Oenig om konfirmation

[Furstina]

Nu har jag läst två trådar om konfirmation (varav en 13 sidor lång) och vill bara fråga lite...

Flera har nämnt att de inte accepterar eller godtar den borgerliga konfirmationen och att konfirmatnerna inte får gåvor samma utsträckning som syskon eller kusiner som konfirmerar sig borgerligt. Det verkar också vara vanligt att bestemor, fadder eller någon annan släktning kläcker ur sig spydiga kommentarer om att det inte är "på riktigt".

Jag tycker att var och en har rätt att välja sin väg men att valet ska vara efter tro och hjärta.

Tror du: välj kyrkligt

Tror du inte: avstå kyrkan eller välj borgerligt.

Nu till den hypotetiska frågan:

Om min systers barn väljer att konfirmera sig, och de samtidigt säger att de inte är troende - då har jag svårt att acceptera detta val. (till skillnad från om de säger att de är troende)

Jag skulle känna mig mycket obekväm med att gratulera till konfirmationen och ge gåvor när jag upplever det som falskt och oärligt. Jag har alltså problem med att acceptera deras val, då jag inte tycker de gjort valen på rätt grunder.

Hur ska jag göra?

Vad skulle ni göra?

Nu har jag inga syskon, och mannens syskons barn är långt från konfirmationsåldern än... bara så det hypotetiska är klart.

[Gjest Litjmæ]

Jeg er enig med deg Furstina - jeg synes også man skal konfirmere seg i kirken kun dersom man tror på det den forkynner. Så jeg hadde også reagert, men jeg hadde nok ikke lagt meg i det, det blir litt opp til hver og en å bestemme selv føler jeg.

[Pip]

Om min systers barn väljer att konfirmera sig, och de samtidigt säger att de inte är troende - då har jag svårt att acceptera detta val. (till skillnad från om de säger att de är troende)

-Det må vel i alle tilfeller være snakk om din (hypotetiske) nevo/nieses tro - ikke hva foreldrene tror?

[Plym]

Skjønner hva du mener. Har også stusset over at noen her ikke synes borgelig konfirmasjon er "ordentlig" konfirmasjon. Overgangsriter finnes vel i alle kulturer og religioner, og er ikke noe som kirken bør ha enerett på.

Når det gjelder det hypotetiske spørsmålet ditt, så hadde jeg nok ikke hatt større problemer med å gratulere disse konfirmantene enn andre. Dette fordi jeg mener at 15 åringer stort sett ikke er ferdige med å finne sitt endelige ståsted når det gjelder livssyn. Jeg tror egentlig ikke det er så veldig mange som velger hvor de skal konfirmere seg ut fra en grundig avveining av hva som er riktig for en. De fleste følger strømmen i den perioden.

Hilsen ateistisk kirke-konfirmant

[Furstina]

-Det må vel i alle tilfeller være snakk om din (hypotetiske) nevo/nieses tro - ikke hva foreldrene tror?

Ja självklart!

[LilleBille]

Om de hadde fortalt meg at de ikke var troende - men likevel valgte å konfirmere seg i kirken - for å få mere presanger - må jeg jo akseptere deres valg - selv om jeg nok ville bedt dem tenke gjennom de alternativene de har en gang til.

Jeg tror nemlig det er veldig få (selv om jeg vet om fler enn Tex som har samme holdning) som virkelig "straffer" barna om de velger en borgelig konfirmasjon.

[Pip]

Ja självklart!

Da er vi enige! (Ble usikker på om 'de'-ene henviste til foreldrene, skjønner du...)

[Gjest Litjmæ]

Dette fordi jeg mener at 15 åringer stort sett ikke er ferdige med å finne sitt endelige ståsted når det gjelder livssyn. Jeg tror egentlig ikke det er så veldig mange som velger hvor de skal konfirmere seg ut fra en grundig avveining av hva som er riktig for en. De fleste følger strømmen i den perioden.

Helt enig! Sånn var det hvertfall for meg. Jeg konfirmerte meg kirkelig, mest fordi "alle" gjorde det, og jeg angret i ettertid.

