Oenig om konfirmation

[Gjest Madeline]

Min sønn begynner å næreme seg konfirmasjonsalderen (om et par år). Vi har pratet litt om det. Om han velger å konfirmere seg eller ikke, og om det i tilfelle blir i kirken eller borgelig, får bli hans valg. Jeg synes det er helt feil å konfirmere seg i kirken hvis han ikke tror på det kirken står for. Jeg vil at min sønn skal ta en selvstendig beslutning og stå for den. At slekt eller venner truer med å ikke gi gave hvis konfirmasjonen ikke skjer i kirken gir helt feil signaler. Skal han da konfirmeres i kirken, mot sin vilje, for at andre mener det er det riktige? Støtt heller den unge til å ta et riktig valg som han kan stå for.

[Gjest Madeline]

Nei langt ifra. Jeg kan feire ikke-kristne ungdommer også jeg. Men da må jeg ha en grunn til å feire dem

En borgelig konfirmasjon er da en feiring. Du er med å merkerer overgangen fra barn til voksen.

[Gjest LoisLane]

Ja naturligvis vil en alltid høre om eller treffe på denne typen holdninger. Men da dreier det seg om å ta ungdommen på alvor. Ungdom man kjenner vil man raskt gjennomskue........

Så dersom ungdommen konfirmerer seg, men du mener at h*n bare hykler, DA vil du ikke gi?

[Gjest Gjesta]

En borgelig konfirmasjon er da en feiring. Du er med å merkerer overgangen fra barn til voksen.

Det har da ikke noe som helst med å bli voksen å gjøre, jeg vet ikke om en eneste voksen femtenåring.

[Gjest Gjesta]

Så dersom ungdommen konfirmerer seg, men du mener at h*n bare hykler, DA vil du ikke gi?

Du er glad i å sette ting på spissen i dag....

Jeg antar at jeg vil vite ganske godt om konfirmasjonen skjer i samsvar med egen tro eller ikke. Og jeg vil vurdere den dagen jeg står oppi det, i hvilken grad jeg vil feire ungdommen eller ikke. Det jeg sier med hundre prosents sikkerhet er at en som er med på en happening i rådhuset ikke vil få konfirmasjonsgave av meg, all den dag jeg mener man ikke konfirmerer seg på rådhuset.

Nå var det snakk om hva man gir sitt fadderbarn i konfirmasjonsgave, og som jeg har skrevet før vil jeg antakelig gi mitt fadderbarn rundt 1000 kroner pluss en personlig ting til konfirmasjon, men hvis hun velger å gå ned på rådhuset kan jeg alltids sende henne et kort.

[Gjest porselen]

Min sønn skal konfirmeres neste år, og han ønsker å gjøre dette borgerlig. Han har tenkt nøye over dette, og han og hans kompiser har ikke diskutert konfirmasjon seg i mellom ennå. Så dette er helt og holdent hans valg.

Jeg tror de fleste 15-åringer tenker mest på gavene, tror ikke dette har forandret seg siden jeg selv var konfirmant. Kan godt huske at det glitret i øynene våre der vi sto i kirken, ikke nødvendigvis av gudstro men heller av tanken på alle gavene vi fikk. Selvfølgelig var det noen av oss konfirmantene som gjorde dette av religiøse grunner, men jeg vet at størsteparten av oss konfirmerte oss fordi det var forventet av oss og på grunn av gavene.

Jeg synes det står respekt av en ungdom som velger en seremoni på rådhuset i stedet for å gå i kirken og utføre noen ungdommen ikke tror på. Så kan man jo alltids diskutere om det også bør hete konfirmasjon når det gjøres borgerlig.

Jeg har valgt å gi 1000 kr. til mine tantebarn som gave uansett hva de hadde bestemt seg for, kirke eller borgerlig.

Jeg synes vel igrunnen ikke at det er noe særlig kristelig å fordømme andre som ikke gjør samme valg som en selv. Det er lov å fortelle at man ikke er enig i den andres standpunkt men å få andre til å føle seg mindre verdt pga. dette er ikke min definisjon av kristen nestekjærlighet. Det er vondt å bli gjort forskjell på.

