Jeg er for åpen med andre

[AnonymBruker]

Jeg er for åpen med andre, jeg tenker ikke før jeg snakker noen ganger. Eier ikke filter. 

Jeg sier ikke noe ekkelt eller baksnakker noen, det er bare det at jeg føler meg komfortabel. Kanskje ved å fortelle at "ellers takk, jeg får vondt i magen" hvis noen tilbyr meg druer. Da er det bedre å si "ellers takk". Hvorfor kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg si at jeg har mensen? (Sier jo ikke det til vilt fremmede, men det glapp ut av meg da jeg snakket med svigerinnen min og vi har ikke er slikt forhold)

Hvorfor må jeg si at jeg elsker å stå opp tidlig fordi jeg får så mye ut av dagen? Kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg starte en samtale når hodet mitt skriker "bare GÅ VIDERE!"

Jeg blir flau over meg selv og skammer meg, men alt som egentlig ikke passer seg bare glipper ut av meg. 

Hva skal jeg gjøre.. Jeg er gift og har barn og har med familie å gjøre daglig, kan liksom ikke bare dra vekk. Hvordan slutter jeg:(?

Anonymkode: b8013...9ef

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå deg. Jeg har hatt det slik flere ganger, blant annet takket nei til å delta i bryllup på grunn av økonomiske utfordringer, men så har disse utfordringene løst seg mellom svarfristen og selve bryllupet. Det er litt trasig. I slike tilfeller har jeg angret, og tenkt for meg selv at fra nå av skal jeg kun si: "Beklager, jeg kan dessverre ikke komme." Dersom det er slektninger, og ikke kun venner, kan man kanskje spørre dem pent og diskret etter at fristen har gått ut, om man kan angre svaret sitt likevel og komme. 

 

I jobbsammenheng prøver jeg så godt jeg kan å ikke si noe negativt om meg selv. Tenker at slike ting finner de tidsnok ut av, dersom de prøver. Jeg behøver ikke å gi de fyr på bålet. Noen ganger hender det man må ta det i seg, hva man sier. 

 

Skjønner ikke at det er noe å angre på, å si til svigerinnen din at du har mensen. Å ha det er jo naturlig for de fleste kvinner fra tid til annen. Vi går ikke på ungdomsskolen lengre. Det burde ikke være flaut.

 

Kanskje du hadde trengt å utvide ditt private, sosiale nettverk? For å prate fra a til å med noen andre enn de på jobben/svigerfamilien? Hva med å melde seg som besøksvenn for Røde Kors, så kan du snakke mye mens du blir kjent med de?

 

Ellers tror jeg at hvis man tenker "hardt nok" på å øve seg på noe, så tenker man til slutt såpass mye på det, at man gradvis forsøker å forbedre seg på det det gjelder. 

Anonymkode: 60e8f...42c

[Lo-Fi]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er for åpen med andre, jeg tenker ikke før jeg snakker noen ganger. Eier ikke filter. 

Jeg sier ikke noe ekkelt eller baksnakker noen, det er bare det at jeg føler meg komfortabel. Kanskje ved å fortelle at "ellers takk, jeg får vondt i magen" hvis noen tilbyr meg druer. Da er det bedre å si "ellers takk". Hvorfor kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg si at jeg har mensen? (Sier jo ikke det til vilt fremmede, men det glapp ut av meg da jeg snakket med svigerinnen min og vi har ikke er slikt forhold)

Hvorfor må jeg si at jeg elsker å stå opp tidlig fordi jeg får så mye ut av dagen? Kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg starte en samtale når hodet mitt skriker "bare GÅ VIDERE!"

Jeg blir flau over meg selv og skammer meg, men alt som egentlig ikke passer seg bare glipper ut av meg. 

Hva skal jeg gjøre.. Jeg er gift og har barn og har med familie å gjøre daglig, kan liksom ikke bare dra vekk. Hvordan slutter jeg:(?

Anonymkode: b8013...9ef

Jeg tror det er måten man oppfatter menneskene i samfunnet på som trigger denne ukomfortable følelsen i ettertid. De gangene du skulle ønske du holdt kjeft i stedet for å være så åpen, er når du får negative tanker om situasjonen. Uten å kjenne deg så godt, så tror jeg at du setter deg inn i andres tanker og følelser og ser tilbake på deg selv fra deres perspektiv. De eksemplene du nevnte er ikke noe du hverken bør være flau over eller skamme deg for, synes jeg.

Jeg tror det du opplever har blitt til en vane. Du må bare jobbe med deg selv slik at du håndterer ting bedre, for eksempel kan du si til deg selv "jeg nevnte at jeg har vondt i magen slik at vedkommende ikke tror at jeg hater maten", i stedet for å tenke at "oi, nå har jeg visst sagt for mye" for det har du ikke. Helt normalt spør du meg.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn jeg også. Men syns det er ok liker selv mennesker som er åpne, og deler om seg selv.

