hvordan finner dere trygghet? (langt)

[aline]

hmm...

jeg fatter ikke hvordan jeg skal finne trygghet til å la ting gå sakte, jeg er ikke vant med å la ting gå sakte, jeg pleier å kaste meg uti ting med armer og bein og alt... går det så går det, går det ikke, så går det ikke, kjedelig men sånt skjer..

nå "dater" jeg en mann som bor ett stykke unna, noe som resulterer i at jeg ikke KAN hoppe i det med armer og bein, har ikke mulighet til å ofte sette meg ned å se ham i øynene og lete etter tryggheten på at han faktisk ER interessert i å bli bedre kjent.

blir tvunget til å ta ting rolig og ikke rase inn i noe forhold.

han har også ett barn, så han er mye opptatt med pappahelger og andre pappadager, noe jeg synes er supert, men også bidrar til at vi får få muligheter til å treffes.

han har i grunnen sagt at han liker meg veldig godt, han har sagt han er sjarmert, han har sagt han vil bli bedre kjent med meg.... (på ulike tidspunkter altså)... og han gir alltid lyd fra seg, vi prates hver dag, han kommer til meg så ofte han har mulighet til...

han sier riktignok sjelden (annet en når jeg spør direkte etter det) at han gleder seg til å se meg, det har han sagt en gang bare, han sier ikke at han savner meg i nærheten.... han sier ikke mye om hva han tenker og føler og også lite om hva han vil.

men det har han egentlig sagt ifra om at er sjenert ovenfor kvinner/jenter og blir litt passiv....

likevel...

jeg blir så slitsomt usikker, jeg fatter jo i utgangspunktet ikke at han interesserer seg for meg, og er litt "nede" om dagen... og da går jeg jo mer eller mindre hele tiden og bare VENTER på at han skal kutte meg ut, enten ved å droppe kontakt, eller ved å sende en melding om at ting ikke funker...

har ingen grunn til å forvente slikt, det er bare meg.

men er dere superselvsikre alle dere andre?

eller bryr dere dere ikke så mye i starten?

hvordan kommer dere igjennom en evt startfase?

Hjelp!! :-(

vet jo at det er meg som har problemet også, og forsøker derfor så godt jeg kan å ikke la ham bli utsatt/plaget av min manglende tro på meg selv i forhold til ham...

[Gjest Bringebær]

Jeg forstår hva du mener. Når det har gjeldt menn, har jeg alltid kastet meg rett ut i det med åpne armer. Har blitt skuffet og såret mange ganger, men føler jeg har flest gode erfaringer. Hvis man alltid skal sette seg ned å tenke over ting går det ofte opp i ingenting.

Jeg forstår godt at du blir usikker av at han ikke sier at han gleder seg til å se deg, savner deg osv, men kanskje han rett og slett ikke er typen til det? Det er jo ikke alle som er det.

Og kanskje du er vant til høre de tingene, få den bekreftelsen?

Men dere prater jo på tlf hver dag, han har jo sagt at han liker deg og han kommer jo til deg hver gang han har mulighet. Jeg tror nok absolutt han mener noe med de tingene, men at han kanskje har lyst til å ta det litt sakte.

Du får bare være tålmodig selv om det er vanskelig!

Lykke til og hold oss oppdatert

[aline]

vi prater ikke så mye på telefon, vi skravler dog mye på nett (msn) hver dag....

og jeg tror nok både han vil ta det rolig + at han er typen til ikke å si så mye om hva han vil og tenker nå som vi jo faktisk ikke er ett par enda...

jeg er nok litt vant til å høre det, men kanskje mest vant til å se det, vant til å ha personen i nærheten og muligheten til å ses ofte. og man SER jo om noen liker å tilbringe tid med deg.... nå ser jeg så sjelden ....

hmm..

finnes ikke tålmodig da....

er tvilling, er vant til å bli superintens når jeg finner noe jeg vil, og tålmodighet er ikke en av mine beste sider.

så det blir til at jeg stadig går å innbiller meg at "nei, dette orker jeg ikke... enklest å kutte bare!!" ... men så VIL jeg jo ikke kutte, JEG vet at jeg vil se om det kan bli noe! det er jeg ikke i tvil om at jeg vil, så da i neste sekund kommer "nei aline, sats alt, risiker å bli såret, da kan du vite etterpå at du ihvertfall prøvde"...

håpløs!

