Ang.Mobbing

[Gjest SumoBryter]

Innlegget om mobbing gjorde meg tankefull. Jeg har en del problemer i voksenlivet som er et resultat av mobbingen jeg gikk i gjennom på skolen i Norge. Det er vel derfor bla. at jeg er litt små bitter på Norge og det er vel derfor også at jeg er her(på internett), fordi jeg har store problemer med selvtillitten. Jeg tror alltid på forhånd at folk ikke er interessert i å bli kjent med meg og at om de blir (kjent) vil de sannsynligvis bare syns at jeg er dum og teit.

Mobbingen førte til at jeg folte meg fanget ingen var på min side. Jeg fikk faktisk en liten stockholms syndrom, begynte med en skadelig tanke mønster om at hvis jeg var kjempe snill med de slemme skulle de sikkert til slutt være snille med meg ogsa. Til slutt ble jeg sammen og giftet meg med en person jeg hatet, som hadde seksuelt trakasert meg i mange år. Jeg var sammen med ham i 6 meget skadelige og smertefulle år. Jeg trodde ikke jeg var verdt mer. På bussen fra skolen tok han på mine pupper og grafset meg, jeg likte det ikke, men fant meg i det. I forholdet vårt var han ikke snill, han ble aldri snill og nå er jeg endelig fri fra mobbingen som tok så mange år og ble forlenget av min egen mindreverds følelse skapt av mobbingen og utstøtingen jeg var utsatt for.

Så så mye smerte kan litt mobbing føre til. Jeg hadde et kort ett års periode med en venn som flyttet til og flyttet fra, det var mitt eneste lykkelige skole år i Norge, før Universitetet, men ennå har jeg store problemer. Klarer ikke å bli kjent med nye mennesker.

Ja dere kan si at HerreGud så dum du var som ble sammen med en mobber, men mobbing kan faktisk føre til en så nedbrutt selvfolelse, at man rett og slett ikke er seg selv.

I dag har jeg noen gode venner, og folk sier de ikke kan forstå at jeg ble mobbet for jeg virker ikke typen... Men det ble jeg og det var fordi jeg var annerledes, men jeg var bare et barn, en tenåring.

[Gjest Madam Felle]

Beklager det du har vært igjennom, og det er godt å høre at du har kommet deg bort fra den mannen.

[Gjest happyending]

Vil bare gi deg en

[Gjest SumoBryter]

Tusen takk, sånt varmer hjertet :-(

[Gjest amalie26]

noen flere her som er/ har vært mobbeoffer? skriv gjerne dine tanker her. mobbing er et viktig tema og er det noen som mobber på skolen eller på arbeidsplassen kan da her lese om hvordan vi har det vi som blir mobbet og kanskje dere lærer litt?

[Gjest Anonymous]

Alt har en negativ og en positiv side

Sant, SumoBryter. Ingenting er så posetivt som det posetive som har en negativ side. Altså at man har gått igjenom noe negativt, og snudd det til noe posetivt. Det forsterker bare det posetive. Eller det kommende posetive.

Charles Bukowski skrev en gang et dikt om det å se det posetive i det negative, og videre at hvordan man til syvende og sist lever hverdagen, er det eneste som virkelig betyr noe. Jeg tror ikke man nødendigvis trenger å være mann, alkoholiker eller annet for å kunne forstå diktet som sådann.

‘How is your heart?’

during my worst times

on the park benches

in the jails

or living with

whores

I always had this certain

contentment-

Bekager, kopiretten lar oss ikke ha hele liggende ute. Du kan lese mer på www.kopinor.no

Tusenfryd - moderator

[Ciara]

Fikk lyst til å gi deg en klem, Sumo

Stå på og lykke til videre!

[nallemaja]

selv har jeg ikke opplevd å bli ordentlig mobbet før jeg ble voksen. Jobbet i en bedrift med 60medarbeidere delt på administrasjon og 3-skift. Ble fryst ut fra dag en. Sjefen baksnakka meg og behandla meg dårlig og dro resten av gjengen på skiftet med seg. Er vanskelig å knekke, men det ble forferdelig sårt etterhvert å sitte alene i pausene dag etter dag, ingen som snakker til deg i løpet av en arbeidsdag, ingen som smiler.... fikk bytte skift etter samtale med en høyere sjef. Gikk bra i begynnelsen, men så ble jeg hakkekylling FORDI jeg byttet skift. Til slutt var alt med meg galt. Hadde en venn på dette skiftet som stilte opp for meg og som tok min side når de begynte å slenge dritt. Det endte med at han også ble frøset ut, og han ble til slutt sykemeldt fordi han ikke orket mer.

Så kom jeg på et tredje skift. Der var det like ille. Hadde en som hadde det værre enn meg der(jeg er egentlig forferdelig sterk psykisk) og prøvde å stille opp for han. Han var dessverre ikke sterk nok, og tok sitt eget liv...

Jeg endte opp med sykemelding i et år, og til slutt pakka jeg sakene mine og flytta til en annen kant av landet...

