Ekstra samvær utover samværsavtale..hvordan gjør dere det?

[AnonymBruker]

Far har avtale om annenhver helg, 3 uker sommerferie pluss annenhver jul, påske, høst og vinterferie. Av og til ønsker han eller ungene å være mer sammen, og det er greit for meg. Det eneste jeg vil er at hvis vi ha planer en helg, så skal han spørre meg først. Dette er det sjelden han gjør. I fjor stod vi over både bryllup å bursdager pga av ungene og det uten at han hadde snakket med meg om det. Plutselig stod ungene på døra og vi måtte melde avbud. I sommer holdt jeg hardt på at den ene helga vi var bedt i bryllup, ble det ikke aktuelt at ungene kom. Han ble sur, men det ble bryllup. Nå er ferien med ungene snart over, å de skal hjem til sin mor. Han sier han vil at ungene skal være lengre og at han kommer til å spørre de om det. Det vil irritere mor, siden det er midt i ferien hennes. Skal de være her, så krever det at vi må bytte jobbtider, da begge starter å jobbe etter helga og begge jobber turnus. Dette gidder jeg ikke! Far mener jeg er sur og at han setter ungene før meg. Hvordan gjør dere slikt? Får ungene komme når de vil og går de foran alt av planer?

Anonymkode: 6cbf9...e6c

[AnonymBruker]

Både å. Ungene går før deg, men så lenge det angår ditt liv også så må du og han selvsagt komme til enighet. Han bestemmer ikke over deg, ditt liv og dine planer og kan derfor ikke ta noen avgjørelser for deg uten ditt samtykke. 

Anonymkode: 21dd0...0c1

[AnonymBruker]

Du er sammen med en far, barna kommer alltid først. Også utover samvær. Men helt ærlig, jeg hadde ikke stått over et bryllup eller gjort om min turnus fordi min samboer endrer planer uten min viten. Det er da hans problem å finne løsningene, og jeg hadde holdt meg til opprinnlige planer.

Anonymkode: 5079c...9f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er sammen med en far, barna kommer alltid først. Også utover samvær. Men helt ærlig, jeg hadde ikke stått over et bryllup eller gjort om min turnus fordi min samboer endrer planer uten min viten. Det er da hans problem å finne løsningene, og jeg hadde holdt meg til opprinnlige planer.

Anonymkode: 5079c...9f4

Veldig lyst til å drite i både unger og samboer og jobbe min oppsatte turnus. Ungene er så store at de skjønner om vi har egne planer. Jeg skjønner også at ungene går foran meg, men når begge jobber turnus og har unger annenhver helg, så kan en regne på en hånd de helgene vi har helt fri slik at vi kan være med på noe. Da er det ekstra surt når det for en gangs skyld klaffer med bryllup eller bursdager, og så må vi plutselig stå over! 

Anonymkode: 6cbf9...e6c

[Ulrikke]

Du må ikke stå over eller endre jobbtidene dine!

Jeg er stemor selv, bare så det er sagt. Har vært i 16 år. Og ja, barna kommer først! MEN det betyr ikke at man aldri kan ha planer, hadde de bodd der på fulltid hadde dere kanskje skaffet barnevakt til dem pga bryllup feks, men det rekker man jo ikke om de kommer rett før... Det er noe med muligheten til å planlegge.

Hold på jobbtidene dine, gå i bryllup, reis i bursdag, hva som nå var planen. Hvis han ikke spør/informerer deg om endringer holder du på det som var opprinnelig plan. Ikke vær sur eller grinete for det, ikke lag det til noe martyr-prosjekt, men om han endrer samvær uten å si fra, så endrer ikke du det du hadde planlagt. Ha gjerne en kalender på kjøleskapet eller noe hvor det er krysset av samvær, turnus og andre aktiviteter, sånn at han har mulighet til å se helheten. 

Du kan selvfølgelig fortelle ungene at du må jobbe den turnusen som er satt opp pga ferieavvikling blant de andre ansatte, for eksempel.

Jeg har vært ekstremt glad i mine stebarn fra dag 2, men det som har "plaget" meg mest med å være stemor er nettopp dette med mangel på å påvirke egen hverdag. Heldigvis har jeg en mann som hele veien har spurt/informert, så jeg har ikke følt meg overkjørt på noe vis selv om ting ikke har blitt som opprinnelig planlagt. Men innimellom slitsomt nok, så jeg skjønner godt at det er slitsomt å bare få endringene pakket på seg.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ulrikke skrev:

Du må ikke stå over eller endre jobbtidene dine!

Jeg er stemor selv, bare så det er sagt. Har vært i 16 år. Og ja, barna kommer først! MEN det betyr ikke at man aldri kan ha planer, hadde de bodd der på fulltid hadde dere kanskje skaffet barnevakt til dem pga bryllup feks, men det rekker man jo ikke om de kommer rett før... Det er noe med muligheten til å planlegge.

Hold på jobbtidene dine, gå i bryllup, reis i bursdag, hva som nå var planen. Hvis han ikke spør/informerer deg om endringer holder du på det som var opprinnelig plan. Ikke vær sur eller grinete for det, ikke lag det til noe martyr-prosjekt, men om han endrer samvær uten å si fra, så endrer ikke du det du hadde planlagt. Ha gjerne en kalender på kjøleskapet eller noe hvor det er krysset av samvær, turnus og andre aktiviteter, sånn at han har mulighet til å se helheten. 

Du kan selvfølgelig fortelle ungene at du må jobbe den turnusen som er satt opp pga ferieavvikling blant de andre ansatte, for eksempel.

Jeg har vært ekstremt glad i mine stebarn fra dag 2, men det som har "plaget" meg mest med å være stemor er nettopp dette med mangel på å påvirke egen hverdag. Heldigvis har jeg en mann som hele veien har spurt/informert, så jeg har ikke følt meg overkjørt på noe vis selv om ting ikke har blitt som opprinnelig planlagt. Men innimellom slitsomt nok, så jeg skjønner godt at det er slitsomt å bare få endringene pakket på seg.

Kalenderen henger på kjøkkenet, hvor arbeidshelger, helger med barn og frihelger er plottet inn, så han gar oversikt. 

Hittil har jeg føyd meg og funnet meg i at vi har avlyst ting, men etter 3 uker med ferie sammen med unger som har vært tildels veldig krevende, så kjenner jeg at jeg ikke gidder en uke til. 

Anonymkode: 6cbf9...e6c

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far har avtale om annenhver helg, 3 uker sommerferie pluss annenhver jul, påske, høst og vinterferie. Av og til ønsker han eller ungene å være mer sammen, og det er greit for meg. Det eneste jeg vil er at hvis vi ha planer en helg, så skal han spørre meg først. Dette er det sjelden han gjør. I fjor stod vi over både bryllup å bursdager pga av ungene og det uten at han hadde snakket med meg om det. Plutselig stod ungene på døra og vi måtte melde avbud. I sommer holdt jeg hardt på at den ene helga vi var bedt i bryllup, ble det ikke aktuelt at ungene kom. Han ble sur, men det ble bryllup. Nå er ferien med ungene snart over, å de skal hjem til sin mor. Han sier han vil at ungene skal være lengre og at han kommer til å spørre de om det. Det vil irritere mor, siden det er midt i ferien hennes. Skal de være her, så krever det at vi må bytte jobbtider, da begge starter å jobbe etter helga og begge jobber turnus. Dette gidder jeg ikke! Far mener jeg er sur og at han setter ungene før meg. Hvordan gjør dere slikt? Får ungene komme når de vil og går de foran alt av planer?

Anonymkode: 6cbf9...e6c

Han kan jo ikke bare spørre ungene om de vil være lenger! Han setter de i en lojalitetskonflikt! Hva skal de si da? Selvfølgelig kan de ikke si nei til ham og selvfølgelig savner de mamma og vil hjem. Her er det bestemt at de skal hjem til mor, som har ferie, da skal de selvfølglig gjøre som det er bestemt! 

Han høres ikke helt god ut. Skjønner han vil ha mer tid med ungene sine, men han kan ikke la de velge mellom mor og far på denne måten!!😡 

Anonymkode: aa3bc...c0c

[AnonymBruker]

Som mor ville jeg blitt rimelig sur om jeg ikke fikk barna til avtalt tid i ferien. Ikke hjelp han med å gjøre det enkelt for han. Lev ditt liv med bryllup og turnus. 

Anonymkode: 165d8...650

[AnonymBruker]

Uff... glad jeg eksuderte menn med barn..

Anonymkode: 12c9d...b51