Mann med to barn - usikker i rollen som bonusmor.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har datet en mann i et år snart. Vi er bare venner foran barna, men går snart ut med det at vi er kjærester. Han har to fantastiske jenter som jeg først møtte for to måneder siden. De er herlige å være sammen med, men ser at faren kanskje ikke er så streng eller lar ting skli litt ut under spisesituasjoner, aktiviter ute osv. Den største på seks er skikkelig sutrete til tider for ingenting. Å det kan vare i flere timer uten at faren får gjort noe.

Jeg har ingen barn selv og vil ikke ha det. Men som storesøster til seks og fast barnevakt for mine venners barn så blir jeg usikker. Jeg har ikke opplevd slik sutring og diskutering på alt. Jeg er vel vant til en strengere oppdragelse og sånn er det hos mine venner også. Barna kan teste grenser, men de hører på oss voksne og de oppfører seg fint ute osv. 

Daten har gitt meg frie tøyler til å sette grenser og sånt, men hu største hører jo ikke på meg. Samme hvordan vinkling jeg prøver meg på. 

Det ender som regel med at far må heve stemmen skikkelig før hun hører, og han mister tålmodigheten toltalt. Jeg blir skikkelig ukomfortabel med hele situasjonen. 

Føler jeg har fått et tettere bånd til hun minste, men hun største er en utfordring bare for faren. Så jeg føler skikkelig på det. 

Sett bortsett fra det litt vanskelige så er de supre jenter og vi koser oss masse sammen. Men andre som har vært i en lik situasjon som har noen råd å komme med? 

Nei, jeg kommer ikke til å dumpe han eller noe. Så spar dere for rådet.

Anonymkode: cd00a...f5f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg har datet en mann i et år snart. Vi er bare venner foran barna, men går snart ut med det at vi er kjærester. Han har to fantastiske jenter som jeg først møtte for to måneder siden. De er herlige å være sammen med, men ser at faren kanskje ikke er så streng eller lar ting skli litt ut under spisesituasjoner, aktiviter ute osv. Den største på seks er skikkelig sutrete til tider for ingenting. Å det kan vare i flere timer uten at faren får gjort noe.

Jeg har ingen barn selv og vil ikke ha det. Men som storesøster til seks og fast barnevakt for mine venners barn så blir jeg usikker. Jeg har ikke opplevd slik sutring og diskutering på alt. Jeg er vel vant til en strengere oppdragelse og sånn er det hos mine venner også. Barna kan teste grenser, men de hører på oss voksne og de oppfører seg fint ute osv. 

Daten har gitt meg frie tøyler til å sette grenser og sånt, men hu største hører jo ikke på meg. Samme hvordan vinkling jeg prøver meg på. 

Det ender som regel med at far må heve stemmen skikkelig før hun hører, og han mister tålmodigheten toltalt. Jeg blir skikkelig ukomfortabel med hele situasjonen. 

Føler jeg har fått et tettere bånd til hun minste, men hun største er en utfordring bare for faren. Så jeg føler skikkelig på det. 

Sett bortsett fra det litt vanskelige så er de supre jenter og vi koser oss masse sammen. Men andre som har vært i en lik situasjon som har noen råd å komme med? 

Nei, jeg kommer ikke til å dumpe han eller noe. Så spar dere for rådet.

Anonymkode: cd00a...f5f

Du kommer til å få et dårlig forhold til barna hans dersom dere blir kjærester og du plutselig styrer oppdragelsen. Far må rett og slett bli strengere selv.

Anonymkode: b7041...cc7

[AnonymBruker]

Som farens date (eller "venn") kan du selvfølgelig ikke sette noen grenser noe mer enn noen andre, du har møtt dem for 2 måneder siden! Og om to måneder til, selvfølgelig ikke! Du er jo fortsatts fars date og kjæreste, ingen "primær omsorgsgiver" de skal knytte seg til på så kort tid. Hvis det siste er tilfelle, løp som bare det, det betyr at faren ikke er kapabel til å ta vare på egne barn, og de er allerede ødelagt tilknytningsmessig. Det hjelper jo ingen ting at far har gitt deg frie tøyler, hva betyr det? Det er faren som må oppdra, og elske og gi omsorg og hjelpe, og vi vet ikke om han enten ikke gjør det, og barna oppfører seg spesielt krevende, eller om han faktisk gjør en formidabel innsats, men barna oppfører seg allikevel krevende, eller om de faktisk er helt alminnelige, godt oppdratte barn med vanlig oppførsel (at det sklir ut ved matbordet hjemme, eller at en seksåring er sutrete, og ikke vil "høre på" en fremmed dame....Høres helt vanlig ut). Jeg sier ikke: "Dump ham", men for guds skyld, ikke flytt inn med disse barna på lang, lang tid. Og anbefal faren et "Cos-kurs", og les om det selv. Ikke for å finne feil hos moren, men hvordan reparere og lage trygge barn og gode relasjoner i familien.

Anonymkode: f4698...a0d

[AnonymBruker]

Skjønner ikke dere jenter/damer som blir med menn med barn fra før og allerede etter den første møte med barna tror du vet bedre om hvordan de burde oppdras.  

