Mye tics å folk ser rart/stygt på meg på butikken eller gata. Kan de ikke bare se en annen vei??

[AnonymBruker]

Mye tics i  butikken eller på gata å folk ser bare rart på deg..

Hvorfor gjør mange det egentlig? Mange ser på meg som jeg skulle vært sinnsyk eller bare utrolig rar. Har ved noen anledninger sagt at jeg har Tourettes..

Anonymkode: 9f6bb...f7d

[AnonymBruker]

Fordi det er ikke noe man ser så ofte, og folk blir da nysgjerrig. Forstår det er ubehagelig. Men prøv å husk at det er få som tenker negativt om deg. De er rett og slett bare nysgjerrige og det er helt normalt. Så klart det er dårlig folkeskikk, men fortsatt vanlig å stirre. 

Hadde vært noe annet om du fikk stygge blikk og kommentarer. 

Anonymkode: d5376...e79

[Kay Parker]

Huff, det er bare slik. Nordmenn er bare slik, bryr seg om alt og alle. Typisk norge, dessverre... prøv å overse det...

[AnonymBruker]

Ja, jeg prøver å tenke at de kanskje ikke vet hva det er. De mister øya litt ubevist. Jeg kan ikke noe for det så jeg må bare tenke det.

Prøvd medisiner for å dempe men ingenting har hjulpet så langt.

Anonymkode: 9f6bb...f7d

[AnonymBruker]

Det har ingenting med nordmenn å gjøre. Folk ser fordi at det er en form for forsvarsmekanisme. Hvis noen oppfører seg tilsynelatende unaturlig, selv om det er en sykdom eller tics, så "må" folk av instinkt få med seg om dette evt er en trussel mot deres egen sikkerhet. Men dette har ingenting med at folk ser ned på deg, eller tenker stygt om deg. Bare en naturlig reaksjon. Er ingenting å tenke på.

Anonymkode: 8f172...43b

[AnonymBruker]

Vet det er vanskelig, men bare ignorer de. Det er de som er tankeløse og dumme. Folk er forskjellig noen har ticks, andre har ett handikap osv. Syntes det er stygt å stirre på andre uansett. Jobber i en butikk hvor en av stamgjestene har CP og sitter i rullestol, han er ganske hardt rammet, å folk kikker så en skulle tru øya dems snart spratt ut. 

Anonymkode: 06695...027

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva slags tics du har, men hvis du f.eks. blunker med det ene øyet, vil jeg ha dobbelsjekket om det var meg du har blunket til eller om det var tilfeldig. Det må kanskje 3-4 ganger til før jeg skjønner at det er ikke meg du blunker til. Noen ganger går det treg før man oppfatter hva som faktisk foregår. Men jeg er enig med deg at det er kjipt når noen konstant stirrer selv om de forstod hva som foregikk.

Jeg kjenner godt til det selv, men jeg er vant til det. Jeg bruker tegnspråk i en åpen plass og driter i om folk ser på oss som bruker tegnspråk. Jeg forstår jo at det er ikke hver dag man får se tegnspråk. Så lenge man aksepterer sin funksjonshemning, så er man «fri»  

Anonymkode: 216f6...4fa

[AnonymBruker]

Mennesket er ment til å se etter avvik/feil. Om du blir vist et blankt ark og det er en sort prikk i det ene hjørnet, vil blikket feste seg på det blanke eller det sorte? Om du ser på en kurv med 8 røde epler og 1 grønt eple, vil blikket feste seg på et rødt eller grønt eple?

Det er sikkert mange som vil legge merke til dine tics, men det kommer nok ikke til å sitte i tankene deres i mer enn 5 sekunder. Aksepter det og lev livet.

