Stefar var pedofil og har misbrukt barn, fikk vi vite et halvt år etter at mamma døde

[AnonymBruker]

Prøver på nytt fordi overskriften i forrige innlegg ble helt tull....

Mamma døde for noen år siden, og et halvt år senere fikk vi vite at stefaren vår har vært, er, pedofil og har begått overgrep og voldtekter mot flere jenter under 10 år.. Han var først siktet og det var en lang etterforskning, og nå dømt, men ennå ikke fengslet. Jeg vet egentlig veldig lite fordi jeg teknisk sett ikke er berørt i saken, men vet litt fordi jeg kjenner noen som er berørt.

Det er bare så jævlig. Jeg har ingen kontakt med stefar, har ikke hatt det siden dagen han ble tatt av politiet. Jeg er så glad mamma slipper å oppleve dette, men jeg har tusen spørsmål i hodet som jeg aldri får svar på. Skulle ønske hun var her så jeg kunne snakket med henne, men da hadde hun også visst alt... Det har gått snart to år nå, og jeg kommer liksom ikke videre. Jeg er bitter. Jeg får tunge øyeblikk der jeg ikke klarer å ta del i/leve meg inn i andres «bekymringsløse» prat om løst og fast. Og det er liksom ikke bare noe man slenger ut for å forklare hvorfor man føler seg litt sliten og nedfor, «nei, jeg tenker bare på at mammaen min er død og at stefaren min var en overgriper de 15 siste årene av livet hennes uten at hun visste det!» liksom.... Det er bare så jævlig og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. 

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gå videre? Hvordan «akseptere» at det var sånn det ble?

Anonymkode: 9945c...9e7

[Arabella]

Jeg beklager om jeg nå heller salt i såret, men hvordan kan du vite om din mor ikke hadde kjennskap til dette? Det er ikke uvanlig at kvinner vet om at mannen misbruker døtre og andre slektninger. I mitt arbeid på krisesenter og i annen sammenheng er døtre gjerne mye sintere på moren som visste om dette, men ikke gjorde noe, enn på faren.

Den tyngste dagen i mitt liv var da jeg etter mange år fikk vite at min far hadde forgrepet seg på min da 11-årige datter. Jeg bebreidet meg selv at jeg ikke hadde sett tegn, lagt merke til ting osv. Jeg var sint på begge mine foreldre, kuttet kontakten tvert.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg beklager om jeg nå heller salt i såret, men hvordan kan du vite om din mor ikke hadde kjennskap til dette? Det er ikke uvanlig at kvinner vet om at mannen misbruker døtre og andre slektninger. I mitt arbeid på krisesenter og i annen sammenheng er døtre gjerne mye sintere på moren som visste om dette, men ikke gjorde noe, enn på faren.

Den tyngste dagen i mitt liv var da jeg etter mange år fikk vite at min far hadde forgrepet seg på min da 11-årige datter. Jeg bebreidet meg selv at jeg ikke hadde sett tegn, lagt merke til ting osv. Jeg var sint på begge mine foreldre, kuttet kontakten tvert.

Ja, du heller salt i såret. Dette er jo noe av det som gjør grusomt vondt! Så klart har jeg stilt meg selv det spørsmålet. Men jeg «må», for min egen psykes skyld, forsøke å finne ro med at hun ikke visste noe. Jeg vil aldri aldri finne svaret på dette uansett, og det vil bare plage meg å spekulere mer enn det jeg allerede alt har gjort på om hun kanskje visste noe.

Jeg har dessuten mine grunner til å tro at hun ikke visste noe. Blant annet fikk jeg på et tidspunkt snakke med en politimann som på et vis sa at moren min sannsynligvis ikke har visst noe pga måten misbrukene og legningen hans var skjult, for å si det på den måten. 

Så for å svare på spørsmålet: Nei, jeg kan ikke VITE at hun ikke visste om det. Og jeg ser ikke noen grunn for MIN del for å spekulere mer på det enn jeg allerede dessverre gjør.

Mener ikke å høres sur ut, men jeg må bare for min egen skyld fortelle meg selv at hun ikke visste noe, ellers kommer jeg til å bli helt sprø 😢

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

Ts over

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg beklager om jeg nå heller salt i såret, men hvordan kan du vite om din mor ikke hadde kjennskap til dette? Det er ikke uvanlig at kvinner vet om at mannen misbruker døtre og andre slektninger. I mitt arbeid på krisesenter og i annen sammenheng er døtre gjerne mye sintere på moren som visste om dette, men ikke gjorde noe, enn på faren.

Den tyngste dagen i mitt liv var da jeg etter mange år fikk vite at min far hadde forgrepet seg på min da 11-årige datter. Jeg bebreidet meg selv at jeg ikke hadde sett tegn, lagt merke til ting osv. Jeg var sint på begge mine foreldre, kuttet kontakten tvert.

Jeg er forresten også veldig lei for det du selv har opplevd med datteren din, beklager at jeg ikke nevnte dette. Har selv en datter på 11 år (ikke berørt i saken i HI), så jeg kan bare tenke meg hvordan det kan være...

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

Hvilket spørsmål sitter du med som du ikke får svar på?

