AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #1 Skrevet 16. juli 2018 Alternativer: 1. Etter prosent av utbetalte inntekter, feks. 70-75% av nettolønn, resterende beholdes til lommepenger til eget forbruk 2. Eller ta inn all lønn på felles konto, og så gi ut lik sum i "lommepenger" til eget forbruk per måned Å dele utgifter likt 50/50 er ikke mulig, da den ene tjener så lite at det da ikke vil bli igjen noen lommepenger til den personen. Ingen av partene ønsker den løsningen. Og skal man legge til bidrag som utgift før eller etter man bruker fordelingen som er avtalt? Hvis bidragsutgift skal holdes utenfor, så må vel den som får bidrag inn også holde det utenfor nettoinntekt? Eller bør man ta med både bidrag inn og bidrag ut som felles? Det er både særkullsbarn på begge sider og fellesbarn involvert. Anonymkode: 17cb4...920
RoH Skrevet 16. juli 2018 #2 Skrevet 16. juli 2018 Begge løsningene du foreslår forutsetter at den med høyest inntekt bidrar mest. Om en skal ha lik rett på felles verdioppbygning ville nok jeg reservert meg med den erfaringen jeg har. I dag ville jeg faktisk lagd en særavtale som regulerte det til min favør om jeg tjente mest og bidro mest. 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #3 Skrevet 16. juli 2018 Hva slags utgifter deler dere på og hva er private utgifter? Hvordan er det med bolig, bil, forsikringer, husholdning, barnas utstyr og aktiviteter , b hg, SFO... ? Anonymkode: b6ea8...f4f
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #4 Skrevet 16. juli 2018 Alternativ nr 2 har funket godt for oss i årevis. Vi føler da lite på forskjellene i lønn. Anonymkode: 530ee...078
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #5 Skrevet 16. juli 2018 7 minutter siden, RoH skrev: Begge løsningene du foreslår forutsetter at den med høyest inntekt bidrar mest. Om en skal ha lik rett på felles verdioppbygning ville nok jeg reservert meg med den erfaringen jeg har. I dag ville jeg faktisk lagd en særavtale som regulerte det til min favør om jeg tjente mest og bidro mest. Vil du endre tanke når du nå får opplysningen om at inntektsforskjellen vil snus helt om innen sju år? Dvs, jeg som tjener mest nå, vil om sju år tjene minst (pga bortfall av bidrag og barnetrygd for særkullsbarn). Jeg har nå mest egenkapital i boligen, og er litt redd for at jeg skal sponse hans forbruk, og så ikke få spart meg opp penger til inntektsnedgangen min som jeg vet kommer. Samtidig er jeg avhengig av at han bidrar mer til felles utgifter når jeg går ned i inntekt, ergo kan jeg ikke ha en avtale som deler det for mye, for da vil det slå tilbake på meg senere når jeg har dårligst råd. 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva slags utgifter deler dere på og hva er private utgifter? Hvordan er det med bolig, bil, forsikringer, husholdning, barnas utstyr og aktiviteter , b hg, SFO... ? Anonymkode: b6ea8...f4f Alt deles felles, det eneste som holdes utenom er klær og utstyr til en selv + særkullsbarn, eget snusforbruk og egne byturer. Oppi alt dette så er det den som har lavest inntekt som har høyest forbruk privat, og den som tjener mest ønsker ikke å bidra til fest og lignende for å si det sånn, samtidig som man ikke ønsker å leve seperate liv med altfor store forskjeller. Har valgt å legge drivstoff og bilutgifter i felles, den som tjener minst bruker mest bil, men har samtidig billigst bil (har hver vår). Jeg vil bruke mitt overskudd på sparing og oppgradering av bolig, han vil helst bruke sitt overskudd hver måned og på gutteturer. Er litt redd det blir fest og moro jeg bidrar mer til, på bekostning av min egen økonomiske sikkerhet. Jeg ønsker å ha penger til å hjelpe mitt særkullsbarn i studietiden også. 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alternativ nr 2 har funket godt for oss i årevis. Vi føler da lite på forskjellene i lønn. Anonymkode: 530ee...078 Takk for svar! Har dere relativt likt forbruk også? Hva med egen sparing? Anonymkode: 17cb4...920 1
