Gå til innhold

Jeg er så glad, men føler jeg burde være glad i noen


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er veldig mye alene og har fått mange rare tanker, prater med meg selv, lever i min egen verden osv. Bruker mye tid på internett siden jeg ikke har noen venner. Det høres kanskje trist ut, men jeg har det veldig fint. Noen ganger har jeg det så fint at jeg får et slags behov for å si «jeg er så glad i deg», ut av det blå liksom. «Jeg er glad i deg», fordi jeg er full av kjærlighet til øyeblikket som gjør meg glad, men på en rar måte føles det litt amputert, at jeg burde hatt noen å slenge armene rundt å ai «jeg er glad i deg» til, uten at jeg egentlig trenger selskapet. Flere som opplever noe lignende? 

Anonymkode: 68cb4...a8e

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig mye alene og har fått mange rare tanker, prater med meg selv, lever i min egen verden osv. Bruker mye tid på internett siden jeg ikke har noen venner. Det høres kanskje trist ut, men jeg har det veldig fint. Noen ganger har jeg det så fint at jeg får et slags behov for å si «jeg er så glad i deg», ut av det blå liksom. «Jeg er glad i deg», fordi jeg er full av kjærlighet til øyeblikket som gjør meg glad, men på en rar måte føles det litt amputert, at jeg burde hatt noen å slenge armene rundt å ai «jeg er glad i deg» til, uten at jeg egentlig trenger selskapet. Flere som opplever noe lignende? 

Anonymkode: 68cb4...a8e

Jeg har ikke opplevd lignende, men jeg tar gjerne i mot en klem :klem:

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet

Ønsker du deg venner da? Ordentlige venner eller brevvenner eller nettvenner/chat-venner?

Anonymkode: c2513...d69

Skrevet (endret)
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig mye alene og har fått mange rare tanker, prater med meg selv, lever i min egen verden osv. Bruker mye tid på internett siden jeg ikke har noen venner. Det høres kanskje trist ut, men jeg har det veldig fint. Noen ganger har jeg det så fint at jeg får et slags behov for å si «jeg er så glad i deg», ut av det blå liksom. «Jeg er glad i deg», fordi jeg er full av kjærlighet til øyeblikket som gjør meg glad, men på en rar måte føles det litt amputert, at jeg burde hatt noen å slenge armene rundt å ai «jeg er glad i deg» til, uten at jeg egentlig trenger selskapet. Flere som opplever noe lignende? 

Anonymkode: 68cb4...a8e

Herregud, trodde du overvåket meg med noe der. På de første, spesielt at det han høres trist ut men at jeg har det veldig fint. Folk ser ikke ut til å tenke slik når jeg forteller lærere, de synes synd på meg. Men jeg bryr meg egt ikke, de brude ikke det heller. Jeg koser meg. Men akkkuat i min sistavsjon akkurat nå er litt annerledes. Har det bra, men uknow, problemer med meg selv. Jeg føler ikke jeg trenger noen venner heller, så der er jeg ikke enig. Hadde sagt ja om jeg kunne trylle frem personligheter og venner da (((: akkurat pp den måten jeg vil de skal være.

Endret av Nera
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du deg venner da? Ordentlige venner eller brevvenner eller nettvenner/chat-venner?

Anonymkode: c2513...d69

Nei, jeg blir alltid skuffet, fordi mennesker sier at de ikke kan leve uten venner, og at det er trist å være helt alene. Etterhvert begynner jeg å tro dem, og prøver å være litt sosial, men hvor rart det enn måtte virke, så viser det seg hver gang at jeg ikke hadde behov for det likevel. Det er bare denne rare «jeg er glad i deg»-følelsen jeg får.

Anonymkode: 68cb4...a8e

AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, Nera skrev:

Herregud, trodde du overvåket meg med noe der. På de første, spesielt at det han høres trist ut men at jeg har det veldig fint. Folk ser ikke ut til å tenke slik når jeg forteller lærere, de synes synd på meg. Men jeg bryr meg egt ikke, de brude ikke det heller. Jeg koser meg. Men akkkuat i min sistavsjon akkurat nå er litt annerledes. Har det bra, men uknow, problemer med meg selv. Jeg føler ikke jeg trenger noen venner heller, så der er jeg ikke enig. Hadde sagt ja om jeg kunne trylle frem personligheter og venner da (((: akkurat pp den måten jeg vil de skal være.

Har det veldig fint alene jeg :)

Anonymkode: 68cb4...a8e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg blir alltid skuffet, fordi mennesker sier at de ikke kan leve uten venner, og at det er trist å være helt alene. Etterhvert begynner jeg å tro dem, og prøver å være litt sosial, men hvor rart det enn måtte virke, så viser det seg hver gang at jeg ikke hadde behov for det likevel. Det er bare denne rare «jeg er glad i deg»-følelsen jeg får.

Anonymkode: 68cb4...a8e

Ok. Selv om du ikke ønsker venner, kanskje det hadde vært fint for deg å ha noen mennesker   i livet ditt som du kontakter når du føler for det og du har lyst til å dele av alt det gode som du føler (enten ved å si at du er glad i de, gi en klem eller gjøre noe for de)?

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Selv om du ikke ønsker venner, kanskje det hadde vært fint for deg å ha noen mennesker   i livet ditt som du kontakter når du føler for det og du har lyst til å dele av alt det gode som du føler (enten ved å si at du er glad i de, gi en klem eller gjøre noe for de)?

Anonymkode: c2513...d69

Jeg tror kanskje det er et lite savn, men jeg er så redd for å bli ledd av eller skremme noen fordi jeg aldri har hatt ordentlige forhold til noen og ikke vet hvordan det ska være.

Anonymkode: 68cb4...a8e

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje det er et lite savn, men jeg er så redd for å bli ledd av eller skremme noen fordi jeg aldri har hatt ordentlige forhold til noen og ikke vet hvordan det ska være.

Anonymkode: 68cb4...a8e

Det er leit at du er redd for det som du forteller om. Kunne du tenkt deg å ha en støttekontakt  til å begynne med, for å ha et menneske  du kan være trygg på og som du øve deg på å være sosial sammen med? Du kan søke om støttekontakt gjennom NAV.  Det finnes også organisasjoner (Røde kors feks) som har besøksvenner.

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje det er et lite savn, men jeg er så redd for å bli ledd av eller skremme noen fordi jeg aldri har hatt ordentlige forhold til noen og ikke vet hvordan det ska være.

Anonymkode: 68cb4...a8e

Du kan også ta  opp dette med fastlegen, slik at  legen kan skrive et vedlegg til en søknad om støttekontakt, om du bestemmer deg for det.

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet

Ofte er det lang ventetid for å få støttekontakt, da det i mange kommuner er for få støttekontakter. For å være støttekontakt er det ikke krav om utdannelse. En del studenter er støttekontakter.
En annen mulighet er å søke til NAV om å få en sosionom, en vernepleier eller en psykiatrisk sykepleier å snakke med jevnlig (feks 1 gang pr  uke). Fastlegen din kan informere deg om tilbudet  og også skrive vedlegg til en slik søknad, om du ønsker det. Du  kan også få  hjelp av fastlegen med å skrive en slik søknad.

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ofte er det lang ventetid for å få støttekontakt, da det i mange kommuner er for få støttekontakter. For å være støttekontakt er det ikke krav om utdannelse. En del studenter er støttekontakter.
En annen mulighet er å søke til NAV om å få en sosionom, en vernepleier eller en psykiatrisk sykepleier å snakke med jevnlig (feks 1 gang pr  uke). Fastlegen din kan informere deg om tilbudet  og også skrive vedlegg til en slik søknad, om du ønsker det. Du  kan også få  hjelp av fastlegen med å skrive en slik søknad.

Anonymkode: c2513...d69

Men da vil det være jobben deres og jeg vil føle meg under dem eller som en pasient. Det vil ikke føles ekte, bare stusselig. Det vil sette meg i en bås jeg ikke vil være i, som kanskje kan få andre til å ta avstand fra meg fordi jeg er en «trengende». 

Anonymkode: 68cb4...a8e

AnonymBruker
Skrevet

Har du en slik støttekontakt?

Anonymkode: 68cb4...a8e

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da vil det være jobben deres og jeg vil føle meg under dem eller som en pasient. Det vil ikke føles ekte, bare stusselig. Det vil sette meg i en bås jeg ikke vil være i, som kanskje kan få andre til å ta avstand fra meg fordi jeg er en «trengende». 

Anonymkode: 68cb4...a8e

Jeg forstår deg og dine tanker om det. Hvorfor skulle andre ta avstand fra deg? Ingen trenger å vite at denne personen jobber for deg. De har taushetsplikt. Om du velger å søke  om slik hjelp, så er det  jo bare for en periode. Mange mennesker tar i mot slik hjelp i perioder i livet. Tenk på det i alle fall. Og eventuelt diskuter det med legen din. 

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du en slik støttekontakt?

Anonymkode: 68cb4...a8e

Jeg har hatt en sosionom (gjennom NAV) å snakke med i en periode når jeg hadde det vanskelig. Jeg syntes ikke at det var noe negativt i å ha en slik ordning. Du bestemmer hva dere skal gjøre og hva dere skal snakke om. Man kan feks gå turer sammen eller bare sitte å prate, eller gjøre noe annet som du har lyst til. 

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig mye alene og har fått mange rare tanker, prater med meg selv, lever i min egen verden osv. Bruker mye tid på internett siden jeg ikke har noen venner. Det høres kanskje trist ut, men jeg har det veldig fint. Noen ganger har jeg det så fint at jeg får et slags behov for å si «jeg er så glad i deg», ut av det blå liksom. «Jeg er glad i deg», fordi jeg er full av kjærlighet til øyeblikket som gjør meg glad, men på en rar måte føles det litt amputert, at jeg burde hatt noen å slenge armene rundt å ai «jeg er glad i deg» til, uten at jeg egentlig trenger selskapet. Flere som opplever noe lignende? 

Anonymkode: 68cb4...a8e

Hei. Jeg må sove nå. Jeg ønsker deg alt godt og jeg håper at du snart får det du savner i livet ditt :klem:

Anonymkode: c2513...d69

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje det er flere som har svar til deg ts, og som kan dele av sine erfaringer?

Anonymkode: c2513...d69

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...