Min beste mat oppskrift

[Gjest SumoBryter]

Denne er kjempegod, vel verdt bryet om du har tid

Lakse kaker

ingredienser: 1spiseskje smør

2 Shalotte løk

450gram Laks fillet

150ml tørr hvitvin

1spiseskje fersk persille

350gram moste poteter

2spiseskjeer hvete mel

2 egg

225gram brødsmuler

salt og pepper

solsikkeolje til steking

Forvarm ovnen til 200 C bruk smør til å smøre ovns fatet, ta salt og pepper på fatet. Kutt opp løkene i sma terninger og legg på fatet legg fisken over løkene og krydre med salt og pepper, spe med vinen. Dekk med folie og sett i ovnen for 8+10minutter. Fisken burde være ferdig på utsiden og rosa på innesiden.

Legg fisken i en sil og la saften renne på stekefatet. Legg denne saften i en kjele og kok til "sirupaktig".

Knus fisken med en treskje strø med mel. tilsett den sirupaktige sausen og persille. Rør potetmos forsiktig inn. Rull denne deigen til 12 til 18 små kuler, dypp disse tur etter tur først i egg og så i brødsmuler stek disse til lett brune.

Sausen gjor denne retten best av alle syns jeg.

Smør saus til fiske kakene: Bruk 175 til 225 gram smør saften av en sitron eller mer.... 50 ml grønnsaks buljong og salt og pepper.

Smelt smøret skjær helst opp først i 1 cm tykke skiver. og sett til sitron saften, ikke kok opp, men la trekke, legg til buljong.

[Gjest Bellatrix]

Nå var det nettopp noen som skrev at vi måtte svare på ubesvarte innlegg. Her kommer mitt bidrag til denne tråden: ORDDELING. Det heter matoppskrifter, ikke mat oppskrifter.

[Gjest Anonymous]

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/.../06/341390.html

[Gjest SumoBryter]

Nå var det nettopp noen som skrev at vi måtte svare på ubesvarte innlegg. Her kommer mitt bidrag til denne tråden: ORDDELING. Det heter matoppskrifter' date=' ikke mat oppskrifter.[/quote']

Ok, tusen takk for både syns test og hjelp med rettskriving.... Jeg er ikke norsk, og jeg slurver en del, beklager at det gjorde så vondt for deg å lese den tragiske norsken min

[Gjest SumoBryter]

For den som ikke har prøvd denne, så vil jeg bare få legge til, at jeg selv har kommet frem til at Andreas Viestad (db.no) i sin artikkel her om Pizza - ikke kunne ha hatt mer rett! Dette ER den beste pizzaen man kan lage hjemme i et vanlig norsk kjøkken!

Med forbehold da, om at man foretrekker italienske, franske typer pizza - og ikke tykke, fete som i 'the american way'

Jeg og min bestevenn kom hjem ifra monaco, med et stort sukk om at nå kommer vi ikke til å få tak i skikkelig pizza igjen på en lang lang stund.. Og så fant vi denne! Følger man denne til punkt og prikke med tanke på deigen, så er det 1 base!

HA!

:-)

God på bunnen

EN SØNDAG for et par måneder siden klarte jeg det endelig: Jeg hadde laget den beste pizzaen jeg noensinne har smakt. Bunnen var helt sprø, fargen var blek med noen brune flekker, og den hadde begynt å bukle seg. Bunnen var så stiv og akkurat så kraftig at det gikk an å holde pizzastykket i den ene enden uten at det bøyde seg og sendte alt fyllet ned i fanget, slik det så ofte gjør. Sausen var akkurat den riktige blandingen av søt og salt, den var ikke for våt og ikke for tørr. Fyllet var italiensk ansjos, løk og skinke - som er det beste pizzafyllet jeg vet. Smaken av urtene og hvitløken var tydelig, men ikke så dominerende at den overdøvet de andre smakene. Osten var akkurat så myk og seig som den skal være.

Der satt jeg i sofaen (hvem sitter til bords og spiser pizza egentlig?) i mine aller verste klær, med selskap av han fyren på TVNorge som forteller om ulykker fra virkeligheten - og jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke. Eller var jeg så mett at jeg holdt på å sprekke? Begge deler, trolig.

DET ALLER VANSKELIGSTE med pizzalaging er naturligvis bunnen, det er den jeg har brukt mest tid på de siste årene. Hvis man har en pizzaovn eller pizzastein, er det ikke noe problem, men det har ikke jeg, derfor har jeg måttet lete etter andre måter å få den fine, sprø overflaten på.

Jeg har forsøkt med ekstra mye olje, jeg har forsøkt å varme stekebrettet på forhånd, og å steke pizzaen helt nederst i ovnen. Resultatet har vært flere små og ett stort brannsår, og middels vellykkede pizzaer.

Til slutt fant jeg løsningen, og den er nesten tåpelig enkel: høy varme. Når det er over 300 grader i ovnen, blir pizzadeigen livredd og danner en hard, beskyttende overflate. Den brenner seg raskt, men hvis man følger godt med, blir pizzaen både sprøere og saftigere enn du ellers kan drømme om. Jeg ønsket også at deigen skulle være så myk og smidig at jeg kunne surre den rundt på fingeren min. Når jeg knadde deigen lenge og lot den heve i en time, ikke bare tjue minutter, ble den smidig og fin - men det der med fingeren er vanskeligere enn det ser ut. Jeg har en fin flekk i taket som minner om denne fasen av mine pizzaeksperimenter. Men du kan ikke egentlig smake forskjell på om den er kjevlet eller snurret, tror jeg. Det finnes en gruppe mennesker som tror at de har monopol på å definere hva en vellykket pizza er. Disse menneskene kalles italienere. Selvfølgelig skal de gis litt anerkjennelse for å ha funnet opp retten, men det betyr ikke at de skal fortsette å bestemme til alle tider. Tross alt, vi lar ikke grekerne fortelle oss hva det perfekte demokratiet er, selv om de kan flashe med Athen mens vi i Norge gikk rundt med klubber.

DE FLESTE ITALIENERE vil fortelle deg at en pizza skal være dekket av mozzarella. Jeg er bare halvveis enig. Mozzarella gir definitivt det seigeste og fineste, lyse ostelokket, men den mangler litt på smaken. (Ekte bøffelmozzarella har mer smak, men den er nesten for fin til å ha oppå pizza.)

Jeg synes i hvert fall en blanding av ridderost og port salut smaker best. Eller eventuelt litt mozzarella, supplert med noen gamle osterester.

Men det er ikke nødvendig med ost i det hele tatt. Armenerne, som fant opp pizzaen før italienerne (men som holdt det hemmelig), brukte ikke ost. Flere opprinnelige søritalienske pizzavarianter er osteløse, selv om de er i ferd med å gå i glemmeboka. Men fortsatt lever den osteløse pizzaen videre, riktignok under pseudonym. I Alsace kaller man det «Flammenkücher», i Provence kaller man det «pissaladière», i Hellas går den lokale varianten under navnet «pita».

Hva var så perfekt med min pizza? Kanskje synes ikke du den høres noe god ut - med ansjosen og alt det der. Vel, det er nettopp det som er poenget. Jeg ville lage en pizza som utelukkende var styrt av mine lyster. Når jeg endelig hadde fått til det vanskeligste, bunnen, ble avhengigheten til pizzakokkene brutt. Resten er bare å velge det tilbehøret man liker best.

PIZZADEIG

Hvis du tar utgangspunkt i denne deigen, kan du lage hva slags pizza du vil. Oppskriften er nok til to tynne eller én litt tykk pizzabunn. Hvor mange som blir mette, avhenger av hvor mye du tar oppå.

Hvis du bruker finmalt durumhvete, (merket tipo 00 får du kjøpt i en del delikatessebutikker) blir deigen finere og lettere å ha med å gjøre. Du kan også bruke denne oppskriften til å lage en enkel focaccia; alt du trenger å gjøre, er å blande litt urter i deigen.

Nok til 2 pizzaer eller 1 litt stor focaccia:

4 desiliter hvetemel

1,5 desiliter lunkent vann

15 gram gjær

4 spiseskjeer olivenolje

1 ts salt

Ha nesten alt melet i en bolle (resten trenger du til kjevlingen). Bland gjæren med det lunkne vannet. (Bruker du tørrgjær, ha gjæren rett oppi melet.) Hell det lunkne vannet og oljen over melet og kna til deigen er seig, men ikke klissete. Er den klissete, strø over litt mer mel. Kna i et kvarters tid. (Det er tida fra du begynner å kna til du slutter som teller, så du kan godt ta deg en fem minutters pause underveis.)

La deigen stå og heve seg i 1 time på et lunt sted, før du kjevler den ut. (Bruker du kortere tid på knaing og heving, kan du risikere at deigen blir lite elastisk og vanskelig å kjevle ut.)

PIZZASAUS

Hvorvidt sausen er det viktigste eller det nest viktigste, kan diskuteres. Uansett er det sausen som gir mesteparten av smaken. Jeg bruker et par italienske eller spanske ansjos (de norske er laget av brisling og er litt sterkere) som krydder. Det anbefales, selv om du ikke vanligvis er ansjosfan.

Oppskriften er nok til 3 - 4 pizzaer:

1 boks hakkede tomater

1 ss tomatpuré

2 fedd fersk hvitløk

2 ansjoser, italienske eller spanske

urter

Hell de hakkede tomatene opp i en metallsikt, sånn at de renner av seg. Knus hvitløk med bladet på en kniv og finhakk. Mos ansjosene med en gaffel. Bland tomat, tomatpuré, hvitløk og urter. Smak deg fram.

SELVE PIZZAEN

Dette er min favorittpizza. Det er om å gjøre at deigen er så tynn som mulig, og det skal ikke være mye fyll på hver pizza.

Nok til 2 små pizzaer, 2 personer blir stappmette, 3 blir passe mette (avhenger av hvor mye fyll du bruker).

1 porsjon pizzabunn

1 porsjon pizzasaus

100 gram skinke,

jeg bruker bogskinke på boks

1 løk

250 gram ost, ridderost og port salut, eller mozzarella

1 teskje oregano

litt blåmuggost

olivenolje

4 ansjosfileter, hvis du vil

Del deigen i to. Strø mel på to stekebrett og kjevle ut deigene så de blir så tynne som mulig. Fordel et tynt lag pizzasaus på de to bunnene.

Skjær skinke i tynne skiver og løk i tynne ringer og fordel det også på de to pizzabunnene. Strø over med revet ost (skiver hvis det er mozzarella). Del ansjosen i to og legg oppå. Krydre med oregano.

Stek én pizza av gangen på nest nederste rille i steikeovnen ved 300 grader i 7 minutter. Den sterke varmen gjør at pizzaen blir sprø og fin, men du må følge nøye med så den ikke blir brent ... og så du ikke blir det heller.

-takk Viestad!!! :-)

Jøss din oppskrift var jo enda lengere enn min Jeg skal nok lese den en dag, pizza er jo godt

[Gjest Anonymous]

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/.../06/341390.html

[Gjest Anonymous]

Kafka: vet du om man kan droppe ansjosen, kanskje erstatte den med noe? Syntes det hørtes merkelig ut med ansjos i sausen.. :-?

[Gjest Anonymous]

Kafka: vet du om man kan droppe ansjosen' date=' kanskje erstatte den med noe? Syntes det hørtes merkelig ut med ansjos i sausen.. :-?[/quote']

Hei!

Javisst kan man det! :-) Det er bare å bruke hva enn du vil det :-) Ansjos er det faktisk svært mange rundt om i verden som synes er veldig godt. Det er heller ikke så ille som det høres ut, og du kan jo prøve en gang.

Det viktigste ang. sausen her, er å brue 'plommetomater' Kjøp en av disse boksene hvor det kommer frem at det er benyttet plommetomater, så er du langt på vei :-) Eller kan du blande alt mulig som du liker du :-) Istedenfor ansjos, kan du bruke skinke, bacon, bare ost og grønnsaker osv osv.. Det som 'gjør' selve oppskriften her så ufattelig god, er selve deigen (som MÅ følges til punkt!) og videre at man bruker plommetomater altså :-) Det er vel ikke tall på hvor mange som har prøvd å prøvd å lage en 'ordentlig' pizza innenfor husets fire vegger. De fleste av oss lager jo gode pizzaer, ingen tvil om det. Vi har lært av mamma som før det plukket opp noe her og der kansje. Og de blir gode, men ofte ville man vel blitt slått helseløs av italienere og franskmenn dersom man kalte det pizza Uten å ha en stor stenovn hjemme iallefall, så er dette den desidert beste løsningen jeg har funnet. Den blir heeeeeeelt fantastisk! Husk på å kjevle deigen SÅ TYNN at du faktisk kan se bordplaten igjennom! Og heller ikke hev deigen! Det blir sinnsykt bra skal du se!

[Gjest Anonymous]

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/.../06/341390.html

[Gjest Anonymous]

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/.../06/341390.html