Hvorfor utdanner folk seg til arbeidsledighet

[AnonymBruker]

hvis det gjør det vanskeligere å få seg jobb på grunn av overkvalifikasjon?

Anonymkode: daadb...036

[Gjest Peanut]

For min del så var det fag jeg hadde lyst til å ta, og som det ble fortalt var stor mangel på (ville glatt få jobb). Så blir man ferdig og søker, og får ingenting fordi man mangler erfaring... 

[Summ]

Det er den minst kognitive setningen jeg noengang har lest.

[Fistee]

Tidene endrer seg. Da jeg tok bachelor+master i mitt fag var tidene gode. Veldig vanskelig i dag. Ville selvsagt gjort noe helt annet nå.

[AnonymBruker]

For det første handler det jo om interesser, veldig mange -kanskje de fleste- er interessert i å ha et arbeidsliv innen noe de interesserer seg for, eller i det minste ikke hater. Da må man utdanne seg/ta kurs/kvalifisere seg på annen måte, og med mindre man greier å starte noe selv som går ok, så er det få andre veier til en generell jobb mange ikke vil trives i. For det andre handler det for en del om lønn, mange ønsker naturlig nok et yrke som ikke er dårlig betalt resten av livet, med de konsekvensene det får for hva man kan unne seg i livet. 

Og dessverre er det slik at disse ønskene ikke nødvendigvis er realiserbare likevel. Arbeidsmarkedet forandrer seg raskere enn noe gang, og det som er "in" nå, kan være svært vanskelig å få jobb innen om fem år. Dermed vil det også være mange som "bommer" på etterspørselen etter kompetanse i det de har utdannet seg som. Som noen andre påpeker, så kan også mangelen på personer innen et yrke være overdrevet i media eller i utsagn fra politikere. Dette gjelder f. eks. i politiet; selv om Norge trenger flere politifolk i samfunnsmessig forstand, så hjelper det ikke så lenge stillingene ikke er der. At "noen" mener man trenger flere folk innen yrke X i årene fremover gjør det ikke til en realitet, da det er politikerne og næringslivslederne som bestemmer hvor mange jobber innenfor de forskjellige yrkene det er. Og en trend vi ser i den vestlige verden er dessverre at flere faller ut av arbeidslivet, mens de som er igjen må jobbe stadig mer. Hos oss er det ikke uvanlig at folk må jobbe både 12 og 14 timers dager på kontinuerlig basis hvis de har en spesifikk kompetanse, og noe snakk om å øke bemanningen kommer ikke på tale, siden bedriften skal spare penger. Slik er det hos de fleste ander i min bransje også, og jeg ser at det heller ikke er uvanlig i andre yrker også. 

Anonymkode: dacb7...1ba

[AnonymBruker]

Generasjonen som er studenter nå har blitt lært opp til at det viktigste er å "følge drømmene sine". Ingen har noen gang prøvd å jekke ned forventningene til arbeidslivet til et realistisk nivå. Vi er vandt til at "gøy" trumfer "nytte" i alle aspekter av livet. 

Heldigvis virker det som om den generasjonen som går på ungdomsskolen/vgs nå er mer fornuftige og har bakkekontakt. De er mer seriøse studenter og velger studieretning først og fremst for å få jobb slik at de kan komme seg inn i boligmarkedet. 

Anonymkode: b9d89...7e0

[AnonymBruker]

Fordi livet er mer enn å være intet annet enn enda en maur i tuen.

Anonymkode: 816cb...a61

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Generasjonen som er studenter nå har blitt lært opp til at det viktigste er å "følge drømmene sine". Ingen har noen gang prøvd å jekke ned forventningene til arbeidslivet til et realistisk nivå. Vi er vandt til at "gøy" trumfer "nytte" i alle aspekter av livet. 

Heldigvis virker det som om den generasjonen som går på ungdomsskolen/vgs nå er mer fornuftige og har bakkekontakt. De er mer seriøse studenter og velger studieretning først og fremst for å få jobb slik at de kan komme seg inn i boligmarkedet. 

Anonymkode: b9d89...7e0

Dette er jeg helt enig i. Vi fikk bare høre at vi måtte følge drømmer/interesser. Ikke noe om at det er viktig med lønn, arbeidsmarkedet, arbeidstider/turnus... Jeg ser stadig her inne også at folk spør om hvordan det er å komme gjennom studiet etc, når det de egentlig burde spørre om, er om de kommer til å komme gjennom arbeidslivet. For sliter du med å gjennomføre studier pga barn/helse/whatnot, da sliter du i alle fall i yrkeslivet. 

Anonymkode: 7b086...986

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg helt enig i. Vi fikk bare høre at vi måtte følge drømmer/interesser. Ikke noe om at det er viktig med lønn, arbeidsmarkedet, arbeidstider/turnus... Jeg ser stadig her inne også at folk spør om hvordan det er å komme gjennom studiet etc, når det de egentlig burde spørre om, er om de kommer til å komme gjennom arbeidslivet. For sliter du med å gjennomføre studier pga barn/helse/whatnot, da sliter du i alle fall i yrkeslivet. 

Anonymkode: 7b086...986

Ja. Og det er forresten ikke måte på hvor mye "tilrettelegging" enkelte får både på skolen og studiene. Disse skal sannelig få seg en overraskelse når de skjønner at man ikke kan kreve 30% mer tid på arbeidsoppgavene slik som man kan på eksamen. 

Anonymkode: b9d89...7e0

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og er det et yrke man kommer til å få jobb i i mange år til så er det det. Stor mangel bare der jeg jobber, og vanskelig å få tak i nok sykepleiere. Men jeg skjønner jo at ikke alle har lyst til å jobbe med det, jeg ble det fordi jeg studerte etter jeg hadde fått barn tidlig og det var enkleste løsning mtp skole nærhet etc. Heldigvis har jeg funnet en jobb jeg trives veldig godt i etterhvert, jeg hadde ikke noe sykepleier "kall" for å si det sånn. Men nå er jeg jo veldig glad for valget mitt når jeg ser venner sliter med å finne seg nye jobber i sine bransjer. 

Anonymkode: ece03...ed0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Generasjonen som er studenter nå har blitt lært opp til at det viktigste er å "følge drømmene sine". Ingen har noen gang prøvd å jekke ned forventningene til arbeidslivet til et realistisk nivå. Vi er vandt til at "gøy" trumfer "nytte" i alle aspekter av livet. 

Heldigvis virker det som om den generasjonen som går på ungdomsskolen/vgs nå er mer fornuftige og har bakkekontakt. De er mer seriøse studenter og velger studieretning først og fremst for å få jobb slik at de kan komme seg inn i boligmarkedet. 

Anonymkode: b9d89...7e0

 

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg helt enig i. Vi fikk bare høre at vi måtte følge drømmer/interesser. Ikke noe om at det er viktig med lønn, arbeidsmarkedet, arbeidstider/turnus... Jeg ser stadig her inne også at folk spør om hvordan det er å komme gjennom studiet etc, når det de egentlig burde spørre om, er om de kommer til å komme gjennom arbeidslivet. For sliter du med å gjennomføre studier pga barn/helse/whatnot, da sliter du i alle fall i yrkeslivet. 

Anonymkode: 7b086...986

Det har nok vært for mye fokus på drømmer og interesser ja, men det ene trenger ikke utelukke det andre. Realisme kan fint kombineres med drømmer/interesse, vil faktisk si at det nesten vil bli et krav i fremtidens arbeidsliv der det kun vil være plass til de aller dyktigste (de som produserer gjennomsnittlig eller dårligere vil rasjonaliseres vekk pga. automatisering av arbeidslivet).

Anonymkode: dacb7...1ba

[AnonymBruker]

10 timer siden, Peanut skrev:

For min del så var det fag jeg hadde lyst til å ta, og som det ble fortalt var stor mangel på (ville glatt få jobb). Så blir man ferdig og søker, og får ingenting fordi man mangler erfaring... 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Generasjonen som er studenter nå har blitt lært opp til at det viktigste er å "følge drømmene sine". Ingen har noen gang prøvd å jekke ned forventningene til arbeidslivet til et realistisk nivå. Vi er vandt til at "gøy" trumfer "nytte" i alle aspekter av livet. 

Heldigvis virker det som om den generasjonen som går på ungdomsskolen/vgs nå er mer fornuftige og har bakkekontakt. De er mer seriøse studenter og velger studieretning først og fremst for å få jobb slik at de kan komme seg inn i boligmarkedet. 

Anonymkode: b9d89...7e0

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg helt enig i. Vi fikk bare høre at vi måtte følge drømmer/interesser. Ikke noe om at det er viktig med lønn, arbeidsmarkedet, arbeidstider/turnus... Jeg ser stadig her inne også at folk spør om hvordan det er å komme gjennom studiet etc, når det de egentlig burde spørre om, er om de kommer til å komme gjennom arbeidslivet. For sliter du med å gjennomføre studier pga barn/helse/whatnot, da sliter du i alle fall i yrkeslivet. 

Anonymkode: 7b086...986

Slutter aldri å bli overrasket over hvor mange som "ble fortalt" og "fikk høre" noe da de gikk på skole. Evnen til å tenke selv ble visst tatt fra dem.

Anonymkode: d1a41...23c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Slutter aldri å bli overrasket over hvor mange som "ble fortalt" og "fikk høre" noe da de gikk på skole. Evnen til å tenke selv ble visst tatt fra dem.

Anonymkode: d1a41...23c

Det ene utelukker da ikke det andre. Man kan fint bli fortalt ting, og få høre ting, og likevel tenke selv. Selvsagt tenkte jeg selv da jeg skulle velge utdanning. Men når man er 18-19 år er det vanskelig å se for seg et liv hvor man blir bundet av ting som lån og barn. Dermed er det ofte ikke med i beregningen  når man velger yrke. Dette har med modenhet og livsfaser å gjøre. 

Anonymkode: 7b086...986

[Gjest Peanut]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutter aldri å bli overrasket over hvor mange som "ble fortalt" og "fikk høre" noe da de gikk på skole. Evnen til å tenke selv ble visst tatt fra dem.

Anonymkode: d1a41...23c

Jeg meldte meg i sin tid opp i arkeologi, og på første dag ble det sagt foran 150 studenter at man kunne ikke forvente å finne gull a la Indiana Jones eller Lars Croft (Tomb Raider). 100 forsvant over natten. Jeg fortsatte fordi interessen var genuin. Angrer ikke. Jeg hoppet riktignok av masterstudiet fordi en arkeolog fortalte meg at det er 200 arkeologijobber i Norge, og sjansen for å bli fast ansatt er veldig vanskelig. 15 år uten fast jobb for hens del. Om det ikke er arbeid å få, så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor man tar inn så mange 

 

[AnonymBruker]

Er det ved "livets harde skole" eller "livets knallharde skole" en kan utdanne seg til arbeidsledig??🙄

Anonymkode: dcfce...834

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ene utelukker da ikke det andre. Man kan fint bli fortalt ting, og få høre ting, og likevel tenke selv. Selvsagt tenkte jeg selv da jeg skulle velge utdanning. Men når man er 18-19 år er det vanskelig å se for seg et liv hvor man blir bundet av ting som lån og barn. Dermed er det ofte ikke med i beregningen  når man velger yrke. Dette har med modenhet og livsfaser å gjøre. 

Anonymkode: 7b086...986

Ok. Selv om det er opplest og vedtatt at det vil stå 50000 økonomer uten jobb i 2030, fortsetter folk å utdanne seg til dette

Anonymkode: d1a41...23c

[AnonymBruker]

Gjør det jo ikke med vilje, man begynner å studere det som blir sagt de har mangler av, og plutselig har vi for mange i innen er fagfelt... og ingen jobber til alle.

Nå fikk jeg heldigsvis jobb hos noen som ikke var redd for mastergraden min! Helt fantastisk! Jeg var klar til å få meg jobb! 

Anonymkode: ac33e...a1f

[AnonymBruker]

Frodi vi er optimistiske idioter, og siden så og si alle har en mastergrad vil vi likestille oss med de andre optimistiske idiotene.

Anonymkode: 775ef...f42

[Knirke]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ene utelukker da ikke det andre. Man kan fint bli fortalt ting, og få høre ting, og likevel tenke selv. Selvsagt tenkte jeg selv da jeg skulle velge utdanning. Men når man er 18-19 år er det vanskelig å se for seg et liv hvor man blir bundet av ting som lån og barn. Dermed er det ofte ikke med i beregningen  når man velger yrke. Dette har med modenhet og livsfaser å gjøre. 

Anonymkode: 7b086...986

Dette.

Da jeg valgte studie første gangen tenkte jeg kun på hva jeg hadde lyst til. Arbeidslivet hadde jeg overhodet ingen innsikt i. Noen erfaringer og 10 år senere valgte jeg noe helt annet, men det skal sies at det ikke er enkelt å få jobb nå heller.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ved "livets harde skole" eller "livets knallharde skole" en kan utdanne seg til arbeidsledig??🙄

Anonymkode: dcfce...834

Ingen av delene. De skolene du nevner er basert på erfaringer en gjør seg gjennom et liv. Noen har det lett, andre har det vanskelig. Det påvirker en og, en bruker disse opplevelsene til å reflektere over livets videre gang.

Anonymkode: d1a41...23c