Voksen mann usikker på sykepleierutdanning

[Dilbert79]

Hei,

Jeg er en mann på 34 som omsider har fått fullført 4 fag som måtte til for å få studiekompetanse. De siste årene har jeg innstilt meg veldig på sykepleierutdanning (i Bergen, hvor jeg som forelder må bo), men i disse dager så har jeg begynt å føle mye på tvilen.
Jeg vil tro at tvilen er et sammensurium av naturlige følelser når man skal ta et utdanningsvalg, et mulig stereotypisk og utdatert syn på hva en sykepleier er, manglende kunnskap om sykepleieres hverdag (men etter samtale med et fåtall sykepleiere og leger har jeg fått tilbakemelding på å også ha et riktig bilde av mange sykepleieres hverdag) og mer.

Hovedårsaken min i utgangspunktet for å velge sykepleie, var mindre basert på lyst, og mer basert på at det virket som et klokt valg. Yrkessikkerhet, et bredt spekter av yrker, en utdanning hvor man ikke nødvendigvis trenger å vite hva man skal jobbe som, en utdanning som tillater en slags modningsprosess gjennom utdanningsløpet.

Som person er jeg et empatimenneske, men det nærmeste jeg har vært omorgsarbeid har vært assistent i bhg.

Det å møte foreldre og barn, bidra til å skape trygghet for dem, ´se´ barna og behovene etc etc. var utrolig givende. Jeg er glad i barn, og barnevern eller institusjonsarbeid er noe jeg ser for meg i framtiden.

Hva angår helsefaglig, så føler jeg meg mindre interessert i pleieaspektet, og mer interessert i det vitenskapelige aspektet.

Her tror jeg kanskje skoen trykker mest. Etter hva jeg har lest er man i praksis rundt 50% av studiet, så da gjenstår det ca 1,5 år med teoretisk læring. Og av disse 1,5 årene så tenker jeg det ikke er alt som omhandler vitenskap.

Så jeg finner det vanskelig å tenke på hvor mye sykepleiere forstår om medisin og kropp, med så lite tid slår det meg som mest naturlig å tenke hvor lite sykepleiere forstår - ihvertfall sammenlignet med andre på det helsefaglige laget man er på.

Jeg er en teoretisk sterk person som fikk toppkarakterer i de fagene jeg har fullført i disse dager, og jeg er redd for at sykepleien skal bli for lite intellektuelt stimulerende/utfordrende.
 

At sykepleien handler mest om pleieaspektet forstår jeg, men jeg håper det likevel er rom for intellektuelle utfordringer.

 

Videre så tenker jeg at det kanskje er under spesialisering man får anledning til en mer vitenskapelig forståelse?

Jeg er svært glad i helhetlige forståelser av ting, og teoretisk sett så framstår sykepleien for meg som en veldig selvbegrensende utdanning i den sammenheng.

 

Nå er det uansett ikke sykepleien i år, jeg er innstilt på å ta ett år med tegnspråk (hoppe av etter det første året), da dette er noe jeg har lyst å ha i bagasjen både som medmenneske, men også evt. omsorgsarbeider.

Litt rotete post dette, godt mulig jeg har glemt viktige momenter men håper på noen informative svar.

Setter pris på alle svar, men om noen er baker med sterke meninger, så vil jeg helst høre fra en sykepleier/andre i helsefaglig.

Og om noen skulle føle seg støtt av posten, kanskje føle et nedlatende syn på sykepleiere så er dette absolutt ikke meningen. Jeg har i den lille grad jeg har hatt kontakt med sykepleiere en enorm respekt for yrkesgruppen, jeg er bare usikker på om det er riktig for meg og mun kunnskapstørst

Endret 22. juli 2018 av Dilbert79

[AnonymBruker]

Nå er det jo vidreutdanninger innen sykepleie som vil gi de mest analytiske av oss nok å tenke på. De fleste menn som blir sykepleiere blir faktisk ledere etter hvert. Er få av de amnnlige sykepleierene jeg kjenner som ikke har lederstilling, noe som da medfører lite pleie å stell.