Jeg syns det er så forferdelig rart at VOKSNE mennesker kan behandle andre slik. Jeg vet også selv at jeg ikke har gjort noe for å provosere frem slik oppførsel fra de jeg jobbet sammen med. Jeg var bare ny på jobben, og det var nok. Trist at det er slik at voksne mennesker kan mobbe en svak sjel så ille at han tar sitt eget liv. Trist at de kan rotte seg sammen i så store grupper...på min arbeidsplass var det 50 som enten mobbet meg eller ignorerte meg, 5 som var "greie", men som ikke gjorde noe for å støtte når de så hvordan jeg ble behandlet, og 2 som var nøytrale(toppsjefen og resepsjonisten som jeg aldri hadde noe med å gjøre) og 2som var mine venner...og jeg...

Går heldigvis bra med meg her i livet nå, men er livredd for å komme meg ut i jobb, i redsel for å bli mobbet. Har ikke sakt dette til noen, og ikke legen min heller, så jeg søker jobb og går med klump i halsen til det dumper et befriende avslag ned i postkassa mi...

[Gjest Gjesta]

Jeg er også en av dem som ble mobbet på barneskolen/ungdomsskolen..., og det var grusomt på skolen...så mye kan jeg si....Ennå er jeg rett og slett redd fjortiserog barn i alderen 7-12...he he...ganske latterlig, men jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg ser slike.... ..

Når jeg begynte i arbeidslivet, ser jeg at det eksisterer mobbing der også, men i en helt annen form...utelating av informasjon, ingen som sier hei osv...utrolig at voksne folk kan være sånn, men det som er bra er at jeg ikke kommer til å finne meg i det en gang til , og er flink til å si ifra til sjefen når jeg opplever slike ting..og det er jeg glad for at jeg kan..samtidig som jeg er veldig bevisst på å ikke mobbe noen andre da.. Har ihvertfall god samvittighet på det området...jeg tror at siden jeg har blitt mobbet og vært en "outsider" i så mange år, er det lettere for meg å forstå de som faller utenfor ...og å passe på at andre ikke blir behandlet urettferdig....det er viktig for meg...siden jeg vet hva det vil si å stå utenfor...Så noe positivt har det bragt med seg da...

[Gjest Anonymous]

Jeg er også en av dem som ble mobbet på barneskolen/ungdomsskolen..., og det var grusomt på skolen...så mye kan jeg si....Ennå er jeg rett og slett redd fjortiserog barn i alderen 7-12...he he...ganske latterlig, men jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg ser slike.... ..

Når jeg begynte i arbeidslivet, ser jeg at det eksisterer mobbing der også, men i en helt annen form...utelating av informasjon, ingen som sier hei osv...utrolig at voksne folk kan være sånn, men det som er bra er at jeg ikke kommer til å finne meg i det en gang til , og er flink til å si ifra til sjefen når jeg opplever slike ting..og det er jeg glad for at jeg kan..samtidig som jeg er veldig bevisst på å ikke mobbe noen andre da.. Har ihvertfall god samvittighet på det området...jeg tror at siden jeg har blitt mobbet og vært en "outsider" i så mange år, er det lettere for meg å forstå de som faller utenfor ...og å passe på at andre ikke blir behandlet urettferdig....det er viktig for meg...siden jeg vet hva det vil si å stå utenfor...Så noe positivt har det bragt med seg da...

Jepp, samme her kan ikke fordra ungdommer, jeg føler med engang en ekkel følelse inni meg av å bli latterlig gjort.

Men ja, dessverre det finnes mobbing også på arbeidsplasser. Men jeg må si at når jeg har bodd i 3 forskjellige land i løpet av livet er Norge unik i mengden av mobbing og hvor mye det baksnakkes. Jeg har aldri opplevd noe lignende, folk fordømmer hverandre og latterliggjor de som er annerledes. Jeg har hørt det så mange ganger at mobbing finner man over alt, men Nei det er ikke min opplevelse. Jeg har aldri opplevd, sett eller hørt så mye mobbing som i Norge. Voksne her hvor jeg bor, tro det eller ei oppfører seg ikke sånn, her er prinsippet om å la folk være og leve livet sitt i fred mye sterkere og folk er ikke opptatte av andres liv rett og slett fordi det er uhøflig og frekt. Men...men... dette er min erfaring.

Ja og noe godt kan komme av å bli mobbet også. Jeg vet mobbingen har forandret meg både positivt og negativt.

Med vennelig hilsen Sumo

[Gjest Gjesta]

Enig med deg Sumo...jeg tror Norge er helt i verdenstoppen her....Hvorfor ikke la folk være litt spesielle og få leve sine liv uten at voksne mennesker skal blande seg og bli ekkel av den grunn... Det er som om vi ikke tåler mennesker som er litt annerledes her...

[Gjest Bellatrix]

Ville bare gi deg en klem SumoBryter.

