Utsatt for gaslighting?

[AnonymBruker]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gaslighting

Jeg var ikke klar over at jeg hadde blitt psyket ut før jeg var ute av forholdet. Hva som feilte han vet jeg. Narsissist kanskje?

Dette har endret på mitt syn på meg selv, selvtilitt og vegrer meg for valg. Hadde aldri problemer før han og gikk for å være både psykisk sterk, morsom, empatisk og full av gnist. Nå har jeg mye mistillit og plutselig sjalu.

Er det flere her som har blitt preget av dette i ettertid?

Har utviklet angst etter dette. Var mange skremmende episoder også, der han ble bråsint, langsint, stonewalling/silent treatment. 

 

Anonymkode: 2a147...8d7

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp og vær masse med andre mennesker og ta vare på deg selv fysisk og psykisk. Søk opp tråden "utro på nett" (husker ikke hele tittelen akkurat nå), hele den omhandler dette temaet. 

 

Du blir deg selv igjen hvis du bestemmer deg for å ikke la han få ødelegge mer enn han allerede har gjort. Og jobb med deg selv og finn ut hvilke sider i deg selv det er som gjør at du har vært mottakelig for denne atferden i utgangspunktet. Tøff jobb men der ligger nøkkelen til å sette seg selv fri !

Anonymkode: 4218f...f4b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppsøk hjelp og vær masse med andre mennesker og ta vare på deg selv fysisk og psykisk. Søk opp tråden "utro på nett" (husker ikke hele tittelen akkurat nå), hele den omhandler dette temaet. 

 

Du blir deg selv igjen hvis du bestemmer deg for å ikke la han få ødelegge mer enn han allerede har gjort. Og jobb med deg selv og finn ut hvilke sider i deg selv det er som gjør at du har vært mottakelig for denne atferden i utgangspunktet. Tøff jobb men der ligger nøkkelen til å sette seg selv fri !

Anonymkode: 4218f...f4b

Jeg går til psykolog for å rette opp igjen det som har blitt skadet og nedbrutt. 

Er det ingen andre som har opplevd å levd i et psykisk terroriserende forhold??

Anonymkode: 2a147...8d7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gaslighting

Jeg var ikke klar over at jeg hadde blitt psyket ut før jeg var ute av forholdet. Hva som feilte han vet jeg. Narsissist kanskje?

Dette har endret på mitt syn på meg selv, selvtilitt og vegrer meg for valg. Hadde aldri problemer før han og gikk for å være både psykisk sterk, morsom, empatisk og full av gnist. Nå har jeg mye mistillit og plutselig sjalu.

Er det flere her som har blitt preget av dette i ettertid?

Har utviklet angst etter dette. Var mange skremmende episoder også, der han ble bråsint, langsint, stonewalling/silent treatment. 

 

Anonymkode: 2a147...8d7

Ja jeg har vært i et lignende forhold i flere år. Han slet med angst og depresjon og i de tunge periodene drakk han og svingte mellom å være overøsende med positive komplemanger og negativ kritikk. Vi bodde ikke sammen, men engang hang det et par kjoler igjen i skapet etter meg, dem satte han fyr på og tok bilde og sendte meg og ga meg skylden for dette. Det var skremmende. En annen gang tok han bilde av at han stakk kjøkken kniven i et bilde fra det stedet vi møttes første gang. Han har vært utrolig stygg i ordbruken og klagde engang på hvordan jeg prioriterte maten på fatet mens vi spiste under en bedre middag. Jeg spiste for lite kjøtt fremfor det andre og det hele ende med at jeg satt ved bordet å gråt. Alt måtte være på hans premisser og alt han gjorde skulle være mer fullkomment enn noen andres. Et eksempel er at han bakte perfekte runde boller og jeg måtte sende bilder av litt mindre perfekte boller som jeg hadde laget slik at han kunne skinne mest. Jeg bryr meg ikke om at boller mm er perfekte. Han var ekstremt nøye med husvask og bilvask osv. Engang mens jeg støvsugde hos han og som var avtalt, tok jeg i tillegg initiativ til å tørke litt støv på badet. Dette skulle jeg ikke gjort, da eksploderte han og spurte om jeg mente det var møkkete hos han? Jeg prøvde å ta det på en humoristisk måte å sa ha det var litt møkkete etter meg fordi jeg hadde brukt badet i noen dager etter at han hadde vasket det før jeg kom å nå var det fredag. Det ble en gedigen krangel. Han rakket også ned på meg seksuelt og kroppslig, jeg la litt på meg og jeg fikk høre at andre han hadde vært med var mer frigjorte og at han klarte å tilfredsstille dem bedre enn meg. Han brukte også silenttreat mot meg og da har han sagt han var glad for å bli kvitt meg. Han chattet med andre, var på sjekkesider på nett og om jeg gav utrykk for å ikke like hans oppførsel ble det alltid til at det var jeg som ikke respekterte han eller forsto problemene hans. Jeg vet ikke hva du har opplevd, men det har vært utrolig tungt å få servert hvor lite verdt jeg er for han, for så å bli forgudet i neste øyeblikk. Ønsker deg masse lykke til i healing prosessen, det vil ta tid, men du vil klare det! 