Anonymkode: b5b16...c23

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå deg. Jeg har hatt det slik flere ganger, blant annet takket nei til å delta i bryllup på grunn av økonomiske utfordringer, men så har disse utfordringene løst seg mellom svarfristen og selve bryllupet. Det er litt trasig. I slike tilfeller har jeg angret, og tenkt for meg selv at fra nå av skal jeg kun si: "Beklager, jeg kan dessverre ikke komme." Dersom det er slektninger, og ikke kun venner, kan man kanskje spørre dem pent og diskret etter at fristen har gått ut, om man kan angre svaret sitt likevel og komme. 

 

I jobbsammenheng prøver jeg så godt jeg kan å ikke si noe negativt om meg selv. Tenker at slike ting finner de tidsnok ut av, dersom de prøver. Jeg behøver ikke å gi de fyr på bålet. Noen ganger hender det man må ta det i seg, hva man sier. 

 

Skjønner ikke at det er noe å angre på, å si til svigerinnen din at du har mensen. Å ha det er jo naturlig for de fleste kvinner fra tid til annen. Vi går ikke på ungdomsskolen lengre. Det burde ikke være flaut.

 

Kanskje du hadde trengt å utvide ditt private, sosiale nettverk? For å prate fra a til å med noen andre enn de på jobben/svigerfamilien? Hva med å melde seg som besøksvenn for Røde Kors, så kan du snakke mye mens du blir kjent med de?

 

Ellers tror jeg at hvis man tenker "hardt nok" på å øve seg på noe, så tenker man til slutt såpass mye på det, at man gradvis forsøker å forbedre seg på det det gjelder. 

Anonymkode: 60e8f...42c

Tusen takk for tips:) Jeg har lenge hatt lyst til å utvide mitt sosiale nettverk, jeg snakker kun med mannen min, mamma og svigerinne. Har småbarn, så skal ikke ut i jobb enda.. Det høres spennende ut, kanskje jeg får muligheten til å finne noe å bli med på^^ 

Anonymkode: b8013...9ef

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er sånn jeg også. Men syns det er ok liker selv mennesker som er åpne, og deler om seg selv.

Anonymkode: b5b16...c23

Jeg elsker sånne folk selv Desverre kjenner jeg ingen som er slik, og da blir jeg "hun der", og det er jeg ikke komfortabel med..At jeg er eneste som sitter og prater og den andre bare rører i teen og hever øyebrynet 😂 

Anonymkode: b8013...9ef

[Duff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker sånne folk selv Desverre kjenner jeg ingen som er slik, og da blir jeg "hun der", og det er jeg ikke komfortabel med..At jeg er eneste som sitter og prater og den andre bare rører i teen og hever øyebrynet 😂 

Anonymkode: b8013...9ef

Eller andre sitter og snakker om helt upersonlige ting mens jeg drar i vei med mitt private....må enten skjerpe meg eller drite i hele selvinnsikten. 

[AnonymBruker]

Problemer i området i hjernen som styrer impulskontroll. Muligens adhd

Jeg regner ikke med du har fått hjerneskade på noe punkt i livet ditt?

Anonymkode: 85298...644

[Gjest bienvilleparish]

Jeg sier også altfor mye. Før sa jeg altfor lite og var veldig lukket og sjenert. Jeg gir rett og slett faen, og hvis folk synes jeg er sprø så får de bare gjøre det. 

[Maestro]

Er lik selv, prater for mye. Men så har jeg ADHD også da  

[AnonymBruker]

Du beskriver meg, men gang gjerne med 10. Herregud så mye svada jeg har delt om meg selv med familie, kolleger og venner som de så absolutt ikke trenger å vite. Heldigvis synes de fleste det bare er greit og noen sier de skulle ønske de var så åpne selv. Jeg har så smått begynt å bare akseptere at det er sånn jeg er. Den flaue følelsen i ettertid har også begynt å slippe. Men det tar tid! Sønnen min har ADHD og ligner veldig på meg. Lurer på om jeg har noen bokstaver selv med dette evige kaoset og uroen inni meg. Skulle ønske jeg kjente flere som «oss»   

Anonymkode: 664ac...d90

[AnonymBruker]

Hvordan vet man om man har ADHD? Har hatt flere i klassen min med dette, men jeg var ikke helt der da jeg var stille og innesluttet helt frem til jeg sluttet på universitet.. er 28 nå 

Anonymkode: b8013...9ef

[Maestro]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man om man har ADHD? Har hatt flere i klassen min med dette, men jeg var ikke helt der da jeg var stille og innesluttet helt frem til jeg sluttet på universitet.. er 28 nå 

Anonymkode: b8013...9ef

Går til lege og får hendvisning til BUP/DPS, så tar de å sjekker deg.  Jeg brukte et halvt år med ørten tester og sånn før jeg fikk diagnosen i en alder av 18.

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik!! 