[Gjest Melk]

Da jeg ble konfirmert gjorde kirken en enonym undersøkelse mht motivasjonen. Ca av det årets konfirmanter 2/3 gjorde det pga gaver/press/forventing av familie.

Triste tall.

[Furstina]

Du skrev nåt bra här uppe Tex

For meg handler det hverken om å straffe eller å premiere. Det handler rett og slett om å feire at en femtenåring tør å stå for sitt kristne standpunkt' date=' og at nevnte femtenåring er sikker i sin tro. Det handler om å feire at h*n har funnet sin plattform, sitt ståsted, sitt holdepunkt, ikke at jeg er ute etter å straffe e som ikke har det. [/quote']

DET är det jag också tycker - fast utan det kristna inslaget.

- att en femtonåring ska stå för sin kristna eller humanetiska ståndpunkt. Att konfirmation i kyrkan är att acceptera tron, att studera religionen och slutligen säga "Ja, jag är kristen". Kan han/hon inte stå bakom det tycker jag att tonåringen har konfirmerat sig "på falsk grund".

En tonåring som överväger vad religionen står för och vad de själva står för och tror på - och som inte väljer att konfirmera sig tycker jag också borde premieras för den ståndpunkten de tar.

Om de väljer att genomgå en alternativ cermoni - för att inte helt missa en cermoni som "alla andra" tar, och som släkten förväntar sig på ett eller annat sätt. Ja då tycker jag ändå att de ska uppmärksammas.

---

För egen del valde jag att inte konfirmera mig. I Sverige fanns det då inga alternativ till kyrklig konfirmation.

Jag lånade en tjock bok om om världens religioner på biblioteket som jag läste igenom och funderade kring.

Jag kom fram till att jag inte tror på Gud, Jesus eller evangelierna och därför inte kan stå framför en hel församling och be Fader vår.

Kanske hänger det ihop med att min bästa vän var troende baptist och det blev så tydligt för mig att jag inte var troende.

Jag gick miste om uppmärksamheten från släkt, vänner och klasskamrater. Vi hade inget sällskap med kaffe och kakor. Inga pengagåvor, smycken, presentcheckar eller språkresor (som mina kamrater fick).

- jag tog det eftersom det var viktigare för mig att inte konfirmera mig, men många av mina kamrater konfirmerade sig ändå - de ville ju ha samma uppmärksamhet.

[Tosca]

Jeg er virkelig stolt over sønnen min som valgte bort kirkelig konfirmasjon, og valgte HEF sin Ungdomsfest i stedet. Jeg er stolt over at han tok et bevisst og selvstendig valg. Vi snakket mye om det med han på forhånd, nettopp av den grunn at vi ville at han skulle tenke selv.

Han fulgte ivrig med på kurset i forkant av den store dagen, og han framsto som en selvstendig og flott ungdom på selve dagen. Han lærte mye gjennom kurset han gikk på, og han synest det var synd at han ikke kunne gå der lenger da det sluttet.

For dere som ikke vet så mye om HEF sitt tilbud, så kan dere lese om det her:

http://www.hef.no/

Gå inn på Sermonier, så kan dere velge der.

Ungdommene fortjener respekt, samme hva de velger. For det er det som er viktig. At de velger selv , og ikke må følge tradisjonen i familien.

Selv er jeg ikke konfirmert i det hele tatt, verken av den ene eller andre sorten. Jeg opplevde at familien min følte det som en skam. Min mor begynte å grine, min bror mente jeg skulle "gjøre det for hans skyld" fordi han på den tiden var kristen og mange andre i familien min hvisket hver gang temaet ble nevnt. Dette kunne de ikke snakke høyt om. På toppen av det hele sier presten til meg at hvis jeg ikke konfirmerte meg, så ville Gud aldri ha noe mer med meg å gjøre.

Dette er mye for en ungdom å forholde seg til. Jeg angrer ikke et sekund på mitt valg.

Nå vil sikkert noen spør seg om ikke jeg har hatt stor innflytelse på min sønns avgjørelse. Jeg har nok hatt innflytelse på han gjennom hele oppveksten. Hvilken mor har ikke det. Men når det gjaldt valget om konfirmasjon, så stod han helt fritt til å velge selv. Nå skal det også sies at han har en far som er konfirmert i kirken. Så det ble forhåpentligvis likevekt.