[Mezzo]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver, Sumo. Mobbing dreper! Har selv fått livet mer eller mindre ødelagt pga hva mobbingen gjorde med meg. Hadde det ikke vært for familien og en god psykolog, hadde jeg neppe vært her i dag....

Vil gi deg/dere alle her en god

[Gjest Anonymous]

Her er det mange sterke historier, jeg berømmer dere for å dele dem.

Jeg en del tyn i grunnskolen, og dette har nok bidratt ganske mye til problemene som jeg har nå.

Et par ganger i voksen alder mens jeg har stått og sett på små skolebarn har jeg fått en slags flashback, der jeg i 5-10 sekunder har fått tilbake følelsen jeg hadde av å være utafor og alene i skolegården. Begge gangene har jeg begynt å gråte.

Jeg traff en av de aller værste bøllene fra den tida for 7-8 år sida på en flyplass. Han smilte litt og sa hei. Jeg bomma røyk hos han. Han var på vei fra et fengsel til et annet, jeg tipper det var en voldsdom. Jeg klarer ikke bli sint på han, jeg har sympati for han, han hadde det nok ikke lett under oppveksten han heller.

Jeg tok sjelden eller aldri igjen med fysisk vold mot de som plaga meg. Det anger jeg ofte på. Jeg skulle dengt løst med det som var, stein, stokker og hva det måtte være. Noen steder fungerer vold og skolegården på barneskolen er en slik plass.

Jeg har ikke opplevd at voksne folk mobber, men jeg har hørt historier. Jeg synes det er veldig, veldig lavt.

[Gjest Devil's Spawn]

Jeg har ikke opplevd at voksne folk mobber, men jeg har hørt historier. Jeg synes det er veldig, veldig lavt.

Det forekommer i grunn ganske ofte, har sett det mange ganger. Voksen mobbing er annerledes selvfølgelig, men utfrysning, baksnakking og mer eller mindre direkte mobbing har jeg sett. Spesielt så jeg det i militæret, men har også sett det blant studenter og i jobb.

Mobbing er fryktelig, særlig for de det gjelder, men mobbere har det nok også vel så tøft. Jeg tror også ofte at mobberen ikke tenker over det h*n gjør, og at h*n ofte ikke forstår konsekvensene. Ikke sikkert alltid at de mener noe direkt vondt med det.

[Gjest Gjesta]

Det forekommer i grunn ganske ofte, har sett det mange ganger. Voksen mobbing er annerledes selvfølgelig, men utfrysning, baksnakking og mer eller mindre direkte mobbing har jeg sett. Spesielt så jeg det i militæret, men har også sett det blant studenter og i jobb.

Mobbing er fryktelig, særlig for de det gjelder, men mobbere har det nok også vel så tøft. Jeg tror også ofte at mobberen ikke tenker over det h*n gjør, og at h*n ofte ikke forstår konsekvensene. Ikke sikkert alltid at de mener noe direkt vondt med det.

'''

Jeg skjønner ikke hvordan du kan plage og være slem med noen uten å mene å være slem... Mobbere får ingen sympati fra meg desverre...

[Gjest Bettie-ikke på nå]

Det er noen trekk som går igjen hos mobbere:

- De vil ha makt, og mobbing gir dem makt fordi de

setter andre i avmakt

- De velger sine ofre med omhu. De velger aldri noen

som er sterkere enn dem selv, fysisk eller mentalt.

- De tar aldri en kamp de risikerer å tape. Da rekker de

seg.

Det er mange sjebner også blant mobbere, men de må lære at mobbing ikke er akseptabelt. Det gjelder både voksne og barn.

Ofrene må også lære ei lekse, og det er at det er ikke deres skyld at de blir/ble mobbet. De må lære at de er verdifulle mennesker med ressurser. Det krever ofte en lang læreperiode.

[Gjest Devil's Spawn]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan plage og være slem med noen uten å mene å være slem... Mobbere får ingen sympati fra meg desverre...

De blir ofte mobbet selv, eller slått/terrorisert hjemme eller andre steder. Den berømte trappepsykologien. Man bør ikke være bastant og uttale seg om ting man ikke har peiling på. Jeg vet ikke hva slags hat en som f.eks blir slått av faren sin føler, så jeg har derfor ikke noen bastante meninger om det.

[Gjest Gjesta]

De blir ofte mobbet selv, eller slått/terrorisert hjemme eller andre steder. Den berømte trappepsykologien. Man bør ikke være bastant og uttale seg om ting man ikke har peiling på. Jeg vet ikke hva slags hat en som f.eks blir slått av faren sin føler, så jeg har derfor ikke noen bastante meninger om det.

ja, men en burde likevel ikke la det gå ut over andre...selv om du har det vanskelig hjem rettferdiggjør det ikke å være slemme med andre mennesker. Mange har fått livene sine ødelagte av mobbing, og jeg synes det bør slåes veldig hardt ned på...

[Gjest Devil's Spawn]

Jepp, ting som for oss er kjempelette å si.