Anonymkode: ba738...6c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har vært i et lignende forhold i flere år. Han slet med angst og depresjon og i de tunge periodene drakk han og svingte mellom å være overøsende med positive komplemanger og negativ kritikk. Vi bodde ikke sammen, men engang hang det et par kjoler igjen i skapet etter meg, dem satte han fyr på og tok bilde og sendte meg og ga meg skylden for dette. Det var skremmende. En annen gang tok han bilde av at han stakk kjøkken kniven i et bilde fra det stedet vi møttes første gang. Han har vært utrolig stygg i ordbruken og klagde engang på hvordan jeg prioriterte maten på fatet mens vi spiste under en bedre middag. Jeg spiste for lite kjøtt fremfor det andre og det hele ende med at jeg satt ved bordet å gråt. Alt måtte være på hans premisser og alt han gjorde skulle være mer fullkomment enn noen andres. Et eksempel er at han bakte perfekte runde boller og jeg måtte sende bilder av litt mindre perfekte boller som jeg hadde laget slik at han kunne skinne mest. Jeg bryr meg ikke om at boller mm er perfekte. Han var ekstremt nøye med husvask og bilvask osv. Engang mens jeg støvsugde hos han og som var avtalt, tok jeg i tillegg initiativ til å tørke litt støv på badet. Dette skulle jeg ikke gjort, da eksploderte han og spurte om jeg mente det var møkkete hos han? Jeg prøvde å ta det på en humoristisk måte å sa ha det var litt møkkete etter meg fordi jeg hadde brukt badet i noen dager etter at han hadde vasket det før jeg kom å nå var det fredag. Det ble en gedigen krangel. Han rakket også ned på meg seksuelt og kroppslig, jeg la litt på meg og jeg fikk høre at andre han hadde vært med var mer frigjorte og at han klarte å tilfredsstille dem bedre enn meg. Han brukte også silenttreat mot meg og da har han sagt han var glad for å bli kvitt meg. Han chattet med andre, var på sjekkesider på nett og om jeg gav utrykk for å ikke like hans oppførsel ble det alltid til at det var jeg som ikke respekterte han eller forsto problemene hans. Jeg vet ikke hva du har opplevd, men det har vært utrolig tungt å få servert hvor lite verdt jeg er for han, for så å bli forgudet i neste øyeblikk. Ønsker deg masse lykke til i healing prosessen, det vil ta tid, men du vil klare det! 

Anonymkode: ba738...6c1

Kjenner mye igjen ja. Det som er sykt er hvor snikende alt kan komme i starten. Så overøsende med komplimenter, romantisk, skrev til og med lange kjærlighets brev til meg og jeg var skyhøyt oppe. Så begynte han gradvis å psyke meg ned, men holdt meg Varm nok til å fremdeles være blind på hva han egentlig gjorde. Var totalt forvirra. Visste liksom i bakhodet at det var galt, men så ikke klart. 

Anonymkode: 2a147...8d7

[AnonymBruker]

Nå er det jo sånn at et "vanlig" dårlig forhold, eller greit forhold med dårlig slutt, også kan gjøre noe med selvtillit og tilliten til andre mennesker. 

Jeg var knust da eksen gikk og ikke minst redd for andre folk i flere måneder etterpå. Når jeg ser tilbake på forholdet, var det siste halve året spesielt preget av en del sinneutbrudd fra hans side, også episoder som skremte meg. Jeg ser på dette som en kombinasjon av at han ville ut men ikke klarte å manne seg opp til å bryte (før han gjorde det) og hans depresjon. Jeg utviklet også angst i forbindelse med et tidligere brudd (der vedkommende ville ut men ikke klarte å gå og heller ikke ville at jeg skulle gå før h*n var klar, husker h*n blant annet ble rasende fordi jeg ved et uhell hadde ødelagt et skilt, skulle tro at jeg hadde drept noen når du så det sinnet). 

Men spiller det noen rolle akkurat hva problemet hans var? Poenget er vel at man skal være grei mot kjæresten sin, og at du må komme deg etter hva dette forholdet har gjort med deg. 

