hvilken utdannelse

[AnonymBruker]

jeg er en dame på 39 år som ønsker å ta ny utd. har veldig lyst å hjelpe andre, særlig de som sliter med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde.

har kommet inn på årsstudie i psykologi, og vurderer å starte med det. sliter litt med praksiskrav på feks sosialt arbeid, så ønsker en retning der jeg slipper det. lurer også på om jeg har «lov» å hjelpe andre, når jeg selv sliter psykisk.

kom meg helt på egenhånd ut av 20 års spiseforstyrrelser, og føler sterkt for å hjelpe andre. ønsker ikke å gå mer enn tre, maks fire år.

men usikker på retning.

tenkte ernæringsfysiolog, men er dårlig på matte og kjemi; tror psykologi kunne vært bedre.

noen råd, evt frarådning?

Anonymkode: 80a8f...354

[Afernando]

Du har iallfall livserfaring, og kan sikkert veldig mye om det, men har du det bra med deg selv, og klarer du å leve bra med spiseforstyrrelsen?

ja - flott, da er det ikke noe problem.

nei - Gå inn i deg selv, er vurder på om denne retningen er bra eller dårlig for deg. Kan du hjelpe andre hvis du ikke har det bra med deg selv? Hva tror du? 

Jeg har hørt at mange psykologer går på terapi selv, fordi det er ett yrke som krever at personen som skal behandle/rådgive er stabile og mentalt sterke, og også ha god selvsikkerhet. 

Du sier du har lyst til å hjelpe andre? Jeg tror det finnes så mange yrker der ute, som gir deg den sjansen.

kan du vente ett år? Og prøve igjen neste år? Fordi ett årsstudium i psykologi alene gir ikke nok grunnlag for å behandle andre.

Du sliter med praksiskrav? Da har du en utdannelse fra før antar jeg. Hvilken studie er det?

[AnonymBruker]

jeg er utdannet innen personaladministrasjon(noe arbeidsrett, økonomi, hms mm).

men har et ønske om noe meningsfullt. har fysiske sykdommer også som vanskeliggjør 40 t uke praksis. ligger an til gradert uføretrygd dessverre. men har et håp om å finne noe mer passende yrke; noe som innebærer en miks av skrivebordsarbeid og menneskekontakt. legen min mener at jeg ikke bør jobbe for tett på andres skjebner, og jeg innrømmer at jeg forstår den. men likevel må jeg finne noe nytt. går på aap i dag

 

Anonymkode: 80a8f...354

[Afernando]

Litt vanskelig å sette seg inn i problemstillingen din når vi ikke vet hvilke hva du sliter med.

 

 

[AnonymBruker]

sliter med sosial angst, blir lett stresset av en del mennesker.

heldigvis ikke alle da. har en del fatigue, som gjør til at jeg må ha litt kortere dager. konsentrasjonsvansker, og fysiske smerter pga artrose i skulder, og smerter i kne etter operasjon.

men føler meg for ung til å gi opp arbeidslivet. trenger å føle mestring; og det å være hjemmeværende gjør meg regelrett deppa.

men sliter med å bestemme meg for hva jeg skal satse på.

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er en dame på 39 år som ønsker å ta ny utd. har veldig lyst å hjelpe andre, særlig de som sliter med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde.

har kommet inn på årsstudie i psykologi, og vurderer å starte med det. sliter litt med praksiskrav på feks sosialt arbeid, så ønsker en retning der jeg slipper det. lurer også på om jeg har «lov» å hjelpe andre, når jeg selv sliter psykisk.

kom meg helt på egenhånd ut av 20 års spiseforstyrrelser, og føler sterkt for å hjelpe andre. ønsker ikke å gå mer enn tre, maks fire år.

men usikker på retning.

tenkte ernæringsfysiolog, men er dårlig på matte og kjemi; tror psykologi kunne vært bedre.

noen råd, evt frarådning?

Anonymkode: 80a8f...354

Et årsstudie i psykologi gir selvsagt kunnskap men du blir ingenting av det. Er det psykologi profesjon du ønsker å sikte deg inn på? Ville i såfall tatt en ganske lang refleksjonsrunde på det med de plagene du har opplevd. Jeg synes heller ikke sosialt arbeid er noe du bør involvere deg i på nåværende tidspunkt. Hva med helsesekretær eller noe slikt? Noe mer administrativt, du hjelper men du har ikke en terapeutisk relasjon til klienter.

