Legge vekk studie for kjæreste og barn

[AnonymBruker]

Okey, jeg trenger råd.

jeg har kommet inn på en bachelor studie i Kristiansand, og jeg vet ikke, men det er sannsynlig at jeg kan ta en master etterpå.

problemstilling: kjæresten min har nå fullført studie og kan gå jobb, men vil ta ekstra studie for å stille seg sterkere. Hun holder til i Hedmark.

vi har felles barn, og hun ønsker at jeg muligens (krever ikke) venter, eller forsetter i min butikkjobb til hun er ferdig. Hun orker ikke tanken på at jeg skal være vekke/borte lenge fra henne og barnet vårt, noe jeg forstår. 

Men jeg har så lyst til å komme fram i livet. Hvis jeg velger å gå for utdanningen, er barnet vårt i verste fall blitt åtte år (pga at jeg tar en masterstudie). 

Hun mener at det vil bli vanskelig for meg å knytte relasjoner til barnet vårt, men jeg mener det motsatte da jeg kan komme i ferier og kan gi alt etter endt master. Jeg tenker langsiktig, og mener det er det beste mtp mine ambisjoner. Jeg vil satse på forholdet vårt, men hva er grensen for hva en kan forvente?

Hva hadde dere gjort i mine sko? Er jeg egoistisk som ikke kan vente ett år, for så å søke en ny bachelor?

Setter stor pris på råd og deres tanker. Jeg føler dette kan være en ny kapittel for meg, og bare tanken på å si nei til studietilbudet at jeg nesten får lyst til å grine!

 

 

Anonymkode: e2873...bf3

[AnonymBruker]

Hadde dere ikke hatt barn ville jeg sagt at du skulle hoppet på studiene med en eneste gang, men når man har barn sammen må man innse at man må koordinere livene sine på en helt annen måte og ta hensyn til barnet. Det er liksom litt av dette som voksenlivet innebærer.  Du kan da vel ikke seriøst mene at ferier er tilstrekkelig til å knytte nære relasjoner til barnet sitt??!!  Og at øvrig relasjonsbygging skal vente til du er ferdig med master???!!!    Nei, hvis dette er sant, bør du vente ett år til, hvis det er så lenge kjæresten din skal studere. Så kan dere heller flytte til Kristiansand neste år. 

Anonymkode: 56f15...7cc

[solmåneogstjerner]

Hva slags studie er det? Vet du om det er mye obligatorisk oppmøte? Ved mange studier så trenger man ikke å være fysisk tilstede hele uken (eller nesten ikke i det hele tatt). Da kan du lese og jobbe med oppgaver hjemmefra. Er det slik så ville jeg gjort det. Vært borte 2-3-4 dager i uken eller noen uker av gangen og så kommet hjem. Men hvis du skal ha noe håp om at forholdet skal vare og at du skal ha god kontakt med barnet så må du komme hjem ofte og bruke tid på dem. 

Er det slik at du i praksis flytter fra dem og skal være borte i 3-5 år så skjønner jeg godt at kjæresten ikke liker det. Det burde du ikke gjøre. 

[Ananas.]

Her bør dere nok lete etter en felles løsning, og begge må være forberedt på å gi litt for å få det til. Kan du ukependle, kan hun ukependle, er der mulig for en av dere å studere uten å fysisk møte opp på studiestedet særlig ofte? Hennes studieønske bør ikke automatisk gå foran ditt, dersom det er sånn at hun har en utdannelse og du ikke har det (men det er heller ikke gitt at ditt automatisk skal gå foran hennes). Å bare se barnet i ferier og etter master er i praksis å gjøre seg selv til en fjern bekjent for barnet, ikke en tilstedeværende far. Å tenke langsiktig angående studier og jobb er klokt, å tenke langsiktig på det å være pappa er også klokt, men der betyr ikke at man kan ta igjen for fem tapte år senere. Det er ikke å tenke langsiktig, det er å tenke på det som et slags regnskap. Dere må både ta noen tøffe diskusjoner som par, men du må også finne ut om det er å flytte til Kristiansand i år eller det å være en tilstedeværende forelder som er viktigst for deg, for det er muligens ikke forenelig. Jeg mener det er et valg man tar allerede når man velger å få barn, men det kan jo hende at du og din partner ser det annerledes. Husk i alle fall at du vil stille veldig svakt om det skulle bli brudd mellom deg og partneren din, og det blir snakk om samvær, fordi du knapt får en relasjon til barnet. 

[AnonymBruker]

Bare begynn. Da er dere fortere ferdig begge to. Barnet tjener på at dere begge to blir fortest mulig utdannet.

Anonymkode: 06a00...55d

[AnonymBruker]

Selv om det er etterpåklokt sagt av meg, synes jeg ærlig talt det er merkelig at denne problemstillingen har kommet opp først NÅ. Dere må da ha visst en stund at avstanden mellom Kristiansand og et hvilket som helst sted i Hedmark fylke er temmelig lang? Alt for langt og dyrt til å pendle veldig ofte for en student, i alle fall, slik en over her foreslår. Og da dere søkte studier i vinter, snakket dere ikke sammen om framtidsplaner overhodet på den tiden?? 

Anonymkode: 56f15...7cc

[AnonymBruker]

Hvis du tror det at å være feriepappa, er godt nok til å knytte blir nd til og være en god forelder for barnet ditt, er du ikke klar for foreldrerollen. 

Jeg hadde aldri forlatt barnet mitt, og lesset hele den slitsomme og krevende barneperioden over på samboeren min. 

Anonymkode: 56c93...e21

[Valmuefrø]

Som de andre sier så det å være ferie- og noen-helger-pappa er ikke nok. Du kan ukespendle f.eks. Men det er dyrt. Man bør i så stor grad det lar seg gjøre å bo med barnet. 

Videre så reagerer jeg på at din kjæreste nå er ferdig med en utdanning og skal starte på en til? Hvis det er snakk om en bachelor til så ville jeg glatt nektet, et årsstudium kan være akseptabelt. Men nå har hun faktisk fått en utdanning som hun kan få arbeid med, skal man ta etterutdanning så lønner det seg med noen år fra arbeidslivet uansett. Hun har fått 3 år til å utdanne seg, så da bør du også kunne få muligheten! Regner med at du også har bært mye av det økonomiske siden 100% arbeid gir mer penger enn Lånekassen. 

Dere kan også møtes litt på halvveien at begge er studenter på samme studiested, men siden det er så opplagt løsning så håper jeg det ikke finnes utdanningsinstitusjoner som har begge retninger? Hvis det er sånn at «jeg vil studere økonomi, men jeg vil gjøre det på UiA!» så må man ta seg sammen og finne noe som er nærmere. Hvor man tar bachelor spiller generelt liten rolle i sånne type utdanninger.

konklusjon: det er for lite informasjon om selve utdanningene til at jeg kan si noe håndfast om hvem som har «rett». 

[AnonymBruker]

Din oppgave som fra går foran alt. Du har nå en gang valgte den rekkefølgen å få barn i og må ta ansvaret.

Du får vente et år til din samboer er ferdig, så er det din tur. Det er også urimelig å kreve at hun skal bli alenemor, og attåtil som student. 

Det er sikkert best for økonomien også at ikke begge er studenter samtidig. Og hun bør få jobb der du skal studere før dere flytter.

Sånn er voksenlivet. 

Anonymkode: 46fa4...d4e

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg vil vær borte fra barnet, og jeg vil være med barnet så mye som mulig, og mulig det finnes en løsning, men jeg er usikker, ergo kommer jeg hit for å rådføre meg.

Vi har hele veien tiden visst at jeg enten skal jobbe eller studere, men det har vært vanskelig å planlegge. Og hun bestemte seg for å ta det studiet uten å spør meg først...

jeg vet ærlig talt ikke hva som er mest lurt, studie og pendle, eller jobbe og vente med studie i ett eller to år, for så å starte på studie senere.

Jeg skal selvfølgelig tenke mye på dette før tidsfristen går ut, men jeg vil så gjerne satse.

kanskje jeg er egoistisk nå, men jeg gjør dette ikke bare for meg, men for kjæresten og barnet.

Huff, så vanskelig.

 

Anonymkode: e2873...bf3

[AnonymBruker]

Wow, nei, du kan ikke vente med å bli ordentlig kjent med barnet ditt til det er 8 år! 

Anonymkode: a0078...3c7

[AnonymBruker]

Jeg har søkt på kultur og samfunnspsykologi, og tenker kanskje en master i psykologi etterpå.