Så tror de aller fleste vil finne en side av sykepleieyrket som stimulerende for både psyke og kropp.

Tegnspråk er topp da. Kan selv litt tegn til tale som er alfa omega i mange situasjoner.

Anonymkode: daea0...b6c

[AnonymBruker]

Du har misforstått litt. Praksisen er vitenskap i praksis. Det går hånd i hånd. 

Jeg var selv skeptisk til pleien, men det gikk seg til fordi det er spennende og se etter kliniske tegn, observere, registrere og "konkludere". I helse er det utrolig mange retninger å gå og det ser ut som du utforsker dette allerede. Problemet med sykepleie er at du må ha noen år etter studiet for å virkelig bli sykepleier. Som nyutdannet er du foret på masse info som du enda ikke har fått brukt.

Menn er i hvertfall bra for sykepleien, og jeg vil påstå at mange av dere har en litt annen innfallsvinkel. I mitt kull var 1/3 menn. Kjempebra!

Anonymkode: 92c07...1d6

[AnonymBruker]

Sykepleie er et krevende studie, så når det kommer til å få kjørt seg tror jeg ikke du trenger bekymre deg  det vil garantert bli mentalt utfordrende, mye matte for eksempel - håper du liker det. Du kan gå videre og spesialisere deg etter at grunnutdanningen er over, for eksempel innen psykriatisk sykepleie for barn og unge.. 

Anonymkode: 8154b...d06

[Mkigjen]

Hopp over til bioingeniør eller radiograf hvis du vilha noe som er mer  intellektuelt utfordrende

[AnonymBruker]

Har jobbet som sykepleier i 14 år, de fleste årene på medisinskavd. Så på legevakt. Jeg kan si så mye som at "alt" inkludert det kliniske blikket som er det viktigste for en sykepleier starter du å lære i praksis, men det aller meste etter du er ferdig utdannet. Det kan ikke læres ved å lese. En sykepleier kan velge å tilegne seg så mye/lite kunnskap som den selv ønsker. Når jeg har jobbet med turnusleger som har mye mer teori enn praksis kan de langt ifra mer enn en erfaren sykepleier, og rådfører seg ofte med sykepleier. Så vil ikke si at mye teori alltid er det beste heller. Hvor mye tid du bruker på å lese utenom skoletiden er jo også helt opp til deg. 

Men holdningen din tilsier jo at du kanskje ser ned på sykepleiere og da blir du lite populær blant kollegaer. 

Anonymkode: 9c13a...e27

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å finne en jobb som ufaglært på en helseinstitusjon dette året? 

Anonymkode: ed784...349

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mkigjen skrev:

Hopp over til bioingeniør eller radiograf hvis du vilha noe som er mer  intellektuelt utfordrende

Da dropper man radiograf, og går bioing.. Førstenevnte er også svært skjeldet utlyst, for det er rett og slett for mange om benet.

Anonymkode: 92c07...1d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da dropper man radiograf, og går bioing.. Førstenevnte er også svært skjeldet utlyst, for det er rett og slett for mange om benet.

Anonymkode: 92c07...1d6

Herregud. Det tok jeg NM gull i dårlig setning. Håper dere forstod poenget.

Anonymkode: 92c07...1d6

[AnonymBruker]

Mest av alt vil jeg si du har et forvrengt syn på praksis. Praksis er ikke bare å dukke opp, følge tre sykker på do, servere mat og så gå hjem igjen. Praksis er omsetting av teori til praksis, du skal lære å observere det du har lest om, koble teori til handling og bruke det teoretiske til å sette i gang tiltak. Det er ikke sånn at du ikke leser en side ila praksistiden, tvert imot vil du trenge å lese ganske mye fag underveis i praksis for å klare å henge med. I utdanningen lærer du det grunnleggende, det som er nødvendig som basis for å kunne fungere i yrket. Så godt som alle sykepleiere jeg kjenner har lest svært mye etter at de er ferdig utdannet, fordi du kan kan lese på det som spesifikt angår din arbeidsplass, både mht sykdommer, behandling, medisiner, statestikk, aldersgruppe og pleie. Men det er klart alle deler av yrket involverer pleie på en eller annen måte, det er jo tross alt det yrket går ut på. Jeg vil heller ikke si sykepleien mangler helhetlig forståelse, det er jo nettopp det du trenger for å gjøre jobben.

Jeg har tatt videreutdanning/master i et klinisk sykepleiefag, og vil si nivået der er godt over det som er på grunnutdanningen. Det handler både om mer naturvitenskapelig kunnskap, at mer av kunnskapen er direkte linket mot forskning, forskrifter, lovverk og retningslinjer, men også om at folks erfaring og forståelse av sykepleiefaget tilfører en dimensjon av innsikt og erfaringslære som hever nivået. Likevel må selv en spesialsykepleier gjøre pleieoppgaver innimellom, og både tørke spy eller fjerne en skitten bleie. Jeg har ikke erfaringen at de fleste mannlige sykepleiere bli ledere, men det er kjent at mange søker seg mot akuttmedisin, intensiv og anestesi.

For øvrig er det ikke uvanlig å se på sykepleiestudie som "enkelt" og "lite utfordrende", men der tar folk stort sett feil. Det krever mer av deg enn du tror, spesialt å skulle fungere på både teoretisk og praktisk nivå i praksis. Jeg har møtt flere som er knallgode i teori og kan boken på rams, men som ikke klare å omsette teorien til observasjon og gjøremål, da hjelper det lite. 

Anonymkode: ff1e8...949

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mest av alt vil jeg si du har et forvrengt syn på praksis. Praksis er ikke bare å dukke opp, følge tre sykker på do, servere mat og så gå hjem igjen. Praksis er omsetting av teori til praksis, du skal lære å observere det du har lest om, koble teori til handling og bruke det teoretiske til å sette i gang tiltak. Det er ikke sånn at du ikke leser en side ila praksistiden, tvert imot vil du trenge å lese ganske mye fag underveis i praksis for å klare å henge med. I utdanningen lærer du det grunnleggende, det som er nødvendig som basis for å kunne fungere i yrket. Så godt som alle sykepleiere jeg kjenner har lest svært mye etter at de er ferdig utdannet, fordi du kan kan lese på det som spesifikt angår din arbeidsplass, både mht sykdommer, behandling, medisiner, statestikk, aldersgruppe og pleie. Men det er klart alle deler av yrket involverer pleie på en eller annen måte, det er jo tross alt det yrket går ut på. Jeg vil heller ikke si sykepleien mangler helhetlig forståelse, det er jo nettopp det du trenger for å gjøre jobben.

Jeg har tatt videreutdanning/master i et klinisk sykepleiefag, og vil si nivået der er godt over det som er på grunnutdanningen. Det handler både om mer naturvitenskapelig kunnskap, at mer av kunnskapen er direkte linket mot forskning, forskrifter, lovverk og retningslinjer, men også om at folks erfaring og forståelse av sykepleiefaget tilfører en dimensjon av innsikt og erfaringslære som hever nivået. Likevel må selv en spesialsykepleier gjøre pleieoppgaver innimellom, og både tørke spy eller fjerne en skitten bleie. Jeg har ikke erfaringen at de fleste mannlige sykepleiere bli ledere, men det er kjent at mange søker seg mot akuttmedisin, intensiv og anestesi.

For øvrig er det ikke uvanlig å se på sykepleiestudie som "enkelt" og "lite utfordrende", men der tar folk stort sett feil. Det krever mer av deg enn du tror, spesialt å skulle fungere på både teoretisk og praktisk nivå i praksis. Jeg har møtt flere som er knallgode i teori og kan boken på rams, men som ikke klare å omsette teorien til observasjon og gjøremål, da hjelper det lite. 