Det som er litt ironisk oppi det hele er at sønnen min er veldig aktiv i kirken vår her vi bor. Han er med i Ten Sing og han er med og leder en ungdomsklubb der. Dette på tross av sin mangel på en kristen tro. Dette gjør han fordi det er et så godt muljø for ungdom i kirken. Og det som er så flott er at de ansatte i kirken har godtatt han fullt ut. Slik skulle det vært flere steder.

[Gjest Anonymous]

I GAMLE dager var ungdommen voksen etter konfirmasjonen. Og I GAMLE dager pugget man salmevers i lekse...

Konfirmasjonen henger liksom litt etter resten av utviklinga i sammfunnet ellers tror jeg. Hvorfor skal man kjefte opp femtenåringene for hykleri og gavemas, når alt de ser rundt seg er at folk går i kirka på julaften, og kjøper seg BMW fordi naboen har...?

Jeg tror forøvrig at svært mange femtenåringer har gjennomtenkte meninger og holdninger til både det ene og det andre jeg!

[Annie78]

For meg personlig er konfirmasjon ensbetydende med kirkelig konfirmasjon; nettopp fordi det er herfra denne gamle tradisjonen kommer fra. Å konfirmere betyr nemlig å stadfeste eller bekrefte, og dette henspeiler på dåpspakten. I konfirmasjonen bekrefter man at man framdeles ønsker å være Guds barn og et medlem av kirken.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor human etisk forbund kaller sin fest for "konfirmasjon"! Hvilken avtale er det de egentlig skal bekrefte eller stadfeste i denne seremonien? Overgang til voksen alder? Javel, men det handler da ikke om å konfirmere!

At overgangsriter finnes i alle kulturer og religioner er nok riktig, men jeg føler den human etiske konfirmasjonen ikke står på egne ben, men i utgangspunktet ble satt i gang som et motsvar eller alternativ til den tradisjonelle, kirkelige konfirmasjonen. De bare kuppet navnet, og tilføyde "borgerlig". Det blir for tynt! Og nå snakker jeg bare om prinsippet og navnet, ikke på innholdet i undervisningen, som jeg er sikker på er meget bra som sådan.

I alle fall burde de kalle det "voksenfest" eller noe helt annet - konfirmasjon er det i alle fall ikke, og vil i mine øyne heller aldri bli det!

Likevel: Dette er MITT personlige syn på saken. Det betyr ikke at jeg vil finne på å "straffe" noen som ønsker å feire en slik "konfirmasjon". Sønnen til noen av våre beste venner var borgerlig konfirmant i fjor, og han fikk gave på lik linje med de andre ungdommene, så klart! Det var jo hans valg! Vi gratulerte ham med dagen og skrev fint kort som vi la med gaven.

Hadde en av mine sønner valgt å konfirmere seg borgerlig, hadde jeg ærlig talt blitt skuffet. Helt klart. Jeg hadde sikkert prøvd å "omvende" ham, også - med utgangspunkt i det jeg har skrevet ovenfor...

Hadde jeg ikke greid å forklare forskjellen på "ekte" og "fake" konfirmasjon, og han fortsatt hadde insistert på borgerlig fest, så hadde han nok fått viljen sin. Hadde nok laget en flott fest for ham også! Men som foreldre og rollemodell, mener jeg at vi har lov og plikt til å flagge vårt syn, selv om det til syvende og sist er ungdommen selv som skal ta det endelige valget.

Enig med deg, jeg... Skrev en oppgave om konfirmasjon for noen år siden, da dette var et tema i vår familie. Konfirmasjon kommer av å "konfirmere", eller "confirm", som betyr å stadfeste. Altså man bekrefter dåpsløftet og det at man vil fortsette å være Guds barn. Human- Etisk forbund burde klart kalle denne festen sin for noe annet enn konfirmasjon. Når dette er sagt, synes jeg det er bra det de driver med der, ungene lærer mye nyttig, og om de virkelig ikke tror, synes jeg det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen. Husker selv det var svært vanskelig å være sikker på hva jeg trodde på da jeg var 15. Synes det er synd at det blir så mye fokus på penger.....Er jo nesten e konkurranse hele greia...