Anonymkode: f5898...8c5

[miró11]

Jeg var i et forhold med en narsissist i flere år. Året etter brukte jeg veldig mye tid på å sette meg inn i fenomenet for jeg skjønte ikke så mye av alt det merkelige kaoset jeg hadde vært involvert i. Jeg kan gjerne svare deg her eller på pm om du ønsker mer informasjon om narsissisme. (Nevner pm i tilfelle du har noen konkrete situasjoner du lurer på som du ikke vil gå i detalj i her).

Endret 22. juli 2018 av miró11

[AnonymBruker]

56 minutter siden, miró11 skrev:

Jeg var i et forhold med en narsissist i flere år. Året etter brukte jeg veldig mye tid på å sette meg inn i fenomenet for jeg skjønte ikke så mye av alt det merkelige kaoset jeg hadde vært involvert i. Jeg kan gjerne svare deg her eller på pm om du ønsker mer informasjon om narsissisme. (Nevner pm i tilfelle du har noen konkrete situasjoner du lurer på som du ikke vil gå i detalj i her).

Takk skal du ha. ❤️

Er ikke så redd for utlevering her. Jeg var sint på meg selv etter bruddet at jeg hadde latt han psyke meg ned sånn. Hvordan var det mulig når jeg var så sterk? Jeg har lest at de til fordel finner noen med høy empati, ikke nødvendigvis dårlig selvtilitt.

3 år etter er jeg fremdeles ikke meg selv. Husker han faktisk sa at jeg var en hard nøtt å knekke, jeg sto i mot så lenge jeg klarte. Nå skjønner jeg han mente å knuse meg mentalt. Jeg er åpen som en bok og veldig ærlig og samvittighetsfull. Det er godt å prate med andre som har opplevd å bli knust mentalt. Dette kan ikke sammenlignes med noe jeg har vært borti før.

Det er så mange episoder jeg ville dra fra han. En gang dro han meg etter håret opp en lang trapp og tok kvelertak. Grunnen? Jeg ville dra hjem fra fest og han følte seg fornærmet at jeg hadde sagt det offentlig. Han gråt som en baby dagen etter og lovet gull og grønne skoger. Jeg vurderte å dra fra han når hjertet mitt ble til is av redsel fordi han ble så rasende. Jeg tok han på fersken i å prate med andre damer på sexchat og han hadde mange hemmelige kontoer, alt dette benektet han selv om bevisene var der til spott og spe. Til og med det klarte han å gjøre meg usikker på om han kunne ha rett. Løgnene var overbevisende og romantikken dekket over feil. Han kunne klikke ut av det blå hvis vi en dag hadde restemat fra i går. Det verste jeg ser nå i ettertid er hvordan han klarte å indoktere løgnene sine så gradvis.

Fikk meg til å tvile daglig på hva jeg sa. Fysisk vold var det 5 episoder til, men den psykisk terroren er det verste. Utad likte alle han. Blid, høffelig, oppmerksom og flink til å spre komplimenter rundt seg. Det eneste de nærmeste merket på meg at jeg hadde mistet gradvis gnisten. Isolering var ikke et problem for han å jobbe med fordi vi flyttet 7 timer unna venner og familie.

Han overbeviste meg om at jeg var sykelig sjalu. Jeg har aldri vært veldig sjalu av meg, men med tidligere oppdagelser og at han snudd seg trill rundt for hver flotte dame som gikk fordi, eller glante i senk og blunket-smilte en spesifikk hvor enn vi satt om det var restaurant. Han elsket å se meg reagere og nå ser jeg hvor åpenlyst han prøvde lage MEG til den syke parten. Sa ofte at han synes jeg var blitt tjukk når vi satt ute og rå flørtet med andre i neste sekund. 

En gammel nabo der var en av de som fikk øyene mine opp. Hun så hvem han var og jeg var hos henne flere ganger i uka for å skravle litt og hjelpe med blomster. 

Når jeg flyttet fra han terroriserte han meg og kontaktet min familie og nærmeste venner. Skrev lange dikt nærmest til mamma for å innynde seg tilbake. Jeg ba alle blokke han. Han prøvde alle teknikker i et halvt år. Gråt, truet, fortalte hvor dårlig person jeg var, roste meg opp i skyene og hvor høyt han elsket meg. Han løy om at han hadde kjøpt en forlovelsering til 65k og sendte bilde av ringen annen hver dag. Det var alt fra: fordi du dreit deg ut å er sykelig sjalu kan du ikke få denne. I en annen med samme bilde kunne det være at han elsket meg alt på jord og spilte på det uendelige savnet osv. 