RoH Skrevet 16. juli 2018 #6 Skrevet 16. juli 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Vil du endre tanke når du nå får opplysningen om at inntektsforskjellen vil snus helt om innen sju år? Dvs, jeg som tjener mest nå, vil om sju år tjene minst (pga bortfall av bidrag og barnetrygd for særkullsbarn). Jeg har nå mest egenkapital i boligen, og er litt redd for at jeg skal sponse hans forbruk, og så ikke få spart meg opp penger til inntektsnedgangen min som jeg vet kommer. Samtidig er jeg avhengig av at han bidrar mer til felles utgifter når jeg går ned i inntekt, ergo kan jeg ikke ha en avtale som deler det for mye, for da vil det slå tilbake på meg senere når jeg har dårligst råd. Alt deles felles, det eneste som holdes utenom er klær og utstyr til en selv + særkullsbarn, eget snusforbruk og egne byturer. Oppi alt dette så er det den som har lavest inntekt som har høyest forbruk privat, og den som tjener mest ønsker ikke å bidra til fest og lignende for å si det sånn, samtidig som man ikke ønsker å leve seperate liv med altfor store forskjeller. Har valgt å legge drivstoff og bilutgifter i felles, den som tjener minst bruker mest bil, men har samtidig billigst bil (har hver vår). Jeg vil bruke mitt overskudd på sparing og oppgradering av bolig, han vil helst bruke sitt overskudd hver måned og på gutteturer. Er litt redd det blir fest og moro jeg bidrar mer til, på bekostning av min egen økonomiske sikkerhet. Jeg ønsker å ha penger til å hjelpe mitt særkullsbarn i studietiden også. Takk for svar! Har dere relativt likt forbruk også? Hva med egen sparing? Anonymkode: 17cb4...920 Nei det hadde jeg ikke, hadde vært enda mer bevisst på og sikre meg og mitt bidrag til fellesskapet når jeg ser hvordan du tenker 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #7 Skrevet 16. juli 2018 23 minutter siden, RoH skrev: Nei det hadde jeg ikke, hadde vært enda mer bevisst på og sikre meg og mitt bidrag til fellesskapet når jeg ser hvordan du tenker Har du noe godt forslag på hvordan jeg kan gjøre det? Foruten å øke eieandel i boligen (gjør vi det så er det nok enda en grunn til at han vil at jeg skal bidra med mye mer enn han). Jeg tenker jo å lage min egen buffer uansett, men slik det er nå siden han betaler bidrag og tjener så lite så må jeg bidra mer for at vi skal klare oss. Og jeg bidrar gjerne mer, men jeg vil også sikre meg hvis noe skulle skje. Synes det er veldig vanskelig å finne balansen der. Anonymkode: 17cb4...920 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #8 Skrevet 16. juli 2018 Vår løsning tidlig i forholdet var at vi definerte hva som var felleskostnader, og beregnet at vi på en måned brukte feks 10 000 kroner. Så beregnet vi at den som tjente mest tjente 60% av totale inntekter inn. Altså betalte denne 6 000, mens den andre betalte 4 000. Boliglån og eiendeler holdes utenfor. Vi hadde lik eierandel og likt lån, og da betalte vi også 50-50. Sagt på en annen måte var ikke dette en del av felleskonto og skjevdeling da det var snakk om bygging av egenkapital og ikke forbruk. Bilen eide den ene, da den andre knapt brukte den. Bensin og verksted (forbruk) gikk likevel av felles, da bilen ble brukt mye felles til handling, turer etc. Anonymkode: 18d28...7eb 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #9 Skrevet 16. juli 2018 Man regner ut fellesutgifter, disse betaler begge parter 50% av( bidrag ikke iregnet, verken som giver eller mottaker) Man må leve etter egen inntekt, så lenge man har særkullsbarn så må man faktisk gjøre det slik, så man selv har en mulighet til å sikre egne barn Anonymkode: 8f448...efa 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #10 Skrevet 16. juli 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vår løsning tidlig i forholdet var at vi definerte hva som var felleskostnader, og beregnet at vi på en måned brukte