Anonymkode: 46383...ffc

[AnonymBruker]

De aller fleste nordmenn viser hensyn til en slik type diagnose. Noe annet vil være helt respektløst. Regner med folk som ser stygt på deg enten er i ung alder eller rett og slett ikke har blitt voksen gjennom årene. Sender klem ♥️

Anonymkode: 22ebf...e99

[AnonymBruker]

De fleste ser bare fordi de er usikre på hva det er og blir nysgjerrige, ikke på en vond måte. Blir som at man ser en mann i rullestol uten bein, man lurer jo på hva som har skjedd, uten at det er negativt ladet. 

Anonymkode: 7cbb7...763

[AnonymBruker]

Jeg kan kikke på folk. Er bare nysgjerrig, absolutt ingenting vondt ment. Har selv vært der at masse folk har kikket på meg også. 

Anonymkode: f0f51...3ee

[AnonymBruker]

Helt greit om folk ser eller kaster et blikk (såpass må enn tåle) men det er uhøflig å nistirre på folk. Sånt gjør man ikke uansett hvor nysgjerrige man er. Det er ubehagelig når folk står å nistirrer og dårlig folkeskikk.

Søsteren min har en diagnose og hun er jo vant med at folk stirrer men  synes det er veldig ubehagelig Føler seg unormal og som en freak. Det er ikke gøy

Anonymkode: e6965...468

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt greit om folk ser eller kaster et blikk (såpass må enn tåle) men det er uhøflig å nistirre på folk. Sånt gjør man ikke uansett hvor nysgjerrige man er. Det er ubehagelig når folk står å nistirrer og dårlig folkeskikk.

Søsteren min har en diagnose og hun er jo vant med at folk stirrer men  synes det er veldig ubehagelig Føler seg unormal og som en freak. Det er ikke gøy

Anonymkode: e6965...468

Jeg har absolutt ingen problem at folk ser eller bare snur seg for folk er nysgjerrig

 

Anonymkode: 9f6bb...f7d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange ser på meg som jeg skulle vært sinnsyk eller bare utrolig rar. 

Anonymkode: 9f6bb...f7d

Nei, de fleste som ser på deg ser ikke "stygt" på deg, eller fordømmer deg på noen som helst måte. De bare ser fordi du med tics representerer noe som ikke er dagligdags, det er reint instinkt å ville flytte blikket på noe som er uvanlig. Jeg vet at jeg selv ville gjort det, men flyttet blikket med en gang etterpå. Det at jeg så på deg et øyeblikk hadde ingen negative intensjoner, jeg dømmer deg overhodet ikke, ser ikke på deg som sinnsyk, synes heller ikke synd på deg. Et sekund senere er du ute av tankene mine igjen.

 

Anonymkode: 11d2a...579

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet det er vanskelig, men bare ignorer de. Det er de som er tankeløse og dumme. Folk er forskjellig noen har ticks, andre har ett handikap osv. Syntes det er stygt å stirre på andre uansett. Jobber i en butikk hvor en av stamgjestene har CP og sitter i rullestol, han er ganske hardt rammet, å folk kikker så en skulle tru øya dems snart spratt ut. 

Anonymkode: 06695...027

Tror nok du er mer vandt til denne kunden, enn det andre er. Pappa har store arr på begge armer. På den ene fra fingre til skulder, den andre fra albue til skulder. Det ser helt for jævlig ute, verre enn brannskader. Er etter en ulykke. 
Folk stirrer og glor. Selv mine venninner må se et par ganger, selv etter å ha møtt han flere ganger. Jeg er vandt til det, har jo tross alt sett de armene i 14 år  

Pappa er typen som heller forteller hva det er med armene. I stedet for å bli sint og såret for at folk stirrer, peker og hvisker seg imellom. Det handler litt om hvordan du møter blikkene og hva slags innstilling du selv har. Åpenhet er ofte en styrke i slike situasjoner. Du behøver ikke å legge ut om hele livet ditt, men så enkelt som "Jeg var i en *type ulykke* så derfor har jeg arr på armene" er nok. Og som sagt, du er vandt til det, andre er ikke. Så derfor føler du ingen trang til å stirre. 

Anonymkode: d5376...e79