Jeg har tenkt mye på dette. Tror kanskje grunnen til at jeg plopper ut med så mye er fordi jeg blir stresset/ukomfortabel og ønsker å løsne på stemningen. Merker jeg gjør det mye mer med folk som er mer innesluttet da jeg ønsker at de skal føle seg komfortable med at noen snakker og det ikke blir pinlig stillhet. Jeg pleier også å drite meg ut, altså fortelle teite historier om meg selv for at andre skal føle seg bedre. Men det gjør jo bare at jeg føler meg værre... 

Anonymkode: 09aaf...a65

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt lik!! 

Jeg har tenkt mye på dette. Tror kanskje grunnen til at jeg plopper ut med så mye er fordi jeg blir stresset/ukomfortabel og ønsker å løsne på stemningen. Merker jeg gjør det mye mer med folk som er mer innesluttet da jeg ønsker at de skal føle seg komfortable med at noen snakker og det ikke blir pinlig stillhet. Jeg pleier også å drite meg ut, altså fortelle teite historier om meg selv for at andre skal føle seg bedre. Men det gjør jo bare at jeg føler meg værre... 

Anonymkode: 09aaf...a65

Kanskje det er derfor jeg gjør det.. er jo ikke sånn med folk jeg er komfortabel med:p da sier jeg jo ingenting 😂.. 

Anonymkode: b8013...9ef

[AnonymBruker]

Om det er noe trøst i det, så liker jeg mennesker som deg ts. 

Anonymkode: 77fab...f5d

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Jeg åpner meg veldig fort opp for folk, spesielt når jeg har drukket litt. Ikke sånn at jeg klager eller noe, men bare er ærlig om at jeg nesten ble utbrent i forrige jobben, men at jeg kom gjennom det. Er ofte redd for at folk bare tenker «hun virker crazy, totalt oversharing», men håper de setter pris på at jeg er åpen om at ting ikke alltid er rosenrødt. Er altfor mange som kun snakker om overfladiske ting eller fremstiller alt som om det er bra. Jeg ønsker generelt mer åpenhet i samfunnet, i stedet for å late som om alt er perfekt hele tiden. 

Anonymkode: 97d73...5f1

[Maestro]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen! Jeg åpner meg veldig fort opp for folk, spesielt når jeg har drukket litt. Ikke sånn at jeg klager eller noe, men bare er ærlig om at jeg nesten ble utbrent i forrige jobben, men at jeg kom gjennom det. Er ofte redd for at folk bare tenker «hun virker crazy, totalt oversharing», men håper de setter pris på at jeg er åpen om at ting ikke alltid er rosenrødt. Er altfor mange som kun snakker om overfladiske ting eller fremstiller alt som om det er bra. Jeg ønsker generelt mer åpenhet i samfunnet, i stedet for å late som om alt er perfekt hele tiden. 

Anonymkode: 97d73...5f1

Er helt lik. Jeg ble faktisk utbrent i jobben, med følge av psykose. Og dette er jeg åpen om, skremmer sikkert folk litt. Men; Jeg synes ikke at psykisk helse skal hysjes om heller. 

[Duff]

2 timer siden, Maestro skrev:

Er helt lik. Jeg ble faktisk utbrent i jobben, med følge av psykose. Og dette er jeg åpen om, skremmer sikkert folk litt. Men; Jeg synes ikke at psykisk helse skal hysjes om heller. 

Samme her. Ble ikke psykotisk men var rimelig forstyrra en periode. Synes det er viktig å få frem hvor syk en kan bli av dårlige arbeidsforhold. Mennesker som blir syke av slikt har gjerne høy arbeidsmoral, den minst berørte på min arbeidsplass kom alltid på tiden men gav en lang f i at det slingret i valsen. 

[Ulla Ullsokk]

På 22.7.2018 den 20.36, AnonymBruker skrev:

Jeg er for åpen med andre, jeg tenker ikke før jeg snakker noen ganger. Eier ikke filter. 

Jeg sier ikke noe ekkelt eller baksnakker noen, det er bare det at jeg føler meg komfortabel. Kanskje ved å fortelle at "ellers takk, jeg får vondt i magen" hvis noen tilbyr meg druer. Da er det bedre å si "ellers takk". Hvorfor kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg si at jeg har mensen? (Sier jo ikke det til vilt fremmede, men det glapp ut av meg da jeg snakket med svigerinnen min og vi har ikke er slikt forhold)

Hvorfor må jeg si at jeg elsker å stå opp tidlig fordi jeg får så mye ut av dagen? Kan jeg ikke bare holde kjeft? 

Hvorfor må jeg starte en samtale når hodet mitt skriker "bare GÅ VIDERE!"

Jeg blir flau over meg selv og skammer meg, men alt som egentlig ikke passer seg bare glipper ut av meg. 

Hva skal jeg gjøre.. Jeg er gift og har barn og har med familie å gjøre daglig, kan liksom ikke bare dra vekk. Hvordan slutter jeg:(?

Anonymkode: b8013...9ef

Hahaha! Jeg er litt lik! Jobber med saken!