feks 10 000 kroner. Så beregnet vi at den som tjente mest tjente 60% av totale inntekter inn. Altså betalte denne 6 000, mens den andre betalte 4 000. Boliglån og eiendeler holdes utenfor. Vi hadde lik eierandel og likt lån, og da betalte vi også 50-50. Sagt på en annen måte var ikke dette en del av felleskonto og skjevdeling da det var snakk om bygging av egenkapital og ikke forbruk. Bilen eide den ene, da den andre knapt brukte den. Bensin og verksted (forbruk) gikk likevel av felles, da bilen ble brukt mye felles til handling, turer etc. Anonymkode: 18d28...7eb Dette blir jo som prosentvis deling. Men hvordan beregne inntekter? Skal jeg beregne hans inntekt før eller etter han har betalt bidrag? Skal jeg beregne min med eller uten bidrag og barnetrygd på særkullsbarn? 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Man regner ut fellesutgifter, disse betaler begge parter 50% av( bidrag ikke iregnet, verken som giver eller mottaker) Man må leve etter egen inntekt, så lenge man har særkullsbarn så må man faktisk gjøre det slik, så man selv har en mulighet til å sikre egne barn Anonymkode: 8f448...efa Det er ikke mulig å dele 50/50, han har ikke råd til det. Han har levd over evne en periode til jeg kom inn i bildet. Jeg har fått ryddet opp, fått oversikt og laget budsjett. Hvis vi skulle delt alt likt hadde han endt med kr. 0 i egne lommepenger. Det igjen vil si null penger til fritidsaktiviteter når han har barnet sitt på samvær etc. (Jeg betaler dette på egenhånd for mitt særkullsbarn). Om noen få år (max to år) hadde han hatt råd til det, men fortsatt ville han sittet med mye mindre i lommepenger enn meg. Vi er nok litt uenige om prioriteringer, derfor ønsker jeg at vi får en avtale som er ganske detaljorientert på hva som skal telles med og ikke. Anonymkode: 17cb4...920
Villa2000 Skrevet 16. juli 2018 #11 Skrevet 16. juli 2018 (endret) Jeg tror jeg ville gjort det litt annerledes utfra om jeg var samboer, eller gift. Er vel ingen fasitsvar på dette da alle har sine preferanser. Noen vil gjøre en ren matematisk sammenstilling for å sikre at begge parter deltar prosentvis utfra hva dem tjener. Andre (slik som meg) er mer opptatt av at begge stiller likt uansett hva dem tjener. Så lenge jeg og kona er gift og vi har felles barn så ser jeg ingen grunn til å drive å regne på dette. Jeg setter inn en sum med penger på regningskonto og det samme gjør kona. Jeg setter inn dobbelt så mye. Da har vi begge nesten like mye igjen på konto å bruke til diverse. Trenger en av oss noe mer penger så får vi av den andre. Null stress. Vi gjør heller ingen større innkjøp uten at begge er enige uansett hvilken konto det går fra. Dette er en løsning som fungerer meget bra for oss, men den har en stor svakhet. Min sønn får ikke nyte noe godt av at jeg tjener mer enn kona ved et eventuelt arveoppgjør. Endret 16. juli 2018 av Villa2000 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #12 Skrevet 16. juli 2018 Akkurat nå, Villa2000 skrev: Jeg tror jeg ville gjort det litt annerledes utfra om jeg var samboer, eller gift. Er vel ingen fasitsvar på dette da alle har sine preferanser. Noen vil gjøre en ren matematisk sammenstilling for å sikre at begge parter deltar prosentvis utfra hva dem tjener. Andre (slik som meg) er mer opptatt av at begge stiller likt uansett hva dem tjener. Så lenge jeg og kona er gift og vi har felles barn så ser jeg ingen grunn til å drive å regne på dette. Jeg setter inn en sum med penger på regningskonto og det samme gjør kona. Jeg setter inn dobbelt så mye. Da har vi begge nesten like mye igjen på konto å bruke til diverse. Trenger en av oss noe mer penger så får vi av den andre. Null stress. Vi gjør heller ingen større innkjøp uten at begge er enige uansett hvilken konto det går fra. Dette er en løsning som fungerer meget bra for oss, men den har ene stor svakhet. Min sønn får ikke nyte noe godt av at jeg tjener mer enn kona ved