Hvorfor er du bitter? Hvorfor lar du dette ødelegge deg selv og din familie?

Anonymkode: 316b8...c93

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver på nytt fordi overskriften i forrige innlegg ble helt tull....

Mamma døde for noen år siden, og et halvt år senere fikk vi vite at stefaren vår har vært, er, pedofil og har begått overgrep og voldtekter mot flere jenter under 10 år.. Han var først siktet og det var en lang etterforskning, og nå dømt, men ennå ikke fengslet. Jeg vet egentlig veldig lite fordi jeg teknisk sett ikke er berørt i saken, men vet litt fordi jeg kjenner noen som er berørt.

Det er bare så jævlig. Jeg har ingen kontakt med stefar, har ikke hatt det siden dagen han ble tatt av politiet. Jeg er så glad mamma slipper å oppleve dette, men jeg har tusen spørsmål i hodet som jeg aldri får svar på. Skulle ønske hun var her så jeg kunne snakket med henne, men da hadde hun også visst alt... Det har gått snart to år nå, og jeg kommer liksom ikke videre. Jeg er bitter. Jeg får tunge øyeblikk der jeg ikke klarer å ta del i/leve meg inn i andres «bekymringsløse» prat om løst og fast. Og det er liksom ikke bare noe man slenger ut for å forklare hvorfor man føler seg litt sliten og nedfor, «nei, jeg tenker bare på at mammaen min er død og at stefaren min var en overgriper de 15 siste årene av livet hennes uten at hun visste det!» liksom.... Det er bare så jævlig og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. 

Noen som har opplevd lignende? Hvordan gå videre? Hvordan «akseptere» at det var sånn det ble?

Anonymkode: 9945c...9e7

Er det så viktig at alle forstår hvorfor du er nedfor og sliten? Føler du at du må unnskylde deg?

Anonymkode: b57a6...033

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg beklager om jeg nå heller salt i såret, men hvordan kan du vite om din mor ikke hadde kjennskap til dette? Det er ikke uvanlig at kvinner vet om at mannen misbruker døtre og andre slektninger. I mitt arbeid på krisesenter og i annen sammenheng er døtre gjerne mye sintere på moren som visste om dette, men ikke gjorde noe, enn på faren.

Den tyngste dagen i mitt liv var da jeg etter mange år fikk vite at min far hadde forgrepet seg på min da 11-årige datter. Jeg bebreidet meg selv at jeg ikke hadde sett tegn, lagt merke til ting osv. Jeg var sint på begge mine foreldre, kuttet kontakten tvert.

Forferdelig😢

Håper datteren din lever ett godt liv idag❤️

Anonymkode: 316b8...c93

[Gjerrigknark]

Jeg vil ikke tro hun visste om det, hvis ikke det har skjedd datteren din eller andre nære slektninger som var mye hos dem. Det har nok å gjøre med hvor han fant ofrene sine og hvor dette pågikk, rent fysisk sett (altså ikke hjemme men andre steder). Hvis han har klart å holde det skjult i 15 år så er det likevel sannsynlig at han har vært litt «off» på enkelte områder, vil jeg tro - uten at moren din hadde grunn til å mistenke det verste av det verste. 

[Arabella]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du heller salt i såret. Dette er jo noe av det som gjør grusomt vondt! Så klart har jeg stilt meg selv det spørsmålet. Men jeg «må», for min egen psykes skyld, forsøke å finne ro med at hun ikke visste noe. Jeg vil aldri aldri finne svaret på dette uansett, og det vil bare plage meg å spekulere mer enn det jeg allerede alt har gjort på om hun kanskje visste noe.

Jeg har dessuten mine grunner til å tro at hun ikke visste noe. Blant annet fikk jeg på et tidspunkt snakke med en politimann som på et vis sa at moren min sannsynligvis ikke har visst noe pga måten misbrukene og legningen hans var skjult, for å si det på den måten. 

Så for å svare på spørsmålet: Nei, jeg kan ikke VITE at hun ikke visste om det. Og jeg ser ikke noen grunn for MIN del for å spekulere mer på det enn jeg allerede dessverre gjør.

Mener ikke å høres sur ut, men jeg må bare for min egen skyld fortelle meg selv at hun ikke visste noe, ellers kommer jeg til å bli helt sprø 😢

Anonymkode: 9945c...9e7

Jeg vil gjerne gi deg en klem. Får jeg lov?

[Arabella]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forferdelig😢

Håper datteren din lever ett godt liv idag❤️

Anonymkode: 316b8...c93

Takk for det! Hun har det meget bra idag, en god, snill mann og tre barn (som selvfølgelig er mormors øyenstener!)

PS. Jeg glemte å skrive ettertraktet spesialistutdannelse og sikkert arbeid.

Endret 19. juli 2018 av Arabella

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvilket spørsmål sitter du med som du ikke får svar på?

Hvorfor er du bitter? Hvorfor lar du dette ødelegge deg selv og din familie?

Anonymkode: 316b8...c93

Prøvde han noen ganger å tilnærme seg meg da jeg var liten? Jeg var 7 da han ble sammen med mamma. Er det ting jeg ikke husker/har fortrengt? (Jeg kan ikke erindre at han gjorde noe mot meg.) Hvordan har han tenkt om meg? Filmet han noen ganger meg? (Han hadde et kamera skjult et sted i boligen som politiet fant etter full gjennomsøking av boligen, men kun noe film er tatt vare på, og resten vet man ikke hva/hvor er eller om det er tatt vare på i det hele tatt (en av de som er på filmen er altså offer i saken, men jeg har altså ikke fått beskjed av politiet at de har funnet noe av meg). Ville mamma ha forlatt han på et tidlig tidspunkt i forholdet hvis hun hadde fått et hint om legningen hans? Det er noen av spørsmålene.....

Vet ikke hvorfor jeg er bitter, og skulle ønske jeg ikke var det, og jeg prøver virkelig å ikke la dette ødelegge meg og familien min. Kanskje derfor jeg skriver dette nå. Kanskje for å få noen trøstende ord eller høre fra andre med lignende erfaringer. 

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg vil gjerne gi deg en klem. Får jeg lov?

Takk ❤️😌

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

[Gjest Jegskulleønskeat]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket spørsmål sitter du med som du ikke får svar på?

Hvorfor er du bitter? Hvorfor lar du dette ødelegge deg selv og din familie?

Anonymkode: 316b8...c93

"Hvorfor er du bitter?"

Unnskyld meg, men hva er det for et spørsmål? Så klart blir man såret, skremt, forstøkt, sint, forbannet og føler seg sviktet når man finner ut noe slik. Det må helt forferdelig å vite at en person man har bygd tillit til har vært med å ødelegge så mange menneskeliv! 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Sender deg masse klemmer. Dette høres mildt sagt helt jævlig ut... Stakkars deg og familien😰

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så viktig at alle forstår hvorfor du er nedfor og sliten? Føler du at du må unnskylde deg?

Anonymkode: b57a6...033

Nei, kanskje er det ikke det. Mange ganger føler jeg meg bare veldig fortapt i negative tanker, og så er jo ikke dette en ting jeg forteller til gud og hvermannsen. Ikke fordi jeg skammer meg, virkelig ikke, men det er tungt og slitsomt å fortelle om det. Og da er jeg noen ganger redd folk tenker «hva er det hun er så sur/lei/mutt for, det er jo ingenting som feiler henne/mangler for henne?». Men ksnskje tenker ikke folk det, jeg aner ikke. 

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Sender deg masse klemmer. Dette høres mildt sagt helt jævlig ut... Stakkars deg og familien😰

Takk ❤️❤️❤️

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

"Hvorfor er du bitter?"

Unnskyld meg, men hva er det for et spørsmål? Så klart blir man såret, skremt, forstøkt, sint, forbannet og føler seg sviktet når man finner ut noe slik. Det må helt forferdelig å vite at en person man har bygd tillit til har vært med å ødelegge så mange menneskeliv! 

Ikke vær så hårsår da!

Ts sier selv at hun er bitter og jeg prøver å få henne til å tenke gjennom det. Jeeez🙄

Anonymkode: 316b8...c93

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vær så hårsår da!

Ts sier selv at hun er bitter og jeg prøver å få henne til å tenke gjennom det. Jeeez🙄

Anonymkode: 316b8...c93

Ja, det er helt greit at du spurte. Det er jo viktig at jeg spør meg selv om det. Jeg har jo ikke LYST å gå rundt resten av livet å være bitter. Det er bare lettere sagt enn gjort. 

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvde han noen ganger å tilnærme seg meg da jeg var liten? Jeg var 7 da han ble sammen med mamma. Er det ting jeg ikke husker/har fortrengt? (Jeg kan ikke erindre at han gjorde noe mot meg.) Hvordan har han tenkt om meg? Filmet han noen ganger meg? (Han hadde et kamera skjult et sted i boligen som politiet fant etter full gjennomsøking av boligen, men kun noe film er tatt vare på, og resten vet man ikke hva/hvor er eller om det er tatt vare på i det hele tatt (en av de som er på filmen er altså offer i saken, men jeg har altså ikke fått beskjed av politiet at de har funnet noe av meg). Ville mamma ha forlatt han på et tidlig tidspunkt i forholdet hvis hun hadde fått et hint om legningen hans? Det er noen av spørsmålene.....

Vet ikke hvorfor jeg er bitter, og skulle ønske jeg ikke var det, og jeg prøver virkelig å ikke la dette ødelegge meg og familien min. Kanskje derfor jeg skriver dette nå. Kanskje for å få noen trøstende ord eller høre fra andre med lignende erfaringer. 

TS

Anonymkode: 9945c...9e7

Hvordan var livet ditt og ditt forhold til stefar før du fant ut?

Du har sittet med disse spørsmålene i 2år uten at du har fått noe svar eller flashbacks. Kan det være at han ikke har forgrepet seg på deg? 

Hvordan han han har sett på deg på, er det bare han som vet. Det virker som om du vikler deg inn i en ond sirkel. Kanskje det beste er å spørre han direkte? Kanskje du kommer deg videre?

Anonymkode: 316b8...c93