Anonymkode: f906a...77d

[AnonymBruker]

ikke psykologi profesjon nei.

vil ikke sitte i en skranke som helsesekretær. er ganske tom for ideer etter hvert😌

hadde jeg ikke hatt konsentrasjonsvansker hadde jeg nok prøvd regnskap, men sliter faglig der, og mangler i tillegg interesse. jeg liker å hjelpe andre,

og er kreativ. mer glad i bokstaver enn tall. tenkte vernepleie, men er utelukket å sette sprøyter feks

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

Hvis du sliter en del selv kan det bli tøft å takle mennesker som også er i vanskelige livssituasjoner.

Du er kreativ og glad i bokstaver, hva med å jobbe innen markedsføring, i en avis eller et byrå?

Anonymkode: c0a1c...823

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som er utdanna som ernæringsfysiolog og hun begynte på et nytt studie da hun ikke fikk seg jobb. Tror det er et yrke som kanskje vil være aktuellt i fremtiden. Hva med å heller trappe ned på stillingen du har og heller finne noe frivillig arbeid? Typ støttekontakt? Eller så har du sosionom, eller saksbehandler. Sosionom har du muligheter i barnevernet og nav. Som saksbehandler han du også jobbe i nav blant annet. Det krever kun 1-2 års viderestudie tenker jeg(da du allerede jobber innenfor admin og kontor). De har ungsomsavdeling for jobbsøkende rus og div. Da kunne du ha veiledet dem, fått den brukerkontakten du ønsker, samtidig som det byr på kontorarbeid.

Anonymkode: 590df...376

[AnonymBruker]

Du kommer ikke særlig langt med et årsstudium i psykologi alene, det kan mer brukes i kombinasjon med annen utdannelse. Profesjonsstudiet er noe helt annet, og det er heller ikke noe du ønsker. 

Jeg må si jeg er litt tvilende til hvor lurt det er å jobbe med spiseforstyrrelser hvis det er dette du selv har hatt (og igjen kan få). Går ut fra at det du sliter med psykisk også er relatert til det? Du har sikkert mye erfaring å komme med, men det kan være en risiko for at du blir for følelsesmessig engasjert, og også at du selv går på en kraftig smell. 

Jeg synes også sosionom eller lignende (saksbehandler) høres bedre ut. Har du snakket med behandler/saksbehandler eller lignende og bedt om råd? Du må også ha en realistisk holdning til dette med «å hjelpe». Det høres fint ut på papiret, men i praksis kan det ofte oppleves som helt håpløst, siden folk ikke alltid «vil» bli hjulpet, og fortsetter med selvdestruktiv atferd på ulike vis. Dette kan være vanskelig å takle. Pasienter med spiseforstyrrelser er ikke en enkel gruppe å jobbe med.

Anonymkode: fa9f6...fd9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som er utdanna som ernæringsfysiolog og hun begynte på et nytt studie da hun ikke fikk seg jobb. Tror det er et yrke som kanskje vil være aktuellt i fremtiden. Hva med å heller trappe ned på stillingen du har og heller finne noe frivillig arbeid? Typ støttekontakt? Eller så har du sosionom, eller saksbehandler. Sosionom har du muligheter i barnevernet og nav. Som saksbehandler han du også jobbe i nav blant annet. Det krever kun 1-2 års viderestudie tenker jeg(da du allerede jobber innenfor admin og kontor). De har ungsomsavdeling for jobbsøkende rus og div. Da kunne du ha veiledet dem, fått den brukerkontakten du ønsker, samtidig som det byr på kontorarbeid.

Anonymkode: 590df...376

Enig i dette, men vil bare legge til at det kan være veldig tøft å jobbe i barnevernet. Hvis TS sliter psykisk bør hun tenke seg om to ganger før hun satser på det.

Anonymkode: fa9f6...fd9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som er utdanna som ernæringsfysiolog og hun begynte på et nytt studie da hun ikke fikk seg jobb. Tror det er et yrke som kanskje vil være aktuellt i fremtiden. Hva med å heller trappe ned på stillingen du har og heller finne noe frivillig arbeid? Typ støttekontakt? Eller så har du sosionom, eller saksbehandler. Sosionom har du muligheter i barnevernet og nav. Som saksbehandler han du også jobbe i nav blant annet. Det krever kun 1-2 års viderestudie tenker jeg(da du allerede jobber innenfor admin og kontor). De har ungsomsavdeling for jobbsøkende rus og div. Da kunne du ha veiledet dem, fått den brukerkontakten du ønsker, samtidig som det byr på kontorarbeid.