et eventuelt arveoppgjør. Dette er jo alternativ to som jeg nevner som en mulighet. Når du sier din sønn, dvs særkullsbarn? Betaler du bidrag for han? Slik dere i praksis gjør det så regnes jo da et eventuelt bidrag som fellesutgift? Hvis vi skal gå for denne løsningen, så er jo spørsmålet om han skal holde sin bidragsutgift utenom, og trekke dette av sine lommepenger, og om jeg skal holde bidraget jeg mottar utenom, og dermed få enda mer i lommepenger. Vi skal gifte oss når vi får råd, jeg ville gjerne gjøre det på rådhuset, han vil ha bryllupsfest :p (Høres nesten ut som jeg er mannen i forholdet vårt, men vi er nok bare litt ytterpunkter der. Jeg vil heller spare til ny isolasjon, vedovn og oppgradering av bad enn bryllupsfest.) Ergo har vi ikke råd på noen år mener jeg. Så juridisk sett må vi få på plass tydelige avtaler for de årene vi holder oss som samboere før vi blir gift. Anonymkode: 17cb4...920
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #13 Skrevet 16. juli 2018 16 minutter siden, Villa2000 skrev: Dette er en løsning som fungerer meget bra for oss, men den har en stor svakhet. Min sønn får ikke nyte noe godt av at jeg tjener mer enn kona ved et eventuelt arveoppgjør. Men hvis sønnen din har en mor å arve fra er det vel ikke så farlig? Og kona di har kanskje ikke skjevdelt sin arv om hun dør først ? Anonymkode: b6ea8...f4f
Villa2000 Skrevet 16. juli 2018 #14 Skrevet 16. juli 2018 Just now, AnonymBruker said: Dette er jo alternativ to som jeg nevner som en mulighet. Når du sier din sønn, dvs særkullsbarn? Betaler du bidrag for han? Slik dere i praksis gjør det så regnes jo da et eventuelt bidrag som fellesutgift? Hvis vi skal gå for denne løsningen, så er jo spørsmålet om han skal holde sin bidragsutgift utenom, og trekke dette av sine lommepenger, og om jeg skal holde bidraget jeg mottar utenom, og dermed få enda mer i lommepenger. Vi skal gifte oss når vi får råd, jeg ville gjerne gjøre det på rådhuset, han vil ha bryllupsfest :p (Høres nesten ut som jeg er mannen i forholdet vårt, men vi er nok bare litt ytterpunkter der. Jeg vil heller spare til ny isolasjon, vedovn og oppgradering av bad enn bryllupsfest.) Ergo har vi ikke råd på noen år mener jeg. Så juridisk sett må vi få på plass tydelige avtaler for de årene vi holder oss som samboere før vi blir gift. Anonymkode: 17cb4...920 Glemte å nevne den detaljen ja. Han er 21 og min sønn fra tidligere forhold ja. Betaler ikke bidrag for ham lenger. Vi har lagt alle utgifter inn som fellesutgifter samme hvem det er sine. Det er ikke helt alt 2 da vi kun setter inn det som vi anser som dekkende for utgiftene i måneden + litt ekstra. Dette er penger som kun skal dekke faste utgifter. Når det gjelder mat, bensin, frisør, klær husartikler etc så dekkes dette av begge men uten å ha noen formenning om hvem som kjøper hva. Dersom fruen har brukt opp alle pengene på mat så bare fører jeg over mer penger til henne. Null stress. Må nesten le litt da det var det samme for oss. Jeg ville ha et skikkelig kirkebryllup, mens hun egentlig ville slippe. Jeg ville også ha bryllupsreisen rett etter bryllupet. Noe annet var uaktuelt. Hun er veldig glad for at jeg fikk viljen min i dag. Vi hadde en kjempfest (selv om vi gjorde den ganske billig) og hadde en flott 5 netters bryllupsreise til et supert hotell i ROMA som heller egentlig ikke kostet skjorta. Helt fantastisk. Halvparten av kollegaene mine er gift i snitt 7-8 år og har fortsatt ikke vært på bryllupsreise ettersom dem skulle vente litt;) Når det gjelder deling av økonomien så tror jeg nesten at man må velge å enten gå all inn og risikere å kanskje tape på et brudd, eller å sette opp en avtale for sikre seg selv ved et eventuelt brudd. Dersom jeg og kona skilles nå så vil jeg tape på det rent økonomisk. Derimot så er det mye hun gjør i forholdet som jeg synes oppveier den rent økonomiske fordelingen så jeg har ingen problemer dem det.
Villa2000 Skrevet 16. juli 2018 #15 Skrevet 16. juli 2018 1 minutt siden, AnonymBruker said: Men hvis sønnen din har en mor å arve fra er det vel ikke så farlig? Og kona di har kanskje ikke skjevdelt sin arv om hun dør først ? Anonymkode: b6ea8...f4f Han har ikke det. Han har egentlig kun meg og dersom noe skjer meg så står han ganske så alene i verden.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #16 Skrevet 16. juli 2018 5 minutter siden, Villa2000 skrev: Glemte å nevne den detaljen ja. Han er 21 og min sønn fra tidligere forhold ja. Betaler ikke bidrag for ham lenger. Vi har lagt alle utgifter inn som fellesutgifter samme hvem det er sine. Det er ikke helt alt 2 da vi kun setter inn det som vi anser som dekkende for utgiftene i måneden + litt ekstra. Dette er penger som kun skal dekke faste utgifter. Når det gjelder mat, bensin, frisør, klær husartikler etc så dekkes dette av begge men uten å ha noen formenning om hvem som kjøper hva. Dersom fruen har brukt opp alle pengene på mat så bare fører jeg over mer penger til henne. Null stress. Må nesten le litt da det var det samme for oss. Jeg ville ha et skikkelig kirkebryllup, mens hun egentlig ville slippe. Jeg ville også ha bryllupsreisen rett etter bryllupet. Noe annet var uaktuelt. Hun er veldig glad for at jeg fikk viljen min i dag. Vi hadde en kjempfest (selv om vi gjorde den ganske billig) og hadde en flott 5 netters bryllupsreise til et supert hotell i ROMA som heller egentlig ikke kostet skjorta. Helt fantastisk. Halvparten av kollegaene mine er gift i snitt 7-8 år og har fortsatt ikke vært på bryllupsreise ettersom dem skulle vente litt;) Når det gjelder deling av økonomien så tror jeg nesten at man må velge å enten gå all inn og risikere å kanskje tape på et brudd, eller å sette opp en avtale for sikre seg selv ved et eventuelt brudd. Dersom jeg og kona skilles nå så vil jeg tape på det rent økonomisk. Derimot så er det mye hun gjør i forholdet som jeg synes oppveier den rent økonomiske fordelingen så jeg har ingen problemer dem det. Takker så mye for utdypende svar! Det med alternativ 2, mente jeg etter du skrev dette: Jeg setter inn en sum med penger på regningskonto og det samme gjør kona. Jeg setter inn dobbelt så mye. Da har vi begge nesten like mye igjen på konto å bruke til diverse. Altså at dere sitter igjen med ca like mye på hver deres kontoer. Det er det jeg mener med alternativ to, skal vi beregne ut i fra at vi begge skal ha igjen like mye lommepenger, eller skal det beregnes slik at den som tjener mest sitter igjen med litt mer, dvs prosentvis. Her kommer jeg til å motta bidrag i sju år frem i tid, han kommer til å betale bidrag 15 år frem i tid. Hvis han er kynisk og det verste skjer så jeg står igjen alene om sju år når inntekten min går ned, så vil jeg synes det er veldig surt. Men om det samme hadde skjedd om femten år ville det jevnet seg ut, siden jeg vet at han vil tjene mest fra 2025. Følelsene sier jo at man skal gå all in, men fornuften (og erfaring) tilsier at jeg bør tenke på hvordan jeg både kan vise at jeg vil satse, samtidig som at jeg er sikret ved et eventuelt brudd. Vi er så forskjellige økonomisk, jeg vil spare og ha buffer, han vil bruke. Samtidig er han veldig gavmild om han mottar penger plutselig, feks. ved feriepenger kan han finne på å sette over 10.000 til meg bare fordi jeg skal få unne meg noen fine klær, fremfor å betale egne regninger. Jeg setter derimot pengene på sparekonto, eller kjøper noe barna trenger, hvis det er til overs etter nødvendige utgifter. :p Med andre ord er vi heldigvis helt enige om at jeg er sjef for økonomien, og han godtar nok det meste jeg foreslår, unntatt at han ikke skal ha nok penger til gutteturer i ny og ne Å la han ha styring med sparing e.l. vil aldri gå bra, alt av felles sparing til fellesferier og oppussing av hus må settes av fra felleskonto, ellers ville han brukt alt der og da. Anonymkode: 17cb4...920
Villa2000 Skrevet 16. juli 2018 #17 Skrevet 16. juli 2018 (endret) Jeg må innrømme at jeg tenker ganske forskjellig fra deg. Jeg skjønner hva du mener men for min del så ville en slik tankegang vært meget forvirrende. For min del så er alt annet enn å gå all inn vært forstyrrende og noe som lett kunne vært en årsak til usikkerhet, tvil og i verste fall endt opp i krangel og brudd. Jeg har en enorm respekt for hva penger kan forårsake og hva som kan skje dersom man føler ubalanse vedrørende pengebruk og økonomi. Da vi giftet oss så var jeg krystalklar på at vi begge skulle eie 50% hver av huset uansett hvor mye vi eide og tjente hver for oss og vi skulle ha like mye lommepenger/muligheter til å følge våre hobbyer og fritidsaktiviteter. Vi skulle også ha like mye innsyn i hver vår økonomi. Jeg vet hva hun har og hun vet hva jeg har. Jeg har forresten også et studielån som også går inn i faste utgifter. Jeg kan forstå en særavtale dersom man har millioner. Misforstå meg rett, men å regne 10-15 år frem i tid på hvordan man ligger ann økonomisk ville for meg hvert meget unaturlig. Derimot så kan det godt være at det fungerer veldig bra for deg da du kanskje er motsatt og føler at dette tvertimot skaper balanse:) Når det gjelder penger inn fra bidrag, premier, bonuser etc så hadde alt havnet inn i samme potten her. Samme med penger ut. Etter å ha vært gift i snart 8 år så har det ikke vært en eneste diskusjon om pengeforbruk mellom oss. Helt herligt! Vi diskutere selfølgelig om vi skal bruke penger til diverse ting, men vi har aldri tenkt at den ene får mer igjen enn den andre. Vi er begge sjefer når det gjelder økonomien. Regningskontoen står i mitt navn, men hun er oppført som bruker og har fullt innsyn. Dersom han er mindre økonomisk enn deg så er det sikkert greit at du styrer økonomien. Jeg var i et forhold i mine yngre år der min eks samboer styrte økonomien og det fungerte forsåvidt greit det en stund. Helt frem til vi fikk skikkelig pengeproblemer. Da ble det bare krangel og rot. Derfor så har jeg bestemt (høres langt mer dramatisk ut enn det er) at begge skal ha kontroll:) Endret 16. juli 2018 av Villa2000
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #18 Skrevet 16. juli 2018 35 minutter siden, Villa2000 skrev: Jeg må innrømme at jeg tenker ganske forskjellig fra deg. Jeg skjønner hva du mener men for min del så ville en slik tankegang vært meget forvirrende. For min del så er alt annet enn å gå all inn vært forstyrrende og noe som lett kunne vært en årsak til usikkerhet, tvil og i verste fall endt opp i krangel og brudd. Jeg har en enorm respekt for hva penger kan forårsake og hva som kan skje dersom man føler ubalanse vedrørende pengebruk og økonomi. Da vi giftet oss så var jeg krystalklar på at vi begge skulle eie 50% hver av huset uansett hvor mye vi eide og tjente hver for oss og vi skulle ha like mye lommepenger/muligheter til å følge våre hobbyer og fritidsaktiviteter. Vi skulle også ha like mye innsyn i hver vår økonomi. Jeg vet hva hun har og hun vet hva jeg har. Jeg har forresten også et studielån som også går inn i faste utgifter. Jeg kan forstå en særavtale dersom man har millioner. Misforstå meg rett, men å regne 10-15 år frem i tid på hvordan man ligger ann økonomisk ville for meg hvert meget unaturlig. Derimot så kan det godt være