Du har ikke barn fra før - så ikke tror at du vet bedre om hvordan barn burde oppdras.  Jente er jo 6 år og må pendle frem og tilbake mellom mor og far. Det er vanskelig nok uten at du skal komme med noe som helst meninger, en helt ukjent dame, om hvordan de oppfører seg eller har blitt oppdratt.  Ikke noe overraskelse hvorfor så mange mødre virkelig hater nye damer i eksens sitt liv.  

Anonymkode: e549f...788

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg har datet en mann i et år snart. Vi er bare venner foran barna, men går snart ut med det at vi er kjærester. Han har to fantastiske jenter som jeg først møtte for to måneder siden. De er herlige å være sammen med, men ser at faren kanskje ikke er så streng eller lar ting skli litt ut under spisesituasjoner, aktiviter ute osv. Den største på seks er skikkelig sutrete til tider for ingenting. Å det kan vare i flere timer uten at faren får gjort noe.

Jeg har ingen barn selv og vil ikke ha det. Men som storesøster til seks og fast barnevakt for mine venners barn så blir jeg usikker. Jeg har ikke opplevd slik sutring og diskutering på alt. Jeg er vel vant til en strengere oppdragelse og sånn er det hos mine venner også. Barna kan teste grenser, men de hører på oss voksne og de oppfører seg fint ute osv. 

Daten har gitt meg frie tøyler til å sette grenser og sånt, men hu største hører jo ikke på meg. Samme hvordan vinkling jeg prøver meg på. 

Det ender som regel med at far må heve stemmen skikkelig før hun hører, og han mister tålmodigheten toltalt. Jeg blir skikkelig ukomfortabel med hele situasjonen. 

Føler jeg har fått et tettere bånd til hun minste, men hun største er en utfordring bare for faren. Så jeg føler skikkelig på det. 

Sett bortsett fra det litt vanskelige så er de supre jenter og vi koser oss masse sammen. Men andre som har vært i en lik situasjon som har noen råd å komme med? 

Nei, jeg kommer ikke til å dumpe han eller noe. Så spar dere for rådet.

Anonymkode: cd00a...f5f

Jeg har vært i din situasjon og det endte svært dårlig.

Datteren til min ex-samboer var utrolig vanskelig. Sutret over alle beslutninger fra mor,gråt for alt som var vanskelig uansett hvor lett det egentlig var. Var lat og ba mor om å gjøre alt for henne. Selv det og ordne seg vann i en alder av 10-11 år var vanskelig.

De to første årene vi bodde sammen lot jeg mor ta avgjørelsene selv med datteren. Men mye diskusjon mellom oss voksne når datteren ikke var der ble det.

Jeg ble beskyldt av min ex å kalle henne en dårlig mor.

Min ex dumpet meg til slutt da datteren ikke ville bo hos oss lenger.

Anonymkode: f2b7a...8c7

[Gjest hind]

Jeg synes du skal si til ham at dere må få disse tingene til å fungere bedre enn de gjør nå hvis dere skal satse sammen. Det er veldig mange som mener at stemor eller stefar ikke skal legge seg i oppdragelsen av barna, men det er jeg uenig i, i alle fall når alle bor sammen under samme tak og det gjelder hverdagslige ting. Hjemmet skal jo være et hyggelig sted for alle, også den nye partneren, og barn setter dessuten ofte pris på å ha tydelige rammer. De kjenner jo ikke deg enda og vet ikke hva du liker og er vant til, så det må de bli fortalt for å kunne tilpasse seg og ta hensyn. Barn er ikke dumme, og man kan godt grensesette hvis man bare gjør det på en vennlig og fin måte og ikke får dem til å føle at det er en maktkamp under oppseiling. Det er viktig at du og faren viser at dere er enige, men dere må selvfølgelig ikke overkjøre dem heller. Man kommer langt med vennlighet, overbærenhet og god kommunikasjon.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke dere jenter/damer som blir med menn med barn fra før og allerede etter den første møte med barna tror du vet bedre om hvordan de burde oppdras.  

Du har ikke barn fra før - så ikke tror at du vet bedre om hvordan barn burde oppdras.  Jente er jo 6 år og må pendle frem og tilbake mellom mor og far. Det er vanskelig nok uten at du skal komme med noe som helst meninger, en helt ukjent dame, om hvordan de oppfører seg eller har blitt oppdratt.  Ikke noe overraskelse hvorfor så mange mødre virkelig hater nye damer i eksens sitt liv.  

Anonymkode: e549f...788

Er du stemor? Vet du hvordan "vi" som er steforeldre snakker med vår nye partner?

Min opplevelse som stefar var god i starten ,men partneren som forelder gjør plutselig motsatt av det som ble avtalt/ønsket.

Da blir det vanskelig å forholde seg til hvordan de egentlig vil oppdra ungen.

Anonymkode: f2b7a...8c7

[AnonymBruker]

Just now, hind said:

Jeg synes du skal si til ham at dere må få disse tingene til å fungere bedre enn de gjør nå hvis dere skal satse sammen. Det er veldig mange som mener at stemor eller stefar ikke skal legge seg i oppdragelsen av barna, men det er jeg uenig i, i alle fall når alle bor sammen under samme tak og det gjelder hverdagslige ting. 

Ikke 2 måneder etter hun har møt barna nei.  Kanskje noen år etter hun har blitt kjent med barna - men jeg ville ha lagd utrolig skikkelig bråk om en kjerring begynt å fortelle meg eller eksen hvordan barna burde oppdras, 2 måneder etter hun har møt de! 

Anonymkode: e549f...788

[AnonymBruker]

Hei,

Vi har en på 6 som akkurat nå har begynt å sutre og grine på det meste. Han er veldig viljesterk og sniker seg unna, selv om vi er strenge her hjemme. Kansje det handler om personligheter her, og alderen hvor hun ønsker å bli mer selvstendig og får egen vilje og egne meninger. 

Hun er nok vant med lite grenser og slapp struktur i hjemmet om faren er slik. Da tester hun grenser. 

Dere to må bli enige om struktur hjemme, slik at dere sier det samme begge to. Hva er reglene i dag? Jo, i dag har vi sett tv i to timer, så da blir det ikke mer tv og ipad i kveld. Da har begge denne regelen og barna vet at begge dere er klar over dette og spiller ikke på at den ene partnen ikke vet, da kan dere være konsekvente begge to.

Anonymkode: 43530...1c2

[AnonymBruker]

Faren må bli litt strengere og du må fire på forventningene. Si det som det er, ka  du bli litt strengere så jeg kan være snillere mot dem, forsvare dem etc?

Anonymkode: 96381...f24

[Lou Salome]

Men kjære deg ts, du møtte dem for to måneder siden, de vet ikke at dere er kjærester, og du er allerede tildelt, og har tatt imot, rollen som (bonus-) (ste-) MOR??!! Ringer det ikke noen varselbjeller her? Frie tøyler til å sette grenser, men du føler ikke at de hører på deg, fordi DU er usikker på din rolle? Som bonusmor?!!?

[Gjest hind]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke 2 måneder etter hun har møt barna nei.  Kanskje noen år etter hun har blitt kjent med barna - men jeg ville ha lagd utrolig skikkelig bråk om en kjerring begynt å fortelle meg eller eksen hvordan barna burde oppdras, 2 måneder etter hun har møt de! 

Anonymkode: e549f...788

Jeg skrev "i alle fall når de bor under samme tak". Jeg er enig i at det er for tidlig å legge seg i nå, men hvis de to etterhvert skal satse/flytte sammen trenger de å finne en måte å leve sammen som fungerer for alle fire. Hun får det veldig vanskelig hvis hun er kjæreste helt uten rett til å blande seg i flere år og så flytter sammen med fyren. Da blir det krig når hun plutselig finner ut at hun også vil være med på å bestemme hvordan hverdagen hennes skal være. Da tror jeg faktisk det er smartere å blande seg litt allerede nå. Det er jo tross alt ikke snakk om store og viktige ting, men bordskikk og lignende. Større ting bør selvfølgelig steforeldrene overlate til foreldrene.

[regine]

2 timer siden, Lou Salome skrev:

Men kjære deg ts, du møtte dem for to måneder siden, de vet ikke at dere er kjærester, og du er allerede tildelt, og har tatt imot, rollen som (bonus-) (ste-) MOR??!! Ringer det ikke noen varselbjeller her? Frie tøyler til å sette grenser, men du føler ikke at de hører på deg, fordi DU er usikker på din rolle? Som bonusmor?!!?

Dette.

Her må du bare ta mange skritt tilbake, TS, du har pt absolutt ingen annen rolle overfor barna enn fars veninne/kjæreste. Og det burde holde lenge framover. Det er FAR som skal oppdra barna, ikke du. Og sånn må det være i lang tid framover. Du har ingen "mors" verken bonus eller noe annet- rolle overfor barna og du skal ikke oppdra. Konsentrer deg heller om å være kjæreste med far, og så får han ta seg av ungene sine. Det er ikke din oppgave verken å oppdra barna eller å steppe inn i noen som helst slags foreldrerolle. Forstår heller ikke at far ønsker dette - selv om det er nok single fedre som gjerne vil ha kjæreste som kan overta omsorg- og oppdrageransvaret for HANS barn.

Du må jo bare fortsette forholdet - men tenk nøye gjennom hva du holder på meg hvis du allere de NÅ insisterer på å definere deg som bonusmor og i praksis skal "ta over" omsorgsrollen. Det kommer ikke til å ende godt, verken for deg eller barna eller forholdet. Du kan jo søke litt i forumet her og se alle tråder med slitne og sure stemødre som har alt ansvar (praktisk og oppdragermessig) for hans barn...... Tipper mange av de angrer på at de insisterte på "lykkelige-familie" leken hvor hun i begynnelsen synes det er såååå søtt med hans barn og mer enn gjerne gjør alt fra henting/bringing i bhg til leksehjelp/klesvask etc etc etc. Noen år senere sitter hun der, med alt ansvaret når barna er hos far, mens han kan leve livets glade dager, uten tanke på at ungene er hans.