[Gjest Anonymous]

Siden han har et barn, har kan kanskje avsluttet et forhold for ikke så lenge siden?

Kanskje han ikke er klar for å kaste seg inn i et nytt seriøst forhold med en gang? Kanskje han trenger tid for seg selv til å bygge opp igjen livet etter at det har gått galt en gang?

Du skriver ikke så mye om hvilken situasjon han er i, men det virker jo som han liker deg godt. Min første tanke er som sagt at det er hans egen situasjon som gjør at han "bremser" litt

[aline]

det er noen år siden forholdet med moren til barnet hans, tror ikke han har problemer i forhold til det, har vært singel noen år med noen flørter og bekjentskaper etter det.

tror ikke det har noe med at han ønsker å være singel heller egentlig.. ikke slik jeg oppfatter ham ihvertfall.

vanskelig å si altfor mye også, har ikke noe problemer med å utlegge meg selv, men han er ikke meg.

og jeg er rimelig sikker på at det faktisk er hos meg problemet ligger, meg og min mangel på sikkerhet.

[Gjest Litjmæ]

Det er både pluss og minus med avstandsforhold - det blir jo alltid ekstra herlig å treffes, men så blir det også mye tid til å lengte. Jeg skjønner godt at du gjerne vil høre at han savner deg og gleder seg til å treffes. Men som både du og andre sier, det kan jo hende at han bare ikke er typen til å si sånt, kanskje han tror at det er "implied" og selvsagt. Hva sier han om du sier at du savner han, eller gleder deg til å treffes da?

Uansett - strekk på ryggen og tro litt på deg selv vennen - du er topp!

[aline]

når jeg sier jeg gleder meg til å treffe ham, og savner å ha ham i nærheten, så bare smiler han stort....

men vi er forskjellige sånn... han er nok mer typen til å ta ting med ro og faktisk tenke over ting før han gjør noe... det er ikke jeg. :oops:

selv om jeg skulle ønske jeg var det av og til.

*strekker seg lydig og forsøker å finne litt tro å meg selv*

prøver! gjør virkelig det.

[Sander]

Skjønner hva du mener.... Det er ikke lett å finne trygghet når du søker den. Det å ha trygghet og det å ikke lete etter den er to sider av samme sak. Så hvis du kan utfordre deg selv litt på å gi avkall på tryggheten, så kanskje du klarer å lure litt av den inn bakveien. Litt fandenivoldskhet eller en god porsjon flegma, men dette ligger muligens ikke for deg.

Hvis jeg var i ditt sted, ville jeg ha funnet min trygghet i at jeg visste at dette var noe jeg ville gå for. For det første styrker det selvfølelsen at du vet hva du vil. Jeg tipper dessuten at noe av årsaken til at du er interessert, er at systemet ditt har oppfattet noen signaler fra ham som er til å stole på. Men det viktigste av alt er at du faktisk har integriteten din i behold her, og det kan du gjerne minne deg selv på. Og sett pris på det dere har på gang uansett!

[aline]

takk Sander!!

jeg skal virkelig hente frem tryggheten fra at jeg faktisk vet at dette er noe jeg vil!

du kom med noen vinklinger jeg ikke har tenkt på, takk skal du ha!

[Caramba]

Husk at det er DEG han chatter med på MSM, det er DEG han kommer på besøk til. Det er en grunn til det, så han liker deg helt sikkert veldig godt. De gangene jeg har stresset veldig i starten, så har det ikke alltid endt så bra tilslutt. Prøv heller og len deg litt tilbake, og NYT denne spennende perioden, nå når alt er nytt og usikkert.

Tenk heller at hvorfor skulle han ikke like deg? Du er en flott og oppegående jente, han burde prise seg lykkelig over å få muligheten til å treffe deg. Si det til deg selv i speilet så ofte som trengs, he he

OK, jeg ække noen ekspert.......

[aline]

...

Tenk heller at hvorfor skulle han ikke like deg? Du er en flott og oppegående jente, han burde prise seg lykkelig over å få muligheten til å treffe deg. Si det til deg selv i speilet så ofte som trengs, he he

OK, jeg ække noen ekspert.......

prøver å manipulere meg selv ja, så prøver å konse på hvor flott jeg er!! får jeg meg selv til å tro på det, så kanskje det er lettere å tro at han ser noe der og?

[Gjest Bhsiltsk]

Når man ikke er helt på topp, får man slike tanker som en slags selvforsvar. Man luller seg inn i disse negative tankene som for å forberede seg på verdens undergang (som det jo ville vært om Mannen plutselig viste seg å være drittsekk, f.eks).

Startfasen i alle forhold, det være seg venner, arbeid, kjærester, det meste - er preget av usikkerhet nettopp fordi det er nytt og ukjent og man har ikke de holdepunktene man trenger for å føle seg trygg.

Tryggheten kommer med tiden, og man MÅ være tålmodig. Eller i alle fall prøve å være tålmodig.

Avstandsforhold er pyton, uansett. Slik er det bare. Man får lyst til å ikke gi slipp når Han først er der, og spørre og grave og få bekreftelser på det ene og det andre. Hvertfall var jeg slik. Bekreftelser trenger alle, og det er IKKE det samme å få det skriftlig som å høre og se Ham si de samme tingene.

De færreste er vel superselvsikre i begynnelsen? Jeg har aldri vært det, i alle fall. :oops: Man kommer gjennom den sekund for sekund for sekund for sekund...

[Gjest Embla s]

Er det ikke alltid slik i starten da, at etterhvert som man blir mer og mer forelsket, blir man mer og mer usikker på om den andre "er der", om han mener alvor, om han pluttselig kommer til å gjøre det slutt, om det at han hørtes sliten ut i stemmen egentlig betyr at han syns jeg er kjedelig, etc.?

Så dumt at det skal være sånn, for nyforelska-perioden får man jo ikke tilbake.. Ødelegger en del at man skal gå rundt og bekymre seg istedenfor å nyyyyte å være forelska..

Uansett, lykke til, Aline! Du får se deg selv i speilet og si til deg selv at du er fantastisk hver morgen!

[aline]

takk, ja og det er pyton med avstand!!!

er fremdeles usikker, selv om vi har snakket om det og jeg VET han er interessert... pokkers greier!! :-?

men men... får vel bare se.

[smidja]

[Gjest ¤Humlen¤]

Aline: hvor mye avstand er det snakk om?

[aline]

meg og avstander, men det tar ca 3-4 timer med bil mellom oss tror jeg.

buss tar mellom fire og seks timer etter hva jeg har fått med meg.

[Gjest ¤Humlen¤]

ja, det var litt avstand det. Hvor ofte sees dere da?

[aline]

tja.. vi er ikke "sammen" engang, så vi har vel sett hverandre ca to-tre ganger mnd.

men det er skikkelig pyton.... :-(

jeg takler svært dårlig dette!!

man AAAANER jo ikke!!

han kan jo si ditt og datt, men jeg SER ham jo ikke, og blir fryktelig usikker.

har akkurat for øyeblikket mest lyst til å drite i hele bekjentskapet!! selv om jeg vet at jeg egentlig ikke vil det, men guuuud det er så vondt å være så usikker!!

blir så splittet, ene delen av meg VET jo at det aldri kommer til å gå, at jeg ikke er spennende nok, at jeg ikke er bra nok.... og at han kommer til å glemme hele meg bare fordi jeg ikke er der....

også sitter den andre delen av meg og minner meg på at han faktisk vil dette, og at jeg er bra nok...

men akkurat nå er dessverre den delen av meg som er pessimist den sterkeste...

og det er vondt!

[Gjest ¤Humlen¤]

uff

Men jeg kan iallefall si deg at det er mange som ikke föler trygghet i den förste delen av ett bekjentskap. Men det er forferdelig og ikke vite.. hm :-?

Gi deg selv litt mer tid.., så mye du selv kjenner er ok. Hvor lenge har du gått og värt usikker?

Hvor lenge har dere kjent hverandre.. :-?