3 år etter og jeg har ny kjæreste som er helt fantastisk, men dessverre har en del av spøkelsene sneket seg inn. Mistenksomhet, å plutselig tro at han ikke elsker meg fordi jeg har fått litt mage, angst, selvtilitt må jeg jobbe opp igjen. Blir raskere sint over ting og jeg har blitt sjalu. Jobber med alt dette. 

Anonymkode: 2a147...8d7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo sånn at et "vanlig" dårlig forhold, eller greit forhold med dårlig slutt, også kan gjøre noe med selvtillit og tilliten til andre mennesker. 

Jeg var knust da eksen gikk og ikke minst redd for andre folk i flere måneder etterpå. Når jeg ser tilbake på forholdet, var det siste halve året spesielt preget av en del sinneutbrudd fra hans side, også episoder som skremte meg. Jeg ser på dette som en kombinasjon av at han ville ut men ikke klarte å manne seg opp til å bryte (før han gjorde det) og hans depresjon. Jeg utviklet også angst i forbindelse med et tidligere brudd (der vedkommende ville ut men ikke klarte å gå og heller ikke ville at jeg skulle gå før h*n var klar, husker h*n blant annet ble rasende fordi jeg ved et uhell hadde ødelagt et skilt, skulle tro at jeg hadde drept noen når du så det sinnet). 

Men spiller det noen rolle akkurat hva problemet hans var? Poenget er vel at man skal være grei mot kjæresten sin, og at du må komme deg etter hva dette forholdet har gjort med deg. 

Anonymkode: f5898...8c5

Ja, det gjør det. Det er viktig for å vite om alle metodikker en så syk person bruker, dette skal aldri skje igjen. Det er også viktig for meg å forstå hva som har skjedd med meg psykisk. Jeg satt igjen med full forvirring, stolte ikke plutselig på egne avgjørselser, veldig angst, mistet masse selvtilitt osv. Når du blir psyket ut daglig er dette for meg verre enn å bli slått. Det er ikke snakk om en skremmende episode. Jeg gruet meg hver dag for hvilket humør han var i og etter hvert prøver man å gå på eggeglass for å unngå de sinnssyke utbruddene. Han kunne drive med silent treatment i uker av gangen. Til slutt så blir du i tvil om det er DU som har blitt sprø. 

Anonymkode: 2a147...8d7

[Mheihei]

Kom akkurat ut av et slikt forhold for 3-4 måneder siden. Han var virkelig verdens snilleste og verdens beste kjæreste. Litt utover i forholdet våres begynte han med enkelte spørsmål om fortiden min (som forsåvidt er helt greit å spørre om) så ble det til at ting jeg hadde gjort ikke var bra nok og de svara jeg kom med var heller ikke bra nok. Han var UTROLIG smart, og han fant en måte å legge all skyld på meg. Han uttrykte misnøye med egentlig det meste av fortiden min, selv om han har vært "verre" enn meg. Han har til og med vært utro mot en av eksene sine, men jeg var i følge han mye verre fordi han valgte å være "ærlig" i og med at ingenting var bra nok for han, og siden han ga meg en ekkel følelse, valgte jeg å lyve når han spurte meg om hvor mange seksuelle partnere jeg hadde hatt tidligere. Dette fant han senere ut og krevde og vite alle type detaljer rundt alle sammen. (Hvor mange, hvilke stillinger, om det ble brukt kondom, hvor mange hadde kommet i ansiktet mitt/munnen min etc) han krevde at jeg gjorde og husket ting, som han ikke engang er i nærheten av å huske/gjøre selv. Han nærmest krevde at jeg brukte kondom med alle (har faktisk brukt kondom med de fleste) mens han kunne pent fortelle meg at han har aldri brukt kondom nesten, fordi han valgte de han hadde sex med med omhu (lol) i tillegg krevde han at jeg skulle huske på slike detaljer, mens når jeg spurte han om ÉN ting (navn) så kunne han ikke huske dette. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg hadde løyet så mye til han og jeg hadde oppført meg som tidenes hore ifølge han. Til slutt slo han opp med meg fordi han ikke kunne stole på meg fordi jeg hadde løyet/ikke fortalt han om fortiden min. Han gikk igjennom alle meldingene mine overalt for å sjekke om han kunne stole på meg. (Høres ut som jeg har vært utro, det har jeg IKKE, jeg var med han hele tiden og var ikke med venninnene mine nesten engsng) Helt på slutten sa han til meg at det måtte være noe alvorlig galt oppi hodet mitt fordi jeg hadde løyet så sinnsykt mye. (Jrg burde fortalt han om EN ting, men den tingen hadde ingenting med andre gutter og gjøre eller noe sånt) han fikk meg til å gå til psykolog fordi han mente jeg måtte være psykopat, fordi det skulle ikke være mulig å lyve så mye ifølge han. 

Fyfaen så blind man blir. 

[Mheihei]

Er forresten usikker på om han har gjort dette fullt bevisst, men husker han fortalte meg at "ja det er jo ikke mange som er så psykisk sterke som deg" så man kan jo fundere på om det var planen fra starten av og prøve å bryte meg ned. Samtidig tror jeg at han brydde seg altfor mye, og at dette ble problemet og at han ikke taklet at jeg hadde vært med noen andre enn han omtrent. 

[Mheihei]

Jeg så det heller ikke før jeg var ute av forholdet og gikk til psykolog. Psykologen påpekte at jeg hadde blitt utsatt for psykisk vold, jeg konfronterte han med dette da jeg begynte å forstå ting. Samtidig hadde jeg et ønske om å konfrontere han siden jeg ikke finnes konfliktsky. Svaret jeg fikk var at "tenk at noen kan beskylde meg for noe slikt" og "psykologen får betalt av deg" haha, psykologen min tok feil og han hadde  ret:-) lol. Det at jeg gikk til psykolog backfired så sykt på han. 

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en slik i 13 år og vi fikk tilogmed barn sammen. Det første året vi var sammen var han bare snill og god, forutenom at jeg ble gjort noe narr av fra han. Han var på en måte flau over meg og forholdet vårt overfor andre. Han festet mye, og jeg ble enten sittende alene hjemme eller sittende alene ute på fest da han pratet med alle andre enn meg. Jeg ble veldig usikker på meg selv, og ville egentlig forlate ham da. Begynte å fiffe med en annen. Da ble han sjalu og sa at det var meg han ville ha. Vi endte opp med å forlove oss da av alle ting. Man blir jo så blind når man er så innmari glad i noen.

Snill, rolig, staut og omgjengelig ute blant folk. Et monster i hjemmet til tider.

Sakte men sikkert dukket det opp små ting som tilsammen ble store ting, nå når jeg ser tilbake. Et sjalusihelvete uten like. Jeg fikk ikke "lov til" stort, og mistet mye kontakt etterhvert med venner og familie.

Jeg begynte på høyskole 4 timer unna, han hentet meg hjem igjen. Fullførte det første av tre studieår, men med krav om at jeg skulle komme hjem hver helg. Han ringte meg uttallige ganger gjennom dagen i ukene, for å vite hva eller hvem "jeg drev på med". Trodde hele tiden jeg var utro. Jeg orket ikke dette, så flyttet hjem igjen etter det året. Ble gravid og ung mor. Isolert hjemme, men da visste han hvor han hadde meg. Han jobbet ufattelig mye, var lite delaktig i hjemmet. Kun hans venner og familie var viktigst. Alle andre betyd ikke noe, og han fikk meg til å tro at ikke noen likte meg. Negativt og destruktivt levesett.

Han løy ofte, og fikk meg til å lyge også. Også fikk jeg skylden for det. Alt som gikk galt var min feil, at andre oppførte seg dårlig var min feil, om ting ble ødelagt var min feil, om ungene gjorde ditt eller datt var min feil, at ingen ville finne på noe sammen med oss var min feil, jeg ødela visst alt som kunne krype og gå, osv osv.

Jeg begynte på ny høgskole når ungene var 2 og 4 år. 3 timer unna, men kun deltid med ukessamlinger. Fadderuka kom, og han kom etter og lagde et sabla oppstyr ute i det sosiale rom med mange tilskuere. Jeg ble flau og skamfull. Fullførte faktisk disse 4 årene da jeg er sta, men det var et styr uten like.

Da fikk jeg plutselig nok og brøt ut av forholdet. Og da startet det ekte helvete jeg hadde sett for meg kunne skje. Manipulering, trakassering og stygge trusler 1000 ganger om dagen for å få meg til å bli redd og til å bli hos ham. Har ikke ord.

Anonymkode: 4a487...eba

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til psykolog for å rette opp igjen det som har blitt skadet og nedbrutt. 

Er det ingen andre som har opplevd å levd i et psykisk terroriserende forhold??

Anonymkode: 2a147...8d7

Jeg har. Gikk til psykolog i et år før jeg fant ut at det er bortkastet tid. Jeg gikker ikke bruke mer tid på han. Å analysere, dele og diskutere holder bare liv i terroren.  Å sitte å syens synd på seg selv hjelper ikke. Da jeg lot det ligge og gikk videre ble ALT mye bedre😊

Anonymkode: d305a...964

[AnonymBruker]

Jeg opplevde gaslighting som en del av fysisk og psykisk misshandling. I ettertid sa jeg at det verste med misshandlingen (som også var veldig fysisk voldelig) var at jeg begynte å tvile på min egen virkelighetsoppfattning. Det var ikke før flere år etterpå jeg leste om gaslighting og forsto at det var det jeg beskrev.

Jeg hadde i mange år problemer med å stole på folk, og var veldig paranoid. Min egen mor var bare snill mot meg som en del av et større plot, legen min var i mot meg, etc. Kuttet ut alle vennene mine fordi jeg trodde alle var i mot meg osv.

Brukte mange år på å stole på folk, men tror egentlig ikke jeg noensinne blir helt kvitt spøkelsene. Nå har jeg en stor omgangskrets, er gift og har det veldig bra. Men det skal lite til før paranoiaen slår inn. Om dette er pga. gaslighting alene eller om det er pga. kombinasjonen fysisk/psykisk/seksuell misshandling+gaslighting vet jeg ikke.

Anonymkode: 1161f...b71

[Vampen]

Jeg synes det høres ut som du har kommet et godt stykke på vei TS.  Det er viktig å forstå at man kan være sterk og ellers oppegående, og allikevel oppleve noe slikt. Og basert på det jeg har lest, så stemmer det at godt utviklet empati er en av de kvalitetene som de «går etter». 

Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å ta tiden til hjelp. Husk at det ikke er deg det det er noe galt med, oppsøk den kunnskapen du trenger for å finne ro og bruk tiden på å bygge deg selv opp. Og, ikke minst, hold deg unna eksen. 

Lykke til!  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sammen med en slik i 13 år og vi fikk tilogmed barn sammen. Det første året vi var sammen var han bare snill og god, forutenom at jeg ble gjort noe narr av fra han. Han var på en måte flau over meg og forholdet vårt overfor andre. Han festet mye, og jeg ble enten sittende alene hjemme eller sittende alene ute på fest da han pratet med alle andre enn meg. Jeg ble veldig usikker på meg selv, og ville egentlig forlate ham da. Begynte å fiffe med en annen. Da ble han sjalu og sa at det var meg han ville ha. Vi endte opp med å forlove oss da av alle ting. Man blir jo så blind når man er så innmari glad i noen.

Snill, rolig, staut og omgjengelig ute blant folk. Et monster i hjemmet til tider.

Sakte men sikkert dukket det opp små ting som tilsammen ble store ting, nå når jeg ser tilbake. Et sjalusihelvete uten like. Jeg fikk ikke "lov til" stort, og mistet mye kontakt etterhvert med venner og familie.

Jeg begynte på høyskole 4 timer unna, han hentet meg hjem igjen. Fullførte det første av tre studieår, men med krav om at jeg skulle komme hjem hver helg. Han ringte meg uttallige ganger gjennom dagen i ukene, for å vite hva eller hvem "jeg drev på med". Trodde hele tiden jeg var utro. Jeg orket ikke dette, så flyttet hjem igjen etter det året. Ble gravid og ung mor. Isolert hjemme, men da visste han hvor han hadde meg. Han jobbet ufattelig mye, var lite delaktig i hjemmet. Kun hans venner og familie var viktigst. Alle andre betyd ikke noe, og han fikk meg til å tro at ikke noen likte meg. Negativt og destruktivt levesett.

Han løy ofte, og fikk meg til å lyge også. Også fikk jeg skylden for det. Alt som gikk galt var min feil, at andre oppførte seg dårlig var min feil, om ting ble ødelagt var min feil, om ungene gjorde ditt eller datt var min feil, at ingen ville finne på noe sammen med oss var min feil, jeg ødela visst alt som kunne krype og gå, osv osv.

Jeg begynte på ny høgskole når ungene var 2 og 4 år. 3 timer unna, men kun deltid med ukessamlinger. Fadderuka kom, og han kom etter og lagde et sabla oppstyr ute i det sosiale rom med mange tilskuere. Jeg ble flau og skamfull. Fullførte faktisk disse 4 årene da jeg er sta, men det var et styr uten like.

Da fikk jeg plutselig nok og brøt ut av forholdet. Og da startet det ekte helvete jeg hadde sett for meg kunne skje. Manipulering, trakassering og stygge trusler 1000 ganger om dagen for å få meg til å bli redd og til å bli hos ham. Har ikke ord.

Anonymkode: 4a487...eba

Jeg synes det hørtes ekstremt ut,det du har opplevd. Hvordan går det nå? Takk for at du gjorde meg oppmerksom på begrepet, jeg har forstått at jeg selv er utsatt for det,ikke gjennom forhold ,men annen relasjon..

Anonymkode: da19f...a20

[AnonymBruker]

Opplever dette fra en av mine svigers. Tok 2 år før jeg innså hva hn drev med! 

I starten kom vi godt overens, syns hn var hyggelig og morsom, sosial og virket som om hn ga veldig mye av seg selv til andre. Hn er også litt synlig i media, alle kjenner til hn for hns hobby. Lett for å prate for seg så stiller opp på diverse arrangement innenfor hobby. Virket veldig hjelpsom ovenfor familien jeg ble inkludert i. Roste meg veldig ofte om jeg gjorde noe bra. Så alt i alt en person jeg ble glad for å kjenne.

Så en dag snudde det helt plutselig, merket at hn var veldig av rundt meg, kom ikke i diverse selskap hos oss. Inviterte alt og alle for å feire rundt tall med middag på en ok restaurant. Partneren kom, alle andre kom, men hn måtte rydde i garasjen.. Litt senere kom det brått på med å bli avblåst hardt midt i noe jeg hadde å fortelle til hn. Tenkte for meg selv at det var en dårlig dag, kanskje jeg var for på eller noe. 

Så fortsatte det hver gang jeg åpnet munn i selskap eller andre steder vi møttes. Det ble til at jeg ikke snakket så mye akkurat til den personen, men hn blandet seg inn da jeg snakket med andre også. Kun en veldig sjelden gang som hn var hyggelig med meg så da prøvde jeg å holde meg på temaet hn var hyggelig på før. For da kunne tonen bli hyggeligere, men til neste gang så var hn negativ til det også. 

Så begynte hn å kommentere klær, utseende og vekt. De var på besøk hos vår nabo og jeg gikk ut med søpla iført veldig avslappet klær. "Går du virkelig kledd sånn!!" Andre ganger så var det kommentarer på at jeg spiste for lite, så tynn ut, så trøtt ut, etc. Så ble det til at jeg snakket veldig lite mens hn var der. Andre i svigerfamilien stilte spørsmål om hverdagslige ting så svarte jeg på det, likevel fant hn grunn til å sette meg på plass eller få meg til å holde kjeft. 

Så begynte hn å gå verbalt ut etter samboer også selv om de er i familie. De gangene det har skjedd så har jeg tatt hn på det og beskyttet mannen min litt. Dette har hn mislikt sterkt og bare blitt verre mot oss begge. Jeg har tatt hn i mye stygge ting hvor jeg har ringt hns partner fordi det er nærmeste familie til mannen min, har da tatt opp at vi ikke liker å få sånne ufine sms. Det viste seg at stygge sms er sendt bak partnerens rygg. Så da fikk hn ennå mer i mot meg som tok opp dette. 

Hn har blitt verre og verre ettersom jeg setter ned foten mer. Siste var at jeg ble fysisk fryst ut fra en tur, fordi hn ikke ville ha meg med. Det blir fleipet stygt om dyrene våre og når vi velger å ikke bruke tid med de så blir jo partneren trist. Igjen forsvarer partneren hn så vi kjenner jo at uansett hva vi gjør blir det galt. 

Alt jeg ønsker er en hyggelig tone uansett. Ikke frekke kommentarer til en hver tid. 

Jeg har svart personen med å sette hardt mot hardt. Hn er ikke velkommen hos oss mer, jeg prater aldri til hn, jeg reiser aldri til de, overser alle negative kommentarer og slitsomme vitser. Personen er luft for meg for at jeg skal holde ut det lille vi sees. Det blir ikke bedre, men hn er ikke rundt meg like ofte lengre. Heldigvis forstår samboer meg veldig godt.

Anonymkode: eed5c...223

[miró11]

Jeg synes ikke du bør se på det som negativt at du «tillot» det. På en måte er det positivt, for de går i all hovedsak etter personer med gode karaktertrekk, som personer med mye samvittighet, empati og derunder personer som ikke er dømmmnde og heller tolker ting med godvilje - rett og slett fordi spillet deres ikke fungerer på de som mangler det. Det funker ikke å feks shame en med lite av overnevnte trekk. Det er også slik at de viser en helt annen siden i begynnelsen, en direkte falsk versjon, og da er det ikke så lett å se sånt før man er følelsesmessig investert ved å like den man tror de er. Det kan ta tid å få en selv til å virkelig forstå at den man har vært med og blitt glad i en illusjon. Noen råd for å få en anelse om den nye personen har Terje narsissistiske trekk eller ikke, er: 1.Hvordan vedkommende takler et enkelt nei. Nesten uansett hvor triviell situasjonen er, så liker de ikke et nei, fordi de hater grenser, og det kan utløse en eller annen form for reaksjon. 2. Kjenn på magefølelsen sin - det er faktisk ekstremt viktig. 3. Forsøk å se om personen utrykker medmenneskelig følelser på nå genuin måte! Det er noe er egentlig ikke har, derfor faker er det når er gjør det. På den andre siden har i unormalt lett for å bli sinte, misunnelig, hevngjerrige og lignende. Det er ganske enkelt personer som ikke bryr seg om andre i det hele tatt. (Beklager for fravær av avsnitt. Jeg skriver på mobil). 

Endret 25. juli 2018 av miró11

[AnonymBruker]

On 7/22/2018 at 10:38 AM, AnonymBruker said:

Takk skal du ha. ❤️

Er ikke så redd for utlevering her. Jeg var sint på meg selv etter bruddet at jeg hadde latt han psyke meg ned sånn. Hvordan var det mulig når jeg var så sterk? Jeg har lest at de til fordel finner noen med høy empati, ikke nødvendigvis dårlig selvtilitt.

3 år etter er jeg fremdeles ikke meg selv. Husker han faktisk sa at jeg var en hard nøtt å knekke, jeg sto i mot så lenge jeg klarte. Nå skjønner jeg han mente å knuse meg mentalt. Jeg er åpen som en bok og veldig ærlig og samvittighetsfull. Det er godt å prate med andre som har opplevd å bli knust mentalt. Dette kan ikke sammenlignes med noe jeg har vært borti før.

Det er så mange episoder jeg ville dra fra han. En gang dro han meg etter håret opp en lang trapp og tok kvelertak. Grunnen? Jeg ville dra hjem fra fest og han følte seg fornærmet at jeg hadde sagt det offentlig. Han gråt som en baby dagen etter og lovet gull og grønne skoger. Jeg vurderte å dra fra han når hjertet mitt ble til is av redsel fordi han ble så rasende. Jeg tok han på fersken i å prate med andre damer på sexchat og han hadde mange hemmelige kontoer, alt dette benektet han selv om bevisene var der til spott og spe. Til og med det klarte han å gjøre meg usikker på om han kunne ha rett. Løgnene var overbevisende og romantikken dekket over feil. Han kunne klikke ut av det blå hvis vi en dag hadde restemat fra i går. Det verste jeg ser nå i ettertid er hvordan han klarte å indoktere løgnene sine så gradvis.

Fikk meg til å tvile daglig på hva jeg sa. Fysisk vold var det 5 episoder til, men den psykisk terroren er det verste. Utad likte alle han. Blid, høffelig, oppmerksom og flink til å spre komplimenter rundt seg. Det eneste de nærmeste merket på meg at jeg hadde mistet gradvis gnisten. Isolering var ikke et problem for han å jobbe med fordi vi flyttet 7 timer unna venner og familie.

Han overbeviste meg om at jeg var sykelig sjalu. Jeg har aldri vært veldig sjalu av meg, men med tidligere oppdagelser og at han snudd seg trill rundt for hver flotte dame som gikk fordi, eller glante i senk og blunket-smilte en spesifikk hvor enn vi satt om det var restaurant. Han elsket å se meg reagere og nå ser jeg hvor åpenlyst han prøvde lage MEG til den syke parten. Sa ofte at han synes jeg var blitt tjukk når vi satt ute og rå flørtet med andre i neste sekund. 

En gammel nabo der var en av de som fikk øyene mine opp. Hun så hvem han var og jeg var hos henne flere ganger i uka for å skravle litt og hjelpe med blomster. 

Når jeg flyttet fra han terroriserte han meg og kontaktet min familie og nærmeste venner. Skrev lange dikt nærmest til mamma for å innynde seg tilbake. Jeg ba alle blokke han. Han prøvde alle teknikker i et halvt år. Gråt, truet, fortalte hvor dårlig person jeg var, roste meg opp i skyene og hvor høyt han elsket meg. Han løy om at han hadde kjøpt en forlovelsering til 65k og sendte bilde av ringen annen hver dag. Det var alt fra: fordi du dreit deg ut å er sykelig sjalu kan du ikke få denne. I en annen med samme bilde kunne det være at han elsket meg alt på jord og spilte på det uendelige savnet osv. 

3 år etter og jeg har ny kjæreste som er helt fantastisk, men dessverre har en del av spøkelsene sneket seg inn. Mistenksomhet, å plutselig tro at han ikke elsker meg fordi jeg har fått litt mage, angst, selvtilitt må jeg jobbe opp igjen. Blir raskere sint over ting og jeg har blitt sjalu. Jobber med alt dette. 

Anonymkode: 2a147...8d7

Trist å høre at du har opplevd dette. Jeg har hatt venner som jeg i ettertid mistenker var narsissister, men aldri vært i forhold med en. Anbefaler Frilanserkanalan på Youtube, hun har noen gode audioer.

Kan jeg spørre hva naboen din sa som fikk deg til å skjønne hva som foregikk? 

Anonymkode: 80434...0c1