at det fungerer veldig bra for deg da du kanskje er motsatt og føler at dette tvertimot skaper balanse:) Når det gjelder penger inn fra bidrag, premier, bonuser etc så hadde alt havnet inn i samme potten her. Samme med penger ut. Etter å ha vært gift i snart 8 år så har det ikke vært en eneste diskusjon om pengeforbruk mellom oss. Helt herligt! Vi diskutere selfølgelig om vi skal bruke penger til diverse ting, men vi har aldri tenkt at den ene får mer igjen enn den andre. Vi er begge sjefer når det gjelder økonomien. Regningskontoen står i mitt navn, men hun er oppført som bruker og har fullt innsyn. Dersom han er mindre økonomisk enn deg så er det sikkert greit at du styrer økonomien. Jeg var i et forhold i mine yngre år der min eks samboer styrte økonomien og det fungerte forsåvidt greit det en stund. Helt frem til vi fikk skikkelig pengeproblemer. Da ble det bare krangel og rot. Derfor så har jeg bestemt (høres langt mer dramatisk ut enn det er) at begge skal ha kontroll:) Der får du meg til å tenke litt. Jeg ville vel heller sagt motsatt, gjelder det millioner har man uansett god råd, men for oss som ligger under gjennomsnittelig inntekt i Norge (begge to altså, også jeg som tjener mest), så vil det jo være krise å stå igjen på bar bakke. Bare for å gi noen tall, så er min inntekt 25.000 pr måned. (5.000 av de er bidrag inn og barnetrygd) Hans inntekt er 18.000 pr måned, men går snart opp i lønn. Pga bidrag som også da vil gå opp vil han ikke sitte igjen med mer enn 17-18.000 netto selv ved lønnsøkning (før om et par år, hvor barnehageutgifter er borte fra bidragsberegningen). Fordi jeg lever nøkternt så klarer jeg meg bra, og gjorde det også alene. Det er altså en så liten forskjell som 7.000 pr måned, men det å splitte de 7000 på to for å gi han lommepenger som går bort i snus, gutteturer og tull, det gjør faktisk litt vondt i hodet mitt. Jeg betaler jo alt av klær og utstyr for mitt særkullsbarn av egne lommepenger i tillegg. Anonymkode: 17cb4...920 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #19 Skrevet 16. juli 2018 Felles utgifter ligger på ca 35.000 pr måned forresten. Da er absolutt alt tatt med, boligutgifter, alle regninger, begge biler, sparing til vedlikehold av hus og bil, sparing til ferie, alt til fellesbarn, alt av mat, bensin, helse og gaver. Lommepengene våre skal dekke direkte utgifter til særkullsbarn (feks. klær, utstyr, etc. Hans del på barn dekkes jo egentlig av bidraget, men mitt må jo tas fra mine lommepenger), klær til oss selv, snusen hans, og byturer og moro. Jeg beregner at jeg trenger ca 1500 i lommepenger hver måned til meg og mitt særkullsbarn. Og så spare resten av min del. Han mener nok at han burde hatt 5-6000 pr måned til alt han vil bruke penger på... Anonymkode: 17cb4...920
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2018 #20 Skrevet 16. juli 2018 Man har en felleskonto der man setter inn en lik sum så langt som mulig. Om ikke mulig, så tenker jeg den ene fortsatt setter inn så mye at han kun har noen få tusenlapper til overs til egen sparing og privat forbruk. Det var det jeg gjorde da jeg hadde lavest inntekt. Sparte 2000kr i måneden og gikk aldri ut, kjøpte aldri klær osv. Kjipt, men sånn var det. Om dette gjelder for 30 år fremover, så tenker jeg at man burde flytte til et rimeligere sted, eller at den som ønsker å bo samme sted betaler mest på boligen og eier mesteparten av boligen Men om begge parter ikke vsier fleksibilitet, så tenker jeg forholdet sannsynligvis er kjørt, det handler bare om tid før det sprekker Anonymkode: a4ba0...801
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå