Babylife med meg og lille D 💖

[Hjertehåp]

Da ville jeg prøve meg på dette. Hadde en prøverdagbok som raskt ble dn graviditetsdagbok men greide aldri å flytte den over. Lille D har rukket å bli hele 4 måneder før jeg rakk å opprette denne her.

Litt om oss. Jeg hadde en tøff graviditet med hyperremisis og flere sykehusinnleggelser men jeg var gravid. Mot slutten av graviditeten var det bekkenløsning samt falske kynnere ca en måned før. Men jeg gikk til termin og fødte dagen etter. Fødsel var tøff. Ferdigsnakket. Barseltid på sykehus ble noe helt annet enn forventet da lille D ble syk og vi endte på intensiven i det jeg trodde vi skulle hjem. Les gjerne fødselshistorier min for mer info. Jeg er fortsatt ikke psykisk klar til å snakke om det. Men livet gikk altså videre med en liten en og vips 4 måneder seinere sitter vi her. Hun og jeg. For øyeblikket så er jeg og faren hennes ute på vilt farvann. Jeg blir alenemor og så lite hjelp og empati som jeg har fått så går det greit. Han er aldri her for henne. Han har ikke tatt en bleie på to måneder. Hjalp meg bare en natt. Jeg gjør jo allerede alt alene så. 

Det var litt om oss. Håper ikke mammapolitiet kommer på nakken min. For jeg har vært en litt utradisjonell mor. Har blant annet vært på ferie uten henne. Vi prøvde å redde forholdet, det gikk ikke. Kommer tilbake imorgen med en oppdatering  

 

 

[Hjertehåp]

Dagen vår idag startet med at D stod og var snørrete. Tenkte bare åh nei ikke igjen. Håpet på at det skulle gi seg litt. Idag hadde vi dessuten avtale om at hun skulle få være litt med faren sin. Jeg har hovedansvaret men han vil være en del av hennes liv og får det iblant.

Da vi bodde sammen var han uinteressert. Jeg tok alt alene. Selv i barseltiden hvor jeg fortsatt var mørbanket etter en forjævelig fødsel. Jeg hadde dessuten bekkenløsning etter fødselen som var verre enn før. Men allikavel så vekket han meg når jeg tok meg en lur på dagen med babyen for å lage mat til han. 

Men ja han hentet henne og fikk to timer sammen. De skulle til moren hans. Og jeg fikk vondt i mammahjertet mitt. For de blander seg og jeg ble bekymret om klærne ikke var fine nok. De mener også hun har blitt for feit og har sagt til meg flere ganger vi liker ikke feite babyer. De rakker også konstant ned på meg fordi jeg ikke ammer. Jeg fikk det bare ikke til og hadde ikke nok produksjon. De dro og når han leverte henne etter to timer så var hun skallet. Lille D var velsignet med masse hår når hun ble født men i det siste så har det vært mye hårtap og fjonger. Men de var min lille baby sine flotte fjonger. Jeg klikket i vinkel og gråt over det som bare det. Nå får han aldri være alene med henne. Nå er jeg forbanna så han får ikke se henne.