Anonymkode: ff1e8...949

Det er imponerende å snakke med sykepleiere med mastere. De kan virkelig greia si og der finner du nok all den vitenskapen du vil. I tillegg åpner det for å ta doktorgrad som byr enda mer på forskning og vitenskap.

Anonymkode: 92c07...1d6

[Knirke]

Jeg tenkte også bioingeniør, og jobb på laboratorium eller innen forskning. Da får du utnyttet potensialet ditt for teoretiske fag bedre.

Ville ikke vurdert sykepleien engang hvis jeg ikke var 100% motivert for alle de tingene du nevner som trekker ned. Stell blir det garantert mye av. 

[AnonymBruker]

Kanskje du kan vurdere vernepleie istedenfor? Mindre praksis. Lære om å tilrettelegge hverdagen best mulig for folk i forskjellige situasjoner (f.eks rusmisbrukere, psykiatri, utviklingshemmede). En veldig allsidig utdanning. 

Anonymkode: 4802a...ce5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Sykepleie er et krevende studie, så når det kommer til å få kjørt seg tror jeg ikke du trenger bekymre deg  det vil garantert bli mentalt utfordrende, mye matte for eksempel - håper du liker det. Du kan gå videre og spesialisere deg etter at grunnutdanningen er over, for eksempel innen psykriatisk sykepleie for barn og unge.. 

Anonymkode: 8154b...d06

Mye matte?Kødder du nå?

Hilsen sykepleierstudent

Anonymkode: 5919d...4da

[Siggen]

Vurdert barnevernspedagog eller vernepleier med tanke på hva du skriver du kan tenke deg å jobbe med? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sykepleie er et krevende studie, så når det kommer til å få kjørt seg tror jeg ikke du trenger bekymre deg  det vil garantert bli mentalt utfordrende, mye matte for eksempel - håper du liker det. Du kan gå videre og spesialisere deg etter at grunnutdanningen er over, for eksempel innen psykriatisk sykepleie for barn og unge.. 

Anonymkode: 8154b...d06

Ehh, den lille delen med matematikk man har i sykepleierutdanningen er veldig enkel. Og med det sier jeg ikke at sykepleierutdanningen ikke er krevende, men matematikken er virkelig ikke det.

Anonymkode: 6c53b...3d3

[Dilbert79]

Takker samtlige for svar.

I retrospekt ser jeg at jeg kunne formulert tankene mer som spørsmål, istedet for påstander, som det kanskje kunne leses som. Dette var nok litt fordi jeg ikke hadde klare spørsmål, men mer løse tanker som jeg prøvde å få ned på papiret.

Ser noen bekrefter her at det er nok muligheter innen sykepleie for teori, analyse og medisinsk-vitenskapelig teori, og det var i stor grad det jeg var usikker på.

Nå har jeg ikke interesse av å bli lege og ha etter det jeg ofte leser er nesten null pasientkontakt, jeg har lyst å jobbe med mennesker, men når jeg har lest om sykepleiere som gikk over til medisinstudiet var dette ofte begrunnet med en følelse av å ikke forstå det hele bildet, og en tørst etter mer kunnskap. Det er vel litt dette jeg er redd for, da jeg føler meg lik og ofte har gått langt utover pensum i tidligere situasjoner.

Ser noen foreslår at jeg kanskje ser ned på sykepleiere. Føler absolutt ikke det selv, men beklager om det kom fram slik. Eneste jeg har prøvd å formidle er om den teoretiske forståelsen man får gjennom sykepleien kanskje er for liten for en som har en enorm teoretisk apetitt. Sykepleiere vet jeg er enormt viktige og ofte de som passer på både leger og pasienter, så respekt har jeg i aller høyeste grad.

