Jeg skjønner meg ikke på sykepleiere

[AnonymBruker]

Det er ikke mange yrker i Norge som klarer å snike seg unna arbeidsmiljølov, og som misbruker vikariater og lave stillingsprosenter, slik som kommunale og statlige arbeidsgivere gjør. Tilbud av deltidsarbeid med under 10-prosent stillinger, jobb utenfor vanlig arbeidstid, jobb på kort varsel, beordring, skiftende turnuser med hyppig bytte av kveld- dag- og nattarbeide, ikke faste stillinger (staten snor seg gjerne unna sine egne lover), til tider vold, tungt arbeide, blir syndebukker for ting de ikke kan noe for osv.

De blir utsatt for intens overvåkning, hjernevask og holdningsmanipulering. De aksepterer at de ikke eier yrket sitt, men bare har det på utlån, og at de kan miste det hvis de bruker dop, stjeler dop, eller får helt vanlige psykiske sykdommer som gjør dem uegnet for yrket. Av den grunn får heller ikke sykepleiere helsetjenester resten av folket nyter godt av, fordi de må frykte å oppsøke psykolog eller psykiater - da staten har gitt disse tjenestene en dobbeltfunksjon som både hjelper og angiver.

De får mindre status enn andre mennesker de jobber tett på, og de har ingen karrierestige, utover at de akkurat i Norge kan forsøke å klatre i et system hvor de ikke har noen forutsetninger for å gjøre jobben godt, null økonomisk kompetanse, ikke er de leger, og ikke er de fødte ledere, slik at de mest manipulerende og taktiske (samt de som puler taktisk) er de som klatrer i hierarkiet.

Dessuten må jobben føles meningsløst. Flesteparten av de som de jobber med, er så gamle at de kun utgjør en utgift for samfunnet. Det betyr at jo bedre de gjør jobben, jo mer kaster man bort penger og ressurser som kunne gått på de menneskene som kan bringe samfunnet videre.

Jeg finner ingen forklaring på hvorfor mennesker blir sykepleiere. Hverken innenfor:

Penger

Status

Mening

Frynsegoder

Arbeidsbetingelser

Respekt.

- Er eneste grunnen til at damer (det er jo nesten bare damer) velger å bli sykepleiere, at de er for dumme, og ikke har noen gode alternativer?

Anonymkode: bd47f...4f4

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg...vet hvordan det er å være så sint at man har lyst til å sprekke, men det fører ikke noe godt med seg å la det gå utover andre. Det er virkelig en forjævlig tilstand å være i og håper du får det bedre med deg selv og kan finne lys i mørket.

Anonymkode: 0e6e1...cd1

[AnonymBruker]

Tror du ungdommer på 18/ 19 vet dette? Når man er så ung tror man fortsatt at det ikke finnes korrupsjon i Norge eller at mennesker er utspekulerte og egoistiske. Man kjøper propogandaen der mennesker er snille og der man kan bli man vil om man forsøker hardt nok. 

De som blir sykepleiere er sannsynligvis ofte unge jenter som har omsorg for andre og ønsker hjelpe dem, samt de tror kvinner har en medfødt evne til omsorg der det er naturlig å bli god som sykepleier. De er nok litt naive og blåøyde, men forstår raskt at ting ikke er som de har blitt fortalt siden de var små "prinsesser".

Dette handler ikke om å være dum, det handler om at 90% (inkludert deg selv, ts) tror på kulturen og holdningene man vokser opp i, i Norge. Jeg kan garantyere deg, ts, at du har verdier eller holdninger som er feil, men som du har fordi du vokste opp i Norge. Mennesker er veldig lett å lure og la seg hjernevaske. 

Uansett, vi burde absolutt ikke skylde og kjefte på sykepleiere, vi burde absolutt kjempe for at de hever sin status og lønn, for det er et viktig, utakknemlig drittyrke

Anonymkode: 6b345...779

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange yrker i Norge som klarer å snike seg unna arbeidsmiljølov, og som misbruker vikariater og lave stillingsprosenter, slik som kommunale og statlige arbeidsgivere gjør. Tilbud av deltidsarbeid med under 10-prosent stillinger, jobb utenfor vanlig arbeidstid, jobb på kort varsel, beordring, skiftende turnuser med hyppig bytte av kveld- dag- og nattarbeide, ikke faste stillinger (staten snor seg gjerne unna sine egne lover), til tider vold, tungt arbeide, blir syndebukker for ting de ikke kan noe for osv.

 

De blir utsatt for intens overvåkning, hjernevask og holdningsmanipulering. De aksepterer at de ikke eier yrket sitt, men bare har det på utlån, og at de kan miste det hvis de bruker dop, stjeler dop, eller får helt vanlige psykiske sykdommer som gjør dem uegnet for yrket. Av den grunn får heller ikke sykepleiere helsetjenester resten av folket nyter godt av, fordi de må frykte å oppsøke psykolog eller psykiater - da staten har gitt disse tjenestene en dobbeltfunksjon som både hjelper og angiver.

De får mindre status enn andre mennesker de jobber tett på, og de har ingen karrierestige, utover at de akkurat i Norge kan forsøke å klatre i et system hvor de ikke har noen forutsetninger for å gjøre jobben godt, null økonomisk kompetanse, ikke er de leger, og ikke er de fødte ledere, slik at de mest manipulerende og taktiske (samt de som puler taktisk) er de som klatrer i hierarkiet.

Dessuten må jobben føles meningsløst. Flesteparten av de som de jobber med, er så gamle at de kun utgjør en utgift for samfunnet. Det betyr at jo bedre de gjør jobben, jo mer kaster man bort penger og ressurser som kunne gått på de menneskene som kan bringe samfunnet videre.

Først og fremst, man mister ikke autorisasjonen fordi man har en psykisk lidelse. Det skal MYE til for å miste det pga. en psykisk lidelse og sykdom, så man skal ikke være redd for å oppsøke helsehjelp kun pga. stillingen sin. 

For det andre, inntrykket mitt før var at de som ble sykepleiere var enten veldig interessert i arbeidsoppgavene ELLER de kom ikke inn på noe annet. Denne trenden har begynt å snu seg de siste 3-4 årene da snittet til sykepleien på mange steder i landet er like høyt som jus. Nå er det også folk som før i tiden hadde kanskje valgt juss eller ingeniør, men som nå velger sykepleien fordi jobbutsiktene er så gode. 

 

Så nei, jeg tror ikke at vi velger dette yrket fordi vi er dumme. Vi velger det fordi det er trygt, det gir jobb relativt raskt og kanskje begynner det å ligge litt prestisje i det? (det er det jeg begynner å få inntrykket av 😛 ) Også har dette typisk vært et kvinnedominert yrket og det er ikke noe galt i at vi velger noe basert på hva som har vært tradisjonen - menn gjør det hele tiden.

Det e derimot sant at vi får minst status av alle i helsevesenet, men det kommer an på hvilken spesialisering man har. Er man kun sykepleier med grunnutdanning så vil man kanskje ikke bli tatt like seriøst i vurderingene sine som om hvis man er en anestesisykepleier. 

 

 

 

Anonymkode: 08618...770

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange yrker i Norge som klarer å snike seg unna arbeidsmiljølov, og som misbruker vikariater og lave stillingsprosenter, slik som kommunale og statlige arbeidsgivere gjør. Tilbud av deltidsarbeid med under 10-prosent stillinger, jobb utenfor vanlig arbeidstid, jobb på kort varsel, beordring, skiftende turnuser med hyppig bytte av kveld- dag- og nattarbeide, ikke faste stillinger (staten snor seg gjerne unna sine egne lover), til tider vold, tungt arbeide, blir syndebukker for ting de ikke kan noe for osv.

De blir utsatt for intens overvåkning, hjernevask og holdningsmanipulering. De aksepterer at de ikke eier yrket sitt, men bare har det på utlån, og at de kan miste det hvis de bruker dop, stjeler dop, eller får helt vanlige psykiske sykdommer som gjør dem uegnet for yrket. Av den grunn får heller ikke sykepleiere helsetjenester resten av folket nyter godt av, fordi de må frykte å oppsøke psykolog eller psykiater - da staten har gitt disse tjenestene en dobbeltfunksjon som både hjelper og angiver.

De får mindre status enn andre mennesker de jobber tett på, og de har ingen karrierestige, utover at de akkurat i Norge kan forsøke å klatre i et system hvor de ikke har noen forutsetninger for å gjøre jobben godt, null økonomisk kompetanse, ikke er de leger, og ikke er de fødte ledere, slik at de mest manipulerende og taktiske (samt de som puler taktisk) er de som klatrer i hierarkiet.

Dessuten må jobben føles meningsløst. Flesteparten av de som de jobber med, er så gamle at de kun utgjør en utgift for samfunnet. Det betyr at jo bedre de gjør jobben, jo mer kaster man bort penger og ressurser som kunne gått på de menneskene som kan bringe samfunnet videre.

Jeg finner ingen forklaring på hvorfor mennesker blir sykepleiere. Hverken innenfor:

Penger

Status

Mening

Frynsegoder

Arbeidsbetingelser

Respekt.

- Er eneste grunnen til at damer (det er jo nesten bare damer) velger å bli sykepleiere, at de er for dumme, og ikke har noen gode alternativer?

Anonymkode: bd47f...4f4

Hjelpe meg for en tirade av sure oppgulp og patetisk møl !  

Anonymkode: 06f17...941

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst, man mister ikke autorisasjonen fordi man har en psykisk lidelse. Det skal MYE til for å miste det pga. en psykisk lidelse og sykdom, så man skal ikke være redd for å oppsøke helsehjelp kun pga. stillingen sin. 

For det andre, inntrykket mitt før var at de som ble sykepleiere var enten veldig interessert i arbeidsoppgavene ELLER de kom ikke inn på noe annet. Denne trenden har begynt å snu seg de siste 3-4 årene da snittet til sykepleien på mange steder i landet er like høyt som jus. Nå er det også folk som før i tiden hadde kanskje valgt juss eller ingeniør, men som nå velger sykepleien fordi jobbutsiktene er så gode. 

 

Så nei, jeg tror ikke at vi velger dette yrket fordi vi er dumme. Vi velger det fordi det er trygt, det gir jobb relativt raskt og kanskje begynner det å ligge litt prestisje i det? (det er det jeg begynner å få inntrykket av 😛 ) Også har dette typisk vært et kvinnedominert yrket og det er ikke noe galt i at vi velger noe basert på hva som har vært tradisjonen - menn gjør det hele tiden.

Det e derimot sant at vi får minst status av alle i helsevesenet, men det kommer an på hvilken spesialisering man har. Er man kun sykepleier med grunnutdanning så vil man kanskje ikke bli tatt like seriøst i vurderingene sine som om hvis man er en anestesisykepleier. 

 

 

 

Anonymkode: 08618...770

Dette er ikke riktig. Man er som sykepleier en naturlig leder (derfor er også ledelse blitt en del av studiet, fordi klinisk kompetanse og organisatorisk kompetanse gir grunnlag for klinisk ledelse, og klinisk kompetanse er særdeles viktig for f.eks en avdelingsleder for å kunne forstå at visse pasientgrupper trenger mer ressurser enn andre eller hvor risikoene ligger for fragmentering osv) og som sykepleier uten å være i en lederstilling så delegerer man arbeidsoppgaver for hjelpepleiere og assistenter. Man har dermed langt i fra "lavest status". Der jeg jobber er det forøvrig ingen forskjell i statusen for assistenter, sykepleiere og leder. Vi jobber sammen med ulik kompetanse for å nå et felles mål; å hjelpe pasientene til å enten bli friske eller dersom det ikke er mulig gi en god avslutning på livet. 

Anonymkode: d573a...c60

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og visste ikke dette da jeg ble det. Hater og være det og vil bytte yrke ASAP! Og tro meg, jeg er ikke alene... 

Anonymkode: 7931e...a88

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke riktig. Man er som sykepleier en naturlig leder (derfor er også ledelse blitt en del av studiet, fordi klinisk kompetanse og organisatorisk kompetanse gir grunnlag for klinisk ledelse, og klinisk kompetanse er særdeles viktig for f.eks en avdelingsleder for å kunne forstå at visse pasientgrupper trenger mer ressurser enn andre eller hvor risikoene ligger for fragmentering osv) og som sykepleier uten å være i en lederstilling så delegerer man arbeidsoppgaver for hjelpepleiere og assistenter. Man har dermed langt i fra "lavest status". Der jeg jobber er det forøvrig ingen forskjell i statusen for assistenter, sykepleiere og leder. Vi jobber sammen med ulik kompetanse for å nå et felles mål; å hjelpe pasientene til å enten bli friske eller dersom det ikke er mulig gi en god avslutning på livet. 

Anonymkode: d573a...c60

Fit. Ledger, psykologer, fysio osv så har vi lavest status....syntes jeg da.

Anonymkode: 08618...770

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fit. Ledger, psykologer, fysio osv så har vi lavest status....syntes jeg da.

Anonymkode: 08618...770

Fit? Jeg jobber ikke med psykologer og en fysioterapeut har i grunnen like lang utdanning som meg, så jeg forstår ikke denne tankegangen. Igjen er det ikke forskjell i status der jeg jobber. Vi stiller på lik linje med kompetanse på ulike ting som tilsammen gir en helhetlig behandling. 

Anonymkode: d573a...c60

[Knirke]

Jeg tror at jenter velger sykepleien fordi de har familie og/eller venner som er sykepleiere, og dermed blir det et naturlig valg uten at de har vurdert spesielt mange andre alternativer. De har hørt fra mor, tante eller bestemor at sykepleie er et passende yrke for kvinner, fordi i deres generasjon ble ikke kvinner ingeniører, mekanikere, sjøfolk etc. Selvrealisering, rikdom og status var aldri noe tema, fordi det har tradisjonelt vært mannens domene. Å ha omsorg for andre er liksom en grunnleggende verdi som alle kvinner med respekt for seg selv har, og ved å gjøre det til et yrke beviser man for omverdenen at man er en skikkelig «kjerringemne». 

Når man er 18-19 år gammel har man lite innsikt i arbeidslivet, og man kjenner ikke til mer enn en brøkdel av alle yrker som finnes der ute. Man har gjerne hørt andre si «jeg ønsker å jobbe med mennesker», og så tenker man at ja, å jobbe med mennesker høres veldig voksent og ansvarsfullt ut, og da er helsevesenet  sikkert et lurt valg. Legg til at flertallet har for dårlige karakterer til å komme inn på medisin, og dessuten synes 6 år på skole er altfor lenge. 

Man får også høre at jobb i det offentlige er «trygt» og at sykepleierjobbene blir kastet etter deg etter studiene (at det er kjipe deltidsstillinger er det ingen som nevner). Lønn blir ikke sett på som et problem, siden de fleste 19-åringer synes alt over 10.000 kr utbetalt i måneden er dritmye penger.

 

Endret 20. juli 2018 av Knirke

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg tror at jenter velger sykepleien fordi de har familie og/eller venner som er sykepleiere, og dermed blir det et naturlig valg uten at de har vurdert spesielt mange andre alternativer. De har hørt fra mor, tante eller bestemor at sykepleie er et passende yrke for kvinner, fordi i deres generasjon ble ikke kvinner ingeniører, mekanikere, sjøfolk etc. Selvrealisering, penger og status var aldri noe tema for kvinner, fordi det har tradisjonelt vært mannens domene. Å ha omsorg for andre er liksom en grunnleggende verdi som alle kvinner med respekt for seg selv har, og ved å gjøre det til et yrke beviser man for omverdenen at man er en skikkelig «kjerringemne». 

Når man er 18-19 år gammel har man lite innsikt i arbeidslivet, og man kjenner ikke til mer enn en brøkdel av alle yrker som finnes der ute. Man har gjerne hørt andre si «jeg ønsker å jobbe med mennesker», og så tenker man at ja, å jobbe med mennesker høres veldig voksent og ansvarsfullt ut, og da er helsevesenet  sikkert et lurt valg. Legg til at flertallet har for dårlige karakterer til å komme inn på medisin, og dessuten synes 6 år på skole er altfor lenge. 

Man får også høre at jobb i det offentlige er «trygt» og at sykepleierjobbene blir kastet etter deg etter studiene (at det er kjipe deltidsstillinger er det ingen som nevner). Lønn blir ikke sett på som et problem, siden de fleste 19-åringer synes alt over 10.000 kr utbetalt i måneden er dritmye penger.

 

Hva er dette for noe svada? Man velger sykepleien fordi det er et spennende yrke, ikke fordi noen andre har sagt at man skal velge det. Og hva er greia med å tro at man velger sykepleie fordi man ikke kom inn på medisin? Tenker du det samme om en som har valgt økonomi hadde valgt siving i bygg om hun kunne? Fordi så forskjellig er yrket til en sykepleier og en lege om man sammenligner disse. 

Jeg tjener som nyutdannet sykepleier rundt 600.000 i året før skatt fordi jeg jobber litt mer enn 100%. Så 10.000 i måneden my ass. 

Anonymkode: d573a...c60

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange yrker i Norge som klarer å snike seg unna arbeidsmiljølov, og som misbruker vikariater og lave stillingsprosenter, slik som kommunale og statlige arbeidsgivere gjør. Tilbud av deltidsarbeid med under 10-prosent stillinger, jobb utenfor vanlig arbeidstid, jobb på kort varsel, beordring, skiftende turnuser med hyppig bytte av kveld- dag- og nattarbeide, ikke faste stillinger (staten snor seg gjerne unna sine egne lover), til tider vold, tungt arbeide, blir syndebukker for ting de ikke kan noe for osv.

De blir utsatt for intens overvåkning, hjernevask og holdningsmanipulering. De aksepterer at de ikke eier yrket sitt, men bare har det på utlån, og at de kan miste det hvis de bruker dop, stjeler dop, eller får helt vanlige psykiske sykdommer som gjør dem uegnet for yrket. Av den grunn får heller ikke sykepleiere helsetjenester resten av folket nyter godt av, fordi de må frykte å oppsøke psykolog eller psykiater - da staten har gitt disse tjenestene en dobbeltfunksjon som både hjelper og angiver.

De får mindre status enn andre mennesker de jobber tett på, og de har ingen karrierestige, utover at de akkurat i Norge kan forsøke å klatre i et system hvor de ikke har noen forutsetninger for å gjøre jobben godt, null økonomisk kompetanse, ikke er de leger, og ikke er de fødte ledere, slik at de mest manipulerende og taktiske (samt de som puler taktisk) er de som klatrer i hierarkiet.

Dessuten må jobben føles meningsløst. Flesteparten av de som de jobber med, er så gamle at de kun utgjør en utgift for samfunnet. Det betyr at jo bedre de gjør jobben, jo mer kaster man bort penger og ressurser som kunne gått på de menneskene som kan bringe samfunnet videre.

Jeg finner ingen forklaring på hvorfor mennesker blir sykepleiere. Hverken innenfor:

Penger

Status

Mening

Frynsegoder

Arbeidsbetingelser

Respekt.

- Er eneste grunnen til at damer (det er jo nesten bare damer) velger å bli sykepleiere, at de er for dumme, og ikke har noen gode alternativer?

Anonymkode: bd47f...4f4

Kan til en viss grad være enig i at sykepleiere ikke lenger har samme status som tidligere. Man ser ikke lenger opp til dem, og har ikke lenger samme respekten som for noen år siden. Nå gjør jo hjelpepleiere, helsefagarbeidere og til en viss grad også assistenter nesten samme jobben som sykepleierne. 

En sykepleier kan miste autorisasjonen sin, men tror ikke at sykepleierne kan miste den ved å oppsøke psykolog. Sykepleiere er mennesker som deg og meg og kan også få sykdom og andre lidelser. Jeg vet om ei sykepleier som mistet autorisasjonen for å ha innledet sexuelt forhold med bruker. Ikke bare en gang, men to ganger. Hun fikk tilbake autorisasjonen etter etpar år begge gangene. Den siste gangen lovet hun at det ikke skulle skje igjen. 

Anonymkode: 99c60...952

[AnonymBruker]

2 timer siden, Knirke skrev:

Jeg tror at jenter velger sykepleien fordi de har familie og/eller venner som er sykepleiere, og dermed blir det et naturlig valg uten at de har vurdert spesielt mange andre alternativer. De har hørt fra mor, tante eller bestemor at sykepleie er et passende yrke for kvinner, fordi i deres generasjon ble ikke kvinner ingeniører, mekanikere, sjøfolk etc. Selvrealisering, rikdom og status var aldri noe tema, fordi det har tradisjonelt vært mannens domene. Å ha omsorg for andre er liksom en grunnleggende verdi som alle kvinner med respekt for seg selv har, og ved å gjøre det til et yrke beviser man for omverdenen at man er en skikkelig «kjerringemne». 

Når man er 18-19 år gammel har man lite innsikt i arbeidslivet, og man kjenner ikke til mer enn en brøkdel av alle yrker som finnes der ute. Man har gjerne hørt andre si «jeg ønsker å jobbe med mennesker», og så tenker man at ja, å jobbe med mennesker høres veldig voksent og ansvarsfullt ut, og da er helsevesenet  sikkert et lurt valg. Legg til at flertallet har for dårlige karakterer til å komme inn på medisin, og dessuten synes 6 år på skole er altfor lenge. 

Man får også høre at jobb i det offentlige er «trygt» og at sykepleierjobbene blir kastet etter deg etter studiene (at det er kjipe deltidsstillinger er det ingen som nevner). Lønn blir ikke sett på som et problem, siden de fleste 19-åringer synes alt over 10.000 kr utbetalt i måneden er dritmye penger.

 

Her var det jaggu mye vissvass. Jeg valgte sykepleie som 22 åring fordi jeg ønsket å jobbe med bistandsarbeid og migrasjonshelse. Hverken mor eller bestemor er for øvrig sykepleiere, ingen av vennene jeg hadde på den tiden utdannet seg til noe innen helse heller. Det må også bli slutt på at folk tror sykepleie er en erstatning for medisin, selv om noen sikkert kunne tenkt seg å bli lege er det ikke majoriteten, folk søker seg til sykepleie fordi det er sykepleier de ønsker å bli.  Snittet for å komme inn på sykepleien på min nærmeste høyskole var for øvrig 54,6 i år, ikke et dumrian studie for folk som ikke kan tenke selv altså. Flere sykepleiere tar også viderutdanning av varierende lengde, stadig flere tar toårige videreutdanninger som dermed betyr at de har 5 års utdanning og master for å jobbe innen det feltet de vil (anestesi, intensiv, operasjon og jordmor). Ikke stor forskjell på 5 og 6 år hvis det var det som var ankepunktet for å styre unna medisinen.  Det er fullt mulig å få seg full stilling, så lenge du er villig til å jobbe i kommunen, og 10 000 i lønn er så uvitende at det ikke er vits i å kommentere. 

Anonymkode: 9dd38...0dd

[AnonymBruker]

Og btw Knirke, denne er til deg. (postet av en legevenn på FB, med hjerter under)

Anonymkode: 9dd38...0dd

[Knirke]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Her var det jaggu mye vissvass. Jeg valgte sykepleie som 22 åring fordi jeg ønsket å jobbe med bistandsarbeid og migrasjonshelse. Hverken mor eller bestemor er for øvrig sykepleiere, ingen av vennene jeg hadde på den tiden utdannet seg til noe innen helse heller. Det må også bli slutt på at folk tror sykepleie er en erstatning for medisin, selv om noen sikkert kunne tenkt seg å bli lege er det ikke majoriteten, folk søker seg til sykepleie fordi det er sykepleier de ønsker å bli.  Snittet for å komme inn på sykepleien på min nærmeste høyskole var for øvrig 54,6 i år, ikke et dumrian studie for folk som ikke kan tenke selv altså. Flere sykepleiere tar også viderutdanning av varierende lengde, stadig flere tar toårige videreutdanninger som dermed betyr at de har 5 års utdanning og master for å jobbe innen det feltet de vil (anestesi, intensiv, operasjon og jordmor). Ikke stor forskjell på 5 og 6 år hvis det var det som var ankepunktet for å styre unna medisinen.  Det er fullt mulig å få seg full stilling, så lenge du er villig til å jobbe i kommunen, og 10 000 i lønn er så uvitende at det ikke er vits i å kommentere. 

Anonymkode: 9dd38...0dd

Du leste jo åpenbart ikke hva jeg skrev, så du er tydeligvis ikke så innmari allvitende selv. 

Jeg skrev 19-åringer synes alt over 10.000 kr er mye penger. Ingen har sagt at sykepleiere tjener 10.000 kr, hvor har du det ifra?. Det er også noe som heter å sette ting på spissen, men det kan jeg jo trygt gå ut ifra at folk i denne tråden ikke skjønner...

[Knirke]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Og btw Knirke, denne er til deg. (postet av en legevenn på FB, med hjerter under)

Anonymkode: 9dd38...0dd

Sett den før, og jeg skulle gjerne tatt med dere sykepleiere på omvisning på min jobb🤣. Vi har minst 100 ganger flere maskiner å holde styr på.

 

[Gjest hind]

Kvinner er fra naturen mer trygghetssøkende enn menn. Jeg tror de velger tradisjonelle yrker fordi de vet at det er en sikker jobb og at det alltid vil være behov for dem. De må gjøre et valg og setter trygghet høyere enn status og mulighet til å tjene virkelig store penger. De vil kanskje skaffe barn etterhvert og velger derfor en jobb som ikke innebærer mye reising, stress og risiko. 

[AnonymBruker]

Nå var den posten TS skrev satt litt på spissen, men jeg er enig i mange av momentene. 

Norsk helsepolitikk har aldri vært om å tjener penger, slik at hver pasient heller er en utgift, enn en potensiell kunde / inntektskilde, som f.eks i USA. Du kan si at vi har som mål å minimere kostnader bundet opp mot pr. pasient, mens vi gir best mulig behandling til pasientene. 

Faktum er nok at mange blir sykepleier fordi de anser det som en "safe" jobb, der du kan få jobb praktisk talt hvor som helst i landet. Dersom du flytter, så kan du få deg jobb, relativt fort. 

Videre er det en jobb der du ikke trenger å stresse med for mye teknologi, økonomi / bedrift, og slike ting - kort sagt er det et yrke som passer godt for folk som kanskje ikke er så interessert i hvitsnipp-jobber.

Mange har nok også jobbet som f.eks hjelpepleiere eller liknende, og føler at det er det naturlige steget videre. 

 

Anonymkode: 4906c...7d9

[AnonymBruker]

1 time siden, Knirke skrev:

Du leste jo åpenbart ikke hva jeg skrev, så du er tydeligvis ikke så innmari allvitende selv. 

Jeg skrev 19-åringer synes alt over 10.000 kr er mye penger. Ingen har sagt at sykepleiere tjener 10.000 kr, hvor har du det ifra?. Det er også noe som heter å sette ting på spissen, men det kan jeg jo trygt gå ut ifra at folk i denne tråden ikke skjønner...

Du impliserte i ditt innlegg at ingen tenker på lønn fordi de anser alt over 10 000 som mye penger og da er det ikke viktig med lønnsnivå, og jo vi er flere som har tolket det som at du angir dette som lønn. Jeg tror ikke du har så lite innsikt at du mener det, men det er det du skriver. Når flere tolker det slik hjelper det ikke at du har ment noe annet. 

1 time siden, Knirke skrev:

Sett den før, og jeg skulle gjerne tatt med dere sykepleiere på omvisning på min jobb🤣. Vi har minst 100 ganger flere maskiner å holde styr på.

 

Du tok ikke den du, virkelig ikke. 

Anonymkode: 9dd38...0dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå var den posten TS skrev satt litt på spissen, men jeg er enig i mange av momentene. 

Norsk helsepolitikk har aldri vært om å tjener penger, slik at hver pasient heller er en utgift, enn en potensiell kunde / inntektskilde, som f.eks i USA. Du kan si at vi har som mål å minimere kostnader bundet opp mot pr. pasient, mens vi gir best mulig behandling til pasientene. 

Faktum er nok at mange blir sykepleier fordi de anser det som en "safe" jobb, der du kan få jobb praktisk talt hvor som helst i landet. Dersom du flytter, så kan du få deg jobb, relativt fort. 

Videre er det en jobb der du ikke trenger å stresse med for mye teknologi, økonomi / bedrift, og slike ting - kort sagt er det et yrke som passer godt for folk som kanskje ikke er så interessert i hvitsnipp-jobber.

Mange har nok også jobbet som f.eks hjelpepleiere eller liknende, og føler at det er det naturlige steget videre. 

 

Anonymkode: 4906c...7d9

Men er det så galt å ønske seg en trygg jobb? Jeg har møtt sykepleiestudenter som har bachelor i eiendomsmegling, kunstvitenskap, markedsføring, litteraturvitenskap, fredsstudier, sosialantropoligi, interkulturell kompetanse, friluftsliv/idrett osv som ikke får jobb med de utdanninngene, og som er nødt til å se seg om etter noe som er sikkert. Etter tre år med studielån er ikke lysten så høy på et nytt risikoprosjekt, da er utdanninger som innen helse eller skole bedre. 

Du har rett i at sykepleie ikke er en hvitsnipp jobb, men teknologi er det i massevis og økonomi mmå man også forholde seg til på daglig basis. Ellers enig i det du skriver. 

Anonymkode: 9dd38...0dd