv. Jeg er ikke tilgjengelig 24/7.

Hun kunne i denne perioden ringe 10-15 gang, iløpet av noen timer.  Det har hun slutta med, når hun skjønte at det spilte ingen rolle fra eller til, jeg ringer tilbake når jeg har tid. 

Min mor har også brukt meg som klagemur og visse tema har jeg sagt at jeg ikke har interesse eller ork til å høre på. «Dette har du snakket om mange ganger før og jeg ønsker ikke diskutere det», sier jeg da. Som regel er tema da hennes hat/avsky/irritasjon for familiemedlemmer på hennes side av familien. Jeg kan godt høre på mye annet negativ prat men ikke all denne baksnakkinga og «drittslenging» av andre familiemedlemmer. 

Jeg har også sagt at det er destruktivt for henne selv å bruke så mye energi og fokus på noe så negativt. «Glem det», og «gå videre». Noe hun ser ut til å ikke ville gjøre. Hun vil boltre seg i sitt eget sinne og irritasjon, men da får hun gjøre det uten meg. 

I perioder går forholdet mellom oss bra, og i andre faser er det dårlig. Tidligere forsøkte jeg å please henne blant annet med å snakke med henne (rolig og fornuftig) lytte til henne, foreslå positive forslag til løsninger på problemene hennes, avlede henne. Ingenting fungerte og hun resulterte som regel i å være misfornøyd med både meg, min evne til å «være der for henne», osv, uansett. For min del var jo dette ubeskrivelig destruktivt, å forsøke å behage noen som uansett resulterte i å være misfornøyd. Som uansett aldri var fornøyd med hvor mye tid, ork og energi hun fikk. Det var aldri nok.

Så løsningen ble å gi mindre, ikke mer. 

 

 

[Nyttig]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er uføretrygdet og har vært det i mange år. Vi bor 3-4 timer unna hverandre og møtes derfor ikke så ofte, men snakker daglig på telefon. Jeg føler hun bruker meg som en klagemur, hun bare snakker om negative ting og hvor fælt hun har det, både mtp sykdom, økonomi og livet generelt. Hun gjentar gjerne samme regla 3-4 ganger i løpet av en telefonsamtale. Jeg føler jeg ikke får «lov» til å ha det bra og får dårlig samvittighet av å fortelle henne positive opplevelser fra min hverdag. Har flere ganger sagt at jeg har en fin dag og ikke ønsker å snakke om kun hvor fælt ting er, men heller positive ting. Da får jeg til svar at «alt hun gjør er visst galt og ingenting er bra nok for meg».. 

Hvordan kan jeg si til henne på en pen måte at jeg ikke er interessert i å høre på alle problemene hennes 70 ganger i uka?

Anonymkode: fcc05...4a1

Då må stille ultimatum til henne om dere fortsatt skal ha kontakt, dette kommer til å slite deg ut helt mentalt til slutt.

"Jeg kan ikke høre mer på de negative samtalene våre, du sliter meg helt ut mentalt. Du må kontakte din fastlege for å få hjelp av en psykolog. Nå vil jeg ikke høre fra deg på 14.dager, er du like negativ da så vil jeg ikke ha noe mer med deg å gjøre."