 

Jeg har aldri tenkt at sykepleie er enkelt, tvert imot så har jeg gått dypt i tenkeboksen for å finne ut om jeg tror jeg hadde klart det.
Matten ser jeg noen kommenterer som utfordrende. Det er her jeg sliter litt med å forstå hvordan man får et godt utgangspunkt etter sykepleierstudiet. Selv fikk jeg toppkarakterer i matematikk uten å måtte jobbe særlig hardt. Mangler dessverre den videre matten som åpner døren for realfaglige studier, men jeg tenker som så at fysikk og kjemi-kunnskaper er viktige for å forstå kroppen, patogener, blodsykdommer etc. etc.

Men som sagt, om jeg tolker det rett så er det først under en videreutdanning man virkelig åpner døren for en dypere forståelse.

 

Å jobbe innen vernepleie/helsefag var oppe til vurdering, men jeg har følt meg nyskjerrig mot somatikken, og oppfatter sykepleien som en så bred utdanning, især med videreutdanningene, at man får en av de mest mangfoldige utdanningene som er.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Dilbert79 skrev:

Takker samtlige for svar.

I retrospekt ser jeg at jeg kunne formulert tankene mer som spørsmål, istedet for påstander, som det kanskje kunne leses som. Dette var nok litt fordi jeg ikke hadde klare spørsmål, men mer løse tanker som jeg prøvde å få ned på papiret.

Ser noen bekrefter her at det er nok muligheter innen sykepleie for teori, analyse og medisinsk-vitenskapelig teori, og det var i stor grad det jeg var usikker på.

Nå har jeg ikke interesse av å bli lege og ha etter det jeg ofte leser er nesten null pasientkontakt, jeg har lyst å jobbe med mennesker, men når jeg har lest om sykepleiere som gikk over til medisinstudiet var dette ofte begrunnet med en følelse av å ikke forstå det hele bildet, og en tørst etter mer kunnskap. Det er vel litt dette jeg er redd for, da jeg føler meg lik og ofte har gått langt utover pensum i tidligere situasjoner.

Ser noen foreslår at jeg kanskje ser ned på sykepleiere. Føler absolutt ikke det selv, men beklager om det kom fram slik. Eneste jeg har prøvd å formidle er om den teoretiske forståelsen man får gjennom sykepleien kanskje er for liten for en som har en enorm teoretisk apetitt. Sykepleiere vet jeg er enormt viktige og ofte de som passer på både leger og pasienter, så respekt har jeg i aller høyeste grad.

 

Jeg har aldri tenkt at sykepleie er enkelt, tvert imot så har jeg gått dypt i tenkeboksen for å finne ut om jeg tror jeg hadde klart det.
Matten ser jeg noen kommenterer som utfordrende. Det er her jeg sliter litt med å forstå hvordan man får et godt utgangspunkt etter sykepleierstudiet. Selv fikk jeg toppkarakterer i matematikk uten å måtte jobbe særlig hardt. Mangler dessverre den videre matten som åpner døren for realfaglige studier, men jeg tenker som så at fysikk og kjemi-kunnskaper er viktige for å forstå kroppen, patogener, blodsykdommer etc. etc.

Men som sagt, om jeg tolker det rett så er det først under en videreutdanning man virkelig åpner døren for en dypere forståelse.

 

Å jobbe innen vernepleie/helsefag var oppe til vurdering, men jeg har følt meg nyskjerrig mot somatikken, og oppfatter sykepleien som en så bred utdanning, især med videreutdanningene, at man får en av de mest mangfoldige utdanningene som er.

For å være litt kritisk; du påstår selv du er så akademisk sterk at du mener sykepleier er «under ditt intelektuelle nivå», samtidig som at du starter hovedinnlegget ditt med at du «er en mann på 34 som endelig har fullført 4 fag for å få studiekompetanse». ... ..

Jo, jeg oppdater det absolutt som en viss arroganse og nedlatenhet som vi sykepleiere ofte blir utsatt for.

Jeg trenger ikke forsøke engang å gi utallige eksempler på hvor feil du har, men nøyer meg med å si at sykepleiere trenger ikke kollegaer med den arrogansen, pasienter trenger ikke pleier som selv er «for fine» til å faktisk pleie.

Og ja, jeg er sykepleier, jobber mye med medisinteknisk utstyr, har spesialkompetanse og har lite/minimalt med  «stell», men anså absolutt ikke DET som største utfordring eller minus med jobben.

Prøv å opplev noen dødsfall på jobb, gjerne barn, før du sutrer over det å måtte tørke noen bak. Det er en filleting tatt i betraktning av hva en sykepleier kan oppleve.

Og er du ikke her med det medmenneskelige aspektet i behold, har du ingenting i yrket å gjøre. 

Gjør som noen over sier, ta en «mer intellektuell utdannelse», så kan du ta blodprøver 7 ,5 timer i strekk, 5 dager i uka.. 🙄

 

Anonymkode: 0add4...429

[Dilbert79]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

For å være litt kritisk; du påstår selv du er så akademisk sterk at du mener sykepleier er «under ditt intelektuelle nivå», samtidig som at du starter hovedinnlegget ditt med at du «er en mann på 34 som endelig har fullført 4 fag for å få studiekompetanse». ... ..

Jo, jeg oppdater det absolutt som en viss arroganse og nedlatenhet som vi sykepleiere ofte blir utsatt for.

Jeg trenger ikke forsøke engang å gi utallige eksempler på hvor feil du har, men nøyer meg med å si at sykepleiere trenger ikke kollegaer med den arrogansen, pasienter trenger ikke pleier som selv er «for fine» til å faktisk pleie.

Og ja, jeg er sykepleier, jobber mye med medisinteknisk utstyr, har spesialkompetanse og har lite/minimalt med  «stell», men anså absolutt ikke DET som største utfordring eller minus med jobben.

Prøv å opplev noen dødsfall på jobb, gjerne barn, før du sutrer over det å måtte tørke noen bak. Det er en filleting tatt i betraktning av hva en sykepleier kan oppleve.

Og er du ikke her med det medmenneskelige aspektet i behold, har du ingenting i yrket å gjøre. 

Gjør som noen over sier, ta en «mer intellektuell utdannelse», så kan du ta blodprøver 7 ,5 timer i strekk, 5 dager i uka.. 🙄

 

Anonymkode: 0add4...429

Om jeg oppfører meg arrogant/nedlatende opplever jeg ikke selv. Kan hende det er klumsete formuleringer av meg, eller så kan det være du mistolker. Det er ikke opp til meg å vurdere.

Eneste jeg vil si i den sammenheng er at jeg føler en sterk respekt og beundring for hva sykepleiere gjør, men det kommer kanskje ikke helt fram.

 

Du putter en del ord i munnen på meg forøvrig. Jeg har ikke sagt at sykepleier er under mitt intellektuelle nivå. Det er en ærlig sak slik jeg ser det å poengtere at noen studielinjer er mindre vanskelige teoretisk enn andre, men det er ikke dermed sagt at sykepleien ikke kan ha teoretiske utfordringer det og. Et studium/jobb som sykepleier har såvidt jeg vet endret seg betraktelig de siste tiår, blitt modernisert og mer utfordrende, men det er ennå folk som ytrer at skolemessig er det veldig lett. Da må det være lov å forhøre seg rundt dette. Dette betyr heller ikke at jeg ikke er der for det medmenneskelige aspektet, men at jeg søker en balanse. Folk vet mer om stelleaspektet ved sykepleien enn hva de vet om hvor bred medisinsk fagkunnskap sykepleiere har, som leder meg til neste poeng.
Du trenger ikke å gi eksempler på hvor feil jeg tar, sier du. Vel som sagt så var intensjonen min å spørre, og med å gi eksempler så kunne du jo faktisk lært meg noe, istedet for å tilsynelatende bli fornærmet, svare furtent og jeg i forhold til ditt svar direkte, ikke er mer kunnskapsrik enn før du svarte.

Jeg har ikke sutret over stell, for å sitere meg selv: "At sykepleien handler mest om pleieaspektet forstår jeg, men jeg håper det likevel er rom for intellektuelle utfordringer."

 

Om jeg har formulert meg noe klumsete er jeg som sagt åpen for. Håper du kan være åpen for at kanskje du har vrangtolket ting jeg har skrevet i verste mening.

 

Avslutningsvis så er årsaken til at jeg har fullført fag i en alder av 34 grunnet et liv som er en av årsakene til at jeg også er interessert i barnevern, det å kjempe for å bli et fungerende menneske etter en rekke traumer i barndommen er jeg godt kjent med 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Dilbert79 skrev:

Om jeg oppfører meg arrogant/nedlatende opplever jeg ikke selv. Kan hende det er klumsete formuleringer av meg, eller så kan det være du mistolker. Det er ikke opp til meg å vurdere.

Eneste jeg vil si i den sammenheng er at jeg føler en sterk respekt og beundring for hva sykepleiere gjør, men det kommer kanskje ikke helt fram.

 

Du putter en del ord i munnen på meg forøvrig. Jeg har ikke sagt at sykepleier er under mitt intellektuelle nivå. Det er en ærlig sak slik jeg ser det å poengtere at noen studielinjer er mindre vanskelige teoretisk enn andre, men det er ikke dermed sagt at sykepleien ikke kan ha teoretiske utfordringer det og. Et studium/jobb som sykepleier har såvidt jeg vet endret seg betraktelig de siste tiår, blitt modernisert og mer utfordrende, men det er ennå folk som ytrer at skolemessig er det veldig lett. Da må det være lov å forhøre seg rundt dette. Dette betyr heller ikke at jeg ikke er der for det medmenneskelige aspektet, men at jeg søker en balanse. Folk vet mer om stelleaspektet ved sykepleien enn hva de vet om hvor bred medisinsk fagkunnskap sykepleiere har, som leder meg til neste poeng.
Du trenger ikke å gi eksempler på hvor feil jeg tar, sier du. Vel som sagt så var intensjonen min å spørre, og med å gi eksempler så kunne du jo faktisk lært meg noe, istedet for å tilsynelatende bli fornærmet, svare furtent og jeg i forhold til ditt svar direkte, ikke er mer kunnskapsrik enn før du svarte.

Jeg har ikke sutret over stell, for å sitere meg selv: "At sykepleien handler mest om pleieaspektet forstår jeg, men jeg håper det likevel er rom for intellektuelle utfordringer."

 

Om jeg har formulert meg noe klumsete er jeg som sagt åpen for. Håper du kan være åpen for at kanskje du har vrangtolket ting jeg har skrevet i verste mening.

 

Avslutningsvis så er årsaken til at jeg har fullført fag i en alder av 34 grunnet et liv som er en av årsakene til at jeg også er interessert i barnevern, det å kjempe for å bli et fungerende menneske etter en rekke traumer i barndommen er jeg godt kjent med 

Anatomilære og sykdomslære vil jeg påstå er noe teoretisk krevende. Medisinregning er egentlig enkelt men handler om evnen til å være nøyaktig.

Ulike avdelinger menn ofte er høyt representert ved er eksempelvis akuttmottak, thorax kirurgi og psykiatriske avdelinger. 

Å si at sykepleie «primært er stell» er fullstendig feil. Du får det ut til å høres ut som at de eneste arbeidsplassene man har å velge i er sykehjem, omsorgsboliger og hjemmesykepleie til eldre. Noe som åpenlyst ikke er tilfellet.

 

Anonymkode: 0add4...429