Sammenheng mellom manglende datingsuksess og livet ellers

[AnonymBruker]

Jeg har et inntrykk av at det ofte er en sammenheng mellom manglende napp hos det motsatte kjønn, og det å ha et godt liv ellers.

Folk skriver her på forumet om at de aldri har suksess med dating, men så viser det seg at de heller ikke har andre ting i livet på stell. F.eks. en meningsfylt jobb, eller venner/sosialt nettverk. De er ensomme, sitter mye hjemme og føler de står stille. De depper over enkeltfaktorer ved seg selv, som at de ikke har bra nok utseende, heller enn å jobbe med hele livet sitt.

Flere som har tanker om dette? Hvis man har et rikt sosialt liv, venner, en jobb man trives i, hobbyer og interesser, humoristisk utstråling, er det da sannsynlig at man blir gående singel bare fordi man ikke er 1,85 m høy og mørk? 

Personlig anekdote: jeg datet tidligere en mann som absolutt ikke var noen hunk. Han var tynn i håret og hadde mage. Men på grunn av hans apetitt for opplevelser, store interesse for matlaging, vin og reising, så var ikke utseendet noe problem. Han utstrålte mye livsglede og det var alltid innholdsrikt å være i nærheten av han. 

Anonymkode: 10de3...20b

[Gjerrigknark]

Dette tror jeg det er mye sannhet i. 

[AnonymBruker]

Niks: er ingen sammenheng

Anonymkode: da12f...e2c

[AnonymBruker]

Tror jeg ikke det er mye sannhet i. Kanskje mer for menn? Jeg har alltid hatt hell i da ting selv om livet mitt er rimelig skakkjørt ellers. 

 

Anonymkode: ec042...4f6

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir man mer attraktiv om man utstråler at man er fornøyd med livet. Men det betyr ikke at man må ha et stort sosialt nettverk eller drømmejobben. I innlegget ditt beskriver du hvordan samfunnet ser på "suksess" i livet, men for veldig mange er det ikke slik at jobb og mye folk rundt seg er så viktig. Dessverre legger dette ekstrovert-maset et stort press på mange og gjør at de føler seg mislykket. 

Anonymkode: a69fe...eef

[AnonymBruker]

Ja tror du har litt rett i det TS, tendenser den veien iallfall.

Anonymkode: 54e1e...18f

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt det er noe i det du sier, selv om det selvsagt ikke gjelder for alle.

De fleste leter jo etter «totalpakken» når de skal ha partner. De færreste henger seg vel opp i en detalj som hårvekst eller høyde hvis totalinntrykket er godt. Også utstråler man jo en helt annen energi når man er fornøyd med livet også! 

Selv hadde jeg «alt annet» på stell i mange år og niks respons på datingmarkedet. Men ble heldigvis ikke bitter av det, siden alt annet var såpass bra. Løsnet til slutt for meg og! 

Anonymkode: 70616...2c2

[AnonymBruker]

Jeg tror folk tiltrekkes av personer som lever et liv de selv ikke nødvendigvis skulle ønske de hadde, men skulle ønske seg elementer av. Som i at du kanskje følte deg litt kjedelig eller noe og tenkte at du burde bli litt mer som han tynnhårede tjukkasen. Leve mer, leve i nuet, ta litt sjanser eller noe sånt. 

Mange andre vil ikke se noe annet enn en ustadig, ustabil og trøttende levemann i den tynnhårede tjukkasen din. Folk er ulike: gull for noen er søppel for andre. 

Anonymkode: 4680a...615

[AnonymBruker]

Kanskje? For min del har jeg ikke lyktes med dating og kjærlighet i det heletatt men har det meste annet i livet på stell likevel. Har venner, familie, karriere, interesser, god økonomi, god helse, eier egen leilighet osv. Så det gjelder nok ikke alle. 

Anonymkode: 3ae26...e0e

[Gjest Herr Heftig]

Jeg har en fornemmelse om at i dagens samfunn så er man mer eller mindre vinner, eller taper. De som i stor grad er vinnere lykkes i stor grad på de fleste arenaer i livet og vice versa. Det blir litt alt eller ingenting.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig blir man mer attraktiv om man utstråler at man er fornøyd med livet. Men det betyr ikke at man må ha et stort sosialt nettverk eller drømmejobben. I innlegget ditt beskriver du hvordan samfunnet ser på "suksess" i livet, men for veldig mange er det ikke slik at jobb og mye folk rundt seg er så viktig. Dessverre legger dette ekstrovert-maset et stort press på mange og gjør at de føler seg mislykket. 

Anonymkode: a69fe...eef

Nå skrev jeg ikke "drømmejobben" da, jeg skrev en jobb man trives i  Om det er som sykepleier eller miljøarbeider eller snekker er underordnet. Og jeg tenker heller ikke at man må ha 100 nære venner og sosiale aktiviteter hver kveld, men at man bør ha et godt sosialt liv. 

Jeg er selv introvert, men synes likevel vennskap og nettverk er viktig. Det er sånn man lærer å forholde seg til andre, få respons på egne tanker/oppførsel osv. I tillegg til at en eventuell kjæreste ikke må fylle hele rollen som fortrolig samtalepartner og støtte, man har flere bein å stå på. 

Anonymkode: 10de3...20b

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være noe i det, samtidig som det nok ikke gjelder absolutt alle. Som en her sa, det er ikke så rart at man er mer attraktiv og tiltrekker seg flere folk dersom man er fornøyd og i godt humør.

 

Anonymkode: beb2a...674

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig individuelt. Jeg er i grunn veldig fornøyd med livet mitt. Har godt forhold til familie, mange gode venner, kjekk jobb, bruker mye tid på de aktivitetene jeg liker, er fornøyd med eget utseende, og er en positiv og utadvendt person. Likevel har jeg ingen hell når det kommer til dating så langt. 

Anonymkode: bf9f5...5db

[AnonymBruker]

Tror det er stor forskjell mellom kjønnene. Tror tapermenn sliter mye mer på datingfronten enn kvinner som sliter med alt annet.

Anonymkode: b7e10...9a4

[Gjest Minesveiper]

On 7/22/2018 at 1:15 PM, AnonymBruker said:

Jeg har et inntrykk av at det ofte er en sammenheng mellom manglende napp hos det motsatte kjønn, og det å ha et godt liv ellers.

Folk skriver her på forumet om at de aldri har suksess med dating, men så viser det seg at de heller ikke har andre ting i livet på stell. F.eks. en meningsfylt jobb, eller venner/sosialt nettverk. De er ensomme, sitter mye hjemme og føler de står stille. De depper over enkeltfaktorer ved seg selv, som at de ikke har bra nok utseende, heller enn å jobbe med hele livet sitt.

Flere som har tanker om dette? Hvis man har et rikt sosialt liv, venner, en jobb man trives i, hobbyer og interesser, humoristisk utstråling, er det da sannsynlig at man blir gående singel bare fordi man ikke er 1,85 m høy og mørk? 

Personlig anekdote: jeg datet tidligere en mann som absolutt ikke var noen hunk. Han var tynn i håret og hadde mage. Men på grunn av hans apetitt for opplevelser, store interesse for matlaging, vin og reising, så var ikke utseendet noe problem. Han utstrålte mye livsglede og det var alltid innholdsrikt å være i nærheten av han. 

Anonymkode: 10de3...20b

Jeg tror absolutt det er en sammenheng. Har alltid fått mest oppmerksomhet de gangene jeg har hatt mange baller i luften. 

Samtidig er det ikke så lett som å bare skaffe seg en meningsfull jobb, hobbyer osv. Jeg har hatt flere hobbyer, men interessen for aktivitetene pleier som regel å dale etter hvert. Jeg har heller aldri hatt eller følt et spesielt "kall", og det er ikke slik at den veien jeg går nå i jobbsammenheng gir meg en følelse av berikelse og mening. De aller fleste jobber for å leve, de lever ikke for å jobbe. Jeg føler egentlig at dette med å ha en "mening" eller et kall er ganske klisjé, og jeg husker når denne ideen ble poppis i selvhjelpindustrien. Selv om jeg tror på at man kommer i en "flow state" når man føler at det man gjør gir en mening, så hjelper det ikke å si til folk som ikke har noe de brenner sterkt for: "Du må finne noe du brenner skikkelig for". Hva hvis det ikke finnes? Er man bare fucked? For min egen del har jeg vært mest lykkelig når jeg har hatt en dame i livet mitt som jeg har hatt følelser for og vært glad i. For meg blir ting mer meningsfylt da, selv kjedelige aktiviteter som å vaske huset. Forskning viser jo også at folk som ikke er i forhold generelt er mer ensomme, ulykkelige osv. Betyr det at man burde slå seg til ro, og bare vente på at den riktige skal dukke opp? Nei. Jeg synes man burde oppsøke nye aktiviteter, finne nye ting som er interessante osv. En av grunnene til at jeg er mer attraktiv blant damene når jeg har en eller to ting gående som jeg synes er spennende er jo fordi det gir meg energi og overskudd. Da er det mer naturlig for meg å være sosial, ta initiativ osv. Da blir det også mer action. 

[AnonymBruker]

Dessverre ja, det har nok blitt mye som Herr Heftig sier...Det er liksom alt eller ingenting. Folk som gjør det godt på minst en arena, gjør det gjerne også bra på de andre arenaene. Vi har i stor grad blitt et "winner takes it all" samfunn, kanskje særlig blant menn. Jeg syntes overhodet ikke synd på meg selv sammenlignet med andre (har grei jobb, egen leilighet, reiser litt i ny og ne, har et nettverk osv.) men jeg ser jo som mann at de som er mer vellykkede stikker av med damene også. Nesten uten unntak er alle som er i forhold/som har godt "drag" på kvinner de som er har et par av følgende egenskaper: Reiser mye, toppjobb, veldig ekstrovert, har en hobby de er veldig interessert i, og generelt er bekymringsfrie mennesker. For så vidt greit nok i seg selv, selv om jeg antakeligvis kommer til å dø alene selv, så unner jeg folk som faktisk gjør det bra lykke i livet, gitt at de faktisk har jobbet hardt for det selv og finansierer sin egen livsstil uten å belaste andre. 

