Vi bli ikke enige om matrutiner!

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til ei på 5 år. En snill og flink jente, bortsett fra når det gjelder mat. Barnehagen har flere ganger tatt opp at hun griser og tøyser ved matbordet. Mor har null rutiner for mat, der går det stort sett etter innfallsmetoden for tidspunkt, hva de har til mat og hvor de sitter og spiser. Stort sett er det foran tv. 

Her hos far har vi stort sett faste tider og jeg dekker på ved spisebordet. Far derimot lar henne velge selv, og da havner de foran tvn. Hun kunne gjerne ha sittet foran tvn hele dagen hvis vi ikke hadde skrudd den av og nektet tv på dagtid. Sitter hun foran tvn, så sitter hun som en orm. Hun ligger og ruller rundt og det blir så som så med spising. Å da er diskusjonen i gang..jeg mener at hun da bør settes på plass å få beskjed om at enten så sitter hun rolig, ser tv og spiser eller så blir det ikke mat. Eventuelt at tvn blir slått av og hun må sitte ved spisebordet. Dette fører til skriking og tårer, for det har vi prøvd. Far mener at det er helt greit og at hun spiser hvis hun er sulten. Han ser ikke problemet, bortsett fra at det blir litt grising. Hun tørker fingre på klærne. I tillegg slafser hun noe vannvittig. Hver gang vi påpeker dette, så skjerper hun seg bittelitt og så er det på'n igjen. Jeg er drittlei av denne diskusjonen annenhver uke, og føler meg som en stemor fra helvete. 

Når de er 5 år så mener jeg at de er så store at en kan forvente at de sitter ordentlig og spiser. Hun driver også å forhandler ved matbordet som feks..hvis jeg spiser opp maten min, får jeg noe godt etterpå da? Jeg mener dette ikke er noe tema å diskutere. Er det mat så får hun spise uansett, mens far svarer og som regel klarer hun å forhandle seg fram til en is eller noe annet godt. Dette fører til irritasjon hos meg, mens far hver gang innser at det er dumt. 

Hvor streng og hvor mye energi skal jeg legge i dette? Jeg har unger selv, og når de var 5 år så satt de rolige og vi hadde en helt annen ro rundt bordet.

Anonymkode: e38dc...201

[AnonymBruker]

En 5-åring vet ikke hva som er best for seg selv. Det er derfor man er med foreldrene i mange år. 

Forskning viser også at dersom man inntar måltid foran TV, registreres ikke maten og man spiser mer enn hva man normalt ville spist. 

Måltider er også fine tider hvor man er sammen som familie og har samtaler om alt og ingenting. 

 

Du har jo ‘rett’ samtidig som du ikke er foreldre og juridisk sett ikke har myndighet. Men far (og mor) bør egentlig skjerpe seg og ta sin oppgave som foreldre skikkelig! 

Anonymkode: 11153...80d

[Juniper]

Trekk pusten dypt, og finn ut om du ønsker at dine barn får en sånn giddalaus og ansvarsfraskrivende far. 

Hvis nei, så avslutt forholdet og finn deg et annet sted å bo, eventuelt be han flytte. 

Hvis ja, så får du la han holde på. 

[Horselady]

Men skal virkelig ikke jeg som stemor si noe? I dag satt hun foran tvn å spiste. Hun lå på golvet like mye som hun satt å spiste. Jeg ga henne to advarsler på at hvis ikke hun satt rolig, så kom jeg til å skru av tvn. Den siste gangen rakte hun tunge å gjorde grimaser, og jeg kjente at grensa var nådd. Tvn ble skrudd av og jeg satte maten på benken med beskjed om at der fikk den stå til hun klarte å sitte rolig og oppføre seg. Far satt helt passiv, men jeg så han ble irritert. Jenta hylskrek å lagde bråk av en annen verden. Jeg stod på mitt, mens far mente at jeg var for streng. Selv om jeg er stemor, så mener jeg at i mitt hus så er det de samme reglene for både mine og dine. Det får hun følge, selv om hun er minst og jeg er stemoren hennes.

[visp]

2 minutter siden, Horselady skrev:

Men skal virkelig ikke jeg som stemor si noe? I dag satt hun foran tvn å spiste. Hun lå på golvet like mye som hun satt å spiste. Jeg ga henne to advarsler på at hvis ikke hun satt rolig, så kom jeg til å skru av tvn. Den siste gangen rakte hun tunge å gjorde grimaser, og jeg kjente at grensa var nådd. Tvn ble skrudd av og jeg satte maten på benken med beskjed om at der fikk den stå til hun klarte å sitte rolig og oppføre seg. Far satt helt passiv, men jeg så han ble irritert. Jenta hylskrek å lagde bråk av en annen verden. Jeg stod på mitt, mens far mente at jeg var for streng. Selv om jeg er stemor, så mener jeg at i mitt hus så er det de samme reglene for både mine og dine. Det får hun følge, selv om hun er minst og jeg er stemoren hennes.

Du gjør helt rett. Jeg hadde vært veldig streng med hvordan måltidene skulle inntas jeg også. Veldig synd at du blir motarbeidet av både far og moren til barnet. Det her må han bare forstå etterhvert.

[regine]

not your monkey, not your circus.

Jeg er enig med deg hva gjelder at barn skal oppdras til å sitte ved bordet og spise ordentlig. At de skal spise det de får og ikke forhandle. Problemet ditt er bare at far ikke er enig med deg i dette. Han mener at dagens situasjon er helt ok. Hvorfor skal du da blande deg?

Jeg skjønner godt at du mener at "i mitt hus mine regler", problemet er (som du jo også opplever) at dette funker ikke så lenge far ikke følger opp.

Mitt råd? gjør noe annet enn det du har gjort til nå - overlat det hele til far. Lag mat i den grad du pleier, dekk på ved spisebordet, sett deg selv (og dine større barn) ved bordet og spis. Ikke bry deg om minstejenta, la far ta det som er hans ansvar. La han forhandle, la han gi barnet lov til å sitte foran TVen og la han generelt sett være ansvarlig. Du må selvsagt gi beskjed til far om at siden han ikke ser det som viktig at barnet hans lærer bordskikk, så respekterer du dette og overlater heretter alt som har med matsituasjoner til ham.

Fortsetter du som nå, så oppnår du bare at matsituasjoner for ALLE i huset blir helt håpløse, i tillegg til at du får et dårligere forhold til jenta enn du trenger. Du er ikke hennes primæroppdrager og det betyr at du i praksis også kan velge bort å ta alle de fæle kampene.

Blir sikkert hudflettet nå for å mene at "steforeldre ikke har medbestemmelsesrett" men når man har gjort det samme om og om igjen, uten at resultatet endres, så er det kanskje på tide å forsøke noe annet.

[Horselady]

17 minutter siden, regine skrev:

not your monkey, not your circus.

Jeg er enig med deg hva gjelder at barn skal oppdras til å sitte ved bordet og spise ordentlig. At de skal spise det de får og ikke forhandle. Problemet ditt er bare at far ikke er enig med deg i dette. Han mener at dagens situasjon er helt ok. Hvorfor skal du da blande deg?

Jeg skjønner godt at du mener at "i mitt hus mine regler", problemet er (som du jo også opplever) at dette funker ikke så lenge far ikke følger opp.

Mitt råd? gjør noe annet enn det du har gjort til nå - overlat det hele til far. Lag mat i den grad du pleier, dekk på ved spisebordet, sett deg selv (og dine større barn) ved bordet og spis. Ikke bry deg om minstejenta, la far ta det som er hans ansvar. La han forhandle, la han gi barnet lov til å sitte foran TVen og la han generelt sett være ansvarlig. Du må selvsagt gi beskjed til far om at siden han ikke ser det som viktig at barnet hans lærer bordskikk, så respekterer du dette og overlater heretter alt som har med matsituasjoner til ham.

Fortsetter du som nå, så oppnår du bare at matsituasjoner for ALLE i huset blir helt håpløse, i tillegg til at du får et dårligere forhold til jenta enn du trenger. Du er ikke hennes primæroppdrager og det betyr at du i praksis også kan velge bort å ta alle de fæle kampene.

Blir sikkert hudflettet nå for å mene at "steforeldre ikke har medbestemmelsesrett" men når man har gjort det samme om og om igjen, uten at resultatet endres, så er det kanskje på tide å forsøke noe annet.

Jeg kommer til å gi det en uke til, siden hun skal være hos oss på ferie, men hvis ikke far tar større ansvar da, så tror jeg at jeg gir opp. Mine barn orker ikke diskusjonene rundt maten, og spiser og går så fort som mulig når hun starter. Jeg sitter med dårlig samvittighet. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være et så stort problem, når far til vanlig er både streng og konsekvent. Det virker bare som han kobler ut når det gjelder matsituasjonen.

 

[Juniper]

Har dere snakket samme om dette? Hvorfor kobler han ut rundt matsituasjonen?

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme problem. Og jeg sa fra at far måtte faktisk bli strengere, for folkeskikk ved matbordet er ikke en regel jeg firer på. I tillegg hadde ikke jeg noe ønske om å være "den strenge" av oss, det er jo foreldrenes jobb. Jeg sa rett ut at jeg ikke kunne fortsette forholdet om han alltid lot meg være den store, stygge ulven som satte grenser, og at grensene måtte vi faktisk bli enige om. Jeg nevnte da mine som jeg absolutt ikke kunne fire på. Feks. sitte ordentlig ved matbordet, ikke spise med hendene (femåringen her gjorde det nemlig...), ikke ipad/tv på dagtid i fint vær og at man svarer ja takk og nei takk, og spør "kan jeg få" i stedet for "jeg vil ha". Far aksepterte dette, og i starten måtte jeg minne han på å si fra, men nå har det blitt mye bedre. Endelig kan jeg få være mer en morsom tante for ungen, slik jeg ønsket. Jeg er ikke interessert i en rolle som grensesetter og ikke få noe av kosen. Jeg vil kunne si at "nå er vi alene hjemme, så i dag spiser vi foran tv'en". Så får far ta de kjedelige tingene. (Som jeg må med mine barn). 

Anonymkode: 99cc9...379

[Horselady]

34 minutter siden, Juniper skrev:

Har dere snakket samme om dette? Hvorfor kobler han ut rundt matsituasjonen?

Vi har snakket om det, men jeg tror ikke han ser problemet og tenket at det vil ordne seg etterhvert som hun blir større. 

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt samme problem. Og jeg sa fra at far måtte faktisk bli strengere, for folkeskikk ved matbordet er ikke en regel jeg firer på. I tillegg hadde ikke jeg noe ønske om å være "den strenge" av oss, det er jo foreldrenes jobb. Jeg sa rett ut at jeg ikke kunne fortsette forholdet om han alltid lot meg være den store, stygge ulven som satte grenser, og at grensene måtte vi faktisk bli enige om. Jeg nevnte da mine som jeg absolutt ikke kunne fire på. Feks. sitte ordentlig ved matbordet, ikke spise med hendene (femåringen her gjorde det nemlig...), ikke ipad/tv på dagtid i fint vær og at man svarer ja takk og nei takk, og spør "kan jeg få" i stedet for "jeg vil ha". Far aksepterte dette, og i starten måtte jeg minne han på å si fra, men nå har det blitt mye bedre. Endelig kan jeg få være mer en morsom tante for ungen, slik jeg ønsket. Jeg er ikke interessert i en rolle som grensesetter og ikke få noe av kosen. Jeg vil kunne si at "nå er vi alene hjemme, så i dag spiser vi foran tv'en". Så får far ta de kjedelige tingene. (Som jeg må med mine barn). 

Anonymkode: 99cc9...379

Jeg vil også ha det slik! Får ta et skikkelig oppgjør og fortelle at dette gidder jeg ikke mer. Hun tøyer grensene, og ved middagen i dag ble det igjen bråk. Hun startet forhandliger om godteri hvis hun spiste opp maten. Jeg sa konsekvent nei, og det ble tårer. Far mente det var unødvendig å være så streng å lage bråk. Bråket er det jo jenta som lager, og det er jo krokodilletårer. Enden på visa ble at hun gikk fra bordet uten å ha spist noe særlig. Jeg kan garantere at hun snart begynner å mase om kjeks eller noe annet godt!

[AnonymBruker]

Du er stemor og har vel strengt tatt ingenting du skulle ha sagt. Her har åpenbart både mor og far vært slappe med oppdragelsen, og det virker ikke som de bryr seg. Det du heller må tenke over er om du vil ha barn med/bo med en mann som åpenbart vil oppdra barna på en helt annen måte enn deg

Anonymkode: f2c25...33d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Horselady skrev:

Jeg vil også ha det slik! Får ta et skikkelig oppgjør og fortelle at dette gidder jeg ikke mer. Hun tøyer grensene, og ved middagen i dag ble det igjen bråk. Hun startet forhandliger om godteri hvis hun spiste opp maten. Jeg sa konsekvent nei, og det ble tårer. Far mente det var unødvendig å være så streng å lage bråk. Bråket er det jo jenta som lager, og det er jo krokodilletårer. Enden på visa ble at hun gikk fra bordet uten å ha spist noe særlig. Jeg kan garantere at hun snart begynner å mase om kjeks eller noe annet godt!

Det der fungerer jo overhode ikke. Frem til du og far er enige, så hjelper det ikke at du setter grenser. Du vil ødelegge forholdet med jenta om du fortsetter. Valget er ganske enkelt, enten må du få far med på laget, eller så må forholdet brytes. Det finnes ingen mellomting. Jeg var heldig som hadde en mann som etterhvert skjønte viktigheten av rutiner og grenser, og valgte dette. Ellers kunne jeg ikke levd med han. Det er jo jenta det går utover når far ikke oppdrar henne. Slik det er nå så er det faktisk du som lager bråket, for jentungen har jo ingen erfaring med regler enda. Om far blir enig med deg, så blir det noe helt annet. Da er det også han som skal ta tak og si nei til godteri. 

Jeg tror helt ærlig dette er en far som ikke kommer til å bli enig med deg, slik du forklarer det. Så forbered deg på å bli alene. Å være mot hverandre når det gjelder oppdragelse er ihvertfall helt umulig, til slutt vil jenta mislike deg og å komme til far, og da er dere virkelig i knipe.

Husk også å ta regler gradvis når hun ikke er vant med det, tenk deg en ettåring som skal introduseres for regler angående bordskikk. Vi måtte ta det sakte, men sikkert her, for jenta hadde aldri fått beskjed om å spise med skjea og ikke fingrene. Så vi måtte være veldig "pedagogiske" og forklare at nå når hun var så stor så måtte hun spise med bestikket, og ikke hendene. Og så hadde vi kylling rett etter vi innførte dette, hvor vi da kunne forklare at kylling er det eneste alle har "lov" å spise med hendene uten at det er frekt, så kunne vi fnise litt av det alle sammen der vi satt med fettete fingre  

Anonymkode: 99cc9...379

[Villa2000]

Enig med posten ovenfor

Så lenge far ikke er med her så tror jeg det vil være nærmest nytteløst for deg å få til noe her. Har selv en jente på 3,5 år og selv om jeg og kona er helt enige i hvordan vi skal gjøre ting så er det tøft. Dersom han sitter og er uenig med deg så vil jeg påstå at  saken er tapt.

 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er stemor og har vel strengt tatt ingenting du skulle ha sagt. Her har åpenbart både mor og far vært slappe med oppdragelsen, og det virker ikke som de bryr seg. Det du heller må tenke over er om du vil ha barn med/bo med en mann som åpenbart vil oppdra barna på en helt annen måte enn deg

Anonymkode: f2c25...33d

I eget hus har hun absolutt noe hun skal ha sagt. Jeg snakker til venners barn som spiser ved mitt bord dersom de er apekatter. It takes a village to raise a child. 

Anonymkode: 89111...06f

[AnonymBruker]

Det finns da ingen hjem hvor det er greit at barn går fra bordet og spiser middagen ved TV’en? Begynn der, tv avslått på dagtid, og ved fellesmåltider. Hun kan spise kvelds foran TV hvis det bare er hun som spiser, eller dere alle spiser foran TV og ser på samme programmet (lørdagskos, fotball-VM, noe man har felles). Det finns heller ingen som får godteri for å spise normalt, men dessert kan dere jo innføre, det er en klassiker. Hvis alle oppført seg greit ved bordet, blir det dessert. Reglene må være like for alle, ikke innfør noe som bare gjelder henne. Sånn er det bare. Og sånn er det bare, mat spises sammen, med bestikk, ikke lov å grise, ikke lov å bare gå fra. Gjelder deg og faren også(her er vi fæle til å gå ifra fordi vi «skal bare», henter mobilen (skal bare sjekke noe, lese en melding,) - strengt forbudt for barna, vi har måttet skjerpe oss veldig. Start med middagen, og oppdra faren samtidig, han kan da virkelig ikke få holde på slik han heller. 

Anonymkode: 46aa4...90f

[Horselady]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I eget hus har hun absolutt noe hun skal ha sagt. Jeg snakker til venners barn som spiser ved mitt bord dersom de er apekatter. It takes a village to raise a child. 

Anonymkode: 89111...06f

Jeg tenker også slik, men problemet er jo far. Vi samarbeider jo om rutiner og et så enige ellers. Legging feks er jo null problem. Det samme gjelder hvis vi er på besøk eller på butikken. Det er mat og rutinene rundt det som er problemet. Akkurat nå sitter hun og furter for at hun ikke fikk kjeks. Hun er sulten etter å ikke ha spist middag. Faktisk var det far som ga beskjed nå om at hun må vente til hun får kveldsmat når hun ikke spiste middagen. Mulig han ikke tørr annet etter episoden ved middagsbordet.

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er stemor og har vel strengt tatt ingenting du skulle ha sagt. Her har åpenbart både mor og far vært slappe med oppdragelsen, og det virker ikke som de bryr seg. Det du heller må tenke over er om du vil ha barn med/bo med en mann som åpenbart vil oppdra barna på en helt annen måte enn deg

Anonymkode: f2c25...33d

Når ble det sånn at man ikke har noe man skal ha sagt i sitt eget hjem?? 

Anonymkode: 647a0...f87