Anonymkode: 590df...376

tusen takk for alle innspill.

hva slags videreutd.1-2 år tenkte du her? har snakket mye med min veileder på nav(som bare vil meg mitt beste). hun er litt skeptisk til utd innen helsevesenet, fordi hun tror det blir for tøft for meg. men hun ser også at jeg sliter med konsentrasjonen, og kan være lite produktiv om jeg skal sitte bak en skjerm og streve. så vi er litt rådville begge to. jeg er også svært interessert i språk, men jeg er for gammel til å bli god i ett språk, og har heller ingen jobbutsikter der.

synes markedsføring eller saksbehandler høres fornuftig ut, 

men vet ikke om jeg kan bli god feks innen markedsføring, som er et fag der man må være oppdatert hele tiden, og kunne mye mer digitalt enn jeg evner.

sosionom har en skikkethets test man må gjennom;er usikker på om jeg hadde komt gjennom den🙂

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

kanskje ikke sosionom...?

saksbehandler?

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

Om du ikke brenner for å være markedsfører så ikke gå for det. Uansett er det ikke nødvendig med mye utdannelse innenfor det, men heller erfaring teller mye mer. 

Anonymkode: 848f4...99e

[AnonymBruker]

På 23.7.2018 den 9.07, AnonymBruker skrev:

tusen takk for alle innspill.

hva slags videreutd.1-2 år tenkte du her? har snakket mye med min veileder på nav(som bare vil meg mitt beste). hun er litt skeptisk til utd innen helsevesenet, fordi hun tror det blir for tøft for meg. men hun ser også at jeg sliter med konsentrasjonen, og kan være lite produktiv om jeg skal sitte bak en skjerm og streve. så vi er litt rådville begge to. jeg er også svært interessert i språk, men jeg er for gammel til å bli god i ett språk, og har heller ingen jobbutsikter der.

synes markedsføring eller saksbehandler høres fornuftig ut, 

men vet ikke om jeg kan bli god feks innen markedsføring, som er et fag der man må være oppdatert hele tiden, og kunne mye mer digitalt enn jeg evner.

sosionom har en skikkethets test man må gjennom;er usikker på om jeg hadde komt gjennom den🙂

Anonymkode: 80a8f...354

Sosionom bør du legge på hyllen. Det er en mentalt krevende utdannelse og det er høyt faglig nivå på utdanningen. Du egner deg ikke per nå til å være nær klienter. Hva med en fagskoleutdannelse i stedet? Eller markedsføring slik du snakket om over her? Hva med en bachelor i juss for en  saksbehandlingsjobb?

Anonymkode: f906a...77d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sosionom bør du legge på hyllen. Det er en mentalt krevende utdannelse og det er høyt faglig nivå på utdanningen. Du egner deg ikke per nå til å være nær klienter. Hva med en fagskoleutdannelse i stedet? Eller markedsføring slik du snakket om over her? Hva med en bachelor i juss for en  saksbehandlingsjobb?

Anonymkode: f906a...77d

er enig ang sosionom. men sammensetningen av fag tiltaler meg. bachelor i juss høres ikke dumt ut, men er redd det kan bli vanskelig i forhold til konsentrasjon.

skal vurdere den, markedsføring, regnskap og div.fagskoler.

er ikke begeistret for treider; det er en dyr fagskole, med svært korte utd.løp. har vel heller ikke så godt rykte. 

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

Jobb som frivillig i organisasjoner som hjelper vanskeligsstilte mennesker - da finner du fort ut om dette er noe som du kan tenke deg å bruke 38 timer i uken på.

Sett årsstudiet på hold i mellomtiden.

 

Anonymkode: 15adc...436

[AnonymBruker]

ja, jeg og legen satt og såg på nettet ang frivillig arbeid, siden jeg føler at jeg trenger litt mer «mening»

inn i livet mitt. har jobbet som støttekontakt tidligere, og likte det veldig godt.

 

Anonymkode: 80a8f...354

[AnonymBruker]

Med bachelor i juss er du «ingen ting». Det er neppe en enkel vei til fast jobb.

Anonymkode: fa9f6...fd9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Med bachelor i juss er du «ingen ting». Det er neppe en enkel vei til fast jobb.

Anonymkode: fa9f6...fd9

Nei man er ingenting men man har en kompetanse som kan være nyttig. Jeg tviler likevel på om en med konsproblemer vil klare det løpet.

Anonymkode: f906a...77d