Det jeg er mindre tolerant ovenfor er at mange lever et tilsynelatende vellykket liv på andres regning. Har selv en grei (men på ingen måte veldig utviklende og interessant) jobb, og jeg jobber ekstremt mye. Gjerne 10+ timer om dagen. Og hva ser jeg? Andre som sykemelder seg, som tar "sykt barn" dager i hytt og pine, menn som ikke gidder jobbe, men som heller ikke lar noe stå i veien for å drive med dyre hobbyer og reise verden rundt selv om de ikke jobber en dag i livet. Skal innrømme at jeg begynner å bli lei av å være en av "sliterne", som må stå på hodet halve døgnet for at andre skal ha det bra og kunne bli og holde seg attraktive for kvinner. 

Men, på den positive siden, så er det stor motivasjon for å jobbe hardt og flytte til et land der man kun kan leve på egen innsats og ikke stå på andres skuldre, slik som i sosialistrottelandet som Norge er i ferd med å bli. Der er det å jobbe hardt også relativt attraktiv blant kvinner

Anonymkode: d38f8...344

[BerntHulken]

På 22.7.2018 den 13.15, AnonymBruker skrev:

Jeg har et inntrykk av at det ofte er en sammenheng mellom manglende napp hos det motsatte kjønn, og det å ha et godt liv ellers.

Folk skriver her på forumet om at de aldri har suksess med dating, men så viser det seg at de heller ikke har andre ting i livet på stell. F.eks. en meningsfylt jobb, eller venner/sosialt nettverk. De er ensomme, sitter mye hjemme og føler de står stille. De depper over enkeltfaktorer ved seg selv, som at de ikke har bra nok utseende, heller enn å jobbe med hele livet sitt.

Flere som har tanker om dette? Hvis man har et rikt sosialt liv, venner, en jobb man trives i, hobbyer og interesser, humoristisk utstråling, er det da sannsynlig at man blir gående singel bare fordi man ikke er 1,85 m høy og mørk? 

Personlig anekdote: jeg datet tidligere en mann som absolutt ikke var noen hunk. Han var tynn i håret og hadde mage. Men på grunn av hans apetitt for opplevelser, store interesse for matlaging, vin og reising, så var ikke utseendet noe problem. Han utstrålte mye livsglede og det var alltid innholdsrikt å være i nærheten av han. 

Anonymkode: 10de3...20b

Du har rett i dette, men det er nok i all hovedsak et mannsproblem.

Å gå uten en meningsfylt jobb tærer mer på hos en mann, fordi det går på ære og stoltheten løs. Oftere finner kvinner trøst i andre ting i livet, og de har gjerne flere venninner og flere sosiale forhold å søke trøst i. Menn lukker seg fortere inne i sitt eget skall.

For meg nå i sommerferien kan det faktisk gå opptil fem dager før jeg snakker med en person, sett bort fra det lille man sier til personen i kassa på butikken.

Men ja, når det gjelder menn, så tror jeg du har helt rett.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, æøå* skrev:

Du har rett i dette, men det er nok i all hovedsak et mannsproblem.

Å gå uten en meningsfylt jobb tærer mer på hos en mann, fordi det går på ære og stoltheten løs. Oftere finner kvinner trøst i andre ting i livet, og de har gjerne flere venninner og flere sosiale forhold å søke trøst i. Menn lukker seg fortere inne i sitt eget skall.

For meg nå i sommerferien kan det faktisk gå opptil fem dager før jeg snakker med en person, sett bort fra det lille man sier til personen i kassa på butikken.

Men ja, når det gjelder menn, så tror jeg du har helt rett.

Da er utlandet kanskje en god ting for deg også, om du som meg opplever at jobben er litt meningsløs (og at andre lever på velferdsstaten). For der blir hardt arbeid uten å være avhengig av noen andre fortsatt verdsatt, og man regnes ikke nødvendigvis som "kjedelig" dersom man ikke har fire hobbyer og tid til å reise rundt halve året. 

Anonymkode: d38f8...344

[AnonymBruker]

Dette gjelder bare menn. Da jeg var arbeidsledig og slet psykisk hadde jeg fortsatt masse menn etter meg. Urettferdig at det er slik, da. 

Anonymkode: 78dd4...b97

[BerntHulken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er utlandet kanskje en god ting for deg også, om du som meg opplever at jobben er litt meningsløs (og at andre lever på velferdsstaten). For der blir hardt arbeid uten å være avhengig av noen andre fortsatt verdsatt, og man regnes ikke nødvendigvis som "kjedelig" dersom man ikke har fire hobbyer og tid til å reise rundt halve året. 

Anonymkode: d38f8...344

Hva da, jobbe i utlandet?