Samlivsbrudd og barn

[AnonymBruker]

Jeg står i et samlivsbrudd, og har valgt å gjøre det til tross for at jeg kommer til å få det veldig trangt økonomisk. Jeg kommer faktisk til å slite skikkelig, og mine foreldre skal inn å hjelpe meg med det mest nødvendige. 

Jeg flytter fra en 4 roms leilighet over to etasjer til en 3 roms kjellerleilighet. Barna stortrives der vi bor nå, da de hat fått nye venner som de leker med. Leiligheten vi skal flytte til ligger 5 min fra barnas skole, far og omgangskrets. Jeg velger å tro at til tross for mindre plass, kommer ungene til å trives mer da de kan sykle til sine venner og sin far. Jeg gjør dette fordi jeg ikke har noen følelser for min samboer, og jeg vil ikke bo med han mer.

Min samboer mener at som foreldre, skal man sette seg selv og sine ønsker/behov sist. Så lenge barna har det bra, skal man bite det i seg og holde ut. Jeg og mine venninner mener at så lenge mor (eller far) har det bra, har barna det bra. At jo, man må sette seg selv og sine behov først innimellom. Hva er deres tanker? 

Anonymkode: 2536b...e10

[AnonymBruker]

Jeg har kommet til samme konklusjon. Klarer ikke 10 år til uten å ha lyst på mannen min. Vi er i siste runde med å skulle vekke følelser, men tror ikke det vil funke. Vi har begynt å krangle en del etc og jeg tror barna vil få det bedre med lykkelige foreldre enn noen som holder ut. Det har tatt meg noen år å konkludere slik, har satt barna og familien først lenge. 

Anonymkode: 7fe62...335

[ValarMorghulis]

Mener samboeren din virkelig at du burde fortsette å bo sammen med han for barnas skyld? Isåfall er jeg sterkt uenig med han. Jeg er skilsmissebarn, og har to fantastiske steforeldre. Har aldri drømt om eller ønsket at mamma og pappa skulle finne tilbake til hverandre, og er sjeleglad for at jeg fikk vokse opp med to familier. Dette forutsetter jo selvsagt at du og din eks vil kunne samarbeide godt om barna, også når det en gang i fremtiden dukker opp steforeldre. Aldri snakk negativt om barnas far eller fremtidige kjæreste til barna, ikke gi barna dårlig samvittighet for å dra til far, pass på at barna føler seg ordentlig hjemme hos begge (ikke føler at det er på besøk hos noen av partene), hold de unna eventuelle konflikter, og aldri bruk barna mot den andre parten. Dersom dere klarer dette så vil nok ikke barna ta skade av et samlivsbrudd. 

[AnonymBruker]

Det er barnas stefar jeg skal flytte fra. Glemte å skrive det i innlegget

Anonymkode: 2536b...e10

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg står i et samlivsbrudd, og har valgt å gjøre det til tross for at jeg kommer til å få det veldig trangt økonomisk. Jeg kommer faktisk til å slite skikkelig, og mine foreldre skal inn å hjelpe meg med det mest nødvendige. 

Jeg flytter fra en 4 roms leilighet over to etasjer til en 3 roms kjellerleilighet. Barna stortrives der vi bor nå, da de hat fått nye venner som de leker med. Leiligheten vi skal flytte til ligger 5 min fra barnas skole, far og omgangskrets. Jeg velger å tro at til tross for mindre plass, kommer ungene til å trives mer da de kan sykle til sine venner og sin far. Jeg gjør dette fordi jeg ikke har noen følelser for min samboer, og jeg vil ikke bo med han mer.

Min samboer mener at som foreldre, skal man sette seg selv og sine ønsker/behov sist. Så lenge barna har det bra, skal man bite det i seg og holde ut. Jeg og mine venninner mener at så lenge mor (eller far) har det bra, har barna det bra. At jo, man må sette seg selv og sine behov først innimellom. Hva er deres tanker? 

Anonymkode: 2536b...e10

Enig med deg. Det går nok fint. Ville sagt til barna at det er et pluss de får bo nært faren sin. 

Flyttet 2.7 mil i fjor med barna og var redd for dattera på 9 år som sørget over å flytte fra venner. Tok ikke lang tid før hun fikk ny vennekrets, er unger på døra her hver dag. 

Anonymkode: a2fad...8fe

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er barnas stefar jeg skal flytte fra. Glemte å skrive det i innlegget

Anonymkode: 2536b...e10

Men med den tankegangen burde han jo aldri innlede forhold med noen som har barn fra før. Så biter seg jo litt i foten der.

 

Anonymkode: ed981...aff

[AnonymBruker]

Han er fast bestemt på at jeg bare har tenkt på meg selv, og at dette er noe bare jeg vil. Han mener at jeg ikke har tenkt på barna i det hele tatt og de kommer til å ta stor skade fordi de er så knyttet til han og hans datter. Og at jeg som 3 barns mor ikke kan sette meg selv først på denne måten.

Vi sa det til barna i går, og de tok det mye bedre en forventet

Anonymkode: 2536b...e10

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er fast bestemt på at jeg bare har tenkt på meg selv, og at dette er noe bare jeg vil. Han mener at jeg ikke har tenkt på barna i det hele tatt og de kommer til å ta stor skade fordi de er så knyttet til han og hans datter. Og at jeg som 3 barns mor ikke kan sette meg selv først på denne måten.

Vi sa det til barna i går, og de tok det mye bedre en forventet

Anonymkode: 2536b...e10

Du skal da tenke på deg selv, og har du det bra har barna det bra. Fint at de har nære bånd, men en skal ikke bo sammen kun for barna sin del, og han er også stefar til barna- Jeg flyttet med mine da de var 4 og 6 år, fra stort hus til liten leilighet, ca 20 minutter med bil mellom oss foreldrene. Beste jeg har gjort ,både for meg og barna.  

Anonymkode: 4846d...695

[AnonymBruker]

kun stefar skulle det stå

Anonymkode: 4846d...695

[AnonymBruker]

Som samboer og ikke gift er han egentlig ikke stefar uansett.  Skjønner ikke at dere her i Norge sette samme stillinger på kjærester som bor sammen en folk som er virkelig gift.  Så dra med god samvittighet.  

Anonymkode: 3ba58...f7b