[Væren]

For meg personlig er konfirmasjon ensbetydende med kirkelig konfirmasjon; nettopp fordi det er herfra denne gamle tradisjonen kommer fra. Å konfirmere betyr nemlig å stadfeste eller bekrefte, og dette henspeiler på dåpspakten. I konfirmasjonen bekrefter man at man framdeles ønsker å være Guds barn og et medlem av kirken.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor human etisk forbund kaller sin fest for "konfirmasjon"! Hvilken avtale er det de egentlig skal bekrefte eller stadfeste i denne seremonien? Overgang til voksen alder? Javel, men det handler da ikke om å konfirmere!

At overgangsriter finnes i alle kulturer og religioner er nok riktig, men jeg føler den human etiske konfirmasjonen ikke står på egne ben, men i utgangspunktet ble satt i gang som et motsvar eller alternativ til den tradisjonelle, kirkelige konfirmasjonen. De bare kuppet navnet, og tilføyde "borgerlig". Det blir for tynt! Og nå snakker jeg bare om prinsippet og navnet, ikke på innholdet i undervisningen, som jeg er sikker på er meget bra som sådan.

I alle fall burde de kalle det "voksenfest" eller noe helt annet - konfirmasjon er det i alle fall ikke, og vil i mine øyne heller aldri bli det!

Likevel: Dette er MITT personlige syn på saken. Det betyr ikke at jeg vil finne på å "straffe" noen som ønsker å feire en slik "konfirmasjon". Sønnen til noen av våre beste venner var borgerlig konfirmant i fjor, og han fikk gave på lik linje med de andre ungdommene, så klart! Det var jo hans valg! Vi gratulerte ham med dagen og skrev fint kort som vi la med gaven.

Hadde en av mine sønner valgt å konfirmere seg borgerlig, hadde jeg ærlig talt blitt skuffet. Helt klart. Jeg hadde sikkert prøvd å "omvende" ham, også - med utgangspunkt i det jeg har skrevet ovenfor...

Hadde jeg ikke greid å forklare forskjellen på "ekte" og "fake" konfirmasjon, og han fortsatt hadde insistert på borgerlig fest, så hadde han nok fått viljen sin. Hadde nok laget en flott fest for ham også! Men som foreldre og rollemodell, mener jeg at vi har lov og plikt til å flagge vårt syn, selv om det til syvende og sist er ungdommen selv som skal ta det endelige valget.

[Gjest Anonymous]

Sitter igjen med det inntrykket at de konfirmerer seg for at det er vanlig. fam og slekt forventer det.

Foreldre sliter ræva av seg for å få dagen vel i havn. dagen kommer og de smiler: her er vår konfirmant.

Om du hører på konfirmantene så hører en ikke annet fra de om hva de skal bruke alle pengene på, hva klær de får. Ikke et j ord om forbredelsen med kirke,undervisning osv.

Da kan man spørre seg om de har forstått innholdet.

Hører ikke foreldrene snakke om det heller. de er bare opptatt med lokaler,mat og gjestelister. det ser man her inne også, det de er opptatt er krangel og uenighet om fam, exer og nye menn/koner.

Ikke en er opptatt av hva konf. er innholdet osv.

detv iser hvor dypt det sitter.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror nemlig det er veldig få (selv om jeg vet om fler enn Tex som har samme holdning) som virkelig "straffer" barna om de velger en borgelig konfirmasjon.

Som du sier så tror du at det er veldig få. Vel, Billa, du burde vite at det ikke er alle som er så direkte i sin tale som meg, men at det ikke dermed er sagt at ikke mange deler mitt syn i denne saken.

Jeg reagerer på at du bruker ordet straffe i gavesammenheng. Er gaver noe man er pliktig til å gi, eller noe man har krav på? Er det å straffe noen å ikke gi dem en gave, uansett anledning? Er det slik at dersom jeg ikke gir en gave til en anledning så straffer jeg vedkommende? Ja jeg ser at du har satt ordet i anførselstegn.

For meg handler det hverken om å straffe eller å premiere. Det handler rett og slett om å feire at en femtenåring tør å stå for sitt kristne standpunkt, og at nevnte femtenåring er sikker i sin tro. Det handler om å feire at h*n har funnet sin plattform, sitt ståsted, sitt holdepunkt, ikke at jeg er ute etter å straffe e som ikke har det.

For meg og mange andre vil konfirmasjonen for alltid være en kirkelig handling, slik det har vært for det norske folk i århundrer. At noen har begynt å lage sin egen greie på rådhuset for de som ikke tror er naturligvis helt iorden, men i mine øyne vil det aldri kunne sammenlignes med en konfirmasjon, uansett hva de velger å kalle det.

Og jeg velger å feire den femtenåring som står meg nær, og som velger å bekrefte sin dåp og sin kristentro. Og jeg velger å ikke feire den femtenåring som ikke bekrefter sin dåp og sin kristentro.

Enkelt og greit.

[Gjest LoisLane]

Og jeg velger å ikke feire den femtenåring som ikke bekrefter sin dåp og sin kristentro.

Dette synes jeg er trist. Er det bare kristne ungdommer som er verd å feire?

[Plym]

Dette synes jeg er trist. Er det bare kristne ungdommer som er verd å feire?

Enig, dette går jo fundamentalistene en høy gang

[coda]

Dette synes jeg er trist. Er det bare kristne ungdommer som er verd å feire?

Jeg forstod det som om det var standpunktet som feires, ikke ungdommen i seg selv.

Og for egen regning: enig med Tex og Væren i de prinsipielle standpunktene, og heller kanskje mest mot Væren i det praktiske.

[Gjest Melk]

Det handler rett og slett om å feire at en femtenåring tør å stå for sitt kristne standpunkt, og at nevnte femtenåring er sikker i sin tro. Det handler om å feire at h*n har funnet sin plattform, sitt ståsted, sitt holdepunkt, ikke at jeg er ute etter å straffe e som ikke har det.

Er du åpen for muligheten at mange later som om de tror, for å få slike gaver pga holdninger som du her utviser?

Er det isåfall verdt å feire?

[Gjest Anonymous]

Dette synes jeg er trist. Er det bare kristne ungdommer som er verd å feire?

Hvorfor konfirmerer ungdommene seg da når de ikke er kristne? Kun for å få masse gaver og penger. Jeg synes Tex sine tanker er ok. Og man er ikke forpliktet til å gi noe. Fadder eller ikke.

[Gjest Anonymous]

Å konfirmere betyr nemlig å stadfeste eller bekrefte, og dette henspeiler på dåpspakten. I konfirmasjonen bekrefter man at man framdeles ønsker å være Guds barn og et medlem av kirken.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor human etisk forbund kaller sin fest for "konfirmasjon"! Hvilken avtale er det de egentlig skal bekrefte eller stadfeste i denne seremonien? Overgang til voksen alder? Javel, men det handler da ikke om å konfirmere!

Fra kirken.no:

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.

Fra human.no:

Hvorfor ordet konfirmasjon?

Ordet konfirmasjon har vi skaffet oss takket være en "gjenbruksordning". Konfirmasjon var betegnelsen på en rekruttskole for romerske soldater. 1500 år senere tok kirken ordet i bruk til sitt formål. Siden har mange ment at Human-Etisk Forbund har stjålet ordet "konfirmasjon" fra kirken. Nei, det var som nevnt en gjenbruksordning. Ordet var ikke til å unngå. Hvorfor? Fordi vi skulle finne navn på en verdslig konfirmasjonsordning. Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norsk folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet "konfirmasjon". Selvsagt er selve ordet "confirmare" god latin, og betyr å støtte, styrke, gjøre fast, bekrefte osv. . Tidligere bekreftet de kirkelige konfirmantene dåpsløftet. Men slik er det ikke i dag, og har ikke vært på lenge Konfirmantene blir velsignet av presten. Når det gjelder Borgerlig konfirmasjon, har "støtte og styrke" vært betydningen hele tida opp gjennom disse 50 åra. Ungdommene skal få støtte på veien mot et voksent liv, støtte til å finne ut av dette selv. De har selv et ansvar for eget liv, men vi skal legge til rette for at de kommer i posisjon til å ta riktige valg.

[Gjest Gjesta]

Dette synes jeg er trist. Er det bare kristne ungdommer som er verd å feire?

Nei langt ifra. Jeg kan feire ikke-kristne ungdommer også jeg. Men da må jeg ha en grunn til å feire dem

[Gjest Gjesta]

Jeg forstod det som om det var standpunktet som feires, ikke ungdommen i seg selv.

[Gjest Gjesta]

Er du åpen for muligheten at mange later som om de tror, for å få slike gaver pga holdninger som du her utviser?

Er det isåfall verdt å feire?

Ja naturligvis vil en alltid høre om eller treffe på denne typen holdninger. Men da dreier det seg om å ta ungdommen på alvor. Ungdom man kjenner vil man raskt gjennomskue........