Ja jeg er TS

Anonymkode: e2873...bf3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har søkt på kultur og samfunnspsykologi, og tenker kanskje en master i psykologi etterpå.

Ja jeg er TS

Anonymkode: e2873...bf3

Hvor har du tenkt til å jobbe med det?

Anonymkode: 46fa4...d4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor har du tenkt til å jobbe med det?

Anonymkode: 46fa4...d4e

Jobbmulighetene er mange hvis det er det som er spørsmålet.

miljøarbeider, SLT koordinator ( kriminalitetsforebygging, rådgiver, ja til og med familieterapeut...men innenfor helsevesen, rus avd, men som jeg forstår så burde man velge fag ift hvor du vil jobbe.

Anonymkode: e2873...bf3

[Meadow]

Kan ikke hun flytte til Kristiansand sammen med deg?

[Valmuefrø]

Tror du har veldig høye forventninger til jobbmuligheter. Spesielt når det ofte kreves relevant arbeidserfaring for master. 

Hvis det er psykologi og den helserettede arbeidet du vil gå så ville jeg heller vurdert psykologi (feks Lillehammer, mye nærmere) eller annet innenfor helse som vernepleier, sykepleier osv osv. Alle disse retningene vil åpne muligheter for arbeid du lister opp ovenfor.

Man må først og fremst tenke på hvilke studier som faktisk gir jobb, bare fordi Ansgar selv skriver hva du KAN jobbe med så betyr det ikke at det er realistisk. 

Ut i fra hvilken situasjon du er i og hva slags studier det er snakk om så ville jeg takket nei. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbmulighetene er mange hvis det er det som er spørsmålet.

miljøarbeider, SLT koordinator ( kriminalitetsforebygging, rådgiver, ja til og med familieterapeut...men innenfor helsevesen, rus avd, men som jeg forstår så burde man velge fag ift hvor du vil jobbe.

Anonymkode: e2873...bf3

Fint bra du har tenkt på det. So familieterapeut må man ha videreutdanning i akkurat det da.

Anonymkode: 46fa4...d4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fint bra du har tenkt på det. So familieterapeut må man ha videreutdanning i akkurat det da.

Anonymkode: 46fa4...d4e

Men som miljøterapeut skal du nok alltids få jobb, og du trenger ikke master der da.

Anonymkode: 46fa4...d4e

[AnonymBruker]

1.Mitt forslag er at du finner et studie som er i nærheten av der dere bor nå. Sjekk om det er restplass nå feks?

2. Eller så kan du begynne på studiet og hun og barnet kan flytte ned etterhvert til Kristiansand.

3. Eller så for du vente ett år til hun er ferdig og dere kan flytte ned sammen. 

Anonymkode: 95515...854

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okey, jeg trenger råd.

jeg har kommet inn på en bachelor studie i Kristiansand, og jeg vet ikke, men det er sannsynlig at jeg kan ta en master etterpå.

problemstilling: kjæresten min har nå fullført studie og kan gå jobb, men vil ta ekstra studie for å stille seg sterkere. Hun holder til i Hedmark.

vi har felles barn, og hun ønsker at jeg muligens (krever ikke) venter, eller forsetter i min butikkjobb til hun er ferdig. Hun orker ikke tanken på at jeg skal være vekke/borte lenge fra henne og barnet vårt, noe jeg forstår. 

Men jeg har så lyst til å komme fram i livet. Hvis jeg velger å gå for utdanningen, er barnet vårt i verste fall blitt åtte år (pga at jeg tar en masterstudie). 

Hun mener at det vil bli vanskelig for meg å knytte relasjoner til barnet vårt, men jeg mener det motsatte da jeg kan komme i ferier og kan gi alt etter endt master. Jeg tenker langsiktig, og mener det er det beste mtp mine ambisjoner. Jeg vil satse på forholdet vårt, men hva er grensen for hva en kan forvente?

Hva hadde dere gjort i mine sko? Er jeg egoistisk som ikke kan vente ett år, for så å søke en ny bachelor?

Setter stor pris på råd og deres tanker. Jeg føler dette kan være en ny kapittel for meg, og bare tanken på å si nei til studietilbudet at jeg nesten får lyst til å grine!

 

 

Anonymkode: e2873...bf3

Hvor gammel er barnet

Anonymkode: 475d9...42c