AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #1 Skrevet 22. juli 2018 Hei, synes vi er i en lei situasjon og må bare blåse ut litt... For det første er vi og samboers foreldra naboer, så vi "ser hverandre" hele tiden og de kan av og til stikke innom i 5 minutter. Men, saken er det, at vi føler vi er flink til å invitere, men det passer nesten aldri. Og så spør de aldri tilbake/kommer med nye forslag... De er veldig flinke å besøke annet søsken som bor noen timer unna...men vi blir liksom oversett... Jeg føler situasjonen er veldig sår, og får mest lyst til å slette svigermor fra snapchat når hun sender bilder og skriver at hun har kvalitetstid med annet søsken. Jeg vil få alt litt på distanse liksom, men det er jo veldig avslørende og vil anta hun kommer til å spørre hvorfor hvis vi gjør det... Samtidig så føles alt veldig fint når vi først er sammen, det er bare det at de "alltid" sier nei til oss, uten å foreslå ny dato og at de besøker søsken så mye oftere.. Synes det føles sårt og håpløst! Noen tips? Anonymkode: 16d6a...3a2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #2 Skrevet 22. juli 2018 Det er nok lettere å ta for gitt eller få følelsen av at man er mer sammen enn man er, når man er naboer. Har dere prøvd å prate med dem om dette? Anonymkode: 29619...00f
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #3 Skrevet 22. juli 2018 Besteforeldrene mine er naboer med onkelen min, de er jo ofte sammen, sånn at de kommer innom en tur osv, men de ber hverandre sjeldent på middag. Når de kommer hit, evt vi kommer dit, så spiser vi middag. Men det er fordi det er et stykke å kjøre hjem osv. Hvis det blir for ofte med så nærme naboer, har det lett for å Skeie ut og man blir «forventet» å si ja kanskje? Anonymkode: 8ff7e...170
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #4 Skrevet 22. juli 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er nok lettere å ta for gitt eller få følelsen av at man er mer sammen enn man er, når man er naboer. Har dere prøvd å prate med dem om dette? Anonymkode: 29619...00f Tror du har mye rett i det du sier, dessverre. Vi tar jo plenty med initiativ, skulle ønske de bare kunne åpne øynene litt. Tror vi må ta en prat, men vil ikke være de "masete" heller. Nå har jeg en såppas klump i magen for hvordan ting er, at vi burde nok ta en prat. Anonymkode: 16d6a...3a2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #5 Skrevet 22. juli 2018 Vil de ikke, så vil de ikke. Har aldri forstått folk som vil tvinge frem en relasjon slik de vil ha det. Mulig svigers er fornøyd slik det er. De om det. Skjønner det er trist for dere da😑 Anonymkode: e6721...888
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #6 Skrevet 22. juli 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Tror du har mye rett i det du sier, dessverre. Vi tar jo plenty med initiativ, skulle ønske de bare kunne åpne øynene litt. Tror vi må ta en prat, men vil ikke være de "masete" heller. Nå har jeg en såppas klump i magen for hvordan ting er, at vi burde nok ta en prat. Anonymkode: 16d6a...3a2 Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, bortsett fra vi er ikke naboer, men bor slik at vi f8nt kan komme til hverandre med en 30 min biltur alle veier. Jeg tok det opp med min svigerfamilie og det gikk rett til helvete. Så mitt råd til deg hvis du tar det opp, vei ordene dine veldig og forvent å bli skuffet, for du kan nesten forvente deg at det ikke kommer noe ut av det. Jeg tok det opp med «mine» for 3 år siden og det er fremdeles bare sporadiske bursdager og jul vi ses så ingen tok alvoret i det jeg sa. Feks nå så har alle hatt ferie likt, men det er alikevel 3,5 mnd siden vi hørte noe fra dem og sist var det igjen en ting vi «måtte», så det er helt klart at de ønsker ikke noe mer kontakt. Anonymkode: 151b5...37c 2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #7 Skrevet 22. juli 2018 Aberet med å bo nær hverandre er jo at man ser hverandre "hele" tiden, og ikke tenker mer over det. Men uansett bør du trå varsomt i den samtalen ts, hvis du skal ha den. Vi har samme dramaet i min familie for tiden, hvor den ene parten forventer ukentlige besøk og felles aktiviteter, og den andre ikke er interessert i mer enn en hyggelig tone i selskaper og ett og annet besøk. (og resultatet av den skuffedes samtale er at vi nå må arrangere to selskaper, siden den skuffede ikke vil se de som "ikke vil møtes regelmessig"). Selv om man er familie trenger man ikke være bestevenner, og for mye mas om DINE følelser, DINE forventninger og hvor skuffet og trist DU er, vil i værste fall bare føre til mindre kontakt da du kan oppleves som selvsentrert og masete. For alt du vet, anstrenger de seg allerede for å ha den lille kontakten dere har og føler de ikke makter mer, og når det ikke er bra nok kan det bli dumt for begge parter. Anonymkode: ca827...fd8
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #8 Skrevet 22. juli 2018 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Aberet med å bo nær hverandre er jo at man ser hverandre "hele" tiden, og ikke tenker mer over det. Men uansett bør du trå varsomt i den samtalen ts, hvis du skal ha den. Vi har samme dramaet i min familie for tiden, hvor den ene parten forventer ukentlige besøk og felles aktiviteter, og den andre ikke er interessert i mer enn en hyggelig tone i selskaper og ett og annet besøk. (og resultatet av den skuffedes samtale er at vi nå må arrangere to selskaper, siden den skuffede ikke vil se de som "ikke vil møtes regelmessig"). Selv om man er familie trenger man ikke være bestevenner, og for mye mas om DINE følelser, DINE forventninger og hvor skuffet og trist DU er, vil i værste fall bare føre til mindre kontakt da du kan oppleves som selvsentrert og masete. For alt du vet, anstrenger de seg allerede for å ha den lille kontakten dere har og føler de ikke makter mer, og når det ikke er bra nok kan det bli dumt for begge parter. Anonymkode: ca827...fd8 Herregud er du i min familie eller? Dette hørtes mistenkelig likt ut. Du og dere i deres familie høres utrolig selvsentrerte ut, og det er jo folk i min familie også. Meg og mitt er viktigst, mine følelser er viktigst, jeg kan ikke bry meg om andre osv osv.. Men det har vel blitt sånn at de gamle familieverdiene er helt på vei ut. Forøvrig så skulle jeg ønske jeg var en annen nasjonalitet enn norsk, da jeg leste en studie som var gjort at vi nordmenn var de kaldeste og mest egoistiske menneskene og tok/tar ikke vare på familie i det hele tatt som andre land. Og man trenger ikke å tenke langt avgårde, vi var verstingene i Norden også. Anonymkode: 151b5...37c
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2018 #9 Skrevet 22. juli 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Herregud er du i min familie eller? Dette hørtes mistenkelig likt ut. Du og dere i deres familie høres utrolig selvsentrerte ut, og det er jo folk i min familie også. Meg og mitt er viktigst, mine følelser er viktigst, jeg kan ikke bry meg om andre osv osv.. Men det har vel blitt sånn at de gamle familieverdiene er helt på vei ut. Forøvrig så skulle jeg ønske jeg var en annen nasjonalitet enn norsk, da jeg leste en studie som var gjort at vi nordmenn var de kaldeste og mest egoistiske menneskene og tok/tar ikke vare på familie i det hele tatt som andre land. Og man trenger ikke å tenke langt avgårde, vi var verstingene i Norden også. Anonymkode: 151b5...37c Ingen fare, det er ikke jeg som står i krangelen. Derimot må vi invitere alle i to ulike selskaper, og det er mye styr når en ikke vil møte en annen fordi de ikke møtes ofte nok. Så hvordan du leser hva jeg mener utover at ts må være forsiktig og velge sine ord med omhu er godt jobbet. Anonymkode: ca827...fd8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå